Kategoriarkiv: Activities

La Nuit Blanche

Postet den av

I helga var det enda flere mennesker enn vanlig i denne byen. La Nuit Blanche er franskmennenes årlige kulturnatt, og trekker visstnok halvannen million turister til Paris hver høst. Hundrevis av arrangører går sammen for å skape en variert begivenhet som alle kan ta del i. Offentlige muséer og gallerier holder nattåpent og har gratis inngang, og mange flotte bygg åpnes og pyntes og lyses opp for anledningen, og rundt omkring både innendørs og utendørs arrangeres omvisninger, filmvisninger, konserter og annet snacks. Kulturbonanza!

Årets utgave gikk altså av stabelen denne helga, nærmere bestemt mellom lørdag og søndag, og jeg var så heldig å ha to lokale venner som kunne geleide meg litt rundt. (Som nykommer er det nok fort gjort å bli overveldet eller havne i veldig lange køer – det er greit med litt kunnskap om hva man faktisk bør prioritere, og hva det er like greit å betale litt for å se på i ro og mak ved en annen anledning.) Vi begynte med å spise, slik at vi fikk energi til å holde det gående en stund, og så bar det ut på eventyr i kveldsmørke og duskregn.

Først gikk vi på konsert i et gammelt undervisningskloster. En fremadstormende pianist spilte moderne klavérkomposisjoner i fem timer! Vi var bare innom i en halvtimes tid, men det var veldig stemningsfullt. Folk satt langs veggene og trakk inn de flotte omgivelsene, eller lå på gulvet med lukkede øyne og bare lyttet. Samtidsmusikk møtte arkitektur fra 1200-tallet, og det var riktig fint å overvære.

Etterpå fikk vi med oss en liten del av en performance-opptreden. Den foregikk under åpen himmel, inni gårdsrommet i en kirke. Man gikk altså først inn, men så kom man ut i fine bueganger som dannet en firkant, og i midten var det lys, lydeffekter og ekspressiv bevegelse. Det var vanskelig å se, og det lille jeg så var heller ikke så veldig spennende, men jeg likte i det minste de blå draperiene som danset i vinden under buene.

Neste stopp var noe vi bare snublet over, og jeg har sjeldent vært så glad for å oppdage noe ved en tilfeldighet. Vi tittet inn i en bakgård da vi gikk forbi, og noe svevde rundt der inne, opplyst av store lyskastere på bakken. Det var hundrevis, tusenvis, kanskje millioner av små …etellerannet som virvlet omkring. Vi svingte inn og så nærmere etter, og jeg ble euforisk. DET VAR SÅPEBOBLER. Det var enorme mengder små og store såpebobler i glitrende regnbuefarger som reflekterte lyset og fløt i lufta og slo inn i hverandre og landet på bakken og ble tatt av vinden og føk forbi og brast på nesetippen og la seg i håret. Jeg er begeistret for bobler sånn i utgangspunktet, men det var så mange av dem, og de var absolutt overalt! «Kanskje dette er det nærmeste jeg kommer snø denne vinteren», tenkte jeg, og svinset rundt med utstrakte armer, stort smil og tårer i øynene. Det var magisk.

Såh. Etter å ha prøvd å forklare mitt barnlige vesen og mitt emosjonelle forhold til snø for mine franske venner, begynte det å nærme seg leggetid. Vi forlot den herrrrrlige bakgården og gikk videre gjennom gatene, som var fulle av andre nattevandrere. På Bastille-plassen var det enda mer lys og musikk enn til vanlig, og tivolibodene tjente sikkert penger for flere uker, og alle var glade.

Så kom jeg hjem til min lille leilighet, og La Nuit Blanche var over for min del. For denne gang.

Anbefales! En atmosfærisk og ufoutsigbar opplevelse!

———

In other words: This weekend was a luminous and varied cultural experience, as this year’s Nuit Blanche (White Night) took place in Paris. All over the city the museums were open all night and had free admission, and there were concerts, film screenings and pretty lights and decorations in the streets. I went to a lovely piano concert in an old teaching convent, and to an art performance in a church (which wasn’t all that,but at least I liked the blue drapes). Then euphoria struck me as my friends and I stumbled upon a yard filled with bubbles. They were everywhere! On my way home I walked past Place de la Bastille, which was even brighter and more merry than usual. I am very happy with how my White Night turned out!

