Four things I’ve discovered lately

Postet den 10. april 2018 av Synne Cinnamon

Som barn trodde jeg at man ble mindre nysgjerrig etterhvert som man vokste opp, men det er ikke sant. Jo mer man lærer, jo mer forstår man at man ikke vet, og det er så gøy at man kan oppdage nye ting hele tida! Selv jeg, som egentlig er ganske snever; det finnes mange felt som jeg rett og slett ikke er interessert i å holde meg oppdatert på. Samtidig er jeg veldig glad i å utforske og prøve nye ting, og ikke minst rote i gamle greier, både i bokstavelig og billedlig forstand! Man vet aldri hva man snubler over, hoho.

Her kommer fire ting som jeg – av ulike grunner og på ulike måter – har oppdaget i løpet av de siste månedene, og som jeg vil dele med dere!

Espresso martini
Min nye favoritt! Jeg smakte denne drinken for første gang nå nylig, altså som 30-åring, for det hadde liksom aldri falt meg inn før, og så viser det seg at jeg synes det er skikkelig godt. Perfekt etter middag!

The Undertones
Vårens soundtrack for min del! Dette bandet lagde rufsete, humørfylt, britisk punk-pop-rock på sent 70- og tidlig 80-tall. Fengende og supersjarmerende! Her er musikkvideoen til en av deres mest kjente sanger (de er så søøøøte), og her er et samlealbum på Spotify, for de som vil høre!

Heimatt
Dette er en kafé i nabolaget mitt, som åpnet i november. IKEA og Tine har gått sammen om innredning og mat, og de serverer småretter hele dagen og har påfyll på kaffen, så dette er et supert sted for frilansjobbing!

Alle vet at kanelsnurrer hjelper på konsentrasjonen, muaha.

Roar – The Most Dangerous Movie Ever Made
Dette er noe av det mest absurde jeg har sett. Det hele begynte med at jeg skulle tekste noe som virket å være en mockumentary for Discovery Channel. Jeg trodde altså at det hele bare var tull, men så viste det seg etterhvert å være en ordentlig dokumentar, som handlet om en faktisk filmproduksjon fra 70-tallet. En stormannsgal fyr brukte årevis på å skaffe seg en privat samling med levende, mer eller mindre ville kattedyr, og hadde til slutt 150 løver, tigere, leoparder og jaguarer. Han bygget et digert filmsett med et hus som han dyttet dyrene og hele familien sin inn i, og så spilte de inn en forferdelig dårlig film. Den var ment å være en humoristisk familiesak, som viste at dyr og mennesker kan leve side om side, men 70 personer ble skadet under innspillingen. Pengemangel, flom, diverse sykehusopphold og stort frafall forsinket dem underveis, og de brukte til sammen elleve år på prosjektet. Den ferdige filmen, som endelig kom i 1981, var så håpløs og vanskelig å promotere at den aldri fikk kinodistribusjon i USA. Roar ble bare utgitt på VHS i noen få land, og så ble den gjemt og glemt. Nå, mer enn 30 år etterpå, er de gamle opptakene blitt hentet fram fra et lager og utgitt digitalt. For en historie, og for en film! Den inneholder, om ikke annet, noen helt spektakulære scener med kattedyr, og det blir ekstra spesielt å se på når man vet at dyrene ikke var tamme eller dresserte, og at det ikke er brukt spesialeffekter, og at de ikke hadde noe sikkerhetsutstyr i det hele tatt. (Det meste av blodet man ser på skjermen er ekte, liksom.) Samhandlingen mellom dyr og mennesker er helt unik, og ingen ville noensinne fått lov til å gjøre noe lignende i dag. 70-årene var andre tider… Roar kan leies på Blockbuster, og anbefales for alle som liker kultfilm!

Lurer på hvor mange andre godbiter som ligger og venter på at jeg skal snuble over dem i løpet av livet!

