Kategoriarkiv: Photos and observations

Thé à la menthe

Postet den av

Hvor får man den beste mynteteen? I moskéen!

Frankrike er et land med en spennende blanding kulturer og religioner, mye på grunn av landets fortid som kolonimakt. Rett ved studiestedet mitt ligger den eldste, største og mest kjente moskeen i Paris, La Grande Mosquée. Den reflekterer sollyset med sine kritthvite vegger, og er utstyrt med pene detaljer, og huser blant annet en hammam, et tyrkisk bad! På tidlige morgener ser man vanndampen sive ut gjennom vinduene, og på ulike tidspunkter utover dagen hører man bønner fra tårnet.

Jeg har ikke vært her for å ta dampbad, men jeg har vært her flere ganger for å drikke te! I den bakerste delen av det digre bygget, bak høye murer og tunge dører, finnes nemlig en frodig hage.

Her kan man slå seg ned blant trær, blomster, søyler og småfugler.

Man kan ta en titt innendørs også, og der er det fine farger og mønstre og lamper…

…men jeg synes det er aller hyggeligst ute, hvor det er plass til mange rundt bordet. Nesten hele klassen, for eksempel, på en tilfeldig torsdag, etter en ekstra komplisert grammatikktime.

Thé à la menthe, s’il vous plaît.

Sterk og søt te på klassisk orientalsk vis, i veldig stemningsfulle omgivelser.

Minareten er mer enn tredve meter høy; et kjent og kjært landemerke i området. Den kan man beundre når man venter på at teen skal få drikketemperatur. Pass på så du ikke brenner deg! Velbekomme!

– – – – –

In other words: France is a diverse country where many cultures and religions coexist, partly because of its many former colonies. The oldest, biggest and most famous mosque in Paris is found very close to my university. The white walls reflect the sunlight, and you can see steam from the hammam (traditional bath) seeping through the windows, and you hear regular prayers from the tower. Furthermore, there is a charming backyard which is open to the public, where they serve the best mint tea in Paris. You can have a look inside, where there are lovely patterns and pretty colours, but I prefer to sit among the flowers and the birds, where there is room for many people. Almost my entire class, for example, on a random Thursday, after a particularly tough grammar lesson. The à la menthe, s’il vous plaît. Admire the minaret until your tea is cold enough to drink, and enjoy!

Two Months in Paris / The Feel of Fall

Postet den av

I dag er det to måneder siden jeg flyttet til Paris. Oi!

Jeg har fått med meg en liten flik av september, hele oktober og mesteparten av november på den tida. Høsten, med andre ord. Hver gang jeg bor på et nytt sted, synes jeg at høsten er ekstra spennende, for den utgjør et så tydelig skifte i vær og farger og følelse. Høsten hjemme i lille Løten, høsten i Molde, høsten i Oslo, høsten i Irland, høsten her – alle oppleves forskjellig. Her er denne årstida mye varmere og lysere og lenger enn jeg er vant til, og det har vært koselig. Jeg har tilbragt to varierte og veldig fine første måneder i denne flotte byen.

Slik føles høsten i Paris.

To måneder i tjueto bilder. Jeg gleder meg til fortsettelsen.

– – – – –

In other words: On this day I have lived in Paris for two months. I have experienced a little bit of September, all of October and most of November. Autumn, in other words. I really like this time of year, as it brings such clear changes to the colour and the feel of a place. Autumn in my little home town, autumn in Molde, autumn in Oslo, autumn in Ireland – they are all different. Here I find that the changing of the seasons is warmer and brighter than I am used to, and I have spent two lovely months in this beautiful city. This how fall feels in Paris. Two months, twenty two photos. I am looking forward to what lies in store.

Café de l’Industrie

Postet den av

I går spiste Jonasflotte og jeg lunsj på Café de l’Industrie, en yndling i bydelen min. Vi hadde vært på rusletur i det fine høstværet blant fargerike løvtrær, og det passet bra å spise en god lunsj før han skulle pakke og begi seg mot flyplassen klokka fire. Jeg benyttet anledningen til å ta ham med hit!

Café de l’Industrie er et sånt sted man kan besøke samme hva man er ute etter – en kaffekopp, et glass vin eller øl, en rask lunsj eller en stor middag – det er liksom kafé, restaurant og bar i ett. Dessuten ligger det tre utgaver av samme sted, med samme navn, i samme veikryss. Om det er fullt i ett lokale, blir man dermed henvist til neste. Et forvirrende, men praktisk konsept! Café de l’Industrie blir gjerne nevnt i bøker og på blogger (nå også her, haha), for de har god plass og morsom innredning, oppmerksomme ansatte, rimelige priser og ganske uslåelig atmosfære.

