A surprising and sunny plan

Jeg har ganske nylig kjøpt noen flybilletter. Jeg skal endelig ut på en ordentlig reise igjen, og denne gangen blir det et større og mer eksotisk eventyr enn på lenge! Åh, jeg kjenner reiselysten boble.

Dette visste jeg ikke for to uker siden, men nå er det helt sikkert:
Jeg skal til Thailand, og jeg blir borte i nesten to uker, fra 2. til 14. desember.

Oi!

Denne turen kom brått på, og det er ikke lenge til jeg drar, og jeg går glipp av halve advent, og jeg må ofre mesteparten av sparepengene mine, men jeg fikk en mulighet jeg ikke kunne gå fra meg. Jeg vet at jeg ville angret veldig om jeg ikke tok sjansen da den bød seg, så jeg grep den.

Hurra, jeg skal til Smilets land!

Det føles uvirkelig, men jeg reiser altså allerede om halvannen uke. Nå er det håndbøker og vaksiner og veksling og denslags som fyller tankene mine. Planen er å tilbringe tre døgn i Bangkok, og resten av tida skal brukes på øyhopping langs sørvestkysten av landet. Som jeg gleder meg!

Ettersom jeg aldri har vært i Thailand før, blir jeg kjempeglad for tips og innspill!

Gi gjerne lyd fra dere i kommentarfeltet dersom dere har noe slikt å dele med meg. Jeg skal selvfølgelig dele masser av solfylte opplevelser med dere når jeg kommer tilbake!

Inntil videre koser jeg meg med en sniktitt på hva jeg kanskje har i vente.

Bangkok ball
Flip Flops on the River
Bangkok buildings
Bangkok
Bangkok
Buddhist temple
thailand umbrellas 02

Bangkok
Thailand Blossoms

Alle bildene er lånt og linket/All phots are borrowed and linked

Dette blir så spennende!

– – – – –

In other words: I’m going on a trip! A rather big and exotic one! It has recently been established that I’m going to spend the first half of December – from the 2nd to the 14th – in Thailand. This is a recent development which is unlike me, but when I suddenly had the chance to go, I had no choice but to seize it. I’m staying in Bangkok for three days, and the rest of the time will be spent island hopping along the southwestern coast. I have never been to Thailand, and this whole thing is so sudden, so if anyone out there has hints or tips, please share! For now I’m just looking at photos and trying to get my head around the fact that I’m off in a week and a half. Can’t wait!

Out and about

Jeg jobber mye hjemmefra for tida. Da er det ekstra viktig å være strukturert og disiplinert, men det er også viktig å stikke ut en gang i blant, for å få impulser og inspirasjon og være sosial!

Jeg prøver å være flink til å komme meg ut, selv når mørket faller tidlig og temperaturene synker. På ukerdager og helgedager, på dagtid og på kveldstid, rundt omkring i byen. Kaffekopper og kakestykker på rolige formiddager, kinoturer og ute-lunsjer når jeg kan ta meg råd til det, godt øl fra tappekran på fredagskvelder… Slike småting gjør tilværelsen min mer balansert i hjemmekontor-tider.

Her kommer en liten samling hverdagsgleder av denne typen!

Påfyll av koffein, sukker og venninnesnakk med superduoen Ine og Tine på Åpent bakeri.

Åpent Bakeri
Åpent Bakeri
Åpent Bakeri

En tur bort til biblioteket og Serieteket, bare for å titte.

CIMG0563

Kaffe og kirsebærpai (Agent Cooper ville vært stolt av meg, tenkte jeg) på Fragrance of the Heart, i selskap med den alltid like flotte Ina – som til og med spanderte en liten makron!

CIMG0685
CIMG0691
CIMG0688

Fredagspils med kolleger i Kulturnytt, passende nok på et nytt utested som heter Kulturhuset.

CIMG0398
CIMG0397
CIMG0394
CIMG0402

Lørdagslunsj med en god venn på Hotel Havana. Blingsen med spansk tortilla er knallgod!