Turist-o-rama, andre del

Postet den av

Jeg holdt nesten på å glemme andre del av denne dagen! Første del finner du her.

Jonasflotte og jeg satte altså av en hel sommerdag til å være turister i egen by. Etter tikitur, ferjeferd og dinerlunsj gikk turen til Kulturhistorisk museum. Ingen av oss hadde vært der før, til tross for at det ligger midt i byen i en helt enorm bygning. Det er ikke som om man ikke vet at det ligger der, liksom. Jeg har beundret utsiden sikkert hundre ganger, og denne gangen gikk vi altså inn.

Det var like fint på innsiden. Foajéen var full av marmor og gull og glass og tunge trapper.

Utstillingen var ganske overveldende, for den tar for seg menneskets hverdag og håndverk fra vår opprinnelse og frem til i dag, i mange områder og kulturer. Det er gøy å se hvordan livet vårt har utviklet seg på ulike steder, selv om vi stort sett tar utgangspunkt i de samme naturressursene!

En stor, nordisk seksjon var viet vikingtiden med våpen og skip…

…og til stavkirker med utsmykkede tak som oppbevares temperert for at de skal holde seg best mulig (dettte rommet var varmt som en badstue!).

I andre etasje fantes et pengerom. Her fikk jeg Onkel Skrue-følelse! Mynter og sedler fra alle epoker!

Jeg fkk egentlig «eventyr med Andeby-gjengen»-følelse av flere rom på museet, for det er ikke få timer jeg har tilbragt med nesa i samlepermer med Donald-blader. Da opplever man litt av hvert! Jeg tror jeg har vært i et egyptisk gravkammer sammen med familien Duck, i hvert fall. I den egyptiske salen på museet var det mange sarkofager og annet spennende…

…og inne én av dem lå det en vaskeekte mumie. Åhå! Man kan fortsatt se håret på hodet til denne kvinnen, for så godt bevart blir de balsamerte menneskene. Slikt er nesten ikke til å tro.

I neste rom var det også spesiell stemning, ettersom de meksikanske Day of the Dead-markeringene hadde fått plass i utstillingen. Om man er litt fascinert av det mystiske og morbide, slik som meg, trives man i denne etasjen på Kulturhistorisk museum!

I en annen del av museet støtte vi på denne karen. Han minner meg om den skumle statuen i en Brødrene Dal-film. Han er litt mangelfull, men fortsatt ganske stilig og småskummel!

Etterhvert hadde vi jobbet oss opp gjennom alle de fire etasjene, til toppen av den flotte trappen.

Da var det på tide å gå ut i sola igjen, og unne seg en is i den nye parken utenfor museet. Vi satt på en benk og snakket om alt det interessante vi hadde sett, og saftisen smakte fortreffelig.

Vi fant ut at vi dessuten hadde lyst på og behov for litt kaffe. Ettersom denne dagen sto i turismens tegn, og vi ville spise og drikke kun på steder som man gjerne hører folk anbefale Oslo-besøkende, valgte vi oss Fuglen som kaffested. Det ligger i området, og det er en favoritt for min del, men kjæresten min hadde ikke vært der.

Lokalet er nostalgisk og sjarmerende. Veggene rammer inn stemningen med strietapet, gyldne farger og gamle skilt, og på en hylle står en rekke utmerkelser som gjør det klart at de bak disken vet hva de holder på med.

Dessuten rommer lokalet en interiørbutikk, så alt er til salgs, for eksempel retropynten i hyllene.

Her hilste vi med stjerner i øynene på andre jukebox for dagen, før vi gikk ut for å sitte på ved veien.

En espresso med litt melkeskum, takk.

Etter kaffen tok vi bena fatt igjen. Vi ruslet litt på Karl Johan på dette tidspunktet, for det gjør man jo gjerne når man besøker en by man ikke kjenner; man utforsker de områdene som er mest turistifiserte og upersonlige, fordi de er mest kjent og mest tilgjengelig. Jeg pleier å unngå Karl Johan ganske aktivt, for det er ingenting der som man ikke finner andre steder i byen i en hyggeligere ramme og med en riktigere pris – foruten én ting, som jeg husker godt fra klasseturer til Oslo på ungdomnsskolen: Freia-skiltet på Egertorget. Knips! Klassisk Oslo-turisme!

