Three rosé wines for late summer days

Spring deluxe

Ferien er kanskje over, men det er ikke sommeren! Nå er det tid for å få mest mulig ut av sola og stemningen. Samtidig begynner det å bli mørkere om kvelden, og det ligger et kjøligere drag i lufta, så det kan passe bra å bytte ut hvitvinen. Det føles kanskje litt tidlig å finne fram ei rødvinsflaske, men hva med en mellomting, som er både frisk og fyldig? Rosa viner passer ypperlig på denne tida av året!

Rosé er dessverre stadig undervurdert. Mange forbinder det fortsatt med sukkersøtt kliss eller syntetiske fruktsmaker, og ser det mer som noe tenåringer tyller i seg på fest enn som et seriøst produkt. Heldigvis finnes det skikkelig gode greier av høy kvalitet som kan endre på assosiasjonene og omvende skeptikerne! De følgende vinene kommer alle fra Frankrike, og vi vet jo at franskmenn tar vinen sin på alvor…

Her kommer tre rosétips til sensommerdagene!

Bandol
Vi begynner i Provence, en region sørøst i Frankrike som kanskje er mest kjent for sin lilla lavendel og – ja, nettopp – sin rosa vin. Her brukes klassiske rosédruer (mourvèdre, grenache og cinsault) til å lage viner som er lyse i fargen og sofistikerte i stilen. Ikke la deg lure av det bleke utseendet – bandol smaker mer enn man skulle tro! Her er det jordaktige innslag mot røde bær, og god balanse mellom syrefriskhet og fylde.

Pinot noir fra Loire
Dette er lett å huske, ettersom det rimer! Loire-dalen ligger nordvest i landet og er mest kjent for hvitvin, men mange av produsentene lager også rosé. Da brukes gjerne pinot noir, en kresen druesort som er krevende å dyrke, men som gir stort utbytte når den trives! Se gjerne etter ordet «Sancerre» på etiketten – da kommer vinen fra et avgrenset og anerkjent område i Loire. Slik rosé er lett og elegant, og har ofte en spennende mineralsk aroma i tillegg til friske frukt- og bærtoner.

Tavel
Denne varianten lages sør i Rhône – med andre ord i en av de mest prestisjetunge vinregionene i verden. Her tar de ikke lett på vin, og i Tavel-området produseres faktisk utelukkende rosé! Denne vinen har sterk farge og intens smak. Dessuten har den ofte ganske høyt alkoholinnhold og noen tanniner i tillegg. Dette gjør at den fungerer godt til mat, men står veldig støtt på egne bein. Den er mer kompleks, kraftig og krydret, mer høylytt, enn mange andre rosa viner. Tavel er kanskje den tøffeste i klassen!

Gode roséviner koster naturlig nok litt mer enn de søtere, simplere utgavene. Er man villig til å bruke rundt 160 kroner på ei flaske, får man alle sortene som er nevnt her. Noen av disse vinene er dessverre ikke alltid tilgjengelige på Vinmonopolet, men hvis man spør seg for, kan man få anbefalt andre seriøse roséviner som har lignende karakter eller kommer fra nærliggende områder. Her er det bare å smake seg fram…

Det er mye god rosa vin der ute, og forhåpentlig har vi en lang og varm sensommer foran oss! Skål!

(Pssst! Forresten: Om du liker å lese om vin, vil du kanskje også like min nye nettside, vinogvegetar.no!)

– – – – –
In other words: Rosé wine is perfect for late summer! Some people don’t take pink wines seriously, because they only picture sickly sweet stuff with lots of synthetic fruit flavour, but there is some really good quality stuff out there. I have three recommendations, all from France (and we all know the French are serious when it comes to wine): Bandol from Provence, which is bright and sofisticated and often a little earthy, pinot noir from the Loire valley, which is light and delicate and tends to have mineral notes, and Tavel from the Rhône region, which is stronger and bolder and often a bit spicy. Cheers!

Three white wines to try this summer

Three wines to try this summer / etdrysskanel.com

Hvitvin! En selvfølge på denne tida av året, og min personlige favoritt!

Når man skal kjøpe ei flaske å ta med i parken eller på sommerfest, blir det ofte til at man velger noe trygt. Kanskje en vin man vet at man liker, eller «noe rimelig chardonnay» for å være på den sikre siden – eller eventuelt «den med blomster på etiketten» for at den skal ta seg godt ut på bildene, hoho.

Her kommer tre tips til sommerlige hvitviner som jeg anbefaler! Kanskje er det noe du ikke har smakt før?

