Kategoriarkiv: Culture

Besøksbonanza og spilleliste

Postet den av

Vet dere hva, eller? Nå er jeg i ferd med å få TRE stykker på besøk! Maken til heldiggris.

Ikke bare er Jonasflotte her igjen (han har med andre ord vært på visitt en gang i måneden siden jeg flyttet, og er faktisk verdens beste) – to nære barndomsvenninner tar også en tur til byen i kveld. Denne uka er altså full av klemmer og mimring og oppdagelsesferder, i tillegg til at jeg har undervisning som vanlig. Lange, men lykkelige førjulsdager i Lysets by!

CIMG2301

Jeg kommer sterkere tilbake på blogg-fronten til helga, men jeg tenkte jeg kunne dele litt julemusikk i mellomtida. Her er min fem timer lange Spotify-spilleliste: Yule

Den inneholder alt som skaper stemning, i en salig og lite selvhøytidelig blanding: Kjære julesanger, Barne-TV-nostalgi, gamle orkesterinnspillinger, nye rocke-innspillinger, en og annen amerikansk sviske, filmmusikk, norske juleviser… Her er det plass til alle! God fornøyelse!

Ha en fin førjulsuke!

– – – – –

In other words: This week I have no less that three visitors from home! I feel so lucky. Needless to say, I will spend my time hugging and updating them, and I’ll be back on the blog by the end of the week. In the meantime, here’s my  Christmas Spotify playlist. Five hours of everything that makes this season jolly: Yule

The forgotten vernissage

Postet den av

Har jeg nevnt at jeg har fri fra skolen hver onsdag, eller? Maken til luksus!

Jeg bruker gjerne dagen på en masse fine småting; på å skrive en artikkel, lese tegneserier, drikke te, se to episoder av en festlig serie, høre på musikk, møte venner og drikke kaffe på en kafé vi ikke har besøkt før… Det er så godt med noen slike rolige pusledager innimellom, særlig midt i uka!

Dessuten pleier jeg å rydde litt, både fysisk og virtuelt. Nå har jeg blant annet ordnet opp litt i kategori-kartoteket mitt her på bloggen, og så fant ut at et innlegg jeg trodde var blitt publisert for lengst, faktisk hadde havnet langt ned i lista med utkast. At det går an, haha. Dere, da tar vi en tur tilbake til oktober for å gå på utstillingsåpning! Rett skal være rett!

En klassekamerat av meg er fotograf og hadde billetter til åpningen av kunstfestivalen Slick. Jeg fikk bli med! Jeg visste ikke hva jeg skulle ha på meg, så jeg sendte en tanke til Coco Chanel og valgte Den lille sorte. Folk rundt oss gikk i alt fra festkjoler til helt ordinære hverdagsklær – og så var det enkelte kunsterjeler, sånne folk som helt tydelig lever for å uttrykke seg, også gjennom fremtoningen sin. Seksti år gamle damer med neongul drakt og grønt hår, for eksempel. Jeg turte ikke ta bilde av henne, men hun personifiserte liksom den eksentriske kunstneren i Paris-eksil!

Vi tar en titt på selve kunsten, da. Utvalget føltes litt som det pleier å gjøre på Høstutstillingen i Oslo! Den rakk jeg ikke få med meg i år, så det føltes bra å få en lignende opplevelse her. Utstillingen besto altså av både installasjoner, skulpturer, foto, malerier, trykk… Omtrent alt, egentlig. Fra gulv til tak. Ungdommelig, uforutsigbar, energisk samtidskunst. Alltid interessant, synes jeg!

Dette verket var blant dem som gjorde størst inntrykk. Det var plassert midt på gulvet, og mange ble stående lenge for å studere det. Det var noe forstyrrende ved disse figurene, som ser ut og «oppfører seg» som barn, men som er helt og holdent dekket av fjær. Så sært!

Dette bildet er selvfølgelig basert på Hitckcock-klassikeren Rear Window. Herlig!

Denne fyren ga meg Star Wars-assosiasjoner! Hey, Chewie!

En av kunstnerne hadde laget knøttsmå figurer (i slekt med disse, som jeg har så fryktelig lyst til å treffe på en dag). Denne fyrstikken er i naturlig størrelse, og størrelsen på mannen er deretter!