Det er dette stedet som er det fineste. Gå inn her og se deg rundt!

Knirkende gulvplanker og vevde tepper under føttene. En klassisk vindeltrapp som er det første du ser når du kommer inn. Varmt lys som kommer fra lamper med alle farger og fasonger . På veggene henger tilsynelatende tilfeldig sammenraskede malerier fra alle epoker, sammen med portretter av pene skuespillerinner og enkelte ekle, utstoppede dyr. Her og der står byster, livbøyer eller gamle radioer. Den personlige og ganske absurde innredningen får det til å føles som at man sitter hjemme hos en eksentrisk tante. Sært og sjarmerende!

De serverer nydelig lasange med laks og spinat til ni euro. Optimal lunsj.

Det beste finnes riktignok ikke på menyen, men til venstre i lokalet, nede på gulvet, under en sofa.

Hva er dette et tydelig tegn på, mine venner?

Jaaa, det bor en katt der inne!

Den sitter i vinduet og titter ut, eller smyger seg langs stolbeina, eller krøller seg sammen i et hjørne.

Dette er sjefen, altså. Når det er rolig i lokalet (utenom lunsjtider og middagstider, med andre ord) er kattepusen ganske konsaktsøkende og nysgjerrig, og man får kose med den så mye man vil. Lykke.

En liten anbefaling, bare!

– – – – –

In other words: Yesterday I had lunch at Café de l’Industrie, a favourite in my area. My boyfriend had been strolling around, enjoying the sunny weather and the autumn colours, and needed a good lunch before he left for the airport. This place works no matter what you’re after, being a combined café, restaurant and bar. The interior is an absurd mix of paintings from all periods, All in all, you get the feeling you’re visiting an eccentric aunt. Also, you get a lovely lasagne with salmon and spinach for nine euros. The very best thing, however is not found on the menu. It is found under the sofa to the left, or in the window watching passers-by, or curled up in a corner. Yes, a cat! It lives there, and when there isn’t too much commotion, it is quite curious and social. You can pet it as much as you like. Happiness!

Bakgården

Postet den av

På tide å introdusere litt av mitt nye tilholdssted! Jeg bor ellevte arrondissement, en rolig og hyggelig del av byen. Leiligheten min ligger i en bygård med en bakgård som jeg gjerne vil vise dere.

Slik ser det ut når man kommer inn. Koselig, sant? Typisk fransk med murhus, skodder og mye planteliv. Med en orientalsk vri – jeg vet ikke hvem som har hengt opp papirlyktene, men jeg liker dem!

Jeg liker også høstfargene, selv om ingen mennesker kan ta æren for dem. Eføy, altså.

Flere bygninger deler denne bakgården, og jeg tror vi er ganske mange som bor her! Jeg har ikke hilst på så mange ennå, for vi kommer og går til ulike tider, men de jeg har snakket med, er hyggelige.

Vi har en blå trapp…

…en blå sykkel…

…og et klassisk, blått gateskilt som forteller deg hvor du er i tilfelle du har glemt det.

Rundt omkring finnes andre tilsynelatende tilfeldige detaljer. Sjarmerende!

Jeg vet ikke hvem som har donert disse styggsøte figurene heller, men de holder vakt når alle sover.

Borti den ene enden er muren så overgrodd at det blir litt mørkt og mystisk. Det liker jeg!

Man kan titte over i en annen båkgård gjennom et hull i muren. Det er så rart å tenke på at overalt er det folk som lever livene sine, akkurat som meg, og som noen ganger henger klær til tørk i vinduet.

Et annet sted er det til gjengjeld mye lys som slipper inn, slik at bladene får bade i sol og bli gyldne.

Jeg trives godt i bakgården!

– – – – – –

In other words: Time to show ye part of my new living quarters! This is the back yard I share with my neighbours. I believe the overgrown stone walls with window shades are quite typically Parisian. However someone has given our yard an oriental touch with some pretty lanterns. I also like the blue stairs, the blue bike and the classic, blue street sign. Furthermore I like the charming, seemingly random details. I’m not a fan of the ugly figurines (I don’t know who donated those either), but they keep watch at night. In one corner there is so much ivy and so high walls that almost no light comes in – delightfully dark and mystical! On the other hand there is another place where the sun barges in and makes the leaves turn golden. I really like the back yard!