Vinho verde
Dette er et vinområde helt nord i Portugal. Her produserer de både rød og hvit vin, men nå tar vi for oss den hvite (enda navnet betyr «grønn vin»)! Ulike druer blir dyrket i denne delen av landet, men alvarinho og loueira er blant de mest brukte. Vinho verde kjennetegnes gjerne av en syrefrisk smak og en lett perlende følelse i munnen. Herlig forfriskende! Den drikkes ung (det er derfor den kalles grønn), og det gjør den rimelig – alltid en bonus. Denne vinen fungerer svært godt på egenhånd, men er ganske enkel å pare med spiselige ting, så den kan fint brukes til forretter og fingermat, eller hvis man skal på piknik.

Riesling
Greit nok, de fleste har sannsynligvis både hørt om og smakt riesling, men jeg tar den med likevel fordi jeg synes den er litt undervurdert. Det er en tysk vindrue som er intens, fruktig og karakteristisk på smak. Den har dessverre fått dårlig rykte blant mange nordmenn, fordi den brukes til å lage sukkersøte, billige viner som folk drikker seg fulle på i ungdomstida (Black Tower og Liebfraumilch ser forlegent i gulvet). Heldigvis kan den også bli til komplekse, spennende og langt mer sofistikerte saker! Den beste rieslingen kommer gjerne fra områdene rundt elvene Rhinen og Mosel i Tyskland, og fra Alsace-regionen i Frankrike. Riesling er en av hvitvinsdruene som egner seg best til lagring, fordi den har et høyt naturlig innhold av syre, og etter noen år blir den rund og kompleks, og utvikler gjerne interessante smaksnoter som minner om petroleum, altså olje. Det høres kanskje rart ut, men jeg synes det er kjempegodt! (Det er dessuten verdt å prøve for dem som kanskje ikke kjenner denne siden av en såpass utbredt drue.) Riesling med litt sødme kan passe supert til sushi!

Soave
En italiensk klassiker, fra Veneto-regionen i nordøst. Flere druer blir brukt, men vinen må inneholde mest garganega for å gjøre seg fortjent til navnet soave. Resultatet er gjerne lett og elegant, med sitruspreg og en mandelaktig bitterhet mot slutten. Står det classico på etiketten er vinen fra et historisk avgrenset område og sannsynligvis av bedre kvalitet, så da kan det være verdt å betale litt ekstra. I Veneto-regionen bruker de gjerne soave som matvin, blant annet til lette, vegetariske pastaretter og til risotto.

Alle disse vintypene er å finne i basisutvalget på vinmonopolet til mellom hundre og hundreogfemti kroner. Hurra!

Portugal, Tyskland og Italia – ikke bare fine land å feriere i om sommeren, men fine land å drikke sommervin fra.

Skål!

(Pssst! Forresten: Om du liker å lese om vin, vil du kanskje også like min nye nettside, vinogvegetar.no!)

– – – – –
In other words: Three wines I recommend for this summer! Vinho verde from Portugal, which has a crisp acidity and often a slight fizz, and is great for apetisers or on a picninc. Riesling, which is a German grape that most people know – but have you tried one that’s stored for a few years and has that interesting, delicious hint of petroleum? Soave from Italy, made from garganega grapes, which often has a citrusy and almondy aroma – great for light pasta dishes and risotto. Cheers!

Eight basic wine tricks and tips

Damer og druer 2014

Nå er det på tide at vinstudiene mine begynner å komme dere til gode, vel?

La meg servere åtte enkle tips og triks som kan gjøre vin enda bedre og morsommere!

Hold i stetten
Ja, dette er basic stuff, men det er en grunn til at vinglass er utstyrt med stett. Flere grunner, faktisk:
Analyse av vin begynner med utseendet, men man ser jo ikke stort når fingrene er i veien. Man vil ha hånda på avstand, for lukt av håndkrem, neglelakk eller andre ting påvirker opplevelsen av vinen. Stett gjør det lettere å slynge vinen rundt, slik at den «åpner seg» og fyller glasset med aroma. Kroppsvarmen din øker temperaturen på vinen når du holder rundt selve klokka.
Bruk glasset slik det er ment å brukes, så får du mer ut av vinen som er oppi det.

Lufting
Dette er heller ikke nytt for alle, men det er viktig, så jeg nevner det likevel. Det er kjedelig å åpne en fin vin og bli skuffet, fordi den er stram og ikke har fått lufte seg. Se på det som en god strekk etter en lang lur – vinen må få våkne opp etter å ha sovet på flaska! Da holder det ikke å bare fjerne korken og la flaska stå på kjøkkenbenken en stund. Poenget er at vinen skal komme i kontakt med luft, og det er jo ikke mye som slipper til på denne måten… Hell vinen ut av flaska, over i en karaffel eller rett i glasset, og slyng den rundt en stund.