Out and about
Out and about

Flere varmende kakaokopper med fine frøkner (hei, Maren, Josefine og Karoline!) på kakaobaren Cocoa on the Go Go.

CIMG0252

Mørkt øl i mørke omgivelser under bakken, den flotte ølhallen i Schouskjelleren.

CIMG0586
CIMG0587
CIMG0588
CIMG0589

Kaffe og raw brownie på Edvards kaffebar, som bare ligger et steinkast unna leiligheten vår.

CIMG0568
CIMG0569
CIMG0570

Vernissage med brask, bram og bobler hos Galleri Neuf på Studentersamfundet, som nå viser frem litt av studentenes kunstsamling i anledning jubileet. Noen av verkene er 150 år gamle!

Out and about
Out and about
Out and about
Out and about
Out and about

Eventuelt kan man bare gå en liten tur for å puste frisk høftluft og trekke til seg solstråler.

CIMG1004

Det er så mye godt og hyggelig å glede seg over rundt omkring, sånn helt til vanlig.

Jeg ønsker alle en god start på uka!

– – – – –

In other words: I am spending a lot of time working from home these days. Using your apartment as your office requires some extra discipline, and I also think it’s important to get out once and a while, to get inspired and be social. Even when it’s dark out and the temperatures have dropped, I try to make a habit of going to different parts of the city to do nice things, during the day as well as in the evenings, and on weekdays as well as during the weekend. It’s all about balance and variation! I like having coffee with friends (almost always with a treat on the side!), going to the cinema or eating out when I can afford it, dropping by the library just to look, raising a glass of good beer in good company on the weekend, attending vernissages, or simply taking little walks to get some fresh air and soak up some rays of sun. There are so many nice things to do, even on the most ordinary of days.

One day in Denmark

Forrige helg var jeg på en liten ekskursjon, kun fordi jeg kunne. Jeg liker å benytte meg av sjanser når jeg får dem, selv sjanser til å gjøre ting som jeg ikke har egentlig har drømt om å gjøre, fordi man aldri kan vite hva som venter uten å finne ut av det selv.

Denne høsten har jeg jobbet mest mulig, fordi året i Paris spiste opp alle sparepengene mine, og derfor var det på tide å ta et lite avbrekk sammen med Jonasflotte. Med trykk på lite – ingen av oss hadde tid å sette av til en ordentlig reise. Så fikk vi et gavekort, og da var saken avgjort!

Vi fikk et gratis 36-timers minicruise i Skagerrak – bedre kjent som «en langtur med danskebåten», haha! Vi la alle fordommene våre til side, og tenkte at uansett hvor herlig harry våre medpassasjerer måtte være, var det ingenting i veien for at vi kunne spise deilig mat, sove godt og ha det hyggelig i hverandres selskap. Dermed gikk vi ombord og gjorde nettopp det. På båten gledet jeg meg over maritime detaljer og høy sjø (det var ruskevær på veien hjem, hoho!), og vi fikk dessuten ti timer i Frederikshavn.

Vi hadde begge vært der som barn, men ingen av oss kunne huske hvordan det så ut der eller hvor stort stedet var – så vi bestemte oss for ikke å sjekke. Ingen spørsmål til kolleger, ingen oppslag i bøker, ingen nettsøk. Man får ikke mer spenning enn man lager selv, som det heter!

Vi gikk i land tidlig om morgenen helt uten å vite hva som ventet oss. En by? Ei bygd? Bare en parkeringsplass og en pølsebod? Frederikshavn viste seg å være en riktig sjarmerende småby med rundt tjuetre tusen innbyggere, og der var mer enn nok å se og gjøre på en dag.

Frederikshavn

Vi trengte frokost og koffein til å begynne med, og heldigvis var det flere steder som åpnet tidlig. Vi gikk til en kafé som heter A’Mokka, og det skulle vise seg å være et godt valg! Det er en kaffebar med eget bakeri og 70-tallstema, hvor lukten av nybakte rundstykker slo mot oss når vi kom inn. Hele stedet var fullt av glade retrofarger og morsomme bruktdetaljer.

