I dag tar vi en titt på den tredje og siste delen av den såkalte stipendturen min i fjor!
Del én, i Irland, finner du her. Del to, i England, finner du her. Del tre er vi nå klare for å se nærmere på, hoho.
Etter ni dager på reise ankom jeg Cardiff, hovedstaden i Wales!
Her møtte jeg faren min, som hadde kommet fra Norge for å være med på den siste delen av turen. Kjempehyggelig! Han og jeg har vært i Wales sammen flere ganger før, for det er hans tidligere vertsfamilie som er vår hovedkobling til dette sjarmerende landet, og da jeg ble tildelt reisestipendet mitt, var jeg ikke sen om å spørre om han hadde lyst og mulighet til å bli med på denne etappen. Det var veldig fint å kunne dele opplevelsen med ham, og det var skikkelig kjekt å treffe våre walisiske venner igjen.
Vi ble innlosjert på hvert vårt rom i et hus fylt av kunst og kuriositeter. (Det er så fint å kunne overnatte hjemme hos noen man kjenner, når de har plass og overskudd til det!)
Jeg utforsket kriker og kroker i huset, og vi utforsket nabolaget rundt oss, helst sammen med våre to snille verter.
Vi tok daglige rusleturer, og de viste oss blant annet de lokale vannhullene. Det viktigste først, haha!
(Ganske gøy at regionsbryggeriet heter Brains!)
Vi tok også flere turer inn til selve sentrum av Cardiff. Denne byen har tilnavnet City of Arcades, så det er mange hyggelige innendørs handlegater å utforske. Dette var dessuten helt i slutten av november, så julepynten var på plass!
En annen severdighet, som man ikke kan unngå å beundre når man er i området: Cardiff Castle!
Vi var ikke inne og så på selve borgen denne gangen, men dette flotte klokketårnet trengte ingen juledekor. For øvrig er steinveggen rundt parken verdt en nærmere titt, for den har faktisk pynt året rundt – den er kjent for sine varierte og livaktige dyrefigurer!
Det var noen dyr i omløp også hos vertskapet vårt. De hadde flere katter, noe som alltid passer meg aldeles ypperlig, pluss at det var utstoppede dyr både her og der. Kveldene tilbragte vi som regel hos dem, med hjemmelaget mat og fyr på peisen. Fy søren, for en luksus.
Jeg er en sånn person som liker å snoke i hyllene hjemme hos folk, haha, for det er jo som regel en grunn til at noe står framme, det er gjerne gode minner eller historier knyttet til dem. Blant annet fikk jeg se nærmere på et gammelt stereoskop, en slags forgjenger til dagens VR-briller, og titte på stereokort med gøyale motiv.
Dessuten var det høy mimrefaktor! Den ene kvelden var vi tre generasjoner samlet, og da hadde far og jeg kjøpt champagne som en takk for gjesfriheten, slik at vi kunne skåle for livslange vennskap. Ekstra gøy var det å kikke på gamle bilder fra min fars ungdomstid, da han gikk i slengbukser og hadde jentene – nå damene – på ryggen!
Det føltes riktig at den siste delen av turen forløp slik. Nå kunne jeg til slutt tilbringe tre netter på samme sted, uten hele tida å skulle rekke neste tog, og jeg kjente at det gjorde godt med roligere tempo og lavere skuldre.
Et par ganger stakk jeg ut på egenhånd, og gikk på oppdagelsesferd lags gatene i Cardiff.
Den ene dagen var jeg en liten snik, for jeg kjøpte, skrev og sendte julekort til vertskapet i smug, slik at de skulle få det i posten etter at vi hadde reist.
Jeg besøkte også noen bruktbutikker, slik jeg pleier å gjøre når jeg er på reise.
Jeg fant jo faktisk en fin vintagekjole, som fikk bli med tilbake til Norge! Her viste jeg fram det jeg hadde med meg hjem i kofferten etter turen!
Jeg fant også et bakeri som solgte tradisjonelle Welsh cakes. Dette var viktig for meg, for jeg har sterke minner om å ha spist slike på besøk i Wales i barndommen min. Da mener jeg liksom at de var til salgs overalt, men i dag er de ikke så lette å oppdrive lenger, for de har sikkert fått konkurranse fra alskens trendy, internasjonale bakervarer? Uansett ordnet det seg på min siste ettermiddag i landet.
Nå hadde ikke spist det siden jeg var liten, men det smakte akkurat like godt som jeg husket, og jeg fikk faktisk tårer i øyene!
Med denne lille følelsesladde stunden, der jeg satt for meg selv med kaffe og kake og hadde det helt fortreffelig, gikk både Wales-oppholdet og hele stipendturen mot slutten.
Morgenen etter tok vi plass på en buss og begynte å snirkle oss ut av Cardiff, mot Heathrow flyplass.
(På vei ut av byen passerte vi faktisk et hus som Roald Dahl hadde bodd i. Han hadde jo norske foreldre, men ble født i Wales, og bosatte seg etterhvert i England.)
Vi busset i nesten tre timer, og vi vekslet mellom å snakke om turen og å lese i hver vår bok. Det er trivelig å reise med faren sin.
Sola lå lavt over den walisiske landsbygda, et flott landskap med åser og elver.
Snart krysset vi den lange brua og var tilbake i England. Skulle du ha sett!
Da vi kom til Heathrow, viste det seg at flyet var litt forsinket, men det var ingenting sammenlignet med strabasene mine på veien til – og det ga oss egentlig bare ekstra god tid til å ta en siste ale før hjemreisen. Skål og takk for turen, sa vi, og følte oss heldige.
Da kvelden kom, satt vi på flyet hjem. Det var novembers siste dag, og jeg hadde vært på tur i to uker i strekk. (Det var forsåvidt helt greit å skulle hjem og sove i sin egen seng, og så våkne hos seg selv den første desember, hihi.) Jeg vinket farvel til De britiske øyer for denne gang.
Jeg merker savnet nå, men Jonas og jeg skal heldigvis tilbake i april, for da er vi invitert i bryllup i England. Superstas!
Som dere kanskje har skjønt, så kjenner jeg liksom en evig dragning mot disse øyene, og mot alle de fine folka jeg kjenner der. Det var ekstremt kjekt å kunne legge opp en såpass langvarig og innholdsrik tur dit i fjor, takket være reisestipendet jeg fikk fra teksterforeningen. Jeg fikk en oppfriskning på språklige finurligheter i tre forskjellige land, noe som gjør meg til en enda bedre tekster, og jeg skal varme meg på minnene fra stipendturen min i mange år!
Takk for at dere ville være med på ferden!
– – – – –
In other words: The last leg of my trip to the British Isles last year, which I spent in Wales! My father joined me, and we spent some lovely, relaxing days in Cardiff, in excellent company.
For an English version, please use the translation widget!
Et dryss kanel 