Sedimenter er greit
Jeg kan huske å ha klaget på vin med sedimenter i på restaurant, fordi jeg trodde det var noe galt med den. I dag vet jeg at det som oftest ikke er tilfellet, så lenge vinen smaker som den skal. Tvert imot kan det faktisk være et kvalitetstegn, fordi det betyr at vinprodusenten har valgt vekk enkelte kjemiske prosesser for å bevare vinens smak og egenart i størst mulig grad. Da kan små sedimenter og krystaller oppstå etter at vinen blir tappet på flaske, og det er både helt naturlig og helt ufarlig. (Bunnfall i lagringsvin er en annen sak, og det unngår man ved dekantering.)

«If it grows together, it goes together»
Dette er en veldig generell huskeregel, med modifikasjoner og unntak, men den kan være til god hjelp når man skal finne vin til maten. Hvis du skal spise tapas, så velg en spansk vin, gjerne fra området der skinka eller osten kommer fra. Skal du spise fransk mat, så finn en fransk vin, gjerne fra distriktet der matretten oppsto. Står det italiensk mat på menyen, så velg en italiensk vin, gjerne fra samme region som maten. I de store mat- og vinlandene drikker man lokal vin til lokal mat, og slik har det vært i århundrer, og det skal man ikke kimse av.

Det i glasset bør være søtere enn det på tallerkenen
En kjekk tommelfingerregel når man skal ha vin til frukt, desserter og andre søte saker. Velg en søt vin eller en dessertvin, ettersom sukkerinnholdet i slike ting får vinen til å virke mer syrlig og bitter i forhold. Det gjelder musserende vin også – den kjente kombinasjonen «jordbær og champagne» er faktisk ikke særlig vellykket rent smaksteknisk, fordi de søte bærene gjør vinen syrligere! Oliven og champagne, derimot, er kjempegodt sammen – og jordbær fungerer fint til en søt sprudlevin.

Bobler går til alt
Det finnes unntak her også, men de er ganske få, så er du i tvil om hva du skal drikke til maten: Velg noe som sprudler. En musserende vin av god kvalitet (helst laget med den tradisjonelle metoden) har struktur og lengde som takler det meste, og en kompleksitet som gjør at den passer godt til nesten alle smaker.

Bruk bestillingsutvalget
Det store skattkammeret. Det er så vidunderlig mange viner tilgjengelig for oss, som ikke står framme på polet! Mange har høy terskel for å bestille noe, men det er så enkelt og greit – bare fortell ditt lokale pol hva du har lyst på, og så skaffer de det på kort tid, uten ekstra kostnad. Hvis det er noe du ikke finner i hylla, så spør om det finnes i bestillingsutvalget, eller søk deg fram på Vinmonopolets nettsider.

Kjøleskapshalvtimen
Dette lærte jeg av Liora! Vi drikker gjerne vinen vår enten litt for varm eller litt for kald – rødvinen i romtemperatur og hvitvinen rett fra kjøleskapet. Dette påvirker smakene, og derfor er det lurt å gjøre følgende: Ta hvitvinen ut av kjøleskapet en halvtime før du skal drikke den, og legg rødvinen inn i kjøleskapet en halvtime før du skal drikke den!

Håper disse grunnleggende tipsene kan komme noen til gode – dette er sånt jeg skulle ønske at jeg alltid hadde visst, hoho.

Skål, dere!

(Pssst! Forresten: Om du liker å lese om vin, vil du kanskje også like min nye nettside, vinogvegetar.no!)

– – – – –
In other words: It’s time for wine! Here are seven basic wine tricks and facts I’d like to share with you! (The eight one above only applies to Norwegians, you see.)
 – Take white wine out of the fridge a half hour before drinking it, and put red wine into the fridge a hald hour before drinking it. This gives the wines a more correct temperature. – Hold the stem of the glass, not the bowl. Otherwise, your hand will make it difficult to see the wine and swirl it about (and those two things are important when assessing what it looks and smells like), and your body heat will also warm up the wine. – Let the wine breathe. This is nothing new, but it’s not enought to just remove the cork and let the bottle sit on the kitchen counter for ten minutes. The wine needs to get in countact with air, to «wake up» after «sleeping» in the bottle; think of it as a good stretch after a long nap! Pour the wine into a carafe, or just into the glass, and swirl it about until you can tell that the aromas are developing and opening up in there. – The wine should be sweeter then the food. This is a general rule when pairing wine with fruit or desserts or other sweet things, since the sugar content in them makes the wine seem more sour or bitter. – «If it grows together, it goes together.» This is a generalisation which will not always work, but it can make it easier to choose a wine to drink with food. If you’re having tapas, go with a Spanish wine. With a French meal, have a French wine. If Italian is on the menu, find a wine from Italy. If you know which part of the country your dish is from, even better. In the major wine countries the drink local wine with local food, and they know how it’s done. – Sediments are fine. Some crystals or sediments turn up in wine after bottling, but if it tastes good, there is nothing wrong with it, and this is natural and harmless. – Bubbles work with everything. Generally, if you don’t know what to drink with your food, a good quality sparkling wine (preferally made by the traditional method) has enough structure, length and complexity to work with most foods. Cheers!

