Five London days in nine Instagram photos

Postet den 21. mars 2017 av Synne Cinnamon

God tirsdag, som for meg er en mandag! Det er så kjekt å ligge en dag etter, sånn mentalt, for da kommer fredagen fortere. Ikke at jeg er en sånn person som lengter mot helg allerede på tirsdag, nødvendigvis, men fredager er jo det beste som finnes! Apropos dager – de siste fem har jeg tilbragt i London, og her kommer en ørliten oppsummering av turen i form av bilder fra min Instagram-konto. Mobilbildene er av litt variabel kvalitet, men det får vi bare finne oss i, hoho.

Torsdag morgen var jeg klar for avreise med kollektivkortet, paraplyen og pubkartet parat! Det var spådd 15 grader, så jeg reiste i småsko og vårjakke, og det var herlig. I kofferten lå blant annet Kvikk-Lunsj til våre britiske venner, som synes det er mye bedre enn KitKat, og kostymer til lørdagens temafest. Selve kofferten var forresten helt ny og med på sin aller første tur – vi investerte i en diger Samsonite på nyttårssalg, som forhåpentlig kan bli med oss på massevis eventyr og holde i maaange år.

Noen timers transit senere var vi i London! Vi dro til hotellet for å sjekke inn og bli kvitt baggasjen, og rommet var latterlig lite, akkurat som forventet. Etterpå gikk vi rett til en yndlingspub i området og bestilte hver vår pint og hver vår porsjon fish&chips. Det var faktisk etter den første slurken med ordentlig ale, som er praktisk talt umulig å finne på fat i Norge, at gledestårene mine kom. (Vi visste begge at det ville skje, bare ikke når, haha.) Da var vi hjemme. Etter middag gikk vi videre til en annen favorittpub i nærheten og tok en pint der også, og så ruslet vi tilbake til hotellet og tok en relativt tidlig kveld.

Dagen etter, fredagen, var St. Patrick’s Day! Det er altså Irlands nasjonaldag, og den har jeg markert helt siden jeg bodde der. Jeg iførte meg et grønt vintage-skjørt og en spesiallaget topp, og Jonas tok på seg grønn skjorte, og dermed var vi klare for feiring. Først hadde vi riktignok planer om å rusle litt i byen, så det gjorde vi. I hyggelige områder, i kjente gater, innom tegneseriebutikker og bokhandeler og andre steder vi liker. Det var oppholdsvær og fin temperatur, og det var skudd på trærne og vårblomster i bedene. Disse florale hengehuskene kunne jeg ikke motstå!

Da det ble tid for kaffe, fant vi et sted som solgte sjokoladekake med Guinness i! Helt perfekt i anledning dagen, og dessuten dødsgodt! Etter litt mer rusling spiste vi sen lunsj med en venn i radiobransjen, og så var det på tide å møte en gjeng og innta mer Guinness, denne gang i original, flytende versjon. På byens irske puber hadde feiringen foregått hele dagen, og det var horder av glade folk overalt. Vi tok det ganske rolig, ettersom vi hadde store planer for lørdagen, men vi var innom tre ulike steder, og flere venner kom til underveis, og det var så fint å se dem igjen, og fredagskvelden ble veldig bra.

På lørdag var det tid for tredveårslag! I form av et pub crawl, altså en pub til pub-runde, med åttitallstema! Det hele var nøye planlagt, og mange av bursdagsbarnets venner og bekjente deltok på ulike deler av runden – vi var nok mellom 25 og 30 stykker på det meste. Jonasflotte og jeg hadde som mål å få med oss hele runden, alle pubene, og det klarte vi! (Blant annet gikk ruta innom klassikeren som er avbildet.) Som en del av den harde kjernen begynte vi klokka 10.00, og så holdt vi det gående i femten timer. Vi var forresten utkledd som hver vår TV-figur; han som Magnum P.I. og jeg som The Cat fra Red Dwarf. Andre deltagere hadde hentet inspirasjon fra klassikere som Alien, Top Gun, Karate Kid, E.T. og Back to the Future, eller fra åttitallets tvilsomme motebilde. Underveis fikk vi dessuten triviaspørsmål å svare på og oppgaver å løse (jeg måtte på et tidspunkt få en fremmed til å hjelpe meg med å ta en slurk av drinken min, uten å bruke ord), og hele dagen var så morsom og vellykket! Da Jonasflotte og jeg tok kvelden klokka halv fire, var vi slitne og storfornøyde.