Dette maleriet ble jeg ekstra begeistret for. Tror det har med den nydelige fargen på vannet å gjøre, og med de mange detaljene jeg kunne bruke lang tid på å oppdage. Dessuten gir det meg sjørøver-assosiasjoner! Yay!

Utstillingen var på Le Garage, et bortgjemt og stilig sted med industrielt preg. Rød løper og mye folk.

Jeg er glad i slike rustikke, rufsete omgivelser – særlig når de er lyssatt på denne måten!

Jeg fikk forresten et nett med retro-motiv, som jeg har brukt flittig siden.

Det ble en interessant og ispirerende høstkveld!

– – – –

In other words: Have I mentioned that I have no lectures on Wednesdays? It is such a luxury! I usually spend these days doing all kinds of cozy things. Writing, reading, listening to music, exploring new cafés… Also, I take the opportunity to tidy up a bit, both physically and virtually. Today I found these photos from a vernissage I attended a month ago, which had gotten lost in my list of drafts. We’ll have a look at them now! A friend of mine is a photographer, and he was given to tickets to the launch of an art exhibition, and invited me to go with him. There were all kinds of art (sculptures, installations, photos, paintings, prints…). Contemporary, colourful, unpredictable art. I like it! Some of my favourite works were the circle of feather-clad, childlike figures (very curious and slightly disturbing!), a painting which was clearly based on the Hitchcock film Rear Window, a furry thing which made me think of Chewie in Star Wars, some teeny tiny people, and another painting which gave me a piratey feeling. Also, I really liked the industrial venue and the goodie bag I got. I was an inspiring autumn evening!

Patrioten

Postet den av

Vi skriver desember. Så definitivt. (Det er jo aldri så lett som nå, med alle adventskalenderne, å vite hvilken dato det er!) Likevel er det fortsatt rundt ti varmegrader her i Paris. De fleste bladene har falt fra trærne, men det er fortsatt et og annet gult eller rødt tre her og der, og dette føles som høst. Uvant!

Om det skulle bli kaldt, har jeg nå en helflaske akevitt å varme meg på, og jeg skal invitere vennene mine på smakebesøk! Jeg har fått en kilo brunost også, og det er fortsatt en flaske julebrus igjen, så det er ikke måte på hva jeg kan introdusere dem for. Norske delikatesser, haha!

Når man oppholder seg i utlandet, blir man automatisk en representant for hjemlandet sitt. Slik er det for alle, over alt. Nordmenn har god grunn til å være stolte av Norge! Landet vårt er lite, både hva angår fysisk størrelse og innbyggertall (det er faktisk latterlig få av oss, folkens). Til tross for det, har folk mange forestillinger om hvordan det er i Norge. De fleste tenker på det som et rikt og vakkert land, og nordmenn virker å være internasjonalt ansett som et fornuftig og fredselskende folk.

Hva vet folk om Norge? Ikke så mye, men litt. De tenker gjerne på fjell og kulde. Ikke så rart – vi har kanskje ingen landemerker på linje med Eiffeltårnet, Big Ben, Empire State Building eller Den kinesiske mur, men vi kan dette med fjellformasjoner og minusgrader! Folk kjenner til Nobels fredspris, da. (Dessuten, i den andre enden av skalaen: Alle har hørt om den horrible hendelsen 22. juli 2011.) Mange holder fast ved at OL på Lillehammer i ’94 var toppen av vintersport-kransekaka. I tillegg har vi minst fire store internasjonale celebriteter: Grieg, Munch, Ibsen og akevitten. To av de fire siste – maleren og alkoholen – kommer til og med fra Løten, i likhet med meg!

Så har vi oljen, selvfølgelig. Folk vet at vi har masse olje, og derfor masse penger, og høye priser som følge av det igjen. Skog og fisk er andre naturressurser som folk tenker på. De synes gjerne det er kjempeinteressant at det bor elg, ulv og bjørn i skogene våre (gaupe har de stort sett ikke hørt om, haha). Norsk laks er veldig anerkjent her i Paris, og om det står Baguette à la Norvège eller Salade Norvégienne på menyen, kan du være sikker på at de inneholder laks!

