Forfatterarkiv: Synne Cinnamon

Instagram: Todelt lappeteppe

Postet den av

Tid for en ny Instagram-oppsummering! Min første i Paris!

Vi begynner med åtte bilder som ble tatt i Norge, før jeg flyttet, og resten er følgelig tatt her.

En provisorisk katt i vinduskarmen, fint høstløv på Majorstua, koselig tebesøk hos Ina.

Meg på Mekken (jeg inviterte folk til en siste skål og klem før jeg flyttet, og en av barndomsvenninnene mine dukket opp med bart til meg!), frokostkroken hos Jonasflotte, kirketaket da jeg var i bryllup.

Et armbånd med søte knapper, en siste kjærestemiddag (kvelden før jeg dro), en nøkkel til et nytt liv.

Her går vi altså over til Paris-bilder. Jeg har ikke trådløst nett, så jeg får ikke tilgang med mobilen, og derfor har det gått lenger tid mellom hvert bilde i det siste. Hjemme i Norge pleide jeg å laste opp ett bilde hver dag, men her kan det går tre, fire dager mellom hver gang!

Likevel er det jo blitt noen franske hverdagsglimt i løpet av mine første fem uker her.

En pen bok til å skrive Paris-notater i, månen over husene i det nye nabolaget, båkgården min.

En god start på dagen, en eventyrlig vindusutstilling, en fargerik uteservering.

Fine omgivelser, regnhår, søndagssnop i form av mørrrrrk sjokoladefondant.

Middagsforberedelser, vernissage, en trekrone full av oktoberlys.

Gatekunst etter mitt hjerte, pu erh på en liten tebar i området, fin linseeffekt på en solrik dag.

Jeg heter Synnebollen på Instagram, forresten! Fortsatt god helg!

———-

In other words: Here’s my latest Instagram patchwork! It has some photos taken during the last week before my move to Paris, but most of the photos are from my first month in France. I’m not able to instagram (yessir, it’s a verb) as often as before, because I’m having trouble finding free wi-fi here. Still, there are lots of little things to share! Follow me (Synnebollen), if you like!

All Saints’ Day in Rue Saint Bernard

Postet den av

Jeg bor i en passende gate på en dag som denne. God allehelgensdag, alle sammen!

Jeg kommer nok ikke til å skaffe meg noen sanktbernhardshund med det første, selv om jeg bor i Rue Saint Bernard, men katter er jeg jo latterlig glad i. Det passer også bra i forbindelse med disse merkedagene. På strømpene, for eksempel.

Man ser ikke kattene så godt på avstand, dessverre. Jeg kombinerte dem med vinrøde støvletter og kort, rutete skjørt. Jeg er så veldig, veldig, veldig glad i rutete skjørt, i alle farger og lengder!

Lilla skjerf og retrobriller er dessuten kjekt å ha når man skal ut på eventyr!

Man må kunne takle både kald vin og snikende sol når man skal ut på leting etter dekor i nabolaget.

I leiligheten min er det forresten flere katter, på kjøkkenhåndkleet jeg fikk av Ina før jeg flyttet…

…og ukens ord får henge i noen dager til, sammen med noen flaggermus jeg klippet ut i en fei.

Jeg hadde bare grå papp (Elsie brukte svart), og de ble skikkelig skjeve, men hva så?

Slik ble allehelgensfeiringen min på hjemmefronten i år!

Nå skal jeg bruke første novemberdag på flittig frilansjobbing, og så venter en skikkelig belønning i kveld. En venn og jeg skal besøke Salon du chocolat, en slags messe for sjokkis-entusiaster.

Jeg har mine knep, og nå er det tid for knask, hoho!

——-

In other words: My address in Paris is Rue Saint Bernard. How appropriate on All Saint’s Day! I have no plans to get a St Bernard dog, but I do love cats, and that also goes well with this holiday. Cat tights, let’s go. I combined them with wine coloured boots and a short plaid skirt. I absolutely adore plaid skirts, in all colours and lenghts! Also, a purple scarf and some retro shades accompanied me when I went off looking for decorations in my neighbourhood. In my apartment there are more cats at the moment, on a kitchen towel which was a gift from Ina. The words of the week get to stay on the wall for a while longer, along with some crooked bats I cut out in a flash. Thanks to Elsie for the inspiration! That’s how this holiday looked at my home this year. Today I’m going to work hard to meet a deadline, but when the evening comes I get the best reward. A friend and I are going to the Salon du chocolat, an expo for chocolate lovers! I pulled my tricks, and now it’s time for treats!