På søndag våknet vi og var i overraskende god form. Vi hadde spist jevnt og drukket mye vann dagen i forveien, i tillegg til all ølen, men vi hadde nok regnet med å være ganske reduserte. For en bonus å føle seg helt fin! Vi spiste frokost på hotellet, og så gikk vi ut i byen og gledet oss over blomster og søndagsstemning. Vi traff fem venner som også var med dagen før, og som også var fornøyde med formen, for vi hadde bestemt oss for å få noe ordentlig ut av dagen.

Vi tilbragte den på Tower of London, for det er et kult og inspirerende sted! Jonasflotte hadde ikke vært der før, og jeg hadde ikke vært der siden jeg var barn, så det passet oss veldig bra. Det blåste noe infernalsk, men ellers var det ypperlige forhold for å rusle omkring og se på slott og stein og torturinstrumenter. Etterhvert måtte noen venner reise, men nye kom til, og ved middagstider dro vi til Greenwich for å spise Sunday roast. Dette er et klassisk konsept på De britiske øyer, og vi var veldig klare for et varmt, mettende måltid! (Det finnes vegetarversjoner, heldigvis.) Vi hadde reservert bord på en ærverdig pub ved elva, og maten var alt vi hadde håpet på. Veldig godt og trivelig ble det, og til slutt tok vi farvel med vennene våre for denne gang.

Neste morgen var det blitt mandag og avreisedag. Vi pakket snippesken, og så satte vi den igjen til oppbevaring på hotellet, for flyet vårt gikk ikke før klokka sju om kvelden. I mellomtida besøkte vi V&A, et flott musem som har gratis inngang og som er åpent på mandager – perfekt! Dessuten har de verdens fineste kafé, avbildet over, hvor vi passet på å ta en muffin og en kaffekopp for å få mer energi til å utforske de store samlingene. Etter museumsbesøket spiste vi en sen lunsj og tok en siste øl på en pub i nærheten av togstasjonen, og så stakk vi innom en matbutikk og kjøpte tre bokser med hummus før vi hentet kofferten tok toget mot flyplassen. (Er det én ting fra London som jeg savner i det daglige, foruten venner, puber og øl, er det god, fersk, rimelig og lett tilgjengelig hummus. Noen som vil starte importfirma sammen med meg?)

Så kom kvelden, og så falt mørket, og så gikk flyet. Jeg gråt ikke da det lettet fra bakken, fordi det hadde skjedd så mye som var fint å tenke på, og fordi det var så godt å være tilbake og å kunne dele hjemmefølelsen med Jonasflotte. London, du er en av mine store kjærligheter (man kan ha flere, nemlig, og det trenger ikke være personer), og vi sees snart igjen. Takk for nå!

– – – – –
In other words: I’m back from London! Let’s sum up my five days there with nine grainy photos from my Instagram! My boyfriend and I were excited to return to the great city where we used to live, and we packed our Oyster cards, our brollies and our pub map on Thursday morning. By Thursday afternoon we were back in London Town, and it felt amazing! We went to the hotel to check in and get rid of the luggage, and the room was tiny, as expected, and then we went straight to one of our favourite pubs in the area and ordered a pint and a portion of fish&chips each. It wasn’t until I’d has my first sip of real ale, which is pretty impossible to find on tap outside the British Isles, that my happy tears came. (We both knew that would happen, we just didn’t know when, haha.) Then we were really home. After dinner we went to have another pint at another favourite pub in the area, and then we called it a night. The next day was Friday, and it was also St. Patrick’s Day! It has been a big deal for me since I spent a year in Ireland, and so I’d brought a green vintage skirt and a Paddy’s top for the occasion, and Jonas put in a green shirt. Then we were ready to celebrate! In a slightly restrained fashion, since we had big plans for the next day, but still. After some strolling in the city (I couldn’t resist the floral swings), a cup of coffee and a big piece of Guinness chocolate cake (very appropriate!) and a late lunch with a friend in the radio business, we met up with a group of lovely ladies at an Irish pub. It was very busy, but there was live music, and we had more Guinness – this time in its original, liquid form. We continued to a couple of more pubs, and more friends joined us, and it was so great to see everyone again! We went back to the hotel at a reasonable hour, and then it was Saturday, a day we’d been looking forward to for months. We were going on an epic pub crawl, to celebrate a 30th birthday, with ten pubs on the itinerary and an 80s theme! My boyfriend dressed as Magnum P.I. and I as The Cat from Red Dwarf. Other participants took inspiration from classics like Alien, Karate Kid, E.T. and Back to the Future, as well as from the sketchy 80s fashion scene. It was hilarious, and there were trivia questions and puzzles along the way, and there were lots of us – I think 25 to 30 people were involved at various stages during the day. Those of us who went to all ten pubs (one of which was the gem pictured above) were at it for fifteen hours. It was an amazing birthday party, and I had so much fun! The next day, Sunday, we were in surprisingly good shape, possibly because we only has beer the day before, and because we had food and water at regular intervals during the crawl. In any case, it was such a bonus to feel okay! We had breakfast and then joined some friends to go to the Tower of London. Exploring an interesting place in good company is a great way to spend the day after! The weather was windy, but pleasant, and there were pretty flowers to admire. In the evening we went to Greenwich to have a Sunday roast at a lovely pub by the river. The food was great – such a nice concept! Then we had to bid the last of our friends goodbye after a great weekend with lots of fun, because the following Monday after we were going home to Norway. Our plane didn’t leave until seven in the evening, though, so we stashed our suitcase in the hotel and went to the V&A. Such a great museum, with the pretties café, which is open Mondays and has free admission. Perfect! Then we had a late lunch and one last pint at a pub, and then we bought hummus to bring home (it is difficult to find in Norway), and then we picked up our luggage and went to the airport. When the plane took off I didn’t cry, because there were so many great things to look back at and smile about, and also because I’m going back in May. Thanks to all the wonderful friends of ours who made this weekend an absolute blast! As for you, London, you are one of the loves of my life, and I’ll see you again soon!