En siste stor industri, som mange ofte glemmer: Mørk musikk. Metal. Det er faktisk en av de aller største eksportvarene vi har! Samme hva man synes om denne sjangeren, kan man glede seg over at Norge er blant de beste og største leverandørene av denne musikken. Jeg er svært glad i å høre på den, så jeg synes det er ekstra gøy! Rett som det er treffer man folk som kan ramse opp diverse norske, svartkledde musikere. Det finnes folk over hele verden som lærer seg norsk for å tyde metal-tekster. Mange reiser til Norge for å se på kjellerne hvor dagens store band begynte som små band, eller for å besøke mer symbolske steder – det er jo en bygd i Norge som heter Hell! Denne typen turisme vokser seg stadig større, og det finnes egne turbusser som kjører metal-ruter om sommeren. Kult, synes nå jeg!

Jeg benytter den milde vinteren til å vise frem noe av det som gjør meg stolt av å komme fra Norge.

Nasjonalisten1

Dimmu Borgir har så mye bra! De har vært ett av mine favorittband i mer enn ti år.

Om dette fører til at et par Parisere blir kjent med en ny side av norsk kultur, så er jo det en bonus.

Nasjonalisten2

Nasjonalisten2

Hvem sier at blomster og blonder ikke kan kombineres med patriotisk death metal-reklame?

Ikke jeg, væffal.

– – – – –

In other words: When we go abroad, we automatically become ambassadors. What do people associate with your home country? In France, what do people know and think about Norway? Our country is small and only has five million inhabitants. However there is a lot to be proud of! People tend to think of mountains and cold, and we have plenty of both. Norwegians are seen as reasonable and peaceful. (I’d say that’s true, too!) We even host the Nobel Peace Prize Ceremony every year. (On the other hand, almost everyone have heard about the terrorist who broke the peace on the 22nd of July last year.) The Winter Olympics at Lillehammer in 1994 is still considered by many to be one of the best games. We also have at least four great international cultural celebrities: Edvard Grieg (composer), Edvard Munch (painter), Henrik Ibsen (playwright) and the Aquavit (our national spirit). I am going to invite friends over to taste the latter, as my boyfriend has brought me a whole bottle! Furthermore, there is the oil. People know we have become a very wealthy nation thanks to the oil, and other big exports are wood and fish. If you see something on a French menu with a Norwegian name, it always contains salmon! There is also one more great export, which many Norwegians tend to forget: Metal music. It is one of the biggest industries we’ve got! No matter what a person thinks of this particular music genre, we can take pride in being one of the world’s biggest and best metal manufacturers. I like to promote one of my favourite bands by wearing this tee, and the mild French winter makes it even easier to show my pride. Who says you can’t combine flowers, lace and shamelessly patriotic death metal merch? Not me, that’s for sure.

Advent

Postet den av

Nå, dere. Nå er ventetida offisielt i gang, og jeg ønsker den velkommen.

CIMG2224

CIMG2225

Ukens ord er på plass, og jeg har byttet ut den grønne kjolen med den blå. Ikke bare fordi jeg synes den dype blåfargen passer godt til denne tiden av året, men også fordi at jeg har hatt på meg den grønne kjolen i dag! Jeg har altså feiret første desember ved å svinse rundt i solskinnet ikledd min fineste kjole, og det har føltes riktig bra.

Dette blir en annerledes adventstid for meg, blant annet fordi det mangler snø ute og pynt inne, men det er jo forventningen det handler om i førjulstida. Den er så definitivt til stede, ikke minst ettersom jeg skal hjem til jul – det må være et av de fineste uttrykkene som finnes i det norske språket. Så mye glede og tradisjon og savn og kjærlighet og motivasjon i tre små ord. Åh, som jeg ser frem til å sette føttene på snødekket, norsk jord 21. desember!

Jeg har fått adventsluksus hjemmefra som setter stemningen i mellomtiden. For en uke siden lå det en stor konvolutt i postkassen, og den inneholdt et julehefte, 24 buttons (morsom idé – jeg brukte den første i dag, så klart!) og en flaxkalender (hvis jeg skraper frem en halv million, skal jeg fly hele familien til Paris). I morges hadde jeg familien Duck til bords da jeg spiste frokost, og det var riktig hyggelig.

