Kategoriarkiv: Photos and observations

Min første måned i Paris

Postet den av

…er over i dag. Det har gått skremmende fort! Jeg skal feire månedsdagen – og høstferien, som nå ligger foran meg og er full av muligheter – ved å ta et glass vin med klassekameratene mine i kveld.

26. september 2012 handlet om en enveisbillett og to kofferter. Siden da har jeg gradvis bygget opp en ny hverdag på et nytt språk i en ny by i et nytt land, og det finnes jo ikke noe mer spennende! Jeg trives godt på universitetet, i klassen, i bydelen, i nabolaget, i leiligheten… Jeg trives, rett og slett.

Paris er riktignok en nyansert by. På den ene siden kan den føles overfladisk, motehysterisk og lite fleksibel (alt du har hørt om det franske byråkratiet er sant, og sannsynligvis underdrevet), men på den andre siden er den full av sjarm, historie, kunst og kultur, mat og vin, pene parker, flotte hus og alt det andre man forventer. Paris skuffer ikke, liksom. Man må bare være forberedt på det meste.

Noen dager regner det så mye at det trekker gjennom paraplyen din på få minutter, og bilistene fosser forbi fortauet og spruter deg ned med sølevann, og du blir nødt til å legge om ettermiddagsplanene fordi du må hjem og skifte.

Andre dager skinner sola så sterkt at du burde hatt faktor i slutten av oktober, og du sitter på en trapp og drikker iste og tar av deg skoene, og bruker klær du trodde du ikke ville se igjen før om et halvt år.

Noen dager ser man en unggutt bli tatt for tyveri i matbutikken, eller en eldre mann som urinerer på busskuret klokka tre om ettermiddagen, eller en fyr i hettegenser som jobber iherdig med å bryte opp en brusautomat. Noen dager skulle man ønske at man hadde penger å gi til enhver forkommen sjel som sover i telefonkioskene.

Andre dager ser man folk gråte av gjensynsglede utenfor jernbanestasjonen, og hører obo-øving fra et vindu i nabohuset (i tillegg til pianotrillene jeg har hørt tidligere), og så fører man en helfransk samtale nesten uten nøling, og den mørke sjokoladen som fulgte med kaffekoppen er den beste du har smakt på lenge.

Noen dager føler man seg stor og stygg. Med mine 181 cm på strømpelesten er jeg et hode høyere enn de fleste franske damer, men klær og sko er gjerne tilpasset perfekt proposjonerte, kontinentale kropper. Kjolene som ser fine ut på stativet og på den søte ekspeditrisen, blir korte og totalt ubrukelige på meg.

Andre dager tar folk bilde av deg på gata (det har skjedd meg flere ganger – hva i all verden?!), eller sier at smilet ditt lyser opp lokalet du befinner deg i, eller stopper deg på metroen for å fortelle deg at du er très belle (etterpå gjorde jeg to ting: kløp meg i armen og sjekket at lommeboka fortsatt var der).

Det skjer noe hele tiden. Det er folk over alt. Paris er en levende by, og så mange mennesker lever livene sine her. I dag har jeg vært en av dem i én måned. Det føles formidabelt.

God helg!

————

In other words: Today I have lived in Paris for one month. I like it here so much! The 26th of Setember 2012 was all about a one-way ticket and two suitcases. I am very content with the life I’ve built for myself here since then, in a new language and a new place. Those processes are so exciting, and this has been such a contradictory experience! On the one hand, Paris can feel superficial, fashion-obsessed and rigid (everything you’ve heard about the French bureaucracy is not only true, but probably understated), but on the other hand it has everything you’ve ever wished for in terms of charm, history, art, food, wine, pretty parks, beautiful buildings… You just have to be ready for a few surprises. Some days you see a boy getting caught for shoplifting, or an old man urinating on a bus shed at three o’clock in the afternoon, or someone breaking into an automat. The next day you might see a couple embracing eachother outside the train station, or overhear a piano lesson or an obo rehearsal when you pass by a window, or have an entire French conversation almost without hesitation. Then again, some days I feel freakishly tall compared to the petit French women, and no shoes or clothes fit me. Other days people take my picture on the street (that has happened twice – what the…?), or tell me that my smile lights up the room I’m in, or stop me on the metro to tell me I’m très belle (after that particular encounter I did two things: pinched my arm and made sure I still had my wallet). There is something happening all the time, and the are people everywhere. Paris is a vibrant city, and so many live their lives here. It feels formidable to be one of them.