Fem favoritter: Oktober

Postet den av

Oktober går mot slutten, og dere vet jo hva det betyr: Hallowe’en! Hurra!

(Selv om mange tror at dette er en amerikansk skikk som er spesielt tilpasset for at barn skal utvikle sukkersyke og de store selskapene skal tjene penger på gresskarpynt og tøsete kostymer, så er det egentlig en keltisk tradisjon. Jeg ble ekstra glad i den da jeg bodde i Irland, så klart!)

Her er fem allehelgensaktige småting som jeg har gledet meg over etter at jeg endelig fikk nettilgang.

Pandora, en kjent, fransk blogg. Den skrives av en ung jente som liker det mørke og mystiske, og som tør å skille seg ut. Hun har en dramatisk stil, og lar seg fascinere av dunkel kunst og gamle fimer og fotografier. Dessuten tar hun nydelige detaljbilder av stedene hun besøker, her i Paris eller i andre byer og land. Annerledes og tidvis veldig inspirerende!

Hallo Valerie sine sesongdekorasjoner (ja til katt på veggen!), som ble utsolgt før jeg rakk å bestille.

BibliOdyssey sine arkiver, fulle av makabre og morsomme illustrasjoner av død og fordervelse. Som dette groteske motivet fra et innlegg om «The Art of Dying«.

Cherry Blossom Girl sine Halloween-innlegg. Særlig de to fra i fjor, som ligger her og her.

Disse bildene er lånt og lenket, så klart.

Til slutt: Min egen Spotify-spilleliste, som jeg satte sammen for to år siden, med en skrullete blanding av alt som setter stemningen i disse dager. Alt fra fet rock via nostalgiske fjollelåter til søte vignetter, perfekt for en lite selvhøytidelig feiring med humor og overraskelser. Slik vil jeg ha det!

Jeg har studiefri denne uka, men har fått mye frilansjobb med korte frister for øyeblikket, så jeg får ikke gjort like mye ut av høstferien som jeg hadde håpet. På Hallowe’en ville jeg vanligvis invitert venner hjem på kake og filmvisning, men i år skal jeg ut med klassekameratene mine i stedet.

Jeg håper dagen blir morsom – og kanskje litt skummel, som seg hør og bør.

—–

In other words: The end of October is drawing near, and Hallowe’en is here! Hooray! (Contrary to popular belief, this holiday is not an American creation designed to give children diabetes or allow giant corporations to make money on decorations and sexually suggestive costumes. Originally it is a Celtic tradition, which I became very fond of while living in Ireland.) Here are five allsainty things I’ve enjoyed since I finally got internet in my apartment. Pandora, a French blog written by a girl who dares to be dramatic and different, and which is often very inspiring. Charming decorations from Hallo Valerie, which sadly were sold out before I got around to ordering. The BibliOdyssey archives, bursting with macarbre illustrations. Cherry Blossom Girl’s seasonal posts, especially the ones from last year. Finally, the Hallowe’en playlist I made in Spotify two years ago, which is a humourous mix of rock anthems, nostalgic silliness and cute theme songs. I like my celebrations with an informal twist and a few surprises! Normally, back in Norway, I invite friends over to watch a film and have cake on Hallowe’en. This year I have plans to go out with my new classmates instead. The day will be fun – and hopefully a wee bit scary!

Franske hjem

Postet den av

Lurer på når jeg vil slutte med å ta bilder av pene hus? Ikke på lenge, såpass er sikkert, og kanskje aldri. Det er for mye fint rundt omkring!