About studying wine

Jeg studerer vin. Det er like gøy som det høres ut, for det meste! Hvis jeg består eksamen, kan jeg kalle meg sommelier. Det er mange som er nysgjerrige på dette temaet, så her kommer en innføring i min studiesituasjon for øyeblikket!

Dette ble et ganske langt innlegg, så kanskje du like gjerne skulle rigge deg til med et vinglass?

Studying wine(Dette er en prosecco, servert i et spesielt glass som heter Sparkle og som er utformet for musserende vin. Det har små graveringer i bunnen for at boblene skal komme tydeligere fram. Vi har fått et slikt glass hver, så nå er det ekstra gøy å drikke bobler på hjemmebane!)

Bakgrunn
Da jeg begynte med studiene, hadde jeg ikke stort annet enn interessen å vise til. Året jeg bodde i Paris gjorde at jeg fikk øynene opp for vin som hverdagsdrikk, og der var jeg på min første vinmesse, og jeg fikk også anledning til å besøke et champagnehus med moren min. Ja, moren min må nevnes uansett, for hun besluttet å utdanne seg til sommelier for tre år siden! Jeg syntes det var veldig inspirerende at hun hoppet ut i noe helt nytt i voksen alder, og jeg var så heldig å få bli med henne på messer og smakinger i Oslo, og ble mer og mer begeistret for vin. Til slutt ble det klart at jeg hadde lyst til å gå i hennes fotspor og begynne på sommelier-utdannelsen selv!

Da studiet startet i fjor høst, innså jeg ganske fort at min mangel på erfaring ville bli en utfordring. De andre i klassen har stort sett lært og drukket mye mer enn meg fra før, haha… Mange er utdannet innenfor mat og servering, og mange har arbeidet i vin- eller restaurantbransjen i årevis, og noen jobber til og med for vinprodusenter eller importører allerede!

(Det viste seg dessuten at 90 % av klassekameratene mine er italienere, som gjerne er sendt til London av arbeidsgiverne sine for å ta kurset – la oss si at de jobber for et hotell eller et spiseri i Italia, og så betaler jobben for at de skal være her i et halvår for å ta utdannelsen og forbedre engelsken sin. Akkurat språket virker de ikke særlig interesserte i; de snakker utelukkende italiensk seg imellom, noe som gjør miljøet i klassen litt lite inkluderende for andre. Heldigvis finnes det noen flere som ikke er italienske, så da sitter jeg sammen med dem.)

Jeg er altså en skarve journalist som er litt ekstra glad i vin og som henger med etter beste evne. Man må ikke ha relevant erfaring eller utdanning for å ta et sommelier-kurs, men jeg skjønner nå at det er en veldig stor fordel. Jeg skal gjøre mitt aller beste for å stå på eksamen om en snau måned, men jeg lover ingenting, hoho!

Opplegg
Det finnes tre vinkelner-studier man kan ta i Oslo (ved Kulinarisk akademi, Norsk sommelierutdannelse og Beverage Academy), men jeg ville jo bo i London! Her fantes det heldigvis et tilsvarende program. Jeg går kurset til UK Sommelier Association, en del av den italienske sommelierforeningen på verdensbasis. (Det forklarer den store andelen italienere i klassen.) Alle forelesninger og alt materiell er på engelsk, heldigvis!

Det er et halvt års studium som er tilpasset folk i full jobb, så vi har undervisning på kveldstid en gang i uka. Hver mandag har vi forelesning fra 18.00 til 22.00, på Baglioni, et femstjerners hotell i Kensington.

Wine studiesForelesningene er stort sett stappfulle av informasjon, så jeg noterer flittig. Programmet er ganske variert, og vi lærer om ulike emner som ønologi (dyrking av vinplantene og selve produksjonen av vinen), kjemien i druene og i det ferdige produktet, druesortenes ulike egenskaper, innvirkningen fra klima og jordsmonn, oppbevaring og lagring, dekantering og servering, og så videre.