Sjokosjokk

Postet den av

I forrige uke tok jeg metroen til Porte de Versailles, messeområdet i Paris. Her ligger store haller tett i tett, og fylles opp med nye ting og nye tilskuere hele tiden. Fra 31. oktober til 4. november var en av hallene full av sjokolade. Salon du chocolat, verdens største sjokolademesse. Dit måtte jeg, så klart! En venn av meg ble med, og vi smakte oss rundt den digre salen i tre timer. Vi var ikke alene, akkurat, men litt trengsel gjør ingenting når lukta av sjokolade ligger tung og lett i lokalet! Chocolatiers fra hele verden var representert, og det var så mye spennende og morsomt og fristende der!

Konfekt, kaker, snacks og snop på absolutt alle kanter.

I dette lykkelandet gikk jeg altså rundt og spiste meg frem. Da jeg fant noe genialt…

…så jeg ingen grunn til ikke å sette til livs et digert kremmerhus med sjokolademousse. Jeg ba om den fyldigste smaken, og ble ikke skuffet!

Jeg hadde heller ikke sett kakao på tappetårn før.

Varm, flytende sjokolade er alltid velkommen i mine omgivelser! Det sto sjokoladefontener her og der, både av den vanlige typen og av mer spennende sort. Jeg likte dette fossefallet best. To typer «vann»!

Utstillerne var stort sett utadvente og kunnskapsrike, og mange var tydelig stolte av å kunne føre lange, sukkersøte tradisjoner videre. Vi fikk blant annet smake på makroner slik de så ut i starten (disse har mye til felles med de norske, de man kaller mandelmakroner og gjerne spiser til jul)…

…og vi gledet oss selvfølgelig også over synet av fargerike makroner slik vi kjenner dem i dag.

Noen laget sjokolade på stedet. Helt fersk sjokkis er ikke å forakte, for å si det sånn. Dessuten var det gøy med et innblikk i prosessen og en titt på utstyret de brukte!

Noen hadde lagt mer flid i presentasjonen enn andre.

Som om ikke landemerker, kaffekanner og fottøy var nok, fantes også en utstilling med sjokokunst.

I samme område lå en scene hvor man kunne lære ett og annet for å prøve seg hjemme…

…og ble man lei av å se på ekspertene, kunne man se på den tøysete makronbilen i stedet.

Man kunne også titte på pen innpakning…

…og fargerik innpakning…

…og sjokolade som var fargerik i seg selv! (Min mening: Ganske morsomt, mest ekkelt.)

Om utvalget hos bodene ikke fristet, kunne man kikke opp i taket. Ballong! Bonus!

Franskmenn elsker ordspill, men dette vet jeg ikke om fungerer like bra på fransk som på norsk? Jeg fant i alle fall skikkelige sjokoladeplater!

Jeg ble også ganske begeistret for floristen. Den lyste opp og så ut som en vanlig blomsterbutikk, med godt utvalg buketter og snittblomster i forskjellige farger, men alt er laget av sjokolade.

Uansett hvor imponerende eller enkel den ser ut: SJOKOLADEERSÅGODT.

Jeg fikk flere typer spennende sjokolade med meg hjem, og på metroen tilbake hadde jeg så mye sukker i kroppen at jeg var helt skjelven. Jeg spiser lite sukker til vanlig, og jeg velger meg ordentlig mørk sjokolade – men etter å ha spist omtrent min egen vekt i sjokkis på en vanlig torsdag, merket jeg effekten ganske godt!

Det var verdt det, faktisk.  Som Jonasflotte sa da jeg fortalte at jeg skulle dit: «Du hører hjemme der».

Ja, det gjorde jeg.

——

In other words: I went to a chocolate fair here in Paris. The biggest in the world. It had everything I could imagine and a few things I couldn’t. I ate my way through the giant hall, and in three hours I had sampled so much chocolate I was all shaky on the way home. It was worth it.

All Saints’ Day in Rue Saint Bernard

Postet den av

Jeg bor i en passende gate på en dag som denne. God allehelgensdag, alle sammen!

Jeg kommer nok ikke til å skaffe meg noen sanktbernhardshund med det første, selv om jeg bor i Rue Saint Bernard, men katter er jeg jo latterlig glad i. Det passer også bra i forbindelse med disse merkedagene. På strømpene, for eksempel.

Man ser ikke kattene så godt på avstand, dessverre. Jeg kombinerte dem med vinrøde støvletter og kort, rutete skjørt. Jeg er så veldig, veldig, veldig glad i rutete skjørt, i alle farger og lengder!