Jeg synes det er morsomt å se hvordan ordinære bolighus i Paris er ganske annerledes her enn hva jeg er vant til hjemmefra. I Norge bygger vi jo hus i tre, og selv blokker og leilighetskomplekser er laget av andre materialer og konstruert på andre måter enn her. Jeg husker at jeg etter et år i Irland var ganske lei av å bo i en betongboks, selv om små steinhus virker veldig sjarmerende på oss nordmenn. Kanskje får jeg den samme følelsen etter åtte måneder her? Innsiden er likevel én ting, og utsiden er en annen. Parisisk bolig-eksteriør blir jeg nok ikke lei av på en stund.

Tid for en liten fasade-kavalkade!

Dette føles ganske klassisk. Grå stein og seks, sju etasjer. Runde hjørner, franske balkonger (selvfølgelig), buede vinduer, fine detaljer. Legg merke kontinuiteten i kvartalet på det nederste bildet, eller nærmere bestemt mangelen på kontinuitet. Her har det nemlig ikkeno’ å si om husene ikke er like høye, eller om de ikke har samme farge eller stil. Man har ingen plass å avse, så ting trykkes sammen. Noen ganger ser man søte, sære, inneklemte hus som dette…

…eller kreative kombinasjoner som dette:

Ikke vær bekymret hvis du glemmer adressen på vei til fest, du ser det nå du kommer dit… «Jeg bor i den blokka med slottstårn», eller «Bygget mitt er det som har kirkespir». Morsomt!

Det siste bildet viser en mer moderne og mindre overdådig blokk. Ikke alle parisere bor i storslåtte bygninger langs brede boulevarder. Noen bor i mer beskjedne boligbygg, men det er ikke nødvendigvis noe mindre sjarmerende!

Man snubler over hyggelige bakgårder hele tiden.

Blomsterkasser og slyngplanter og sånt, det har dessuten franskmennene dreisen på.

Ååååh, en vakker dag vil jeg bo i et hus som er overgrodd av eføy.

Etterhvert tenkte jeg å vise frem min bakgård og mitt franske hjem!

——–

In other words: Here are some photos of Parisian homes. They differ from the Norwegian ones and from each other. There are plenty of the classic, beautiful buildings along broad boulevards, but there are also more quaint residential quarters with lots of charm. The French aren’t picky when it comes to continuity – there is no room to spare, and who cares if the buildings on this block don’t have the same height or the same style? They do however love their cute back yards and their green plants, and so do I. One day I’d love to live in a house overgrown with ivy! Soon I’ll show ye my own yard and my own home!

Min første måned i Paris

Postet den av

…er over i dag. Det har gått skremmende fort! Jeg skal feire månedsdagen – og høstferien, som nå ligger foran meg og er full av muligheter – ved å ta et glass vin med klassekameratene mine i kveld.

26. september 2012 handlet om en enveisbillett og to kofferter. Siden da har jeg gradvis bygget opp en ny hverdag på et nytt språk i en ny by i et nytt land, og det finnes jo ikke noe mer spennende! Jeg trives godt på universitetet, i klassen, i bydelen, i nabolaget, i leiligheten… Jeg trives, rett og slett.

Paris er riktignok en nyansert by. På den ene siden kan den føles overfladisk, motehysterisk og lite fleksibel (alt du har hørt om det franske byråkratiet er sant, og sannsynligvis underdrevet), men på den andre siden er den full av sjarm, historie, kunst og kultur, mat og vin, pene parker, flotte hus og alt det andre man forventer. Paris skuffer ikke, liksom. Man må bare være forberedt på det meste.

Noen dager regner det så mye at det trekker gjennom paraplyen din på få minutter, og bilistene fosser forbi fortauet og spruter deg ned med sølevann, og du blir nødt til å legge om ettermiddagsplanene fordi du må hjem og skifte.

Andre dager skinner sola så sterkt at du burde hatt faktor i slutten av oktober, og du sitter på en trapp og drikker iste og tar av deg skoene, og bruker klær du trodde du ikke ville se igjen før om et halvt år.

Noen dager ser man en unggutt bli tatt for tyveri i matbutikken, eller en eldre mann som urinerer på busskuret klokka tre om ettermiddagen, eller en fyr i hettegenser som jobber iherdig med å bryte opp en brusautomat. Noen dager skulle man ønske at man hadde penger å gi til enhver forkommen sjel som sover i telefonkioskene.