Franske hverdagsgleder

Postet den av

I går kveld reiste Jonasflotte hjem til Oslo, og det var selvfølgelig kjedelig, så i dag setter jeg opp en liste over ting som gjør meg glad for tida. Det er tross alt mange flere grunner til å smile enn til å være trist, så her kommer noen punkter som perler på en snor.

Jeg gleder meg over…

– Å høre på metal når jeg lager middag.

– Små, søte butikker som har det fint inne og fint ute.

– Nytromlet, varmt, velduftende sengetøy. Jeg har ikke vaskemaskin her borte, så jeg bruker et vaskeri rett nedi gata. Der er det folk døgnet rundt, for det er visst ganske vanlig at pariserne ikke har sin egen vaskemaskin. Jeg hadde aldri brukt tørketrommel før, men jeg ble fort glad i varmeeffekten den har!

– Pene papirservietter som jeg kan ha i veska.

– At jeg husket å kjøpe nye kaffefilter før jeg gikk tom. Voksenpoeng!

– Nerdete strømpebukser med piksler i hundetannmønster.

– At det bare er en uke igjen til Halloween, og at det er to måneder til julaften.

– Kruttsterke espressokopper etter krevende skoledager, ofte servert med en liten kjeks ved siden av.

– Fine postforsendelser fra snille folk. Tusen takk!

– Ukens ord, som får henge på veggen litt til, selv om Jonasflotte har dratt. Æ’en måtte jeg lage selv. Jeg klippet ut en Ø og en Å i samme slengen, så nå er jeg enda mer klar for å skrive hvasomhelst.

– At Hobbiten snart kommer på kino, og at Kaizers Orchestra og Kvelertak slipper nye plater.

– Fine bakeri-fasader som folk gjerne står i kø utenfor. De trenger baguettene sine, må vite!

– Gamle menn med hatt og stokk som leser grafiske romaner på biblioteket.

– Fint lys over jernbanen i utkanten av byen.

– At et par nære venninner kommer til Paris i desember.

– Kveldskos i form av tørkede aprikoser, hasselnøtter og grønn te med mynte, samt en god serie.

– Morsomme lingvistiske sammenhenger mellom det norske og det franske språket.

– Papirpose med Harry Potter-motiv hos skolebokhandelen.

– Rosévin i kjøleskapet.

– Sjarmerende detaljer i bybildet. Denne er praktisk i tillegg!

– Å sette på meg knestrømper som har hengt på håndklevarmeren på badet, ikke fordi de var våte eller noe, men fordi at man noen ganger har lyst til å sette på seg varme knestrømper.

– Et hjerte i bunnen av tekoppen. Man behøver ikke mange clairvoyance-timer for å se denne.

– Laksepålegg. Sånn paté, liksom. Jeg husker det fantes i Norge på et tidspunkt (det het Havbris, og i TV-reklamen var det en diger pingvin), men så ble det borte. Jeg syntes det var kjempegodt, og her får jeg tak i det! Nam!

– Pene trær i nabolagsparken.

– Frokostblanding med yoghurt naturell, kaneldryss (så klart), rips og granaleple. En god på dagen!

– At franskmennene selger (og jeg kjøper) sennepsglass med Asterix og Obelix på.

– Lønningsplaner; snart skal jeg unne meg en ny leppestift og en bok jeg har ønsket meg lenge.

– Kastanjer.

– Høy, klar, knallblå høsthimmel.

– Fløyelsvirvel i kaffekoppen når jeg føler for å bruke melk.

– At Jonasflotte kommer på besøk igjen om tre uker. I den store sammenhengen er det jo ingenting!

-Hyggelige helgeplaner.

Din tur! Hva gjør deg glad for tida?