CIMG2165

I tillegg til denne forsendelsen har jeg fått pakkekalender hjemmefra. Mor er nok kanskje verdens mest omtenksomme menneske. Jeg har ikke plass til å henge alle posene opp på veggen, så de får bo i en kurv med sløyfer inntil videre.

CIMG2170

Jeg har åpnet første pakkepose i dag, naturligvis, og den inneholdt en lilla løper og to lilla telysholdere, som her poserer villig vekk sammen med en flaske Julebrus. (Ja, Julebrus, med J, for det er et egennavn – det finnes bare én, og det er denne!) Jonas hadde med to flasker til meg sist han var på besøk. Så snilt! Jeg har drukket en flaske i dag. Jeg drikker ikke egentlig brus, men hallo! Dette er barndom på flaske!

CIMG2230

I tillegg fikk jeg en kalender av Jonas også, og han fikk to i retur, men litt må man holde for seg selv. Vel, den ene skulle jeg gjerne vist dere, for den hadde Nintendo-motiv (men jeg glemte å ta bilde av den før han fikk den med seg, haha)! De har så mange morsomme sjokoladekalendere her! Jeg kan i det minste vise frem min egen. Hvorfor er de ikke så fine i Norge?

CIMG2167
Jeg har altså fire (!) kalendere i år, og er mer enn klar for en annerledes, fransk førjulstid.

Hei, desember. Du og jeg skal få det fint fremover.

– – – – –

In other words: Advent is here! I welcome this season with open arms, a blue dress and the Norwegian version of «December» as Word of the Week.  This advent season is going to be quite different from what I’m used to, mainly due to the lack of snow in Paris and the lack of decorations in my apartment. However the whole point of advent is expectation, and there is no lack of that particular sentiment! I’m going Home for Christmas – this expression is such a beautiful one. So much joy, tradition, love and longing in three little words! I can’t wait to spend Christmas among snowflakes and loved ones. However I’m really looking forward to the coming weeks, and I have been sent and given things from home which have brought the Christmas spirit with them. My mother sent me a comic book, countdown buttons (I wore the first one today, of course!) and a scratch calendar (if I win half a million kroner, I’m buying plane tickets for my family). Also, because my mother is one of the most considerate people on the planet, she’s made me a gift bag calendar. The first bag held two pretty tea candle holders which are seen posing eagerly with some Christmas soda. The bottle is one of two that my boyfriend brought with him on his last visit, and it tastes like good memories. He’d also made me a calendar, and he was given two in return, but some things are best kept between the two of us. However I would have liked to show you a picture of the Nintendo chocolate calendar I gave him, but I forgot to photograph it before he left! There are so many fun calendars here! At the very least I can share my own Disney chocolate calendar, which I haven’t seen in Norway. Lucky me now has no less than four calendars – needless to say, I am ready for advent. Hello, December. We are going to have fun toghether.

Fem favoritter: November

Postet den av

Søndag! Den siste i november! Det går så fort, altså… Jeg må jobbe en hel del med en oversettelse i dag, men jeg vil gjerne dele noen småting jeg har gledet meg over denne måneden.

Perlenett, såkalt snood, til å ha i håret. Gamledagers glamour! Fra nettsiden til Pärlans konfektyr.

Nettsiden til Apologie, et fransk merke som lager sko og tilbehør. Jeg blir så glad av sånne kreative, overraskende idéer! Klikk deg inn og scroll litt opp eller ned. Bare gjør det.

Sangen og videoen «Gay Pirates» fra Cosmo Jarvis. En radio-venn introduserte meg for den, for han vet at jeg er glad i alt som har med pirater å gjøre. Jovial, ramsalt, sjørøversk musikk er noe av det beste jeg vet. Denne låta er sjarmerende, sær, søt og sørgelig på samme tid. Det er alltid noe spesielt ved kontrasten mellom munter melodi og trist tekst, synes jeg. Det kan hende at jeg felte et par tårer da jeg så denne første gang, ja.

Tjenesten Unblock Us, som gir deg tilgang til utenlandsk innhold på internett. Det er så irriterende når man vil se eller høre på noe, men får en beskjed som «Sorry, this content is not available in your country«! Etter at jeg flyttet hit, har jeg fått problemer med flere norske nettsider. Dessuten har jeg ikke TV her, så jeg ser serier og filmer på nett, og det er så digg å ha tilgang til amerikanske og britiske streaming-arkiver og å slippe norske undertekster! Det var den supre storebroren min, Gaute, som tipset meg om denne tjenesten. Den koster fem dollar i måneden (også kjent som nesten ikkeno’), og får utenlandske sider til å tro at du kommer fra det landet de er ment for. Åååh, frihet føles bra.