Jeg vet at det står «four things» i overskriften, forresten, men her kommer en femte som en bonus: Dette herlige heftet som jeg viste fram på Vin og vegetar i går, hihi.

Har du oppdaget noe fint, bra, godt eller gøy i det siste?

– – – – –
In other words: As I child I thought that you lost your curiosity when you became an adult. That’s not true at all! The more you learn, the more you realise that you don’t know, and I really like that there is always something new to discover! I really like exploring and trying new things, and I’d like to share four discoveries I’ve recently made. The photos are from one of them – a really cute new café in my neighbourhood, which is furnished by IKEA, and which offers free coffee refills. The place is called Heimatt and is a great freelance work spot! Then there is the espresso martini! I tasted this drink for the first time this year, at thirty years old, and it turns out I really like it. The perfect after dinner cocktail! Next is a British band called The Undertones, which were active in the late seventies and early eighties and played fun, rickety punk-pop-rock. My spring soundtrack this year! Here is the music video for one of their most famous songs (look how adorable they are!), and here is a best-of album on Spotify, if you want to check them out! Finally there is a film, which I stumbled upon when I translated a mockumentary as part of my subtitling work – only it turned out to be an actual documentary, about something that really happened. I thought it was too far out to be real, so it took me while to realise that Roar – The Most Dangerous Movie Ever Made was a real picture, made by real people. Production took 11 years, and 70 people were injured during the process, which included 150 big cats, more or less wild. The story is absolutely absurd, and the resulting film is so bad that it was never actually released, but it has now become digitally available, more than 30 years later. If you like cult films, you’ll love it! I wonder how many other gems are hidden out there, just waiting for me to find them at some point! Now, have you discovered something good lately?

Chlorophyll

Postet den 21. februar 2018 av Synne Cinnamon

Det er mange grunner til at jeg liker å bo i nærheten av Botanisk hage, blant annet at jeg har tilgang på grønne planter og 30 grader gjennom hele vinteren! Det gjør godt for kropp og sjel, for hud og hår, med litt varme iblant – og med en grønn og frodig vitamininnsprøytning midt i alt det hvite.
Derfor tok vi turen bort til drivhusene forleden dag, for å tilbringe litt tid omgitt av blomster og blader og høy temperatur.

Palmehuset er et godt sted å starte, for her er det svære trær som strekker seg mot taket og skaper eksotisk stemning.

Man ser at de har stått der en stund, for de har gamle merkelapper med sirlig håndskrift <3

Her finnes det også frukttrær fra Middelhavsklima og kaktuser fra ørkenområder, bare for å nevne noe. Sukkulenter er så fine!

Varmest er det i det andre huset, Victoriahuset, for her bor de tropiske plantene. De er ikke til å spøke med!

Noen er kjøttetende også, hoho!

Andre ser snillere og mykere ut ut, så man nesten får lyst til å stryke på dem.

Planter vokser og slynger seg og blomstrer på alle kanter.

I hovedrommet, som også er det varmeste, kan man følge en slags sti langs veggene, rundt et stort basseng.

Midt i bassenget, under skarpe lamper (som gir bilder et gulaktig skjær) ligger selve hovedattraksjonen: Victoria-vannliljen som bygget har fått navn etter, og som det ble spesialbygget for å huse. Ser dere knoppen? Nå tror jeg den blomstrer snart?

I vannet ligger også et reptil på lur, hoho…

…og en masse grønne fløyelsblader som passer på en og annen funklende vanndråpe. Naturen, altså.

Her må man bare ta seg god tid til å rusle og titte!

Jeg benyttet anledningen til å snuse på sånt jeg ikke har luktet på før, og til å lese om sånt jeg ikke vet stort om, og til å gå rundt med bare armer i tropevarmen. Sååå godt å kjenne heten mot huden!

Kontrasten blir stor mellom den grønne, overgrodde verdenen på innsiden av glassveggene og den nakne, svart/hvite verdenen på utsiden.

Grønt er skjønt, dere – særlig midtvinters!