——

In other words: My boyfriend flew back to Norway yesterday evening, and obviously that’s no fun. I make up for it by listing lots of things that make me smile. There are always more reasons to be happy than there are reasons to be blue! The photos largely speak for themselves, and here are the other points on my list: Fun connections between the French and the Norwegian language – Breakfast cereal topped with natural yoghurt, cinnamon (of course), red currants and pomegranate – Fun plans for the weekend – That my boyfriend will be back again in three weeks, which is nothing, really – Clear, blue autumn skies – Salmon spread, which we don’t have in Norway – Two dear friends planning to visit Paris in December – That The Hobbit film is out soon and that two of my favourite bands have new albums on the way – Snail mail from friends and readers – Having a bottle or rosé in the fridge – Clothes fresh out of the dryer – That we’re only one week away from Halloween, and two months away from Christmas – Seeing old men with a hat and a cane reading graphic novels at the library – Listening to metal while cooking dinner. What makes you happy these days?

Selv takk

Postet den av

Jeg tror de fleste vet at det franske ordet merci betyr «takk», men det er også navnet på en kjent parisisk forretning. Dette stedet ligger ikke langt unna min del av byen (jeg kan gå dit på under en halvtime, og det er ingenting i Paris-sammenheng!), og det er nevnt på alle blogger og i alle bøker, så jeg gledet meg til å utforske det nærmere. Jeg visste ikke helt hva slags butikk det var, og det er heller ikke så lett å si i ettertid, for her selges omtrent alt du kan tenke deg. Jeg vet riktignok ikke om man kan kjøpe Merci-bilen, som er blitt varemerket deres og som passer på inngangen. For en sjarmør!

Lokalene er luftige og har tre etasjer, og man finner morsomme detaljer og fine farger over alt.

Jeg fant en supersøt tegneseriestol om jeg helst ville ha med meg hjem, men som jeg ikke har hverken plass eller råd til. Merci kan ha ganske stive priser, men jeg synes gjerne at det er spennende å kikke likevel, særlig på sånt som denne!

Merci har også ikke mindre enn tre tilhørende spisesteder. Sånt liker jeg! Greit å kunne ta handlepauser og få i seg litt næring, hoho. Det ligger én kafé på den ene siden, med filmtema…

(det var her jeg tok en kopp med Johanne, Johanne og Julie, og det gikk Audrey-film på veggen!)

…og en annen kafé på den andre siden, som er stappfull av bøker…

…og en restaurant i kjelleren i tillegg.

Når man kan se på fine ting på et stilig sted som dessuten lukter av kaffe og bakst, da blir jeg glad.

Jeg gikk fra Merci med en papirpose, men jeg kan ikke vise frem innholdet, for det er en gave til han jeg liker aller best. Han hadde nemlig bursdag i går, og i morgen formiddag kommer han hit til meg! Jeg kan nesten ikke vente.

God helg! Det fortjener dere, hver og én!

——-

In other words: I visited Merci, a Parisian department store which is always mentioned on blogs and in guide books. It is found not far from my home (a thirty minute walk is nothing in this city!) and they sell all kinds of things. There is a cute car which guards the entrance, and there are three floors to explore, with lots of fun, colourful details everywhere. I found a delightful cartoon chair! Also, Merci has two cafés (one with a film theme where they show Audrey Hepburn classics on the wall, and one which is full of books) and a restaurant. I love looking at pretty things in places like this, where the smell of fresh coffee is in the air! I left with a paper bag which contains a present for my favourite person. His birthday was yesterday, you see, and tomorrow he comes to visit me. Have a nice weekend, everyone! I know I will!

La promenade plantée

Postet den av

Jeg var ute på tur forleden. På rusletur. Paris er en utmerket by å vandre omkring i, for det dukker opp fine ting å se på hele tiden! Enkelte steder er dessuten spesielt tilrettelagt for bedagelige spaserturer, som La promenade plantée. Det er en lang strekning med trær og busker og blomster, som ligger oppå en mur med søyler og buer, høyt over bakken. Best av alt: Den starter tilfeldigvis i nærområdet mitt. Den dukker opp fra ingensteds. Plutselig ser man en vegg og en trapp.

Går man opp trappa, ser det slik ut på toppen. Overgrodde buer og en sti som slynger seg ut av syne.

Jeg fikk Alice i Eventyrland-følelse av å følge stien rundt mang en grønn sving! Den er visst nesten to kilometer lang. Det står store trær både på fortauet nedenfor og oppe på muren, som sammen gir en underlig følelse av å flyte i løvet.