London love: The pub map

Postet den 15. mars 2017 av Synne Cinnamon

Skål! I morgen går turen tilbake til London, og dette kartet får være med i bagasjen!

Det er ikke et hvilket som helst kart; det viser vei til 30 gode puber!

Jeg ga det i bursdagsgave til Jonasflotte i fjor høst, og vi brukte månedene fra oktober til august på å oppsøke og ta en øl på alle stedene. I snitt ble det nesten en ny pub i uka, og det var et så morsomt prosjekt! Øl og eventyr i kombinasjon!

Kartet er med andre ord godt brukt, og vi har måttet ty til teip flere ganger.

Vi huket av etterhvert som vi besøkte hvert sted, og noen av dem fikk også en liten stjerne, for å vise at vi trivdes ekstra godt der!

Bildet av meg ble faktisk tatt da vi tok en pint på den aller siste puben, bare noen dager før vi flyttet tilbake til Norge i august. Man ser at jeg er godt fornøyd med innsatsen vår, og med omgivelsene, og med ølen og selskapet og livet for øvrig, hoho.

Kartet heter «A London Pub for All Reasons«, og hver av de 30 skjenkestuene har noe eget ved seg. Kanskje er det en spesiell historie, en fin utsikt, en huskatt (beste grunnen til å gå noe sted!) eller ekstra god mat. Det er Herb Lester som har samlet dem for oss, og jeg synes de har valgt ut veldig mange hyggelige, morsomme og særegne puber.

Kartet kan anbefales varmt til alle som liker London, øl og stemningsfulle steder. Dessverre virker det å være utsolgt for øyeblikket, men det er veldig mye annet spennende i Herb Lesters nettbutikk! Tips for dem som liker å reise, eller som leter etter en presang til en reiseglad venn!

Nå skal altså kartet pakkes ned, i tilfelle vi får lyst til å stikke innom en av favorittene i løpet av helga, men ikke husker akkurat hvilken gate den ligger i. Det er noe nostalgisk og sjarmerende ved å ha adresser på papir i stedet for på telefonen, hihi.

Vi snakkes i neste uke når jeg er tilbake i ferdelandet! Kos dere så lenge – det skal jeg!

– – – – –
In other words: Cheers! We’re headed back to London tomorrow! This map is coming with us – it’s «A London Pub for All Reasons» by Herb Lester, and during our year in the city we visited each and every one of them. The photo of me was taken at the very last one, just a few days before we moved home to Norway. We has so much fun seeking out these different pubs, and they all have something that makes them stand out. Now I’m looking forward to revisiting a few favourites – and although we know where they are, there is something very charming about bringing a well-used map, haha. I’ll be back on the blog next week! Enjoy your weekend in the meantime, I know I will!

This week

Postet den 13. mars 2017 av Synne Cinnamon

God mandag, dere! Håper helga ble bra!

Det er uke 11, skal vi tro kalenderen, og ettersom jeg ikke har så mye tid å avse i dag, tenkte jeg at vi kunne ta en titt på planene mine for de kommende dagene. Det er hyggelig med noen litt sånn dagbok-aktige innlegg iblant, synes jeg!