– – – – –
In other words: I love living close to the Botanical gardens, for many reasons, and one of them is having access to lush vegetation and tropical temperatures through the winter! We went to the greenhouses the other day, to admire all the different plants – everything from water lilies and desert succulents, flowering plants and herbs and vines and shrubs, with carnivorous and poisonous plants thrown in the mix. I also really enjoyed feeling the warmth on my skin, and the contrast was huge contrast between the green, overgrown world inside the glass walls and the cold, stripped, black and white world outside the greenhouses. A real treat, especially this time of year!

Our first pub crawl in Oslo

Postet den 22. januar 2018 av Synne Cinnamon

Det er mye jeg savner fra England, blant annet pubene og pubkulturen. Det å gå ut og ta en øl sammen er så mye lettere, billigere og mer selvfølgelig der! Dessuten er konseptet pub crawl, altså det å gå fra pub til pub, mye vanligere der enn her hjemme. Jeg har vært med på seks eller sju slike runder i London i løpet av halvannet år – det er en populær måte å feire bursdager og andre merkedager på, og sidestilles med en god fest. Til sammenligning kan jeg bare huske å ha gjort det én gang her i Norge, i fadderuka på Journalisthøgskolen, og da var det egentlig ikke noe ordentlig opplegg, det var mer en omvisning i nabolaget. Dessuten har vi naturligvis Tom Waits-løpet, en kjent og kjær Oslo-tradisjon som jeg pleier å ta del i hver vår, men det er jo et enormt arrangement som folk gjør litt hva de vil ut av, og som medfører veldig mye trengsel. Hva med det å bare gå ei planlagt rute og pilse sammen med vennegjengen, det er liksom ingen greie her? Det ville vi gjøre noe med, så vi inviterte til vår første pubrunde! Valget falt på en lørdag nå i januar, for denne måneden kan føles lang og mørk, ettersom jula er over og våren er langt unna – med andre ord kommer lyspunkter som dette godt med!

Jonasflotte og jeg satte opp ei liste med ni puber, alle brune buler i sentrale strøk, slike steder man ikke vanligvis frekventerer. Det er morsomt å utvide horisonten sin, og greit å slippe å blakke seg! Tanken var tross alt å drikke en øl, stor eller liten, på hvert av stedene. (Dersom man valgte å kjøpe en halvliter på hver pub, regnet vi ut at det ville koste 507 kroner til sammen. Billigere blir det ikke i denne byen, hoho!) Vi hadde en tidsplan å forholde oss til hele veien, som vi la ut i forkant, slik at folk visste hvor de fant oss hvis de ville slenge seg med underveis. Starten gikk klokka 12.00, og så var planen å holde det gående fram til klokka ti om kvelden. Vi visste ikke helt hva vi skulle forvente av oppmøte, for vi visste at dette konseptet kunne virke voldsomt for mange, så vi tok med kortstokk og regnet med å bli sittende alene på flere av stoppene, i hvert fall i begynnelsen.

Vi hadde ingen grunn til bekymring, vi var sju stykker fra start klokka tolv! Vi ble aldri færre heller, faktisk. Tenk at vi har så herlige venner, som støtter opp om denne typen initiativ, og møter opp med eventyrlyst og pågangsmot og lyst på øl! Noen falt fra underveis, så klart, men andre kom til, og på det meste var vi 13 stykker. Vi gikk fra sted til sted i passende tempo, og hadde det helt fortreffelig. Jeg knipset ikke så mye underveis, fordi jeg var for opptatt med å kose meg, men her kommer noen bilder og en liten stemningsrapport likevel!

Jonasflotte og jeg hadde vært innom alle stoppene uken i forveien, for å sjekke forholdene. På Rett inn har de veldig hyggelig betjening, og vi slo sammen flere bord i hjørnet, og Margrethe spanderte nøtter.

Hos Bob kunne vi kjøpe mugger med øl og spille gamle låter på jukeboksen, og sånt faller alltid i god jord!