Vi gikk og gledet oss over det fine været en god stund, og beveget oss vestover i byen, for etterhvert ble vi klare for middag. Etter å ha stått og gått mye hele dagen, var det godt å finne seg til rette i en myk sofa hos The Broker på Majorstua. Det er et slikt sted som jeg har passert igjen og igjen nesten uten å registrere det, for fra utsiden ser det ut som en litt sliten og ganske uninteressant bar. Inne er det riktignok mye hyggeligere enn man skulle tro, for der er det mørke tregulv, fine lysekroner i taket og kunst på veggene.

Det første rommet man kommer inn i, har dessuten utsmykninger i form av speil og malerier og treverk som dekker den øverste delen av veggen. Det ser gammelt og ærverdig ut.

Aller finest er riktignok taket her, som er fargerikt og forseggjort og tar deg med til en annen tidsalder. Hvem skulle tro at slik personlighet og sjarm var å finne midt i Bogstadveien?

En gresk salat var en fin form for lett, ganske sen middag etter en innholdsrik dag. Nå begynte det nemlig å skumre, så betjeningen tente lyset på bordet vårt, og vi spiste sakte med senkede skuldre.

Helt til slutt hadde vi kinoplaner. Etter en dag i beveglse, var det godt å lene seg tilbake i setet under kuppelen på Colosseum. Jeg elsker storsalen her! Jeg sitter alltid og ser opp før filmen begynner, og når den begynner, får man gleden av den uovertrufne lyden i verdens største THX-sal. Dette er noe vi har grunn til å være stole av, og noe besøkende gjerne benytter seg av når de er i byen. Vi så en av sommerens storfilmer sammen med et par venner, og det ble en super avslutning på dagen.

Etter filmen tok vi t-banen hjemover og stupte i seng, for vi sto opp klokka sju denne morgenen, og var ikke hjemme igjen før etter midnatt. Full uttelling etter en hel dag som turister i egen by! Hurra!

Noe stort i september

Postet den av

Og vips! så var september her. Denne måneden har jeg gledet meg til lenge, og det er det flere grunner til. Passende nok så jeg et gyldent tre i byen i dag, årets første for min del, og det fikk meg til å tenke på alt det fine jeg skal fylle denne høsten med. Noe smått og noe stort.

Det blir nok en liten liste, dere! Jeg skal

– på biltur med Jonasflotte, allerede i morgen.

– i bryllupet til en barndomsvenninne (og er blitt bedt om å synge i kirken – ekstra hyggelig!).

– gå på kino for å se Kon-Tiki, Brave, Albert Nobbs og Paranorman.

– rusle rundt i byen og nyte fargene og den friske lufta.

– omfavne den høstlige hyggen med mange telys og mange tekopper.

– lage scones på søndager.

– sende brev og postkort til fine folk (og få mer permanent adresse, slik at det blir lettere å motta).

– lese skumle historier fra Lovecraft og Poe med myke puter i ryggen.

– se bra serier og holde i en varm hånd på kjølige kvelder.

– spise middag på sjarmerende restauranter på helt ordinære ukedager.

– ringe folk jeg ikke har snakket med på lenge, og fortelle dem at jeg drømte om dem eller tenkte på dem da jeg gikk forbi noen som bruker den samme parfymen.

– finne frem klær som er for varme til å bruke om sommeren, og som jeg har savnet.

– lage skikkelig, varm sjokolade fra bunnen av, med mørk sjokolade og helmelk og kanelstang i.

– flytte til Paris.

Dette siste punktet krever litt utdypning. Det ser ut til at jeg endelig får realisert en drøm som jeg har båret på i ti år. Det begynner å gå opp for meg, så jeg vil dele det med dere: Paris og jeg skal bli bedre kjent. Nå skjer det faktisk. Oi.

Jeg har meldt meg opp til et deltidsstudium i fransk ved Université Sorbonne Nouvelle. Oi. Programmet begynner første oktober og er ferdig i juni neste år. Oi. Om en drøy uke skal Mor og jeg ut på en forberedende tur, slik at jeg kan ta språkprøver i forbindelse med studiet. Oi. Jeg har snakket med eieren av leiligheten som min kusine leide da hun bodde der, og han sier at jeg kan få overta den. Oi. Jeg håper at frilansjobbing samt noe Lånekassen-støtte og snille foreldre kan finansiere et opphold på nesten ti måneder. Oi. Jonasflotte vil komme på besøk, og har allerede kjøpt seg tre turer før jul. Oi. Planen er at jeg skal sette meg på flyet 26. september. Oi.