Første punkt på agendaen, om bare en time, er vinmessen Vinosus. Min mor kommer til Oslo for anledningen, og vi skal smake på masse spennende. Etterpå skal vi spise middag sammen med søsteren min og ei venninne. En veldig god start på uka!

I morgen skal jeg dubbe. Det er kanskje den fineste planen jeg kan ha, og alle studio-timer er markert med glade kattefjes i kalenderen, hoho. Har også tenkt å vaske klær den ettermiddagen – huhei, så interessant!

Onsdag er foreløpig åpen. Jeg krysser fingrene for at jeg får en tekstejobb eller to før den tid, men det er litt få oppdrag for tida, så kanskje jeg bruker dagen på studier i stedet. Jeg har en prosjektoppgave å skrive, mye pensum å komme gjennom og to eksamener å forberede. Dessuten skal jeg pakke den kvelden, for på torsdag går turen til London!

Jeg har nesten ikke ord for hvor mye jeg gleder meg til å reise dit, til å reise hjem, igjen.

I London skal vi blant annet gå på kino, markere St. Patrick’s Day med grønne klær og irsk øl, spise lunsj med en venn, besøke yndlingssteder og ikke minst delta i 30-årslag. En av våre gode venner arrangerer en heidundrende pub-til-pub-runde med 12 stoppesteder og 80-tallstema! Starten går klokka 10.00 på lørdag, og vi håper å kunne henge med helt fram til siste pub, femten timer senere (om vi klarer å overholde tidsplanen). Det blir en utfordring og ikke minst en uforglemmelig feiring, det er jeg sikker på!

Det er riktignok ikke bare fjas og fanteri som gjelder. I morges hørte jeg en trist radiorapport om hungersnøden i Sør-Sudan, så etter frokost overførte jeg litt penger til Unicef. Det er det minste jeg kan gjøre, jeg som stort sett har det så bra.

Jeg må stikke, men jeg vil gjerne høre fra dere som leser! Hva er planene for uka?

– – – – –
In other words: I’m in a bit of a hurry, so this is just a quick not. A bit of a diary post, which is nice now and then. My plans for this week! Today I’m attending wine fair, where I’m going to taste lots of good stuff, and then I’m having dinner with my mother, my sister and a friend. Not bad for a Monday! Tomorrow I have a dubbing appointment – oh, the best kind! – and then I plan to do laundry that afternoon. I know, very interesting. Then on Wednesday I’ll probably study all day, unless I get some subtitling work, and that evening it’s time to pack! I’m leaving for London Thursday morning! I just can’t wait to spend five days in my favourite city. Being home again for a while. The plans for the stay include a trip to the cinema, a lunch with a friend, a little celebration of St. Patrick’s Day and last but not least, our main reason for going: A 30th birthday celebration in the form of a huge pub crawl with an 80s theme. I’m so stoked! Oh, but it’s not all fun and games – I heard a heartbreaking radio report from the famine in South Sudan this morning, so right after breakfast I donated some money to Unicef. That’s the least I can do, happy as I am most of the time. Anyway, let’s hear it – what’s on your agenda this week?

15 geeky TV shows I like

Postet den 10. mars 2017 av Synne Cinnamon

Her kommer femten forslag til virkelighetsflukt denne våren!

The IT Crowd
En moderne klassiker! Jeg er veldig glad for at jeg ga denne serien en sjanse, for først trodde jeg at det var «it» som i «it girl», og sånne harry kjendisjenter er jeg veldig lite interessert i. Heldigvis er det IT som i «informasjonsteknologi»! I kjelleren i et stort kontorbygg sitter tre stykker og tar seg av teknikken. Sjenerte og naive Moss, den irritable iren Roy og nykommeren Jen, som ikke aner hva hun driver med. Dette er en sånn serie som bare blir bedre for hver sesong, synes jeg, og som jeg aldri går lei. Did you try turning it off and on again?

Galavant
Ridder Galavant til unnsetning! Hans kjære er blitt bortført, og det skal vise seg lettere sagt enn gjort å ordne opp. Serien foregår i middelalderen, og er en munter blanding av eventyr og musikal. Fengende sanger og bekmørk historie i skjønn forening. Det er akkurat like fjasete som man skulle tro, med masse selvironisk humor og en del kjente fjes. Festlig!