Vi hadde lagt inn både lunsj og middag i programmet, for det er viktig å ha noe å gå på. Lunsjen ble inntatt på Dovrestua, et sted de fleste bare har sett gjennom vinduet på bussen eller trikken… Nå har jeg faktisk vært der, så jeg vet at de har litt tvilsomme stamgjester og harske karbonadesmørbrød (i følge mine kjøttetende venner). På den annen side fikk jeg en skikkelig god bondeomelett, så jeg kunne ikke klage!

På Under brua hadde bayeren blitt dårlig, men vi meldte ifra og fikk pils i stedet. Det kom forresten nye Magic-kort denne dagen, og det var flere spillere med på runden, og her kunne vi ta en titt. Kuuuult.

De mest utholdne fikk deltagerbesvis! Vi satte grensen på seks puber, altså to tredjedeler av runden. Ikke mindre enn sju venner av oss gjorde seg fortjent til medalje underveis!

Vi hadde med tusjer, slik at de fornøyde mottagerne kunne få dekorere utmerkelsene selv.

Etter en hel dag med trasking, skrål og skål nådde vi siste stopp, Enerhaugen, som var pyntet med fargerike lys.

Alle virket fornøyde med dagen og opplegget, og jeg kunne lene meg tilbake, ta en ekstra liten øl og bare nyte at folk rundt meg hadde det bra – det er jo verdens beste følelse når man arrangerer noe.

Jeg er så glad for å ha så mange morsomme venner, og for at vår første pubrunde ble vellykket! Det blir definitivt ikke den siste!

– – – – –
In other words: A little report from our first pub crawl in Oslo this month! I don’t have time to write a proper translation, but the important thing to know is that our friends rose to the challenge and that we had fun, haha.

A Tuesday afternoon with new and old favourites

Postet den 13. november 2017 av Synne Cinnamon

En tirsdag i november bestemte jeg meg for å ta fri noen timer midt på dagen, for å sanke noen solstråler og være sosial! Jeg møtte ei god venninne på Grünerløkka, nærmere bestemt på Frøken Dianas salonger!

Her kan man jo tilbringe mye tid uten noen spesiell grunn, men denne dagen hadde vi en konkret avtale. Jeg hadde nemlig fått et gavekort på 500 kroner, som jeg ville bruke på en vintage-kjole! Det er jo ekstra hyggelig når giveren av gavekortet kan være med på prosessen! Jeg fant fire kjoler som jeg ville prøve og som kunne passe. Den første lignet litt for mye på en legefrakk, og hadde dessuten noen skader her og der. Den andre vrengte jeg av meg igjen før jeg i det hele tatt fikk den ordentlig på, for den klødde noe helt forferdelig, og så viste det seg at det var ull i den. Den tredje satt som et skudd, og var både morsom og elegant, og fikk bli med hjem!

Tuesday / etdrysskanel.com Dere skal selvfølgelig få se nærmere på den etterhvert!

Vi feiret med kaffe og bakst på Chillout etterpå. Deres chili- og sjokoladesnurrer er som kjent latterlig gode.

Vi snakket om reiser, jobbintervjuer, plantemelk som skiller seg i kaffen (det har aldri skjedd meg, men er visst et utbredt problem?) og folk som gjør rare ting i sosiale medier. En god blanding, med andre ord.

Deretter gikk vi innom den nye butikken til Retrolykke, som åpnet 1. november! Dette nye tilskuddet retter seg mot retroglade herrer – eller damer handler til dem, hoho. Her har de skjorter og luer og stilig tilbehør til stilige herremenn, pluss en masse flotte, gamle ting!

Det er blitt så fint, og innehaveren Tonje var like herlig som alltid. Den nye butikken ligger i Markveien 56, forresten!

Etter å ha tittet og snakket litt var det på tide å vende nesa hjemover, og rusle forbi gule trær og gule bygg på veien.