Dessuten smaker vi på seks viner hver gang, mer enn hundre viner til sammen i løpet av kurset. Mengdetrening er viktig!

Studying wine(Man blir vant til å spytte når man smaker – ellers ville det jo gått rundt i hodet på alle og enhver.)

Studiet koster 1500 pund, noe som tilsvarer rundt 19 000 kroner. Man er ikke tilknyttet noen utdanningsinstutisjon, og man får ingen støtte – det er bare snakk om å spare og søke på egen hånd! De norske kursene koster rundt 40 000, tror jeg, så det er jo en paradoksal bonus at studieavgiften er lavere i Storbritannia…

Kurset avsluttes med en skriftlig eksamen, etterfulgt av en muntlig eksamen for de som står på den skriftlige. Jeg går opp til den første i midten av mars og (forhåpentlig) den andre i april. Består man begge eksamenene, kan man kalle seg sommelier og smykke seg med ei tradisjonell jakkenål som bevis. Herlighet, det hadde vært en ære!

Pensum
En stor del av utdannelsen består av selvstudium, og pensumbøkene er mange og tunge. Vi forventes å ha generell oversikt over hele vinens verden, samt detaljkunnskap om druesorter, geografi, produksjonsmetoder og andre ting som påvirker vinens smak og karakter. Ettersom det er den italienske foreningen som arrangerer dette kurset, legges det ekstra vekt på Italias viner, så jeg pugger regioner, stedsnavn og lokale druer etter beste evne. Jeg må for eksempel kunne navnet på og innholdet i alle landets DOCG-viner, 74 i tallet, på rams… Her skorter det litt foreløpig, haha!

Studying wine
Studying wine
Studying wine

Før noen spør: Ja, jeg får lyst på vin absolutt hele tida når jeg leser pensum.

Annen alkohol
…er også en del av kurset. Iblant er det vanskelig å finne vin som passer til desserter eller spesifikke matretter, og da må man kunne anbefale noe annet, og dessuten forventes man å ha en viss oversikt over alkoholens verden. Vi må vite litt om øl, brennevin, likører og andre edle dråper, og kunne kombinere dem med mat. Vi har blant annet besøkt et lokalt bryggeri (Fuller’s) og et gin-brenneri (Beefeater) for å få innblikk i produksonsprosessen. Tidligere i vinter hadde vi dessuten temakveld om sake, og der fikk jeg meg noen overraskelser! Det er en veldig variert og anvendelig drikk! (Vi smakte på tolv stykker i løpet av fire timer, og alle var litt surrete til slutt, hihi.)

WineAnalyse
Hver gang vi drikker en vin, vurderer vi utseendet, lukta og smaken, og analyserer de ulike aspektene og bestanddelene som sammen utgjør den helhetlige opplevelsen man får. Det grunnleggende skjemaet vårt ser slik ut:

Studying wineDet er ganske gøy å gå fram på denne måten, synes jeg! Hvordan oppfører vinen seg i glasset? Hvilke forventninger til smaken gir fargen og konsistensen? Hvilke kategorier av lukter finner vi, og hva sier de om hvor vinen kommer fra, hva den er laget av og hva slags prosesser den har gått gjennom? Hvilke smaker gjør seg gjeldende? Hvordan vil de endre seg over tid?

Studying wineBildet over er fra en kurskveld da vi smakte på blant annet sukker, syre, salt og tanniner hver for seg, med bind for øynene, for å lære oss hvordan de ulike substansene faktisk føles i munnen. Veldig fascinerende!

Studying wineLegs and arches, mine venner…

Vin og mat
Dette er den siste delen av kurset, som vi nylig har begynt med, men det er også en av de viktigste. Som sommelier skal man kunne gi folk gode opplevelser gjennom å kombinere mat og vin, og UKSA går systematisk til verks. De siste kurskveldene våre har sett slik ut:

Studying wine
Wine
Wine
Wine
Wine

Vi spiser og drikker og diskuterer, og så fyller vi ut skjemaer og lager grafer. Hva slags tekstur har denne maten? Hvilke  fornemmelser er sterkest? Hvor lang er ettersmaken? Hva slags vin kan fungere, og hvorfor? (Jeg spiser jo ikke kjøtt, men jeg prøver å pugge hva som passer til hva på den fronten… Som om jeg ikke hadde nok utfordringer fra før, haha.)

Denne delen av utdannelsen er veldig interessant, synes jeg. En helt ny tilnærming til mat!