Andre dager ser man folk gråte av gjensynsglede utenfor jernbanestasjonen, og hører obo-øving fra et vindu i nabohuset (i tillegg til pianotrillene jeg har hørt tidligere), og så fører man en helfransk samtale nesten uten nøling, og den mørke sjokoladen som fulgte med kaffekoppen er den beste du har smakt på lenge.

Noen dager føler man seg stor og stygg. Med mine 181 cm på strømpelesten er jeg et hode høyere enn de fleste franske damer, men klær og sko er gjerne tilpasset perfekt proposjonerte, kontinentale kropper. Kjolene som ser fine ut på stativet og på den søte ekspeditrisen, blir korte og totalt ubrukelige på meg.

Andre dager tar folk bilde av deg på gata (det har skjedd meg flere ganger – hva i all verden?!), eller sier at smilet ditt lyser opp lokalet du befinner deg i, eller stopper deg på metroen for å fortelle deg at du er très belle (etterpå gjorde jeg to ting: kløp meg i armen og sjekket at lommeboka fortsatt var der).

Det skjer noe hele tiden. Det er folk over alt. Paris er en levende by, og så mange mennesker lever livene sine her. I dag har jeg vært en av dem i én måned. Det føles formidabelt.

God helg!

————

In other words: Today I have lived in Paris for one month. I like it here so much! The 26th of Setember 2012 was all about a one-way ticket and two suitcases. I am very content with the life I’ve built for myself here since then, in a new language and a new place. Those processes are so exciting, and this has been such a contradictory experience! On the one hand, Paris can feel superficial, fashion-obsessed and rigid (everything you’ve heard about the French bureaucracy is not only true, but probably understated), but on the other hand it has everything you’ve ever wished for in terms of charm, history, art, food, wine, pretty parks, beautiful buildings… You just have to be ready for a few surprises. Some days you see a boy getting caught for shoplifting, or an old man urinating on a bus shed at three o’clock in the afternoon, or someone breaking into an automat. The next day you might see a couple embracing eachother outside the train station, or overhear a piano lesson or an obo rehearsal when you pass by a window, or have an entire French conversation almost without hesitation. Then again, some days I feel freakishly tall compared to the petit French women, and no shoes or clothes fit me. Other days people take my picture on the street (that has happened twice – what the…?), or tell me that my smile lights up the room I’m in, or stop me on the metro to tell me I’m très belle (after that particular encounter I did two things: pinched my arm and made sure I still had my wallet). There is something happening all the time, and the are people everywhere. Paris is a vibrant city, and so many live their lives here. It feels formidable to be one of them.

Franske hverdagsgleder

Postet den av

I går kveld reiste Jonasflotte hjem til Oslo, og det var selvfølgelig kjedelig, så i dag setter jeg opp en liste over ting som gjør meg glad for tida. Det er tross alt mange flere grunner til å smile enn til å være trist, så her kommer noen punkter som perler på en snor.

Jeg gleder meg over…

– Å høre på metal når jeg lager middag.

– Små, søte butikker som har det fint inne og fint ute.

– Nytromlet, varmt, velduftende sengetøy. Jeg har ikke vaskemaskin her borte, så jeg bruker et vaskeri rett nedi gata. Der er det folk døgnet rundt, for det er visst ganske vanlig at pariserne ikke har sin egen vaskemaskin. Jeg hadde aldri brukt tørketrommel før, men jeg ble fort glad i varmeeffekten den har!

– Pene papirservietter som jeg kan ha i veska.

– At jeg husket å kjøpe nye kaffefilter før jeg gikk tom. Voksenpoeng!

– Nerdete strømpebukser med piksler i hundetannmønster.

– At det bare er en uke igjen til Halloween, og at det er to måneder til julaften.

– Kruttsterke espressokopper etter krevende skoledager, ofte servert med en liten kjeks ved siden av.

– Fine postforsendelser fra snille folk. Tusen takk!

– Ukens ord, som får henge på veggen litt til, selv om Jonasflotte har dratt. Æ’en måtte jeg lage selv. Jeg klippet ut en Ø og en Å i samme slengen, så nå er jeg enda mer klar for å skrive hvasomhelst.

– At Hobbiten snart kommer på kino, og at Kaizers Orchestra og Kvelertak slipper nye plater.