Jeg var veldig glad og fornøyd, slik man blir når sola skinner og man har tilbragt tid med venner og fått seg en ny kjole attpåtil.

En tirsdag ettermiddag av beste sort!

– – – – –
In other words: A Tuesday in November I decided to take some time off in the middle of the day to get some light and spend time with a friend. We went to a dress shop, where I had a gift card, and found a great vintage dress for me! (I’ll show you later, of course!) We celebrated with coffee and treats after – this place nearby makes the most scrumptious chocolate and chili rolls. We also popped by a brand new shop, which sells retro clothing for men along with lots of lovely old things. Afterwards it was time to head home, but I was so content with my little outing! I wish all Tuesday afternoons could be like this!

This summer

Postet den 24. august 2017 av Synne Cinnamon

Hei, dere! Jeg tekster skrekkfilm denne uka, og blir selvfølgelig kjemperedd, så nå er det fint å kunne ta ei pause. I kjelleren holder rørleggeren på, og jeg har åpnet døra ned dit, slik at jeg hører radioen og at han nynner med på låtene. Kjekt med en påminnelse om at ikke alle kjellere inneholder eldgammel ondskap som bare venter på å kaste seg over en, liksom. Jeg håper å bli ferdig med filmen i løpet av dagen, og det blir bra!

På tirsdag kjente jeg det første skarpe draget i lufta. Nå er det kjøligere om morgenen, og eføyen begynner så smått å skifte farge, og eplene i hagen er snart modne. Høsten er på vei. Jeg synes det er helt greit, og faktisk ganske fint, for den bringer med seg så mye hygge! Dessuten liker jeg at ting tar til igjen etter sommeren, at man liksom bretter opp ermene og er klar for å gripe de nye mulighetene som måtte by seg. Spennende!

Før vi omfavner høsten (det er jo fortsatt varmt i sola og lyst langt utover kvelden, hoho) tenkte jeg å oppsummere sommeren! Årets utgave ble ikke nødvendigvis noe høydepunkt for min del – været har ikke vært noe særlig, og Jonasflotte og jeg har vært for opptatt med oppussing og jobbing til å kunne ta noen skikkelige turer, og den ekstreme mengden mygg i Lillestrøm har gjort det plagsomt å være ute. (Det er faktisk helt sant, altså – her er det slik at butikkansatte tar på seg myggmiddel før de går på jobb for å stå innendørs hele dagen, og slik at fotballtreninger er blitt avlyst på grunn av store myggsvermer. Har aldri vært borti noe lignende! Jeg er tilfeldigvis en slik person som myggen liker, så på et par timer pådrar jeg meg lett seksti stikk, og de klør så mye at jeg ikke får sove om natta. Byen ble visstnok bygget oppå ei myr, så lillestrømlingene får skylde seg selv… Heldigvis er Oslo bare en kort togtur unna!) Uansett, på den positive siden: Jeg satte opp ei liste i starten av juni, over fine ting jeg gjerne ville gjøre i løpet av månedene som fulgte, og nå har jeg gjort nesten alt sammen! Dessuten har det dukket opp mye koselig underveis, slik det gjerne gjør. Alt i alt er jeg ganske fornøyd, og her kommer en kavalkade av små og store sommergleder!

Jeg har drukket rosévin fra pappkopper i parken – selv sommelierer gjør det iblant, haha!
Tigerstaden har vært så fin, så fin.
På fuktige dager har jeg gått ute i tungt, lunktent sommerregn med bestemor-paraplyen min.
Jeg har tilbragt noen dager hos foreldrene mine, i nærmest nasjonalromantiske omgivelser.
(De bor ikke her, men i nærheten, i Elverum. Der har jeg også drukket vin, vært på konsert og sett fyrverkeri – ikke verst!)

Jeg har spist norske jordbær med iskrem til. Smaken av sommer.
Vi har vært ute i båten til søsteren og svogeren min, på en av de fineste solskinnsdagene.