Hjemmelekser
Foruten det å lese og pugge masse, er det viktig å snuse og smake mest mulig på fritida. Jeg føler meg som en raring, men jeg lukter meg rundt i fruktdisken og stikker nesa nedi i urteplantene på den lokale butikken, og prøver å bygge opp et slags mentalt kartotek av lukter. De fleste kjenner igjen lukta av blomster, urter eller sitrusfrukt, for eksempel. Hvordan skille dem fra hverandre og sette ord på hver og én av dem? Man trenger trening. Man må lukte på alt, og man må kjøpe og smake på sånt man ikke kjenner så godt eller ikke har sett før. Som på bildet under: En lichi og en fiken, to ting jeg ikke er spesielt glad i, og som jeg derfor spiser lite av. Videre ville jeg sammenligne gul og rød plomme i lukt og smak, samt finne ut hva i all verden den store greia der var. (Det viste seg å være en quince, og jeg synes det smaker som en blanding av eple, pære og mango.)

WineDessuten må man drikke vin, så klart! Her i London er lovgivningen litt mindre streng enn hjemme i Norge, så det finnes en masse butikker som spesialiserer seg på vin, hvor man gjerne kan smake seg fram. Jeg prøver å utvide horisonten min ved å smake på masse forskjellig… Dessuten er prisene lavere enn i Norge, og det er gjerne slik at man får gratis levering hvis man kjøper seks flasker! Jeg skal innrømme at jeg følte meg ganske så kul da jeg fikk denne esken levert på døra forleden.

WineAmbisjon
Hva vil jeg med dette, da? Først og fremst var ønsket mitt å lære mer om vin og kose meg med det. Læringskurven er bratt, men «kunnskap er aldri tung å bære», som faren min pleier å si! Jeg håper det jeg lærer kan bidra til gode smaksopplevelser, både for meg selv og for dem rundt meg – om så bare når det skal velges vin til maten ute på restaurant eller når vi lager middag hjemme. Forhåpentlig kan jeg også etterhvert kombinere la sommellerie med journalistikken, reiselysten og fransken – kanskje jeg kan farte litt rundt og skrive om vin? Besøke vingårder og lage reportasjer? Anmelde gode viner og anbefale spennende kombinasjoner? På den annen side får jeg kanskje ikke gjort noe av dette, men kunnskapen om vin er uansett noe jeg kan ha med meg og glede meg over resten av livet, og det er en fin tanke. Vi får se hva som skjer, men jeg tror det blir bra.

Sånn er altså studielivet mitt – og hverdagslivet mitt – for tida!

Jeg håper denne innføringen ga svar på spørsmålene deres, og hvis det er noe mer dere lurer på, er det bare å bruke kommentarfeltet.

Skål!

(Pssst! Forresten: Om du liker å lese om vin, vil du kanskje også like min nye nettside, vinogvegetar.no!)

– – – – –
In other words: I study wine! It is pretty much as fun as it sounds. I know many people are curious about this stuff, so this post is supposed to show and explain what it’s about. I’m taking a sommelier course through the UK Sommelier Association, and it is a very interesting challenge. (I didn’t really know anything before I started – I was just curious, especially after my year in Paris, which really opened my eyes to wine as an everyday drink. I’ve come to realise that most of my classmates have some sort of relevant background; they work in restaurants or hotels, for instance, or they have a culinary education, or they even work for wine producers and importers. I do my best to keep up!) The study is a six month course which costs 1500 pounds, and it covers all kinds of topics, and if I pass the written and the oral exam this spring, I’ll be able to call myself a sommelier. (That doesn’t feel very likely at this point, but fingers crossed!) Since the course began I have learned lots about the vine plant and the different grapes, various production methods, how topology and climate affect the wine, how different chemical substances feel and taste, how to pair wine with food, and so on. A lot of self-study is necessary, and the curriculum is huge. (Since the UK Sommelier Association is a part of the global Italian wine association, there is a particular focus on Italian wines, and I’m desperately trying to memorise regions, wines and grapes in Italian…) A sommelier needs to know the world of wine very well, and has to be able to match wine with whatever’s on the menu, and also know a thing or two about the other alcoholic beverages out there. We’ve visited a brewery and a gin distillery, for instance, and had a lesson about sake! We have one evening class a week (at the Baglioni, a five-star hotel in Kensington), and we taste six wines every time, more that one hundred in total. It is so important to taste many different wines in order to understand them. We learn to analyse each wine using a form, and then we do the same thing with different kinds of food, and we draw graphs and learn to create successful pairings. It’s a very systematic approach and a whole new way of thinking! I’ve become much more aware of tastes, textures and sensations when I eat or drink. Furthermore, I try to smell and eat lots of different fruits, berries and herbs to create a mental archive of aromas. Not to mention that I drink wine in my spare time, haha! Living in London I can buy a case and get it delivered to my door for free, and that feels very luxurious. I really like learning more about wine, and I hope to combine this new knowledge with my journalism, my wanderlust and my French in the future. So there you have it, this is my study situation – and my life – at the moment! If you’ve got any questions, ask away!