Man får god oversikt over omgivelsene, og det er et hyggelig område man går gjennom. Brede boulevarder strekker seg fra ett stort knutepunkt til et annet, klare for ettermiddagens storinnrykk av biler med pendlere i…

…og smalere, grønnere gater vitner om det lokale hverdagslivet.

De klassiske parisiske fasadene tar seg så godt ut når man kommer litt opp i høyden!

Langs noen deler av stien står det busker med bær…

…og på andre steder er det tett, hemmelighetsfull bumbusskog som omgir en. Morsom variasjon!

Nå har mange av løvtrærne fått høstfarger, og det er ekstra flott mot en blekblå himmel.

Her oppe går det folk i avslappet tempo, i begge retninger, tilsynelatende bare for å kose seg. Så fint!

Et pent og rolig og ganske perfekt sted å promenere, når man føler for det.

Ha en god start på uka, alle sammen!

——–

In other words: I went for a walk the other day. Paris has places which are specially designed for pleasant strolls, like La promenade plantée. It is a path surrounded by trees and bushes, on top of a long wall, almost two kilometres in length. It gives you a good look at the surroundings and a free, green feeling. The broad boulevards, narrow streets and pretty apartment buildings are nice sights, and there are berry bushes, bamboo thickets and autumn colours along the pathway. The perfect place for a promenade!

«Sosialt samvær»

Postet den av

Disse to ordene får meg til å grøsse. Hver for seg er de helt greie, men sammen gir de assosiasjoner til pinlig stillhet og kjøkkenglass med saltstenger i. Folk som ikke egentlig har stort å snakke om, men som likevel holder haltende samtaler i gang en stund, fordi det er forventet av dem og fordi det gleder arrangøren. «Etter dugnaden/generalforsamlingen/fremføringen/foreldremøtet blir det sosialt samvær.» Å, så flott.

Vi mennesker er sosiale vesener. Jeg er utadvendt og omgjengelig, sånn i utgangspunktet, og jeg er glad i å være sammen med andre. Samtidig er det enkelte mennesker som jeg ikke får noe igjen for å tilbringe tid med, som jeg ikke har noe til felles med, som ikke gir meg noe – og disse menneskene har jeg ikke egentlig noe behov for å treffe så ofte. Kanskje virker jeg sær nå, men jeg vil egentlig heller være i mitt eget selskap enn i selskap med noen kun for selskapets skyld. Jeg trenger ikke være sosial for enhver pris. Jeg liker å gjøre ting på egen hånd, og å legge opp dagene mine slik det passer meg, og å leve livet mitt slik jeg helst vil.

For tiden er jeg mye alene. Jeg bor alene, så det er ikke så rart. Jeg sover, spiser, gjør lekser (nostalgi!), leser, ser på serier, venter på vaskeriet, hører på musikk, skriver brev og går på oppdagelsesferd i byen – alene. Jeg liker å være alene. Jeg trives svært godt i mitt eget selskap. Jeg er en individualist. I sammenhenger som denne er det skikkelig praktisk! Jeg har ikke nemlig blitt så godt kjent med studiekollegene mine ennå, for foreløpig er alle litt tilbaketrukne og språklig forvirret. Jeg har en brevvenn som bor i utkanten av byen, men med unntak av ham og familien hans, kjenner jeg ingen her. Hele byen er ny og fremmed, og alle menneskene er ukjente. Det er bare meg, liksom. Dette var jeg selvfølgelig forberedt på da jeg flyttet hit, og det var noe av det mest spennende ved hele greia. Lille Synne i store Paris. Alle muligheter åpne.

Likevel er det ordentlig godt å snakke med andre nordmenn innimellom. Det er fint å slippe å tenke på grammatikk og intonasjon når man snakker, og hyggelig å ha en felles referanseramme. Denne uka har jeg møtt hele fire flotte frøkner fra Norge! Fire nye bekjentskaper på én uke, det er virkelig ikke verst. Tre av jentene traff jeg samtidig, for de var på tur sammen. Jeg har fulgt den fine bloggen til Johanne en god stund, og da hun fortalte at hun skulle hit kort tid etter at jeg flyttet hit, ble vi enige om å møtes. Hennes medreisende, Julie og Johanne, ble også med. Bonus! Det var riktig koselig. Vi tok en kopp sammen og snakket om stort og smått, og utforsket dessuten Merci, som er nevnt i alle håndbøker. Etterhvert skal jeg vise dere hvor fint det er der!