Lilla skjerf og retrobriller er dessuten kjekt å ha når man skal ut på eventyr!

Man må kunne takle både kald vin og snikende sol når man skal ut på leting etter dekor i nabolaget.

I leiligheten min er det forresten flere katter, på kjøkkenhåndkleet jeg fikk av Ina før jeg flyttet…

…og ukens ord får henge i noen dager til, sammen med noen flaggermus jeg klippet ut i en fei.

Jeg hadde bare grå papp (Elsie brukte svart), og de ble skikkelig skjeve, men hva så?

Slik ble allehelgensfeiringen min på hjemmefronten i år!

Nå skal jeg bruke første novemberdag på flittig frilansjobbing, og så venter en skikkelig belønning i kveld. En venn og jeg skal besøke Salon du chocolat, en slags messe for sjokkis-entusiaster.

Jeg har mine knep, og nå er det tid for knask, hoho!

——-

In other words: My address in Paris is Rue Saint Bernard. How appropriate on All Saint’s Day! I have no plans to get a St Bernard dog, but I do love cats, and that also goes well with this holiday. Cat tights, let’s go. I combined them with wine coloured boots and a short plaid skirt. I absolutely adore plaid skirts, in all colours and lenghts! Also, a purple scarf and some retro shades accompanied me when I went off looking for decorations in my neighbourhood. In my apartment there are more cats at the moment, on a kitchen towel which was a gift from Ina. The words of the week get to stay on the wall for a while longer, along with some crooked bats I cut out in a flash. Thanks to Elsie for the inspiration! That’s how this holiday looked at my home this year. Today I’m going to work hard to meet a deadline, but when the evening comes I get the best reward. A friend and I are going to the Salon du chocolat, an expo for chocolate lovers! I pulled my tricks, and now it’s time for treats!

Franske hjem

Postet den av

Lurer på når jeg vil slutte med å ta bilder av pene hus? Ikke på lenge, såpass er sikkert, og kanskje aldri. Det er for mye fint rundt omkring!

Jeg synes det er morsomt å se hvordan ordinære bolighus i Paris er ganske annerledes her enn hva jeg er vant til hjemmefra. I Norge bygger vi jo hus i tre, og selv blokker og leilighetskomplekser er laget av andre materialer og konstruert på andre måter enn her. Jeg husker at jeg etter et år i Irland var ganske lei av å bo i en betongboks, selv om små steinhus virker veldig sjarmerende på oss nordmenn. Kanskje får jeg den samme følelsen etter åtte måneder her? Innsiden er likevel én ting, og utsiden er en annen. Parisisk bolig-eksteriør blir jeg nok ikke lei av på en stund.

Tid for en liten fasade-kavalkade!

Dette føles ganske klassisk. Grå stein og seks, sju etasjer. Runde hjørner, franske balkonger (selvfølgelig), buede vinduer, fine detaljer. Legg merke kontinuiteten i kvartalet på det nederste bildet, eller nærmere bestemt mangelen på kontinuitet. Her har det nemlig ikkeno’ å si om husene ikke er like høye, eller om de ikke har samme farge eller stil. Man har ingen plass å avse, så ting trykkes sammen. Noen ganger ser man søte, sære, inneklemte hus som dette…

…eller kreative kombinasjoner som dette:

Ikke vær bekymret hvis du glemmer adressen på vei til fest, du ser det nå du kommer dit… «Jeg bor i den blokka med slottstårn», eller «Bygget mitt er det som har kirkespir». Morsomt!

Det siste bildet viser en mer moderne og mindre overdådig blokk. Ikke alle parisere bor i storslåtte bygninger langs brede boulevarder. Noen bor i mer beskjedne boligbygg, men det er ikke nødvendigvis noe mindre sjarmerende!

Man snubler over hyggelige bakgårder hele tiden.

Blomsterkasser og slyngplanter og sånt, det har dessuten franskmennene dreisen på.

Ååååh, en vakker dag vil jeg bo i et hus som er overgrodd av eføy.

Etterhvert tenkte jeg å vise frem min bakgård og mitt franske hjem!

——–

In other words: Here are some photos of Parisian homes. They differ from the Norwegian ones and from each other. There are plenty of the classic, beautiful buildings along broad boulevards, but there are also more quaint residential quarters with lots of charm. The French aren’t picky when it comes to continuity – there is no room to spare, and who cares if the buildings on this block don’t have the same height or the same style? They do however love their cute back yards and their green plants, and so do I. One day I’d love to live in a house overgrown with ivy! Soon I’ll show ye my own yard and my own home!