FrederikshavnFrederikshavnFrederikshavn

Krittmaling og visdomsord i taket – koselig.

FrederikshavnFrederikshavnFrederikshavn

Det blå skapet i hjørnet skjuler en korridor, hvor toalettene ligger. Og «musik boksen»!

Frederikshavn

Døren inn til dametoalettet var prydet av Olivia (som mange mener at jeg ligner på, hoho). Inne var det kabinetter mørkt tre og en hel avdeling med gammeldagse frisørsaker.

FrederikshavnFrederikshavn

A’Mokka er et veldig gjennomført og herved varmt anbefalt sted!

Frederikshavn

Vi spiste og drakk godt, og så planla vi en anbefalt rusletur i bykjernen.

Frederikshavn

Ute i den lange gågata begynte butikker å åpne og folk å røre på seg.

Frederikshavn

Vi spaserte rundt i sentrum i vårt eget tempo, og tittet på alt som var fint og typisk dansk.

Frederikshavn

Vi fant til og med arresten!

Arresten

Midt i byen ligger en stor skupltur som skal forestille et skip.

Frederikshavn

Jeg styrte skuta en liten stund.

Frederikshavn

Vi var heldige med været, og høsten var ikke kommet like langt der nede, så vi fikk gyldent sollys.

Frederikshavn

Vi tok kafépauser så ofte vil ville, for det er viktig når man er på oppdagelsesferd.

Frederikshavn

Om man følger hovedgata helt til enden, og deretter tar ned til høyre, kommer man til den eldste delen av byen. Den kalles Fiskerklyngen og stammer fra femtenhundretallet. Dit ville vi!

Frederikshavn

Mange av husene er totalrenovert, men området er likevel veldig fint. Brostein, slyngplanter, stakittgjerder og gulmalte vegger – en sjarmerende liten landsby i seg selv!

FrederikshavnFrederikshavnFrederikshavnFrederikshavn

Som tidligere postbud er jeg litt ekstra svak for fine postkasser, altså.

Frederikshavn

Tid for et nytt stopp! Vi fikk et aldri så lite kultursjokk da vi gikk inn på en brun bar (ingenting sier «ferie» som en øl klokka tre på en mandag!) – folk røyker fortsatt innendørs i Danmark. Det hindret oss ikke i å smake på årets juleøl, når vi først hadde sjansen.

FrederikshavnFrederikshavn

Vi brukte dessuten laaaang tid i en herlig bokhandel som heter Læsehesten. Et sånt støvete, labyrintisk lokale med bøker i hyller og stabler fra gulv til tak. Jeg elsker å utforske slike steder!

FrederikshavnFrederikshavnFrederikshavn

Etter en lang og innholdsrik dag var det på tide med en siste kaffekopp…

Frederikshavn

…og en ny Mummikopp! Denne hadde jeg ikke sett før.

mug

Jeg synes det er så hyggelig å kjøpe med en ting fra slike utflukter, slik at jeg kan bruke dem og tenke «å jaaaa, den ble kjøpt der, det var en fin tur». Det var det, nemlig, selv om det bare var en liten reise over vannet og én dag i en ukjent by.

Vi gikk ombord i båten igjen om kvelden, og den tok oss hjem til Oslo i løpet av natten.

Jeg er godt fornøyd med vårt lille avbrekk og vår danske dag!

– – – – –

In other words: My boyfriend and I were given free tickets to go on a mini cruise. We spent two nights on a ship and then one day in Denmark in between. We had ten hours to spend in this charming city called Frederikshavn. It was a lovely little retreat! We walked around looking at cute, typically Danish details, and we stopped for refreshments whenever we felt like it, and we found a great café with a seventies theme and a book shop which I never wanted to leave. The oldest part of town had cobbled streets little yellow cottages. After a nice day strolling around we went back aboard the ship (oh, and we bought a new Moomin mug as a souvenir) and then we woke up back in Oslo the next morning. It wasn’t exactly an exotic and long trip, but I really enjoyed our Danish day!