Småis er blitt inntatt med jevne mellomrom og stor iver.
Jeg har besøkt Risør – det kan du lese mer om her!
Vi har ruslet i skogen og tatt pauser med hver vår bok.

Det å sitte sammen og lese, altså <3

Jeg har plukket rips i hagen (etter å ha påført store mengder myggmiddel fra apoteket, for sånne vanlige butikk-greier duger ikke her), og så rørt den og servert den med vaniljesaus. Så enkelt, så supergodt!
En tur til familiesetra ble det også. Vi har ikke brukt den aktivt på lenge, men nå skal det legges nytt tak, så det er i endring. Det er et nydelig sted, og denne lekestua har jeg mange gode minner fra.
Hovedstadens uteserveringer og bakgårder er blitt flittig brukt.
Den årlige skogsturen med slekta ble veldig fin, og det var hyggelig å se både tobeinte, firbeinte og firhjulte igjen.
På grå kvelder har vi for eksempel spilt dataspill, gått på kino eller vært på spillkveld hos venner.
Vi rakk også å ta en tur til hytta med Mjøsutsikten, om så bare for ei natt.
Vi spilte badminton i hagen, drakk øl og leste i gulnede tegneseriehefter fra åttitallet.

Jeg har gledet meg over syrintrær, skjærsmin og hortensiabusker i nabolaget. Dette overgrodde skiltet måtte foreviges!
Vi har tatt ferja ut til øyene i Oslofjorden. Bysommer på sitt beste!

(Spiste is der også. Den nye Royal-varianten med bringebær er sååå god! Pluss den med lakris!)

Jeg har sust rundt på Humla. Vi har tatt mange korte turer og noen lange.
På et tidspunkt syklet Jonasflotte og jeg fra Lillestrøm til Vestli for å spise middag hos et vennepar, og jeg hadde ei vinflaske i kurven, og følte meg dermed som en vandrende (rullende) klisjé – på den aller beste måten.

…bare for å nevne noe! Her er det mange gode minner å varme seg på utover høsten, hihi.

Nå skal jeg ta fatt på skrekkfilmen igjen. Ønsk meg lykke til, og fortell meg gjerne hva du har gjort i sommer!

– – – – –
In other words: I’m subtitling a horror film this week, and it’s bloody terrifying, so I thought it would be nice to take a break and look at some snaps from this summer! On Tuesday I felt a change in the air – it is cooler and crisper, and the ivy is starting to change colour, and autumn is on its way. Before it starts, let’s look back at some nice moments from the past three months. This summer wasn’t the best, to be honest – the weather has been unusually cold and wet, and my boyfriend and I have been busy with work and with renovations, and the place we live turned out to be mosquito hell, haha. Luckily Oslo is just ten minutes away, and I’ve enjoyed the pretty surroundings and the patios and the backyards and the parks and the sea and the islands. We’ve also been able to take a few little trips to our summer house and our little seter (an old shieling, originally used for summer pasture), and we’ve gone biking and hiking, and I’ve eated lots of ice cream and lots of fruit and berries. All in all, not too shabby! I have plenty of good memories to keep me warm on chilly autumn evenings. Let’s hope this nice feeling might help me get through the rest of the horror film, too! Wish me luck, and if you want, please tell me what you’ve done this summer!

Me time (and a good bistro in Oslo)

Postet den 22. mai 2017 av Synne Cinnamon

I samarbeid med Albert Bistro*

I dag har jeg kafékontor!
I denne kroken sitter jeg og skriver og feirer min nyvunne frihet med en god lunsj. Fordi jeg fortjener det!

På Aker Brygge ligger Albert Bistro, og de promoterer seg som «et lite stykke Paris i Oslo». Det passer meg helt utmerket, så klart! Savnet etter verdens kanskje vakreste by blir litt mindre når man sitter blant speil, fliser og flagg, og når menyen står både på norsk og fransk, og når det spilles franske klassikere i bakgrunnen – og servitøren synger med. Koselig!