Garth Marenghi’s Dark Place
Denne serien fikk jeg anbefalt av storebroren min da jeg gikk på journalisthøgskolen og lærte å lage TV, og jeg kunne ikke sett den på et bedre tidspunkt. Det er en slags metaproduksjon, en slags mockumentary. Serien er laget for å se gammel og dårlig ut, og er stappfull av klassiske kontinuitetsfeil, dårlig klipping, forsinket stemmepålegging og annet teknisk snop. Dark Place er derfor ekstra morsom for dem som selv har erfaring med TV-produksjon, men den krampeaktige dialogen, de ville historiene og ikke minst den helt håpløse hovedpersonen er like gøy for alle!

Stranger Things
Fjorårets store overraskelse! En eneste stor honnør til åttitallet! Stranger Things handler om en vennegjeng i en søvnig småby som plutselig får livet snudd på hodet, og barneskuespillerne er uovertrufne. Jeg ble så begeistret i stemningen i denne serien – den har en sånn nostalgisk varme. Samtidig er den kjempeskummel! Vi har bad i kjelleren med blinkende lys, altså. Ukult.

Red Dwarf
En absurd fortelling som stadig utvikler seg! Helt siden 1988 har det kommet nye sesonger med ujevne mellomrom. (Jeg har ikke engang sett alle, bare de fire første.) Red Dwarf er navnet på et romskip som har sust rundt mellom stjernene i tre millioner år, og ombord har det aller siste mennesket ligget nedfrosset. Når han våkner, viser det seg at han ikke er alene likevel. Dette er en flåsete, uformell komedie – ingenting er for dumt. Min favorittfigur er katten, som jeg faktisk har tenkt å kle meg ut som på åttitallsfest neste helg!

Misfits
Jeg har trukket fram denne serien tidligere, vet jeg. Jeg oppdaget den da jeg fikk i oppdrag å tekste en episode midt i første sesong, og ble så nysgjerrig at jeg måtte se fra begynnelsen. Dette er et slags sci fi-drama som foregår i vår egen tid, og som omhandler en gruppe ungdommer på skråplanet som møtes til samfunnstjeneste og opplever noe helt spesielt. Intenst, overraskende, spennende og ikke minst velspilt og velskrevet. Skuespillerne er som født til rollene sine, og manuset føles veldig realistisk, så det er lett å la seg rive med!

Dirk Gently’s Holistic Detective Agency
Dette er en serie som er basert på Douglas Adams’ bok ved samme navn, og som er laget av BBC America. Jeg synes møtet mellom britisk humor og amerikansk grandeur er vellykket! Det har kommet bare én sesong foreløpig, og jeg gleder meg til den neste, for her snakker vi høyt tempo, sprø figurer og en herlig infløkt historie som spenner over flere generasjoner. Jeg elsker følelsen av at bitene faller på plass i slutten av et eventyr, og den får man virkelig her, men samtidig er jeg veldig spent på fortsettelsen.

Firefly
Kultklassikeren som ble stoppet etter bare 14 episoder, men som har levd videre i folks hjerter i femten år. En sjarmerende blanding av sci-fi, western og dramakomedie som er akkurat passe amerikansk, og som handler om den brokete besetningen på et romskip 500 år fram i tid. De gjør hva de kan for å holde seg på vingene og i live, og varmen og humoren er veldig typisk Joss Whedon, som står bak. Han fikk dessverre ikke fullføre serien, på grunn av lave seertall, noe som er rart å tenke på når den fortsatt er så populær. Det kom riktignok en film i 2005, Serenity, som endelig ga tilhengerne en fortsettelse og en avslutning på historien. Den er også severdig, hvis serien faller i smak!

Spaced
Denne har jeg også anbefalt før, fordi det er FAVORITTSERIEN MIN. Skal du se én av de tolv på lista, velg denne. Her begynte Simon Pegg og Nick Frost-eventyret, og her boltret de seg i populærkulturelle referanser. I utgangspunktet handler serien om noen unge slitere i kollektiv, men ved hjelp av venner, naboer og fantasi skaper de seg en unik tilværelse. Gjenkjennelsesfaktoren er høy og de snodige sitatene står i kø. Et overskuddsprosjekt, en uforutsigbar, hjertevarm, rufsete og kjempemorsom serie!

Twin Peaks
The owls are not what they seem. Faktisk er nesten ingenting som man tror i denne utrolig anerkjente produksjonen fra superregisøren David Lynch. Ingen skaper dunkle scener og urovekkende stemning som ham! Her er det et drap som skal etterforskes, og med på kjøpet får man herlig retroestetikk, helt rå musikk, en forferdelig skremmende fyr, en hyllest til svart kaffe og en dansende dverg. Bare for a nevne noe. Filmen Fire Walk With Me utbroderer historien, forresten. Det kommer dessuten mer, slik Laura Palmer sa! Denne våren! Jeg er kjempespent!