Dessuten har jeg hatt gleden av å treffe flotte Ida. Hennes blogg har jeg vært litt ekstra begeistret for det siste året, for hun bor også i Paris! Da jeg hadde bodd meg til, spurte jeg om hun ville ta en kaffe. Det ville hun, og jeg ble glad, for det er alltid koselig med nye venner på et nytt sted! Vi delte Paris-erfaringer og et digert, diggbart kakestykke med bringebær på, og ble sittende lenge. Ida virker som en utpreget positiv og allsidig person, som gir av seg selv og har mye humor, og som jeg gleder meg til å bli bedre kjent med.

Sosiale utsikter for kommende uke: I morgen skal jeg spise middag hos brevvennen jeg nevnte, og det er alltid hyggelig. På tirsdag har en klassekamerat invitert meg med på vernissage (det føles så herlig parisisk, haha). Når lørdagen kommer, følger riktignok høydepunktet med den, for da kommer Jonasflotte på besøk. Iiiih! Vi har ikke sett hverandre på snart tre uker (ikke engang på Skype, slik vi hadde planlagt, grunnet den stadige nettmangelen i leiligheten min). Det blir så supert å se ham igjen! Fire dager hånd i hånd, det gleder jeg meg veldig til.

Fortsatt god helg, sosial eller ikke!

——-

In other words: Being social when you don’t have anything in common with your company, that’s not my thing. Forced conversations are supposed to follow all kinds of gatherings, but I would rather spend my time in solitude than with people I don’t really get along with. I am an outgoing and sociable person, by all means, but I have no need for relations that don’t give me anything. I am perfectly happy in my own company. I’m an individualist. That is quite practical when you move to a new, huge city where you don’t know anyone. I knew very well that I would be spending a lot of time on my own here in Paris, and that was – and is – an exciting part of it all. However, it is always nice to meet new people, and always fun to meet other Norwegians abroad. This week I’ve met with no less than four girls from Norway. Three of them visited Paris together and had coffee with me at Merci, which I will show ye later. The fourth also lives here, so I was very happy to make her acquaintance! I have read and enjoyed her blog about her life in Paris. We shared views and a big piece of raspberry pie, and I’m looking forward to getting to know her better. Speaking of things I look forward to: Tomorrow I’m having dinner with a local penpal, and on Tuesday I’ve been invited to a vernissage (how very parisian!). The main thing is undoubtedly that in one week from today, my boyfriend comes to visit me. I haven’t seen him (not even on Skype, as I still don’t have internet at home) for three weeks. Now I get to hold his hand for four days. I cant wait!

La Nuit Blanche

Postet den av

I helga var det enda flere mennesker enn vanlig i denne byen. La Nuit Blanche er franskmennenes årlige kulturnatt, og trekker visstnok halvannen million turister til Paris hver høst. Hundrevis av arrangører går sammen for å skape en variert begivenhet som alle kan ta del i. Offentlige muséer og gallerier holder nattåpent og har gratis inngang, og mange flotte bygg åpnes og pyntes og lyses opp for anledningen, og rundt omkring både innendørs og utendørs arrangeres omvisninger, filmvisninger, konserter og annet snacks. Kulturbonanza!

Årets utgave gikk altså av stabelen denne helga, nærmere bestemt mellom lørdag og søndag, og jeg var så heldig å ha to lokale venner som kunne geleide meg litt rundt. (Som nykommer er det nok fort gjort å bli overveldet eller havne i veldig lange køer – det er greit med litt kunnskap om hva man faktisk bør prioritere, og hva det er like greit å betale litt for å se på i ro og mak ved en annen anledning.) Vi begynte med å spise, slik at vi fikk energi til å holde det gående en stund, og så bar det ut på eventyr i kveldsmørke og duskregn.

