Jeg holdt nesten på å glemme andre del av denne dagen! Første del finner du her.

Jonasflotte og jeg satte altså av en hel sommerdag til å være turister i egen by. Etter tikitur, ferjeferd og dinerlunsj gikk turen til Kulturhistorisk museum. Ingen av oss hadde vært der før, til tross for at det ligger midt i byen i en helt enorm bygning. Det er ikke som om man ikke vet at det ligger der, liksom. Jeg har beundret utsiden sikkert hundre ganger, og denne gangen gikk vi altså inn.

Det var like fint på innsiden. Foajéen var full av marmor og gull og glass og tunge trapper.

Utstillingen var ganske overveldende, for den tar for seg menneskets hverdag og håndverk fra vår opprinnelse og frem til i dag, i mange områder og kulturer. Det er gøy å se hvordan livet vårt har utviklet seg på ulike steder, selv om vi stort sett tar utgangspunkt i de samme naturressursene!

En stor, nordisk seksjon var viet vikingtiden med våpen og skip…

…og til stavkirker med utsmykkede tak som oppbevares temperert for at de skal holde seg best mulig (dettte rommet var varmt som en badstue!).

I andre etasje fantes et pengerom. Her fikk jeg Onkel Skrue-følelse! Mynter og sedler fra alle epoker!

Jeg fkk egentlig «eventyr med Andeby-gjengen»-følelse av flere rom på museet, for det er ikke få timer jeg har tilbragt med nesa i samlepermer med Donald-blader. Da opplever man litt av hvert! Jeg tror jeg har vært i et egyptisk gravkammer sammen med familien Duck, i hvert fall. I den egyptiske salen på museet var det mange sarkofager og annet spennende…

…og inne én av dem lå det en vaskeekte mumie. Åhå! Man kan fortsatt se håret på hodet til denne kvinnen, for så godt bevart blir de balsamerte menneskene. Slikt er nesten ikke til å tro.

I neste rom var det også spesiell stemning, ettersom de meksikanske Day of the Dead-markeringene hadde fått plass i utstillingen. Om man er litt fascinert av det mystiske og morbide, slik som meg, trives man i denne etasjen på Kulturhistorisk museum!

I en annen del av museet støtte vi på denne karen. Han minner meg om den skumle statuen i en Brødrene Dal-film. Han er litt mangelfull, men fortsatt ganske stilig og småskummel!

Etterhvert hadde vi jobbet oss opp gjennom alle de fire etasjene, til toppen av den flotte trappen.

Da var det på tide å gå ut i sola igjen, og unne seg en is i den nye parken utenfor museet. Vi satt på en benk og snakket om alt det interessante vi hadde sett, og saftisen smakte fortreffelig.

Vi fant ut at vi dessuten hadde lyst på og behov for litt kaffe. Ettersom denne dagen sto i turismens tegn, og vi ville spise og drikke kun på steder som man gjerne hører folk anbefale Oslo-besøkende, valgte vi oss Fuglen som kaffested. Det ligger i området, og det er en favoritt for min del, men kjæresten min hadde ikke vært der.

Lokalet er nostalgisk og sjarmerende. Veggene rammer inn stemningen med strietapet, gyldne farger og gamle skilt, og på en hylle står en rekke utmerkelser som gjør det klart at de bak disken vet hva de holder på med.

Dessuten rommer lokalet en interiørbutikk, så alt er til salgs, for eksempel retropynten i hyllene.

Her hilste vi med stjerner i øynene på andre jukebox for dagen, før vi gikk ut for å sitte på ved veien.

En espresso med litt melkeskum, takk.

Etter kaffen tok vi bena fatt igjen. Vi ruslet litt på Karl Johan på dette tidspunktet, for det gjør man jo gjerne når man besøker en by man ikke kjenner; man utforsker de områdene som er mest turistifiserte og upersonlige, fordi de er mest kjent og mest tilgjengelig. Jeg pleier å unngå Karl Johan ganske aktivt, for det er ingenting der som man ikke finner andre steder i byen i en hyggeligere ramme og med en riktigere pris – foruten én ting, som jeg husker godt fra klasseturer til Oslo på ungdomnsskolen: Freia-skiltet på Egertorget. Knips! Klassisk Oslo-turisme!

Vi gikk og gledet oss over det fine været en god stund, og beveget oss vestover i byen, for etterhvert ble vi klare for middag. Etter å ha stått og gått mye hele dagen, var det godt å finne seg til rette i en myk sofa hos The Broker på Majorstua. Det er et slikt sted som jeg har passert igjen og igjen nesten uten å registrere det, for fra utsiden ser det ut som en litt sliten og ganske uninteressant bar. Inne er det riktignok mye hyggeligere enn man skulle tro, for der er det mørke tregulv, fine lysekroner i taket og kunst på veggene.

Det første rommet man kommer inn i, har dessuten utsmykninger i form av speil og malerier og treverk som dekker den øverste delen av veggen. Det ser gammelt og ærverdig ut.

Aller finest er riktignok taket her, som er fargerikt og forseggjort og tar deg med til en annen tidsalder. Hvem skulle tro at slik personlighet og sjarm var å finne midt i Bogstadveien?

En gresk salat var en fin form for lett, ganske sen middag etter en innholdsrik dag. Nå begynte det nemlig å skumre, så betjeningen tente lyset på bordet vårt, og vi spiste sakte med senkede skuldre.

Helt til slutt hadde vi kinoplaner. Etter en dag i beveglse, var det godt å lene seg tilbake i setet under kuppelen på Colosseum. Jeg elsker storsalen her! Jeg sitter alltid og ser opp før filmen begynner, og når den begynner, får man gleden av den uovertrufne lyden i verdens største THX-sal. Dette er noe vi har grunn til å være stole av, og noe besøkende gjerne benytter seg av når de er i byen. Vi så en av sommerens storfilmer sammen med et par venner, og det ble en super avslutning på dagen.

Etter filmen tok vi t-banen hjemover og stupte i seng, for vi sto opp klokka sju denne morgenen, og var ikke hjemme igjen før etter midnatt. Full uttelling etter en hel dag som turister i egen by! Hurra!