The Mighty Boosh
Kanskje den rareste TV-serien jeg vet om. Det er liksom ingen grenser for hva som kan dukke opp på skjermen. Samtidig er praten mellom de to hovedpersonene så hverdagslig og naturlig at man får følelsen av at de improviserer alt de sier. Jeg kunne hørt på dem i timevis, der de rusler rundt i dyrehagen. Dette er en skrudd blanding av godlynte fornærmelser, eksotiske dyr og overnaturlige hendelser. Her bør jeg forresten nevne at jeg liker de to første sesongene desidert best, for i den tredje synes jeg at serien tar en negativ vending. Det blir mindre av de kameratslige ordvekslingene som jeg liker så godt, og det legges mer vekt på effekter og ekstreme figurer. Etter fjerde episode i tredje sesong fikk jeg dessuten mareritt (!?) av The Crack Fox, så da sluttet jeg helt å se på, haha.

The Twilight Zone (har ikke noe offisielt nettsted, siden det gikk fra 1959 til 1964, men her er IMDb-siden)
Legendarisk! Denne serien var banebrytende da den kom, og den står seg fortsatt. Det ble laget mer enn 150 episoder fordelt på fem sesonger, som om serieskaperne hadde en nærmest uutømelig kilde til mystiske fenomen og uforklarlige hendelser. Tidsreiser, romvesener, tankelesing og gjengangere; her vet man aldri hva man får. Jeg har ikke sett alt, men jeg er så glad i tonen i denne svart/hvitt-serien – dyster, forvirrende og akkurat passe skummel til tider.

LOST
Denne har jeg også nevnt tidligere, men det gjør ikke noe. Jeg liker litt krevende og utilgjengelige ting, og LOST havner i den kategorien. De aller fleste kjenner til serien, og mange har sett litt, men få har sett alt. Det er en forutsetning, mener jeg, når man har med en så gjennomtenkt og innfløkt historie å gjøre! Det tar lang tid å forklare de kompliserte sammenhengene, men de er desto mer givende å forstå for dem som følger med. Jeg kan fortsatt få frysninger når jeg tenker på denne serien. Herlighet, så stor og voldsom og bra den er.

Classic Doctor Who
La meg begynne med å si at jeg ikke følger med på den nye serien, altså dagens Doctor Who. Jeg har sett noen episoder her og der, men kvaliteten varierer så mye at jeg ikke orker å forplikte meg. Den originale serien, derimot, fra 60-, 70- og 80-tallet, liker jeg godt! (De eldste sesongene er svart/hvite, noe som liksom gjør dem eksotiske i seg selv, men man må være litt forsiktig med hvilke miniserier man begynner på, for nesten 100 episoder har forsvunnet opp gjennom årene.) Doktoren reiser rundt i tidsmaskinen Tardis, og møter mange spennende utfordringer og interessante skapninger på sin ferd. En innovativ og engasjerende serie, som er blitt allemannseie på De britiske øyer. (Jeg får vignetten på hjernen bare jeg tenker på den.) Her begynte det!

Community
En komedie om en tilfeldig sammenrasket og tidvis motvillig gjeng som går på skole sammen. Det virker kanskje ikke så geeky ved første øyekast, men serien er full av referanser til ulike popkulturelle fenomen. Dessuten er Ahbed en herlig spesiell fyr – han synes det er utfordrende å forstå og omgås andre mennesker, så han henter inspirasjon fra filmens verden. Enkelte episoder tar dessuten helt av på ulike måter… Community har både humor, varme og uventede, absurde innslag.

Alle bilder er lånt og linket til kilden / All photos are linked to their sources

Her burde det være noe for enhver smak, hoho!

Bonus for dem som ser flere av disse seriene: Mange skuespillere går igjen, særlig i de britiske produksjonene! Jeg blir så glad av å tenke på at de ringer hverandre når de har noe nytt på gang. En fin krets av flinke, festlige folk.

Jeg tar imot tips med glede, om dere har lignende ting å anbefale! Hurra for god underholdning!

– – – – –
In other words: Pretty self-explanatory, this one. These are 14 geeky TV programmes I like! Watch them to find out why!

Happy Women’s Day!

Postet den 8. mars 2017 av Synne Cinnamon

Gratulerer med dagen, alle jenter og damer og frøkner og fruer!