Dagens lunsj ble en klassisk chèvre-salat, med syltet rødløk, karamelliserte valnøtter og vinaigrette. Muligens den beste jeg har spist i Tigerstaden, faktisk.

For en luksus å kunne bare slappe av, spise og se på folkelivet i sitt eget selskap, etter noen hektiske uker og ei helveteshelg.

Hei i speilet, hoho.

Jeg sitter forresten i den delen av lokalet som kalles Bloggers’ Corner, og her er det wifi, kontakter og godt lys. Anbefales for dem som vil ta med seg laptopen ut – det er godt med slike steder hvor man ikke er til bry, men føler seg velkommen.

Jeg reiser for øvrig til Frankrike på fredag, så dette er en optimal oppvarming! Innen den tid har jeg nok klart å senke skuldrene skikkelig og legge eksamensstresset helt bak meg. Nå går det mot sommer, dere!

Håper alle får en fin start på uka!

*Albert bistro var så snille å spandere lunsjen min! Takk! Likevel ville jeg selvfølgelig ikke anbefalt stedet om jeg ikke faktisk syntes det var verdt det, men rett skal være rett!

– – – – – –
In other words: I’m celebrating my new freedom (exams over and done with!) by working from a café today, and by having a lovely lunch. I’m by the sea side in Oslo, at this French bistro called Albert, where they they have tiles and mirrors and menus written in two languages, and they serve French classics and play French music (and the servers sing along, so cute). I had this great chèvre salad, possibly the best in town! Perfect place for some me time, and this is also a great warm-up, since I’m actually going to France on Friday. I wish you all a great start to the week!

Five current Oslo favourites

Postet den 29. juli 2015 av Synne Cinnamon

Hovedstaden vår er akkurat stor nok til at det skjer noe hele tida. Her er fem av mine favoritter akkurat nå!

Torggata Botaniske
Ny, nyyydelig, overgrodd cocktailbar! Lokalet er stappfullt av grønne plater, så et mer velduftende utested finnes ikke i denne byen. Drinkene er eksepsjonelt gode og lages med masse friske urter, og selv dørhåndtaket er formet som et blad.

Van Gogh + Munch
Sommerens storsatsning på Munch-museet er en innertier. To av malerkunstens mestere presenteres samtidig, og det er så interessant å se hvordan kunstnerskapet deres utvikler seg parallelt, men i ulike retninger. En inspirerende og emosjonell opplevelse, i hvert fall for meg. Utstillingen står fram til 6. september.

Freddy Fuego
Nyåpnet burrito-spiseri i Hausmannsgate som drives av et veldig hyggelig par. De lager alt fra bunnen, og forklarer gjerne hvordan, og man kan smake seg fram til hva man helst vil ha som fyll. God service og veldig gode smaker! Jonasflotte og jeg kjøpte ta med-middag her forleden, og min vegetar-burrito med søtpotet, rødvinsmarinerte bønner og salsa verde var aldeles fortreffelig!

Torshovparken
En litt bortgjemt park som jeg glemmer til tider, men som jeg alltid blir glad for å gjenoppdage. Jeg er litt ekstra svak for paviljonger og lysthus og sånt, nemlig.

BD57
Den skotske bryggerikjeden BrewDog har åpnet en egen bar i Oslo! Den ligger praktisk nok i Markveien, bare noen hundre meter fra leiligheten vår. Her serveres skikkelig mye godt, altså… Minus for stive priser, men pluss for en storm trooper på veggen!

Det var mine Oslo-tips for denne gang!

– – – – –
In other words: I like how Oslo is just big enough for something to happen all the time. These are five of my favourites at the moment: A gorgeously green cocktail bar, the inspiring Van Gogh + Munch art exhibition, a new burrito place with great service and delicious food, a park with a pavillion (this isn’t new, but I sometimes forget it’s there, haha) and the new BrewDog pub, which has great beers and a storm trooper on the wall. Yay!