Grey hair, don’t care

Er det noen som husker TV-serien Judging Amy? Jeg minnes at jeg så på den som tenåring, på tirsdagskveldene. Jeg syntes hovedpersonens mor, spilt av Tyne Daly, hadde så utrolig fint hår. Lange, tykke, blanke lokker – som var helt grå. Noe så flott!

Jeg har en grå stripe i luggen. Et knippe litt uregjerlige hårstrå som skinner i sølv. Jeg synes de er fine. Jeg gjør faktisk det – jeg kunne løyet, så klart, men det gjør jeg ikke. Jeg liker at de skiller seg ut og glitrer og gjør litt som de vil.

Jeg la merke til mine første grå hår som tjuetreåring, og det var ingen dramatikk forbundet med den oppdagelsen. Jeg bryr meg faktisk ikke. Jeg synes ikke det er stygt, jeg føler meg ikke gammel. Dette er helt naturlig, og jeg er disponert for det – i min familie dukker gjerne de grå hårene opp ganske tidlig. Slik er det bare, og jeg har hverken lyst til eller behov for å skjule mine grå strå.

CIMG0943

Om noen synes at mine grå hår er heslige å se på, så er det jo deres problem, ikke mitt.

Jeg har skrevet en tekst om dette for Oh Chérie, som handler om at jeg synes det er synd hvis folk føler seg presset til å farge håret når de oppdager noen grå hår. Jeg mener det er rart og unødvendig å se på grått hår som noe stygt og skrekkelig. Derfor blir jeg alltid glad når jeg ser at andre jenter og damer holder hodet høyt, selv om hodet har noen grå hårstrå! (Som når Mariell skrev om dette for noen måneder siden.)

Dere må gjerne klikke dere inn og lese artikkelen min, for jeg har veldig lyst til å høre hva dere synes – jeg setter jo sånn pris på innspill fra dere som leser! Dette er dessuten en type sak som jeg ikke vanligvis tar opp her inne, og som kan være vanskelig å skrive om. Jeg vil så absolutt ikke støte noen, men jeg vet at det kan skje. Jeg synes likevel at det er interessant å se nærmere på slike fenomen, og vil altså dele disse tankene med deree.

Her er et utdrag fra teksten:

En må trå varsomt rundt dette emnet. For mange er synlig aldring et ømtålig tema. Det er noe de ikke vil tenke på, noe de ikke vil oppleve, og noe de absolutt ikke vil konfronteres med når prosessen først er i gang. Det er personlig, det er sårt. Det er likt for alle, men kan likevel føles urettferdig. Det er mange som glemmer at dette foregår gjennom hele livsløpet, og at dette voldsomme ungdomspresset er noe samfunnet prakker på oss.

Når tipper det over, egentlig? Når går det å bli eldre fra å være positivt til å bli negativt? Vi feirer åtteårsdager med den største selvfølgelighet, uten at bursdagsjenta kvier seg for å fortelle seg hvor gammel hun er blitt. Ingen gutt vil høre at han ser ut som en elleveåring hvis han er tolv år gammel. Kanskje er han til og med tolv år og ni måneder, altså… Så kommer tenårene – stor stas! – og deretter tjueårene, og når man fyller tjuefem, får man høre at man er “halvveis til femti”.

Da er det slutt, virker det som. Når første halvdel av tjueårene er over, bør man begynne å jobbe for aldri å bli eldre. Da blir det verre for hvert år. Da er det ikke snakk om å omfavne og akseptere alderen sin, men å leve i fornektelse til sine dagers ende. Med hårfarge i den ene hånda og uoppnåelige idealer i den andre.

Ellers takk. Jeg vil ikke flykte fra meg selv resten av livet. Jeg vil ikke endre på utseendet mitt fordi samfunnet forventer det av meg. Jeg vil forsone meg med alderen min og utseendet mitt, og ikke minst med at de to henger sammen, og at de kommer til å endre seg i takt.