Nå er katteørene på (i tillegg til leppestiften, så klart), i solidaritet med amerikanerne, som har fått en kvinnefiendtlig klovn å hanskes med. Grab back!

Jeg skal på vinsmaking i dag, og etterpå skal jeg en tur innom Youngstorget for å vise min støtte, og til slutt skal jeg drikke øl med et knippe flotte kvinns. Gleder meg!

(Forresten så har jeg skrevet litt om feminisme tidligere, i forbindelse med denne dagen, blant annet her og her.)

Hurra for oss!

– – – – –
In other words: Happy International Women’s Day! I’m wearing my cat ears (plus red lipstick, of course), in solidarity with the Americans, who suddenly have a sexist clown to deal with. Let’s grab back! Today I’m going to a wine tasting, and then to a demo, and then I’m meeting a group of great girls to have a few beers. I’m excited! Yay us!

Friend invasion

Postet den 6. mars 2017 av Synne Cinnamon

I helga hadde vi altså sju engelske venner på besøk! En herlig gjeng som vi ble kjent med da vi bodde i London. Jeg møtte dem på flyplassen med norsk flagg og stort smil, og de hadde med hummus og Marmite til oss. De ville besøke Nasjonalgalleriet, så dit gikk vi på torsdag (gratis inngang), slik at de kunne ta fjasete bilder av hverandre foran Skrik. Dessuten ville de se vikingskipene på Bygdøy, og vi besøkte Vigelandsparken, og de fikk tråkke på Operaen, og vi drakk varm sjokolade (den beste de hadde smakt) på Bristol da de trengte et avbrekk fra den norske kulda.

Vi tok dem med til noen av våre favorittsteder i Oslo, og de valgte alltid det norskeste på menyen, og bestilte alltid lokalt øl til. Dessuten serverte vi dem brunost, Kvikk-Lunsj, tyttebærsyltetøy, akevitt, salt lakris og fastelavnsboller, for å nevne noe. Det meste slo an, unntatt lakrisen, som de fleste endte opp med å spytte ut! På den annen side ble bollene ekstra populære, noe som selvfølgelig varmer hjertet til denne gjærbakst-entusiasten.

Vi dro opp til Frognerseteren (populært kalt «the Frog place«) for å se på utsikten, og de gjorde store øyne på t-banen etterhvert som folk gikk på med ski under armen. I åsen la det mer snø enn nede i byen, så de skled og snublet omkring der oppe, og kastet snøballer i hytt og pine. Da de så barn på kjelker, insisterte de på å ake i Korketrekkeren. I olabukser og småsko. Etter én tur hadde alle akt mer enn hittil i livet sammenlagt, og de gliste og lo og hoiet og ble gjennomvåte, og vi fortsatte til det ble mørkt. Om kvelden hadde vi alle roser i kinnene, og nå har vi alle blåmerker over hele kroppen.

Pete har de beste (les: verste) ordspillene. Tienne ser ut som en engel når hun sover. Seb har den tøffeste bart- og tweed-stilen. Ami lyser opp hele rommet med smilet sitt. Robby tar helt rå bilder. Louise har verdens mest smittende latter. Paul var den vi først ble kjent med, så vi møtte de andre takket være ham og hans positive, inkluderende, energiske personlighet.

Jeg er så glad og takknemlig for å ha så mange fine folk i livet mitt!

– – – – –
In other words: This weekend we had visitors! Seven friends same from London to see us! I met them at the airport with a Norwegian flag, and they brought hummus and Marmite with them. So kind. They wanted to visit the National Gallery to see The Scream (silly selfie time!) and they saw the Viking ships and the Vigeland scultures and the Opera House, and when it got a little chilly, we had the best hot chocolate in town.
We brought them to some of our favourite places in Oslo, and we had some traditional food and local beer. They also got to taste brown cheese, aquavit, salty licorice and fastelavnsboller, among other things. Most of them hated the licorice, haha, but they liked the baked goods!
We went to Frognerseteren (now known as «the Frog place») to look at the view, and they were surprised to see people with skis getting on the tube on the way there. There was more snow in the hills than in the city centre, and they slid and stumbled around up there, and there were snowballs flying in all directions. When they saw kids on sledges, they insisted on hitting the slopes. In jeans. After one trip they said they’d done more sledging than in the rest of their life combined, and they had the biggest smiles, even though they were soaked through, and we kept going as long as there was daylight. When the evening came, we all has rosy cheeks and lots of bruises.
Pete has the best (worst) puns. Tienne looks like an angel when she sleeps on the tube. Seb has the coolest mustache and tweed style. Ami brightens up the whole room with her smile. Robby takes the most awesome pictures. Louise has such a contagious laugh. Paul was the one we got to know first, and we met all the other thanks to him and his positive, including and energetic self. I’m so happy and thankful to have such lovely people in my life! Miss you guys!