– Fine bakeri-fasader som folk gjerne står i kø utenfor. De trenger baguettene sine, må vite!

– Gamle menn med hatt og stokk som leser grafiske romaner på biblioteket.

– Fint lys over jernbanen i utkanten av byen.

– At et par nære venninner kommer til Paris i desember.

– Kveldskos i form av tørkede aprikoser, hasselnøtter og grønn te med mynte, samt en god serie.

– Morsomme lingvistiske sammenhenger mellom det norske og det franske språket.

– Papirpose med Harry Potter-motiv hos skolebokhandelen.

– Rosévin i kjøleskapet.

– Sjarmerende detaljer i bybildet. Denne er praktisk i tillegg!

– Å sette på meg knestrømper som har hengt på håndklevarmeren på badet, ikke fordi de var våte eller noe, men fordi at man noen ganger har lyst til å sette på seg varme knestrømper.

– Et hjerte i bunnen av tekoppen. Man behøver ikke mange clairvoyance-timer for å se denne.

– Laksepålegg. Sånn paté, liksom. Jeg husker det fantes i Norge på et tidspunkt (det het Havbris, og i TV-reklamen var det en diger pingvin), men så ble det borte. Jeg syntes det var kjempegodt, og her får jeg tak i det! Nam!

– Pene trær i nabolagsparken.

– Frokostblanding med yoghurt naturell, kaneldryss (så klart), rips og granaleple. En god på dagen!

– At franskmennene selger (og jeg kjøper) sennepsglass med Asterix og Obelix på.

– Lønningsplaner; snart skal jeg unne meg en ny leppestift og en bok jeg har ønsket meg lenge.

– Kastanjer.

– Høy, klar, knallblå høsthimmel.

– Fløyelsvirvel i kaffekoppen når jeg føler for å bruke melk.

– At Jonasflotte kommer på besøk igjen om tre uker. I den store sammenhengen er det jo ingenting!

-Hyggelige helgeplaner.

Din tur! Hva gjør deg glad for tida?

——

In other words: My boyfriend flew back to Norway yesterday evening, and obviously that’s no fun. I make up for it by listing lots of things that make me smile. There are always more reasons to be happy than there are reasons to be blue! The photos largely speak for themselves, and here are the other points on my list: Fun connections between the French and the Norwegian language – Breakfast cereal topped with natural yoghurt, cinnamon (of course), red currants and pomegranate – Fun plans for the weekend – That my boyfriend will be back again in three weeks, which is nothing, really – Clear, blue autumn skies – Salmon spread, which we don’t have in Norway – Two dear friends planning to visit Paris in December – That The Hobbit film is out soon and that two of my favourite bands have new albums on the way – Snail mail from friends and readers – Having a bottle or rosé in the fridge – Clothes fresh out of the dryer – That we’re only one week away from Halloween, and two months away from Christmas – Seeing old men with a hat and a cane reading graphic novels at the library – Listening to metal while cooking dinner. What makes you happy these days?

Love can be simple

Postet den av

Jonasflotte er her. Hos meg, i Paris. Nå, liksom. For en luksus å få kjærestebesøk! Byen viser seg fra sin beste side, med solskinn og over tjue grader, slik at vi kan utforske i sommerklær. Vi kan spise lunsj i parken og is ved elva, og holde hender uten vanter på. I helga har vi sett og gjort fine ting, og jeg har vist ham mange av favorittstedene mine. Vi har ytterligere to dager sammen før han reiser tilbake til Norge, og de skal vi bruke på å kose oss mest mulig.

«Jeg blir så glad av å være der du er», sier den ene.

«Jeg har det på samme måte», sier den andre.

Så enkelt er det, faktisk.

——–

In other words: My boyfriend Jonas is visiting. He’s here, now, with me. What a luxury! Paris is showing off in his honour, with sunshine and more than twenty degrees, so we can explore the city in summer clothes. We get to eat ice cream by the river and hold hands without gloves on. This weekend I’ve had the opportunity to show him some of my favourite places, and we have two more days together before he flies back to Norway. We are going to enjoy them as much as we can. «Being where you are makes me happy,» one says. «I feel the same way,» replies the other. It’s that simple.