Resten av teksten ligger altså her. Kom gjerne med tilbakemeldinger, på Oh Chérie-siden eller i kommentarfeltet her inne. Hva er deres tanker om andres eller egne grå hår?

– – – – –

In other words: I have written an article for a Norwegian online magazine about grey hair. My first greys appeared several years ago, and I’ve never tried to conceal them – they are part of who I am, and I don’t want to hide from myself or alter my looks to please others. I am tired of the obsession with youth in today’s society, fuelled by the huge beauty corporations who make millions off of our personal insecurities. I don’t care what the ladies in the commercials say – I don’t think it’s fair that women should have to colour their hair to feel attractive. Dyeing one’s hair for fun is another thing, of course (we’re free to do whatever we want with our appearance, and that’s a privilege, not a problem). The problem arises, the way I see it, when women feel pressured to start colouring their hair as soon as they discover their first grey. It shouldn’t have to be that way, because grey hair is natural and nothing to be afraid of. It’s also wildly unfair that while male celebrities are called «silver foxes» when their temples turn grey, female celebrities are mocked on the front page of gossip magazines when their grey hairs show up. Women are supposed to always look younger, never grow older. The beauty industry is telling us that if we look our age, we lose. I don’t agree. I refuse to change my appearance to fit into this superficial picture, and that’s what my article is about. I’m sorry I can’t translate the whole thing for ye, but please share if ye have any thoughts on this subject!

Dusk

Jeg er ute på et lite eventyr! Nærmere bestemt er jeg til sjøs, ombord i en stor båt. Jeg kommer hjem på tirsdag, og i mellomtida tenkte jeg at vi kunne se litt på kveldslyset om høsten. Det er noe ekstra fint med høy himmel og klar, skarp luft når skumringen kommer luskende utpå ettermiddagen.

Disse bildene ble tatt tidligere i høst, før bladene falt av trærne. Jeg var ferdig på jobb og gikk fra Marienlyst til t-banen på Majorstua. Omgivelsene besto av store, stille bygg som forberedte seg på nok en kjølig natt, knallblå himmel som ble gradvis mørkere og ikke minst lyktestolper og vinduer som lyste opp veien min med ulike nyanser.

Så hverdagslig, så hyggelig.

CIMG9573
CIMG9574
CIMG9581
CIMG9583
CIMG9575
CIMG9582
CIMG9595
CIMG9588
CIMG9594

Selv en helt ordinær rusletur på seks minutter kan være ganske stemningsfull, synes jeg.

Jeg ønsker alle en god start på uka!
– – – – –
In other words: I have embarked on a little adventure – I’m at sea, on a big boat, and I’ll be back Tuesday. In the meantime I just want to show you how ambient a little walk from my workplace to the metro can be, when the autumn evening light is just right. Dusk happens every day, of course, but this time of year the skies are high and clear and the air is crisp and cool. I like seeing the big building settle in for another cold night, the blue sky growing gradually darker and the windows and lamppost light my way in different nuances. A six minute walk from work; absolutely ordinary, but beautiful nonetheless. I wish everyone a good start to the week!

Lyden av lykke

God lyd er så mye mer enn musikk. Vi er omgitt av lyd til alle tider, og det setter jeg stor pris på.

Tidligere har vi sett på lukten av lykke. Nå er det altså på tide å ta for seg en annen sans!

Som radiojournalist er jeg lidenskapelig opptatt av lyd, og jeg synes det er fascinerende at man kan skape stemninger og mentale bilder gjennom gode lydeffekter. Om jeg hører en fin lyd, liker jeg å ta den opp, og jeg har konkrete lyder knyttet til steder, personer, tidspunkt og minner.

Her er en liste over noen av mine favorittlyder. Sånne som gjør meg glad.

– Pludringen fra en kaffetrakter, helst tidlig om morgenen.

– Malingen fra en lykkelig katt.