Det er altså ikke så lenge til, dere. Den eneste grunnen til at jeg ikke har nevnt dette før, er at jeg ikke helt tør å tro det selv. Til og med nå, litt over tre uker før planlagt flyttedato, føles det som at noe kan komme til å skje, at noe vil ødelegge i siste øyeblikk, at jeg plutselig står uten skoleplass eller bosted eller finansiering eller pass eller noe annet viktig, at det ikke skjer likevel. Paris-planen min er som en baby-giraff, en purung og klønete skapning som snubler i sine egne ben og som jeg har mest lyst til å beskytte til jeg er helt, helt sikkert på at den klarer seg på egenhånd. Nå er jeg praktisk talt helt, helt sikker, selvfølgelig, men det er likevel litt skummelt å skrive det. Det overskygger selvfølgelig ikke gleden og spenningen og forventingene, da! Dette blir et eventyr!

Da er planen ganske klar. Synne skal lære fransk og leve fransk i et studieår. I Paris. Oi, oi, oi.

Sommerens skogstur

Postet den av

Vaskemaskinen rumler i rommet ved siden av. Jeg har nettopp stappet den full av sånne klær som blir liggende i bunnen av kurven for tiden, uten at det gjør noe, fordi man ikke egentlig trenger dem om sommeren. For eksempel den tykke genseren som jeg vanligvis ikke bruker på denne tiden av året, men som jeg hadde med langt inn i skogen, fordi den er god å ha når mørket og temperaturen faller – og som fortsatt luktet bål da den forsvant inn i maskinen.

En gang i året vender familien vår nesene mot villmarka. Storfamilien, altså: Unge og gamle, foreldre og barn, onkler og tanter, søskenbarn og tremenninger. Vi kjører inn på Finnskogen, til alt vi ser er trær og kongler, der det ikke finnes tak over hodet eller vannforsyning eller stikkontakter, og der slår vi opp teltene våre ved et stille vann.

Så følger to dager og to netter fulle av familiehygge, god mat og fin natur. Vi fisker, bader og padler kano i vannet. Vi griller, steker vafler, forteller historier og synger sanger rundt bålet.

Vi spiller kort og kubb og kaster pinner til hundene. Vi plukker bær og blomster mellom de høye trærne. Vi nyter hverandres selskap og har det alldeles utmerket sammen, hele hurven.

Forskjellen på dag og natt er mye større i skogen, langt unna døgnåpne butikker og neonlys. Når skumringen begynner, skodden kommer drivende inn over vannflaten og kvelden etterhvert blir til natt, blir det mørkere her inne enn noe annet sted. Bare månen og stjernene lyser ned gjennom de tette trekronene, og leirbålet får skyggene til å danse på teltduken, og alt virker litt mer magisk enn ellers.

Skogen er en avslappet oase. Turen gir en fri følelse og en annerledes avkobling fra hverdagen i byen. Jeg sover som en stein i telt og sovepose, og den beste kaffen kokes i kjele over åpen flamme!

Denne familieutflukten har vært et av sommerens høydepunkter så lenge jeg kan huske. Takk for i år!

Turist-o-rama, første del

Postet den av

Da Jonasflotte og jeg skulle være turister i egen by, ville vi gjøre det ordentlig. Han hadde ferie, og jeg var ferdig med flere frilansoppdrag, så vi valgte oss ut en intetanende torsdag og stappet den full av fine opplevelser. Vi la en plan på forhånd for å få mest mulig ut av dagen, slik vi ville gjort om vi var i en annen by enn vår egen hjemby, og stilte vekkerklokkene våre på 07.00.

Klokka ni åpner Kon-Tiki-museet på Bygdøy. Da var vi på plass! Vi hadde spist en god frokost sammen, så vi hadde mye å gå på, og jeg hadde puttet et par ekstra sko i veska, så jeg hadde nye å gå på, og vi hadde tatt bussen ut dit gjennom et solfylt landskap. Ja, for vi fikk fint vær! For en bonus, særlig etter alt regnet som har falt denne sommeren!