My March

Postet den 1. mars 2017 av Synne Cinnamon

En ny måned ligger foran oss, full av blanke ark og fargestifter og det hele!

Jeg vet at mange lengter etter våren, og mars er jo en vårmåned, i hvert fall på papiret. Nå er det adskillig lysere ute når jeg står opp om morgenen, og dagslyset blir værende helt til middagstid, og dessuten kan man kjenne sola varme litt i kinnene. Herlig! Det gjelder å glede seg over disse tingene, samtidig som man ikke kan bli skuffet om det kommer mer snø – det er tross alt helt normalt her oppe i nord, og dessuten er snø helt vidunderlig. Bare nevner det, i fall noen har glemt det.

Så til lista over sånt jeg ser fram til i mars! Blant annet skal jeg…

– Delta på flere vinsmakinger, og være flink til å lese pensum, og dessuten skrive en prosjektoppgave. Dette blir en vinøs måned, hoho!

– Se på Jonasflotte spille The Last Guardian. Jeg er så forelska i Trico.

– Prøve å skaffe meg solbriller med styrke i glassene. Mer sol betyr mer mysing og nysing – jeg er helt avhengig av solbriller i sommerhalvåret. Nå har jeg blitt vant til å se bedre på avstand, så de vanlige solbrillene mine blir lite brukt. Håper å kunne bytte dem ut snart, og krysser fingrene for at jeg finner noen rimelige innfatninger i retro-stil!

– Se noen episoder av Dirk Gently’s Holistic Detective Agency når det passer, for eksempel i kveld, når Jonasflotte skal øve med bandet og jeg kan legge opp løpet akkurat som jeg vil.

– Tilbringe et par timer i et dubbe-studio. Jeg har fått noen små roller i noen animasjonsserier! Må klype meg i armen!

– Feire flere bursdager på skikkelig vis. Blir like glad hver gang noen inviterer til fest.

– Markere Earth Hour den 25. mars. Det er alltid koselig å slukke lyset, og det føles fint å ta del i bevegelsen!

– Reise tilbake til London sammen med Jonasflotte! Vi skal dit i forbindelse med 30-årslaget til en venn, men vi får også med oss St. Patrick’s Day, så det blir masse godt drikke i godt selskap. Dessuten gleder jeg meg sånn til å reise dit igjen, til å reise hjem til favorittbyen, sammen med favorittpersonen.

– Se Lego Batman Movie på kino.

– Spise pannekaker til middag iblant. Herlighet, jeg glemmer hvor godt det er.

– Få venner fra London på besøk! Sju stykker! Allerede i morgen! De skal være i Oslo hele helga, og det blir helt supert å se dem igjen, og å vise dem favorittene våre i Tigerstaden.

Jeg tror ikke jeg kommer til å tilbringe så mye tid foran skjermen de kommende dagene, ettersom det blir masse sosialisering og sightseeing, så vi snakkes igjen i neste uke!

Håper alle får en fin start på mars måned!

– – – – –
In other words: Hello, March! I think you’re going to be a good one! Here are some things I plan and wish to do:
– Go to wine tastings, read about wine and write about wine. This is going to be a vinous month. – Watch as my boyfriend plays The Last Guardian. I have a massive crush on Trico. – Try to find some prescription sunglasses that I like preferably with a retro look. – Watch Dirk Gently’s Holistic Detective Agency. Fun! – Spend a couple of hours in a studio dubbing cartoons. I have been given a few small parts, and I have to pinch myself! – Celebrate several birthdays properly. I love it when people host parties! – Participate in Earth Hour on the 25th. – Go back to London with my boyfriend! We’re attending the 30th birthday of a friend, but we’re also going to be there on St. Patrick’s Day (that’s a bonus), and I can’t wait to be there, to be home, again. – Go to the cinema to see the Lego Batman Movie. – Have pancakes for dinner now and then. I keep forgetting how great pancakes are. – Have friends from London over for a four day visit! Seven of them arrive tomorrow! I am so excited, so looking forward to seeing them and to showing them our favorites in Oslo. I probably won’t spend a lot of time in front of the computer this weekend, since we’ll be out socialising and sightseeing. I’ll be back on the blog next week, and until then, enjoy the start of March!

Et dryss kanel

A Sprinkle of Cinnamon