Det er på tide med en ny utgave av en skikkelig bloggklassiker! Heng med gjennom en tilfeldig lørdag i februar!
08.00: Vi står opp. Ute er det lyst, tørt og behagelig, slik det som oftest er her i München.
08.30: Vi har spist frokost, og nå blir det frokostdessert. Jonasflotte var en luring denne morgenen, for han stakk ned på bakeriet før jeg våknet, og der kjøpte han eplekake til kaffen. Maken til luksus!
09.00: Jeg tar en dusj og gjør meg klar. Det er 14. februar, altså valentinsdagen, så det må bli vintagekjole med hjertemønster.
10.00: Innen jeg er ferdig med å ordne meg, har Jonasflotte funnet fram en liten overraskelse til. Vi pleier vanligvis ikke å gjøre noe særlig ut av alle hjerters dag, men i år får jeg sannelig både kort, rose og hjerteformet konfekt. Med en smule ironisk distanse, vel å merke, for dette er jo en klisjé, hoho, men en kjempekoselig en.
(Jeg kan si så mye som at jeg fikk litt dårlig samvittighet, ettersom jeg ikke hadde noe å gi i gjengjeld, men jeg hadde morsomt nok planlagt noe uventet til ham senere i måneden, muaha. Anledningene er mange!)
11.00: Vi er ferdige med litt småtteri hjemme og går ut sammen, forbi noen av de fine bygårdene i nabolaget.
12.00: Vi er tilbake etter å ha ukeshandlet på vårt nærmeste supermarked! Her snakker vi superspennende stoff, haha!
Dette er en ganske typisk handlevogn for tida, føler jeg. Brød og knekkebrød (veldig glad for at vi finner det her!) og tortillalefser, melk og juice og noe slags kornblanding til frokost, pasta og pesto og sennep, hummus og en eller annen påleggssalat, et par middagsprodukter og påfyll av noen grønnsaker, pluss sjokolade.
Når vi kommer hjem, ligger det en konvolutt og venter på gulvet i gangen. (Litt eksotisk at vi har brevsprekk istedenfor postkasse her.) Det er et valentinskort fra ei venninne, med helt perfekt timing!
Iblant kan man virkelig lure på hva man har gjort for å fortjene de fine folka man har i livet sitt.
13.30: Vi har spist en lunsj som jeg glemte å fotografere (smekk på lanken), og etterpå venter nok en husholdningsaktivitet, i form av å henge opp klesvasken vi satte på tidligere.
Klesstativet vårt er ikke stort nok til at vi kan henge opp alt sengetøyet der samtidig, så da tar vi kjøkkenstolene i bruk i tillegg. Typisk opplegg for små leiligheter.
Nei, dette er ikke superglamorøse greier, men det er jo fint å kunne vise fram helt hverdagslige ting innimellom! Livet vårt her er såpass preget av nye opplevelser og små utflukter at vi iblant bare vil ha en rolig lørdag uten de store utfordringene. Nå er det som regel slik at vi er annenhver helg hjemme og borte, og den rytmen fungerer bra for oss.
14.30: Jeg setter kursen ut igjen på egenhånd, og denne gangen tar jeg U-bahn, altså t-bane, til en annen del av byen.
Oi, det er et speil i enden av perrongen! Hei på seg!
Når jeg kommer opp på bakkeplan igjen, har det begynt å regne. (München får som regel lite nedbør, så infoskjermene på banen meldte om at kvelden skulle bli «nass und ungemütlich«, altså våt og utrivelig, haha.) Jeg synes byen er fin likevel!
15.00: Jeg treffer ei tysk venninne til avtalt tid og sted i nabolaget hennes. Vi står litt og venter på plass på en hyggelig kafé, men det er helt fullt. Vi får til og med høre at de kommer til å stenge tidlig, fordi de er i ferd med å gå tom for både det ene og det andre.
Det viser seg at det i nærheten pågår en demonstrasjon som har trukket 250 000 mennesker (!) til området, så det er masse folk overalt. Etter å ha forsøkt tre ulike steder med samme utfall, beslutter vi å gå hjem til henne i stedet.
15.30: Vi spiser baksten vi kjøpte på veien, og jeg får kaffe i Mummikopp, noe som her er veldig eksotisk!
Lengter litt etter koppene i skapet i Oslo når jeg ser dette bildet, merker jeg…
Kaffen er skikkelig god, akkurat som sist jeg var på besøk, for den er laget i en sånn liten mokkamaker. (Den kantete kanna man gjerne forbinder med merket Bialetti, vet du.) Jeg har nå fått ordentlig lyst på en, for det går så fort og blir så bra!
17.30: Vi har snakket om stort og smått og hatt det hyggelig i et par timer, og jeg vender nesa hjemover. På veien til banen går jeg forbi huset der Einstein vokste opp.
18.00: Jeg er hjemme igjen, og nå begynner lørdagskvelden! Fredagskvelden tilbragte vi på vår lokale metalpub, så i dag er vi klare for å ta det rolig hjemme.
Vi åpner ei flaske rødvin, for det gjør seg på valentinsdagen, og begynner å tenke på hva vi har lyst til å spise.
Vi ender opp med å lage noe som egentlig ikke passer til vinen i det hele tatt, for sånn blir det iblant. Noen ganger passer det bedre å ta et glass før (kokkevin!) og etter middagen enn sammen med middagen, og det er helt greit.
19.00: Måltidet blir heller ikke så veldig komplisert, men vi har funnet en ny vegetarburger som vi fikk lyst til å teste, og burgere er fin fredagskost! Ekstra passende er det å kunne se en episode med Bob’s Burgers mens vi spiser. Meta-mat!
20.00: Vi tar oss et nytt vinglass og ordner litt småtteri på hver vår kant, slik man gjerne gjør etter ei lang arbeidsuke. Jeg henger opp et kort som pynt på veggen, for jeg fikk det av min venninne tidligere på dagen, og det kommer fra Mummi-kalenderen hennes. Teksten er fin på tysk også, og jeg forstår de fleste av ordene.
(Dette ble visst en dag der kort og Mummi gikk igjen, hihi, og det ante jeg ikke noe om da jeg sto opp!)
21.00: Vi ser en episode av den tyske serien Dark, som ligger på Netflix. Jeg fikk tips om den av ei barndomsvenninne, og vi koser oss med den, i den grad man kan kose seg med såpass grimme greier.
(Hvis du tilfeldigvis leser dette, Karianne, så hadde du helt rett! Den er kjempebra!)
22.00: Vi avslutter dagen med en liten akevitt og et marsipanhjerte hver. Ingen dum kombinasjon, faktisk.
Rundt klokka elleve tar vi kvelden, og vi sier oss fornøyde med den rolige, hjemmepregede lørdagen. Slike dager lader batteriene, og det er viktig og riktig med jevne mellomrom.
Mange takk for følget, mine venner!
– – – – –
In other words: A peaceful and cosy Saturday at home in Munich. For an English version, please use the translation widget!