Jeg har besøkt dette museet én gang før, men da var jeg ganske ung, og Jonasflotte hadde ikke vært der. Ekspedisjoner og oppdagelsesferder er alltid spennende, synes jeg, og senere i augst kommer jo en ny film om akkurat Kon-Tiki, så dette passet bra. Museet er kompakt og ordentlig interessant, med en god variasjon mellom små detaljer og store linjer, og fine lokaler fulle av virkningsfullt lys og stemningsskapende lyd.

Thor Heyerdahl virker å ha vært en morsom mann, altså. Man blir ydmyk av tanken på at denne flåten og disse menneskene la ut på et så stort eventyr! Jeg synes alltid det er gøy å se ting og tang fra slike turer, og er generelt fascinert av gamle ting og maritime elementer.

Man kommer heller ikke utenom Påskeøya på snakk om Heyerdahl. Maken til spennende sted!

I kjelleren på museet får man se undersiden av flåten (det var jo litt av en konstruksjon!), omgitt av flotte vannvesener. Det største av dem er en hvalhai, som spiller en rolle i filmen som kommer, hehe.

Dessuten har de bygget huler i kjelleren! Jeg går i barndommen i slike omgivelser! Heyerdahl gjorde oppsiktsvekkende oppdagelser i huler rundt omkring, og på museet kan man gjøre det samme. Jeg snek meg rundt med et stort smil, og utforsket over alt. På bildet under kan man skimte en lav, bekmørk åpning i veggen. Jeg tok mot til meg, bøyde meg ned, listet meg inn – og kom snart stormende ut av en annen åpning, omtrent fire meter unna, med et hyl som må ha fått hele museet til å undre. Unntatt de ansatte, kanskje. Det vet jo hva som finnes der inne.

Etter to timer med historie, oppdagelser og inspirasjon, gikk vi ut i solen igjen. Bygdøy er et flott sted.

Staselige skuter og søte ender! Sånt gjør meg så glad!

I stedet for å ta bussen tilbake til byen, bestemte vi oss for å ta ferje, slik ekte turister gjerne gjør. Herlig med vind i håret! Vi forventet en sånn kjedelig, industriell sak som kjører ut til øyene hele sommeren, men i stedet var det et skikkelig sjarmtroll som la til ved siden av oss.

Vi slo oss ned sammen med en tilfeldig forsamling som snakket minst fire ulike språk i køen, og gledet oss over det gammeldagse fartøyet, den hyggelige putringen fra motoren og den blå himmelen.

Etterhvert nærmet vi oss Aker brygge, og beundret Akershus festning på vei forbi.

Så var vi fremme ved brygga, og knipset de obligatoriske turistbildene av Rådhuset…

…før vi tok trikken østover. Jeg sa at jeg syntes det var eksotisk å kjøre trikk, for før jeg flyttet til Oslo (og i en god stund etterpå!) syntes jeg jo det. Vi var hadde flaks, for vi fikk sitte på med den fine miljøtrikken som har gress, blomster og sommerfugler utenpå.

Vi gikk av midt på Grünerløkka, for vi skulle spise lunsj. Vi hadde bestemt oss for at vi bare skulle spise og drikke på sånne steder som vi tror at turister får anbefalt når de kommer hit, og første stopp ble The Nighthawk Diner. Jeg hadde ikke spist der før, bare vært innom, så det passet bra. Dette stedet har veldig gjennomført amerikansk retrostil, og sånt er alltid festlig.

Vi slo oss ned ved et blankpusset bord og bestilte fra en servitrise i klassisk uniform med skjørt og sløyfe, og jeg så meg litt rundt mens vi ventet på maten. Lokalene har sennepsgule stoler og sofaer, speil på veggene, ruter på gulvet og vifter i taket. Alle som har vært på en klassisk diner i Statene, kjenner seg igjen!

Mitt favorittelement er nok jukebox’en. En slik skulle jeg gjerne hatt hjemme!

Vi fikk etterhvert hver vår store kaffekopp og hver vår enorme lunsj. Jonas spiste en trippel sandwich, og jeg spiste gresk omelett med fetaost og spinat. Nam!

Etter å ha spist oss veldig mette, var vi klare for neste etappe i vår turiststafett. Den følger i neste del!