– Regn som trommer mot en paraply eller en teltduk.

– Vind som blåser i løvet på trærne (denne savner jeg gjennom hele vinterhalvåret).

– Tung, varm, mørk bass som du kan kjenne bak ribbeina.

– Knirkingen fra den ene løse planken i gulvet på det ene rommet i barndomshjemmet mitt.

– Det hule klunket når man trekker korken ut av en vinflaske…

…og klukkingen når man heller opp det første glasset.

– Knitringen fra en peis eller et bål.

– Tuppen av stavene som danser mot det isete underlaget i heisen når man skal opp og stå på ski.

– Susingen i skinnene før trikken kommer. De synger!

Denne melodien fra Morrowind, et dataspill jeg spilte for ti år siden. Så enkel, så nydelig.

– Klakkingen av klørne til en skipskatt som går over et tregulv.

– Knirkingen av kram snø under skosålene.

Alle bilder er lånt og linket. All photos are borrowed and linked.

– Latteren til noen jeg er glad i.

– Klirringen i vinglass når to personer skåler og begge holder i stetten.

– Brummingen fra skikkelig gamle biler.

Helt til slutt, en ny lyd for min del, som jeg raskt er blitt glad i: Raslingen i nøkkelknippet utenfor døra, etterfulgt av det kalde klikket i låsen, når Jonasflotte kommer hjem fra jobb.

Hva er dine favorittlyder?

– – – – –

In other words: The title of this post means «The sound of happiness». Sound is so much more than music. We’re surrounded by sound at all times, and I’m so glad. We’ve already had a look at my favourite smells, and now it’s time to focus on a another sense! As a radio journalist I’m passionate about sound. I love the ambiance that can be created with the right audio elements, and if I come across a new and interesting sound, I have been know to record it. Here’s a list of my favourite sounds. The chatter of a coffee maker in the morning. The purr of a happy cat. Rain falling on a tent. The tips of my ski poles dancing on the icy ground when I’m being pulled up the hill by the lift. Wind blowing through the leaves on the trees (I miss this one during winter). The hollow clunk when you uncork a bottle of wine, followed by the melodic pouring sound when you fill the first glass. The murring of heavy, dark bass that you can feel in your ribcage. The creak of that one loose floorboard in that one room in the house where I grew up. This melody, from a computer game called Morrowind that I played ten years ago. The crackling of a fire. The whispering song of the tracks right before the tram arrives.  The squeak of snow under my shoes. The laugh of someone I love. The clinking of two wine glasses when you toast to something. The low wroom of really old cars. Lastly, a new sound I have quickly come to care for: The jingle of keys outside the door, followed by the cold click in the lock, when my boyfriend comes home from work. What are your favourite sounds?

Banana bread

Noen bananer blir gjerne liggende igjen. Samme hvor lyst jeg har på bananer når jeg kjøper dem, rekker jeg nesten aldri å spise dem opp før de er blitt for brune til at de frister. Da er det på tide å få på seg forkleet, for slike litt-i-overkant modne bananer er optimale å bake med! De blir nemlig søtere og saftigere jo lenger de ligger, og dermed blir baksten ekstra god. Bananbonus.

CIMG0713

Da jeg var liten og løp rundt i det store, hvite tømmerhuset som er barndomhjemmet mitt, pleide det enkelte ganger å spre seg en umiskjennelig (og aldeles uimotståelig) lukt fra kjøkkenet. Mor bakte banankake! Hurra! Jeg ble alltid like glad, for det var noe av det beste jeg visste. Jeg synes fortsatt det er like godt, og minnene fra oppveksten gjør det ekstra hyggelig å bake sin egen.

Selv om denne kaka lages i brødform og kalles banana bread på engelsk, kaller jeg den fortsatt banankake på norsk, for det het den hjemme hos oss. (Festlig faktum i den forbindelse: Ettersom jeg har vokst opp i Hedmark, er det mest naturlig for meg å legge trykket på første stavelse. Bannankake. Barndommens bondske sjarm, hoho.)