Først gikk vi på konsert i et gammelt undervisningskloster. En fremadstormende pianist spilte moderne klavérkomposisjoner i fem timer! Vi var bare innom i en halvtimes tid, men det var veldig stemningsfullt. Folk satt langs veggene og trakk inn de flotte omgivelsene, eller lå på gulvet med lukkede øyne og bare lyttet. Samtidsmusikk møtte arkitektur fra 1200-tallet, og det var riktig fint å overvære.

Etterpå fikk vi med oss en liten del av en performance-opptreden. Den foregikk under åpen himmel, inni gårdsrommet i en kirke. Man gikk altså først inn, men så kom man ut i fine bueganger som dannet en firkant, og i midten var det lys, lydeffekter og ekspressiv bevegelse. Det var vanskelig å se, og det lille jeg så var heller ikke så veldig spennende, men jeg likte i det minste de blå draperiene som danset i vinden under buene.

Neste stopp var noe vi bare snublet over, og jeg har sjeldent vært så glad for å oppdage noe ved en tilfeldighet. Vi tittet inn i en bakgård da vi gikk forbi, og noe svevde rundt der inne, opplyst av store lyskastere på bakken. Det var hundrevis, tusenvis, kanskje millioner av små …etellerannet som virvlet omkring. Vi svingte inn og så nærmere etter, og jeg ble euforisk. DET VAR SÅPEBOBLER. Det var enorme mengder små og store såpebobler i glitrende regnbuefarger som reflekterte lyset og fløt i lufta og slo inn i hverandre og landet på bakken og ble tatt av vinden og føk forbi og brast på nesetippen og la seg i håret. Jeg er begeistret for bobler sånn i utgangspunktet, men det var så mange av dem, og de var absolutt overalt! «Kanskje dette er det nærmeste jeg kommer snø denne vinteren», tenkte jeg, og svinset rundt med utstrakte armer, stort smil og tårer i øynene. Det var magisk.

Såh. Etter å ha prøvd å forklare mitt barnlige vesen og mitt emosjonelle forhold til snø for mine franske venner, begynte det å nærme seg leggetid. Vi forlot den herrrrrlige bakgården og gikk videre gjennom gatene, som var fulle av andre nattevandrere. På Bastille-plassen var det enda mer lys og musikk enn til vanlig, og tivolibodene tjente sikkert penger for flere uker, og alle var glade.

Så kom jeg hjem til min lille leilighet, og La Nuit Blanche var over for min del. For denne gang.

Anbefales! En atmosfærisk og ufoutsigbar opplevelse!

———

In other words: This weekend was a luminous and varied cultural experience, as this year’s Nuit Blanche (White Night) took place in Paris. All over the city the museums were open all night and had free admission, and there were concerts, film screenings and pretty lights and decorations in the streets. I went to a lovely piano concert in an old teaching convent, and to an art performance in a church (which wasn’t all that,but at least I liked the blue drapes). Then euphoria struck me as my friends and I stumbled upon a yard filled with bubbles. They were everywhere! On my way home I walked past Place de la Bastille, which was even brighter and more merry than usual. I am very happy with how my White Night turned out!

Tourisme classique

Postet den av

Før jeg flyttet til Paris, hadde jeg vært her fire ganger. Det var jeg glad for da jeg endelig kom frem i forrige uke, for jeg visste hvor jeg skulle og hvordan jeg kunne komme meg dit. På mine fire turer, av ulik lengde og til ulike tider, rakk jeg å gjøre meg litt i enkelte områder og få følelsen av byen. Særlig fordi at de to siste besøkene kom med bare et par måneders mellomrom, slik at da jeg var her siste gang i september, var det fortsatt en del ting som «hang igjen» etter vårens visitt. På den annen side reiste jeg sammen med Mor, som aldri hadde vært i Paris før, og dermed var det naturlig å gjøre og se noen av de klassiske turisttingene. Jeg hadde vært på slik sightseeing før, men det var greit med en repetisjon – og det er jo ikke sikkert at alle som leser har besøkt Paris noen gang, så jeg tenkte å vise dere litt likevel. Så er vi ferdige med det, haha. Vi tar en titt!