Made me smile # 4

Det finnes alltid smilegrunner og lyspunkter. Her kommer en liten samling av sånt som har fått meg til å smile i det siste!

– Min venn Martin, som er på leting etter ei fin frøken å spise middag med, og som har laget en morsom video for å finne henne! Martin er en flott fyr, så kanskje noen i Oslo-området kunne ha lyst til å bli bedre kjent med ham? Se og del videoen, da vel!

– Det faktum at prins Charles har en bil som går på vin.

Denne utrolig rørende utvekslingen (på fransk) mellom en far og en sønn etter terroren i Paris. Det må være fryktelig vanskelig å snakke med barn om slike ting, og denne faren gjør det på en så fin måte. Den lille gutten er redd og tror de må flytte, for det er jo slemme folk med våpen i byen, men faren forklarer ham at Paris er hjemmet deres, og trøster ham ved å si at de har kanskje våpen, men vi svarer med blomster og lys som beskytter oss, slik at sønnen smiler og føler seg bedre. Noe så nydelig – «de har våpen, men vi har blomster». Full oversettelse til engelsk finnes her!

– Traileren til Song of the Sea. Denne filmen kom i fjor og er laget av studioet bak Secret of Kells (som jeg likte intenst godt og fortalte om her), og virker å være like pen og magisk og stemningsfull som den!

Denne praktiske innføringen i hvordan man bør servere og oppbevare ost. Det er jo så godt, og jeg kjøper ofte spennende oster, men jeg er nok ikke flink nok til å håndtere dem… Da er det jo kjekt at noen kan opplyse meg litt.

Dessuten: De fine kommentarene jeg har fått i forbindelse med podcasten min! Herlighet, jeg ble så glad at jeg fikk tårene i øynene da jeg leste gjennom dem. Tusen, tusen takk for at dere ville høre på, og for alle de fine ordene. Dere er best!

– – – – –
In other words: There are always reasons to smile. Here are some things that have cheered me up lately.
– My friend Martin, who needs a date for a dinner party and who has made a fun video to find her. (This one is in Norwegian, though.) – The fact that Prince Charles drives a car that runs on wine. – This immensely moving exchange (in French) between a father and his son after the Paris terror attacks (English translation here). – The Song of the Sea trailer. This film came out last year, and I want to see it! – This handy guide on how to serve and store cheese. I love cheese, and these things are good to know.
Have a good one, my dears!

Bubbly in a backyard

Det er kjekt å ha en sommelier i nær familie. Når vinkelneren ikke kan stille opp selv, blir man kanskje spurt om man vil gå i stedet. Jeg er ikke vond å be når det er vin i bildet, hoho!

En fredag for noen uker siden fikk jeg anledning til å gå på sprudlesmaking i en bakgård på Solli. Jeg plukket opp Jonasflotte da han var ferdig på jobb, og så gikk vi til Skaugum, hvor ingen av oss hadde vært før.

Bubbly + Backyard, Et dryss kanelGlade mennesker og god vin blir liksom automatisk bra.

Stedet Skaugum var helt annerledes enn jeg hadde forventet – det høres jo så fornemt ut, men det var veldig avslappet stemning, og bakgården var full av skranglesjarm og festlige detaljer!

Bubbly + Backyard, Et dryss kanel
Bubbly + Backyard, Et dryss kanel
Bubbly + Backyard, Et dryss kanel
Bubbly + Backyard, Et dryss kanel
Bubbly + Backyard, Et dryss kanel

Bakgården hadde tre etasjer, og hvis man tok de smale trappene opp i høyden, kom man til en ekstra bar med discokule og en hel vegg full av gamle vaskeservanter. Akkurat passe snodig!

Bubbly + Backyard, Et dryss kanel
Bubbly + Backyard, Et dryss kanel

Vi fikk smake på fire viner: En prosecco, en rosa cava, en sekt (tysk musserende) og en champagne. Ikke overraskende var den sistnevnte best, men sekten kom faktisk på andreplass. Dagens positive overraskelse!

Bubbly + Backyard, Et dryss kanel
Bubbly + Backyard, Et dryss kanel
Bubbly + Backyard, Et dryss kanel

Glassene og bakgården fyltes opp, og sola tittet ned mellom husene. Småsnakk, skåling og helgeglede lå i lufta. Jonasflotte og jeg smakte oss rundt og hygget oss veldig. Her er beviset i form av et discokule-champagne-drikke-bilde.