Banankake

150 gram smør

2 dl sukker

2 egg

4 dl hvetemel

1 ts bakepulver

1 ts vaniljesukker

1 ts kanel

1 ts kardemomme

2 godt modne bananer

Vi begynner med å sette stekeovnen på 175 grader og røre smør og sukker hvitt i en stor bolle. (Jeg har ikke kjøkkenmaskin, så jeg blir ekstra sterk i armene av oppskrifter som starter slik.) Så tilsetter vi eggene, ett om gangen, og rører godt etter hver gang. Deretter blander vi det tørre – mel, bakepulver, vaniljesukker og krydder – og sikter det oppi bollen. Så skreller og moser vi bananene, og så heller vi mosen oppi sammen med resten av ingrediensene. Enkelt og greit! Nå er røra ferdig, og vi kan helle den i en brødform som er godt smurt eller kledd med bakepapir. Vi setter kaka midt i ovnen og lar den steke i omtrent 35 minutter. (Prøv deg frem med bakepinne eller skarp kniv for å se om den er ferdig.) Når man tar den ut av ovnen, er det greit å vente i fem minutter før man hvelver kaka ut av formen, men så kan den få avkjøle seg på rist. Den skal være fast og gylden og lukte ganske fantastisk.

CIMG0640

Denne kaka blir bare bedre etter noen dager – den «setter seg» med tida, og smakene forsetter å utvikle seg. I forrige uke skulle jeg få gjester på torsdag, så jeg bakte denne på tirsdag. (Jonasflotte og jeg måtte selvfølgelig spise litt av den også i løpet av de to ventedagene, og den var god da, men enda bedre skulle den bli.) Bananbrød er bakst som samarbeider!

Man kan forresten tilsette gode greier som sjokoladebiter, hakkede valnøtter eller kokos. Variasjonsmuligheter er alltid kjekt, selv om jeg tror jeg aldri ville gå lei av banankake.

Velbekomme!

– – – – –

In other words: My recipe for banana bread! If you have some overly ripe bananas left over, baking this cake is the perfect way to make use of them. No matter how much I want bananas when I buy the bunch, there are always a few I don’t get around to eating before they turn too brown for my taste. That’s when I grab my apron to make this lovely thing. As bananas ripen, they become sweeter and more juicy, optimal for baking. Banana bonus! This cake reminds me of my childhood. When I grew up in the big, white, wooden house in the country, an unmistakable and utterly irresistible smell would sometimes come floating from the kitchen. My mother was making banana bread! I was thrilled every time, as this cake was one of my favourite treats, and it still is. Here’s what you need to make it: 150 grams butter, 2 decilitres sugar, two eggs, 4 dls flour, 1 tablespoon baking soda, 1 tbs vanilla sugar, 1 tbs cinnamon, 1 tbs cardamom, 2 (overly) ripe bananas. Here’s what you do: Preheat your oven to 175 degrees Celsius. Combine the butter and the sugar until the mix turns white and fluffy. (I don’t have a mixer, so my arms become stronger for each recipe that begins with this step.) Add the eggs, one at a time, and stir well after each one. Now combine all the dry ingredients, and add them to the bowl through a sifter. Peel and mash the bananas, then let them join the rest of the ingredients. That’s it – the batter is ready, and we can pour it into a bread pan which we’ve buttered or lined with baking paper. Throw it in the middle level of the oven, let it bake for about 35 minutes, poke it with a knife to check that it’s done. It should be golden and firm and smell quite fantastic. Take it out and let it rest in the pan for about five minutes, then tip it out and let it cool. Yum! This cake is even better after a couple of days – it «sets» with time, and the tastes continue to develop. I like making it two days or so before I have friends coming over (but I eat some of it during the days of waiting, of course)! Banana bread just cooperates with you all the way. If you want to add something, it tastes great with chocolate chunks, chopped walnuts or dried coconut. Variety is always fun, although I never seem to tire of this cake. Enjoy!