Andre omgivelser

Postet den av

Noen ganger har man godt av å gjøre ting som ikke føles helt naturlig. Å utfordre seg selv og bevege seg ut av sin egen komfortsone. Det gjorde jeg en fredagskveld forleden, da det var fest på det lett legendariske utestedet The Villa. Jeg hadde aldri vært der, for det er ikke egentlig min type sted. Det er en danseklubb, så de spiller veldig høy musikk av et helt annet slag enn hva jeg hører på til vanlig. Denne fredagen skulle det riktignok en gjeng kjente dit, og jeg benyttet anledningen til å tilbringe en kveld utenfor mitt naturlige habitat, hoho.

The Villa viste seg å ligge under bakken – vi måtte gå ned flere skitne trapper før det åpnet seg en mørk, labyrintisk verden full av fargerikt lys og dundrende lyd. Velkommen ned i kjelleren!

Vi kjøpte oss en øl i baren…

…og fant oss et bord i en egen alkove med sofaer langs veggene.

Jeg gikk på oppdagelsesferd, for vi var tidlig ute (vi visste jo ikke når det var vanlig å gå ut på dette stedet, haha). Det var høyttalere gjemt overalt, så hele lokalet vibrerte av bass, og det dukket opp nye rom og barer og dansegulv hver gang man rundet et hjørne. Der var åpninger og avlukker overalt, krydret med former og farger.

Etterhvert ble hele klubben stappfull av danseglade mennesker, som myldret rundt i alle rommene. Jeg vet jo at The Villa nyter stor anerkjennelse i mange miljøer, og jeg forstår hvorfor! (Selv har jeg vel ikke aktivt oppsøkt et slikt dansegulv siden jeg var på ungdomsdisco med plysjbukser som trettenåring.) Vi møtte våre bekjente, som representerer undergrunnsradioen Oslo Bass, og som ble glade og overrasket da de så oss. Alle skålte og smilte hele kvelden. Dessuten danset vi, så klart. Det skulle bare mangle på et slikt sted!

Jeg kan krysse av et nytt utested på Oslo-kartet. Det ble en annerledes og riktig festlig fredagskveld!

Import og ekskursjon

Postet den av

God fredag, alle sammen!

I skrivende stund er det solskinn utenfor vinduet mitt, og det passer meg bra, ettersom jeg snart skal på postkontoret. Jeg har fri i dag, etter å ha jobbet ti timer om dagen hele resten av uken, så jeg føler at jeg fortjener å ta en litt tidlig helg. Frilanstilværelsen er uforutsigbar, men det er jo litt av poenget!

I dag har jeg importert alle gamle innlegg og kommentarer fra Søstrene Suse. Alt blir fortsatt å finne der, riktignok, for det føles riktig å la bloggen ligge slik den var. Jeg gleder meg allerede til å klikke meg rundt i arkivene som åttiåring! En blogg blir jo på mange måter en elektronisk dagbok, og en illustrasjon av hva man bryr seg om og beskjeftiger seg med. Altså vil jeg ha muligheten til å stikke innom der når jeg føler for det, men samtidig føles det riktig å kopiere brorparten av innleggene over hit.

Det føltes nemlig litt som at denne bloggen ble hengende i løse luften, at den ble litt tom og historieløs, og det kjennes liksom trygt å ha selskap av de gamle innleggene. Noen av dem kan jeg nesten ikke huske å ha skrevet, og andre kan jeg sitere omtrent ordrett. Sånt er så morsomt og merkelig! På den annen side har det gått tre år siden begynnelsen, så det er kanskje ikke så rart likevel. Alle de gamle innleggene utgjør en del av puslespillet som la grunnlaget for den nye bloggen, så nå har de altså fått komme inn her.

Jeg har laget et skille, slik at man ser hva som er nytt og hva som er gammelt, og vil gjerne advare om at de importerte innleggene ofte ser litt rare ut. Bildene er enten litt for store eller underlig små, for eksempel, ettersom innleggene ble skrevet i Blogger i stedet for i WordPress. Det får bare være, det er litt av sjarmen. Originalene er å finne der de egentlig hører hjemme, og så kan man kan man likevel klikke seg rundt her inne hvis man vil.

Nok meta-refleksjon! Jeg skal på skogstur! Sammen med den glade storfamilien, langt fra elektrisitet og internett, men med desto kortere vei til kanoer, bål og blåbær. Slik pleier det å være.

Jeg tar med meg bok, kjæreste, myggspray, støvler, lommelerke (eller fun flask, som Gilmore-gjengen ville sagt!) og varme klær, og setter til skogs om noen timer. Riktig god helg til alle!