Bubbly + Backyard, Et dryss kanelDette var en helt utmerket måte å innlede helga på!

Har noen andre vært på Skaugum? Anbefales!

Bubbly + Backyard, Et dryss kanel(Pssst! Forresten: Om du liker å lese om vin, vil du kanskje også like min nye nettside, vinogvegetar.no!)

– – – – –
In other words: There are certain perks that come with having a sommelier in your family. When my mother can’t attend some wine tasting, she often asks if I want to go instead. Yes, please! A Friday a few weeks ago there was a bubbly tasting in a quirky backyard, and my boyfriend and I got to go. I had never been to the place before, as it is hidden away in a more expensive part of town, and I expected it to be quite a fancy affair. On the contrary – the backyard turned out to be full of charm and fun, campy details! It slowly filled up with smiling people who were happy the weekend had begun, and our glasses were filled with four kinds of bubbly: A prosecco, a pink cava, a sekt (German sparkling wine) and a champagne. We weren’t surprised to find that the latter was the best, but the sekt took second place, and that was very interesting! My boyfriend and I had a lovely time tasting everything. This was a great way to kick off the weekend!

First flush tea and French wine

Gode smaker er en av livets store gleder, spør du meg. Jeg er tidligere blitt sitert på at alt jeg trenger for å være glad, er tilgang på grønn te, mørk sjokolade, hvit vin og cherrytomater. Det er ikke langt fra sannheten! Selv om jeg har enkelte trofaste favoritter, er det alltid gøy å utvide horisonten sin og prøve nye varianter av sånt man liker godt.

I forrige uke var jeg hos Le Palais des Thés i Homansbyen og smakte på te! Vårens first flush fra Darjeeling hadde ankommet, og det er en begivenhet hvert år. De første innhøstede tebladene er gjerne ekstra friske på smak!

First flush, Et dryss kanelLokalet var fint og fargerikt som alltid.

First flush, Et dryss kanelOppvartningen var upåklagelig, med mange typer rykende varm te og små godbiter som passet perfekt til. Nam!

First flush, Et dryss kanel
First flush, Et dryss kanel
First flush, Et dryss kanel
First flush, Et dryss kanel

Jeg var der sammen med Maren, og vi smakte og snuste oss fram over hele butikken. Her ser vi henne i aksjon.

First flush, Et dryss kanelSå mye godt og spennende!

Tidligere i vår var jeg også på vinsmaking i Den franske residensen på Frogner. Ganske så flott sted!

Wine at the French ResidenceSelvfølgelig var utsiden av huset utsmykket med vindruer…

Wine at the French ResidenceInne var det like herskapelig. (Her holder altså ambassadøren til, og det var UbiFrance og Comité Mistral som inviterte til smaking.)

Wine at the French Residence
Wine at the French Residence
Wine at the French Residence

Jeg skal ærlig innrømme at jeg følte meg som en spurv i tranedansen blant profesjonelle vinkelnere og -importører, hoho. Heldigvis var det noen kjente fjes der, som Liora, men det toppet seg da hun fortalte at det var en vaskeekte prins i lokalet. Prins Félix av Luxembourg sto henslengt ved et bord! Jeg hadde aldri hørt om ham før, men der og da angret jeg litt på at jeg hadde lagt igjen tiaraen min hjemme.

Uansett brukte jeg fransken min for alt den er verdt, og småsnakket med fornøyde vinprodusenter, og fikk smake på veldig mange gode viner fra Provence! Først og fremst hvite og rosa – perfekt til sommeren!

Wine at the French Residence
Wine at the French Residence
Wine at the French Residence
Wine at the French Residence
Wine at the French Residence

Selv i lille Oslo vet man aldri hvor man kan ende opp eller hvem man kan støte på, hoho.

God te og god vin gjør meg glad!

– – – – –
In other words: Good tastes are some of life’s greatest pleasures, if you ask me. I love tea and wine, and lately I’ve been able to attend tastings of both. The first flush from Darjeeling arrived last week, and I went to a local Le Palais des Thés shop to try some! The store was colourful as always, and the tea was delicious, and there were little nibbles and fresh flowers, too. Earlier this spring I was invited to the French ambassador’s residence – quite fancy! – to taste wines from Provence. The tasting was organised by UbiFrance and Comité Mistral, and although I felt very small among the professionals, there were some friendly faces to see, like Liora‘s. I could hardly believe her when she said that there was an actual prince in the room. Prince Félix of Luxembourg just hung around! I had never heard of him, to be honest with you, but at that moment I regretted leaving my tiara at home. Anyway I got to taste lots of lovely whites and rosés for summer! You never know where you end up or who you come across when you let your taste buds guide you.