Nettstedet Inside CHANEL. Historien om et av moderne tids største moteikoner er velkjent her i Frankrike, men resten av verden vet ikke nødvendigvis at «Coco» var foreldreløs og at hun begynte sin karriere som lutfattig barsangerinne. Her i Paris er folk ikke bare glade i Chanel, de er stolte av henne. På denne nettsiden kan man lære mer om hvordan hun realiserte sin drøm, og om hvordan parfymen Chanel no 5 ble en klassiker gjennom nytenkende kombinasjon av dufter, smart markedsføring og kjente tilhengere (som Marilyn Monroe). Jeg synes den første videoen om parfymen er ekstra interessant, og den finnes både i fransk og engelsk versjon.

God søndag, alle sammen!

– – – – –

In other words: Here are my five November favourites. A pearl snood which I’d love to wear to a Christmas party. The fun and creative Apologie homepage (just click on the link and scroll – trust me on this). The song and video «Gay Pirates» by Cosmo Jarvis, which is very charming and terribly sad at the same time. The online service Unblock Us, which allows you to access internet content from all countries. Finally, the site Inside Chanel, which tell the extraordinary story of this fashion icon and her most famous products, like Chanel no 5. The videos are especially interesting, in my opinion. Happy Sunday!

Words and vodka

Postet den av

Man vet aldri hva man får. Når man begynner på et nytt og spennende studium i en ny og spennende by, må man være åpen for alt. Særlig når klassekameratene dine kommer fra hele verden.

Noen ganger – som i slutten av denne uka – utvikler gruppearbeidet seg til et skikkelig etegilde. Vi skulle jobbe med en presentasjon hjemme hos en ny venn fra Russland, som i tråd med russisk gjestfrihet serverte den ene retten etter den andre. Vi var tre stykker fra tre øvrige land som bidro med litt av hvert ellers, så plutselig satt vi der med et absurd utvalg av flesk, fisk, fruktkake, kjeks, tortillachips og tre typer varm mat.

Etterfulgt av iskald vodka, så klart. Bar. Fra telysholdere. Klokka tre om ettermiddagen på en torsdag.

Vi skålte og moret oss med å sammenligne latinske bokstaver, kyrilliske bokstaver og kinesiske tegn.

Jeg er ikke spesielt glad i vodka, men alt smaker bedre i en slik situasjon! Gruppearbeidet varte i seks timer, og presentasjonen blir på tirsdag. Om den ikke er god nok, var i alle fall forberedelsene bra!

Ukas ord passer forresten godt sammen med vodkashots.

Nå i november har Kaizers Orchestra sluppet siste del av sin ambisiøse trilogi Violeta, Violeta, og flere av låtene handler om nettopp vodka, hoho. Jeg har ikke hørt albumet ennå, men Jonasflotte tar det med til meg når han kommer på besøk neste helg! Jeg gleder meg nesten like mye til å høre den nye plata som til å se ham igjen – men bare nesten.

– – – – – –

In other words: As a foreign student you must be prepared for anything, especially when your classmates come from all over the world. This week I met with three others at my new friend’s house to work on a group presentation. Said friend comes from Russia, and we got a taste of Russian hospitality when our innocent study session turned into an international feast. Our host served three hot dishes, and the rest of us supplied some snacks, and suddenly there we were digging into an absurd buffet. After which it was time for a little vodka, of course. Straight-up. From tea candle holders. At three o’clock on a Thursday afternoon. We had fun comparing the Latin alphabet to the Cyrillic one, and we spent six hours together. The words of the week go well with vodka shots, as they refer to a new album by one of my favourite bands, and vodka is a recurring theme in their music. I haven’t heard the new record yet, but my boyfriend is bringing it with him when he comes to visit next weekend. I’m looking forward to hearing the album nearly as much as I am looking forward to seeing him again – but only almost.