Triumfbuen er ordentlig flott. Det er verdt å gå opp Champs-Elysées (som er en kommersialisert og bråkete trafikkmaskin, sånn i praksis) for å ta en ordentlig titt på den, for den er enorm og har nydelig utsmykning. Jeg har aldri vært i toppen, for utsikten er visst ikke all verden, men man kan med fordel gå den underjordiske gangen for å se nærmere på buen og på minnesmerket under den.

Notre Dame. Hun er spektakulær, det kommer man ikke utenom.

De gamle, tradisjonsrike stormagasinene Galeries Lafayette og Printemps er sånne steder hvor man kan se på klær og tilbehør fra de store motehusene. De ligger i digre, stilige lokaler og har hver sin flotte kuppel i taket. Verdt et besøk for å måpe og knipse, men ikke nødvendigvis for å handle!

Louvre er en drøm. Det er så ekstremt stort og variert, og selve bygningene skinner om kapp med kunstverkene de beskytter, og man kan bruke voldsomme menger tid her. Om man vil se de mest kjente tingene, for eksempel Mona Lisa, kan man finne et kart og legge opp en rute. Jeg har besøkt Louvre to ganger, og fikk mye mer ut av det nå sist, for jeg var der første gang som fjortenåring. Man klarer ikke helt å ta det inn på det tidspunktet, tror jeg! Dette stedet er verdens største kunstmuseum, og det er overveldende. Sist gang brukte Mor og jeg fire timer på vårt besøk, og vi så det meste av det vi hadde satt oss fore, og var fulle av inntrykk og inspirasjon da vi gikk. Det er andre museer og gallerier i denne byen som jeg liker enda bedre, fordi de er mer spesifikke og mindre utmattende, men Louvre er helt klart noe for seg selv.

The Mona Lisa

(For de av dere som også blogger på WordPress-plattformen, kan jeg opplyse om at det føltes bra å faktisk kunne bruke deres foreslåtte, masete «alternative text» da jeg lastet opp dette bildet!)

På toppen av Montmarte-åsen ligger kirken Sacre Coeur. Den er bygget i hvit stein som reflekterer sollyset, og den ligger på et sted med oversikt over store deler av byen. Man kan ta en taubane opp, men det er hyggeligere å gå, for området er veldig koselig. Verdt å se!

Sist, men absolutt ikke minst: Selve symbolet på Paris. Eiffeltårnet.

Om man først skal være turist, hører dette med. Det er bare snakk om å stå tidlig opp, for er man på plass klokka ni, er det nesten ikke kø. Det var i hvert fall ikke det da Mor og jeg troppet opp og tok fatt på trappene. Ja, for man går jo trappene! Det blåste, og kjolen min levde sitt eget liv på veien opp.

Makronringen min følte seg hjemme.

Det er verdt det å betale litt ekstra for å få komme helt opp i toppen. Det siste stykket må man ta heis (og det føles bare bra etter å ha gått sju hundre trappetrinn). Utsikten fra det øverste nivået er ganske uovertruffen – det eneste man ikke ser, er Eiffeltårnet selv!

Tenk at dette er min nye hjemby. Det føles fortsatt uvirkelig. Den er så fin.

Nå som vi har sett litt på den veleksponerte siden av Paris, kan jeg fortsette å fokusere på det mer hverdagslige og autentiske. Det er enda mer spennende, spør du meg!

Det måtte til, dere! Nå har vi vært klassiske Paris-turister sammen. God helg!

——

In other words: Here are some classic Paris sights, in case some of ye have not visited this city. I had been to Paris four times before I moved here, so I’ve seen and done most of the typical tourist things. Champs-Élysées is really just a noisy highway, but it leads up to Arc de la Triomphe, wihich is beautiful. The Notre Dame cathedral is spectacular. The who department stores Galeries Lafayette and Printemps have all the latest fashion and a gorgeous dome each, although the prices scare people away. The Louvre is enormous and exhausting, but absolutely incredible. Seeing the Mona Lisa feels surreal! Sacre Coeur is a pretty church on top of the Montmartre hill, which reflects light and is worth a visit on a sunny day. Last but not least, the Eiffel tower gives you an unrivaled view, and I recommend taking the stairs as far as possible – it’s part of the fun! There we go, classic and slightly superficial sightseeing. Still, it feels right to share some of them with ye, if only to have them out of the way, so that I can keep focusing on the more authentic, everyday things!