Kunst og klær

Postet den av

La oss begynne med begynnelsen:

Hele den første måneden av studiet dreide seg om mote. Vi går gjennom ulike temaer som belyser viktige sider ved det franske samfunnet, og først ut var altså la mode. Så herlig typisk fransk! Personlig gir jeg helt og holdent blaffen i hvorvidt det jeg har på meg er in eller ikke, og det har jeg stort sett alltid gjort, men jeg synes mote som fenomen er interessant. Det synes franskmenn, og særlig parisere, også! Denne stereotypien kan jeg altså bekrefte så til de grader.

Neste tema i undervisingen: Kunst. Ja, så klart! I denne byen ligger det muséer, gallerier og atelierer absolutt over alt. Kunsten lever, liksom. Utstillingene er så mange at man ikke har sjans til å få med seg alle, og det henger kunstreklame på alle tenkelige steder, og folk bruker gjerne helgene til å oppleve diverse nye samlinger og fremvisninger. Inspirerende! Nok en stereotypi i boks!

Nå slår vi dem sammen. Disse to temaene, altså. Er du klar?

Voilà. Utstillingen L’impressionisme et la mode på Musée d’Orsay. Her møtes min favorittepoke innen malerkunsten, impresjonismen (som har sitt utspring her i Paris), og moten som rådet da den vokste frem på sent 1800-tall og tidlig 1900-tall (les: KJOLER!). For en perfekt kombinasjon!

Jeg gledet meg sånn til å se denne utstillingen, for Musée d’Orsay er et alldeles nydelig museum som jeg har besøkt flere ganger før, og impresjonistisk kunst gjør meg så glad. Jeg ble imidlertid overrasket over hvor mye kjolene hadde å si – jeg trodde først og fremst at det var en samling malerier som viser klærne godt. Det viste seg at de ikke bare viste frem maleriene, men også kjolene som var avbildet! Jeg trodde ikke mine egne øyne da jeg gikk inn i det første rommet (det første av mange, hurra!) hvor det sto hundreogfemti år gamle kjoler på rekke og rad. Elegante, forseggjorte kreasjoner med lukseriøse stoffer og delikate detaljer, iscenesatt på morsomt vis med farger og lys. I ett av rommene var det rød løper og stoler med navn langs veggene, som om vi var på en motevisning, og i et annet var det blåmalte vegger og «gress» på gulvet, for der viste verkene utendørsscener. I tillegg fantes gamle fotografier (også de mer enn hundre år gamle), og dessuten diverse tilbehør som sko, hansker, hatter, paraplyer og parfymeflasker. Nydelige klær og andre eiendeler bevart for ettertiden, slik at en nysgjerrig norvégienne kunne beundre dem over et århundre etterpå. Overveldende!

På Musée d’Orsay er det fotoforbud (åååh, noe så irriterende), så jeg har lånt noen bilder fra litt mer profesjonelle fotografer som som har fått lov til å knipse likevel. Bildene er linket, selvfølgelig!

Hva annet kan jeg si? Anbefales.

– – – – – –

In other words: A few French stereotypes were confirmed at an early stage of my stay. In class we work with major themes that are important know in order to understand the French culture, and first up was fashion. Yup, the French (and especially the Parisians) are just as obsessed with fashion as you think. Personally I couldn’t care less about whether what I wear is considered fashionable, and I really never have, but fashion as a phenomenon is still interesting. After a whole month learning about la mode it was time for the second theme: Art. Of course! This is also something that the French are passionate about, just as the films and books would have you believe. Paris is brimming with museums and galleries which host more exhibitions that one can ever hope to visit. Inspiring! Now, let’s combine the two. Fashion and art. Ready? Voilà. The exhibition L’impressionisme et la mode at the Musée d’Orsay. It mixes my favourite art movement with my favourite kind of clothing, namely dresses! I was so excited to visit this exhibition, and the Musée d’Orsay is such a lovely place. However they do not allow photography (arrgh, how annoying), so I’ve borrowed some photos (they are linked to their sources, of course). The exhibition had lots and lots of beautiful paintings, paired with the dresses they represent. Seeing perfectly preserved gowns that are more than 150 years old was quite a kick! There were also ancient photographs and a selection of accessories such as shoes, gloves, hats, umbrellas and perfume – all from the late 19th and early 20th century. Overwhelming!