Kategoriarkiv: Meta

Ten little things lately

Postet den av

Huhei, hvor det går! Tida bare flyr på denne tida av året, for det er så mye som skjer på så mange fronter, og jeg prøver å henge med som best jeg kan!

Her kommer ti små ting som har gjort meg glad i det siste.

– Fun fact: Hockeysveis heter nettopp det på norsk fordi trenden kom hit via svenske hockeyspillere, og på dansk heter det rett og slett «svenskerhår«! Hahahaaah!

– Jeg fikk en kjempesjanse til å bruke min helt minimale spansk tidligere i sensommer, da det ble snakk om spansktalende land samtidig som min kusine satt med en pose epler som hun skivet opp. Hun spurte om jeg kunne noe spansk, og jeg fikk anledning til å si «tu comes manzanas» (du spiser epler), som er blant de kanskje ti første setningene man lærer når man bruker Duolingo, og det var omtrent som å vinne i lotto.

– På Fæbrik-festivalen i Vikingskipet støtte jeg på mange kjente, blant annet en tidligere klassekamerat fra mediefag på videregående, som nå er journalist i lokalavisa. Dermed endte jeg opp som en del av saken hennes på nettsida til Hamar Arbeiderblad, med intervju og bilde. (Selv har jeg ikke betalingsabonnementet som trengs for å lese saken, men ei venninne sendte meg bilder.) Man vet aldri hvor jeg dukker opp, muaha!

– Jeg har fått så fine tilbakemeldinger på Lunsj med Synne, og det er så kjekt! De kommer fra helt forskjellig hold, alt fra egne barndomsvenner og ungdomsvenner til kolleger av min mor og bekjente av min søster. Det er så morsomt å tenke på at vi er i ferd med å bli en liten lunsjklubb, liksom! Det er alltid plass til flere, så kanskje vi sees på Instagram?

– Apropos Instagram: Jeg oppdaget to ting forleden som jeg vil tipse videre om. (Kanskje vet alle dette fra før, men for meg var det nytt!) Det ene er at man helt øverst på åpningssiden kan bytte fra «For you» til «Following» for å få en ryddigere feed som er mer kronologisk, og det andre er at man inne i Settings and privacy -> Suggested content kan velge «Snooze suggested posts» og slippe at det dukker opp en masse tullete forslag hele tida. Så godt!

– Man hører forskjell på varmt og kaldt vann når det helles over i en kopp eller et glass. Vi måtte gjennomføre et forsøk her hjemme, ettersom jeg var skeptisk, men selv da Jonas prøvde å forvirre meg og gjøre det vanskelig, traff jeg blink i ni av ti tilfeller. Jeg aner ikke hvorfor det er sånn, men det er sant!

– Vi ble gjenkjent fra bryllupsbildene våre tidligere i høst. Altså, en fremmed person kom og hilste på fordi hun kjente oss igjen fra fotografens bilder på sosiale medier. Litt rart, hoho, og veldig hyggelig! (Jeg blir SÅ GLAD når folk kommer bort på denne måten! Iblant får jeg meldinger av typen «så deg på torget i går, men ville ikke forstyrre» eller «satt ved nabobordet på baren på lørdag, men turte ikke si hei». La meg forsikre dere om at hvis dere gir dere til kjenne, så er jeg ikke skummel i det hele tatt, og så synes jeg sånt er utelukkende hyggelig. Jeg har klemmer til alle som vil ha!)

– Forrige helg var jeg på hyttetur med min lille niese, som er blitt fem og et halvt år, og som nå er gammel nok til å se på en animasjonsserie jeg har vært med på å dubbe! Den heter Ridderprinsessen Nella, og jeg har blant annet stemmene til hovedpersonens mor, en iskremselger med underlig aksent og en lilla minotaur. Jeg hadde det så gøy underveis, og jeg sier og synger en del greier som (heldigvis?) låter ganske annerledes enn jeg gjør til vanlig, og det er skikkelig morsomt at Fiona nå kan se på serien og kjenne igjen stemmen min.

– Pollycola. Dette hadde jeg aldri hørt om før nå på onsdag! Folk hadde visst peanøtter oppi colaen på 70- og 80-tallet? Noen har det fortsatt, ryktes det, men hele konseptet har gått meg hus forbi. For en snodig greie! Jeg blir nødt til å prøve, kjenner jeg, selv om jeg ikke egentlig liker smaken av colabrus. Høres jeg ut som at jeg er 200 år gammel når jeg sier «colabrus», forresten? Det kan jeg i så fall leve med.

– En herlig fjasete liten internett-greie til slutt: Jeg fikk tips om å gå til google.com, søke på «cat» og så trykke på poteavtrykket. Det synes jeg du også burde gjøre!

Fortsatt god helg, mine venner!

– – – – –
In other words: Ten fun moments and incidents lately. For an English version, please use the translation widget!

@LunsjmedSynne

Postet den av

Jeg har satt en idé ut i livet, kjære dere! Skal vi spise lunsj sammen en dag?

I høst startet jeg et slags eksperiment på Instagram, som går ut på at jeg har livesending i lunsjen på mandager klokka 12.00. Da kan hvem som helst se på, og så er tanken at det skal føles som at man spiser sammen med en venn! Har man ikke mulighet til å få med seg sendingen på direkten, så kan man se opptaket når man måtte ønske. Foreløpig er det fire episoder tilgjengelig i serien «Lunsj med Synne», og jeg håper å kunne holde dette gående i lang tid framover, for det har vist seg å være både gøy og givende!

(Jeg har også fått veldig fine tilbakemeldinger hittil, fra ulike hold, og det er intenst hyggelig.)

Som dere vet, så frilanser jeg nå på fulltid, og når man jobber mest hjemmefra, kan arbeidsdagene bli litt monotone. Derfor er det hyggelig med en sosial start på uka – og det burde jo egentlig være hele poenget med sosiale medier, nettopp det sosiale. De er vel ment å virke samlende, men jeg føler ofte at de fører folk fra hverandre istedenfor å føre folk sammen? Slik vil jeg ikke ha det, faktisk. Da har jeg mer lyst til å prøve å utgjøre en motvekt. Uten stress og press, uten at det koster noe eller krever noe, sånn helt lavterskel. (Lavbudsjett er det også, hoho – jeg kan love en total mangel på spesialeffekter og publikumsfrieri. Det er bare meg og maten min, liksom. Enkelt og greit.) Alt man trenger å gjøre, for dem som kan og vil, er å trykke på play når det passer.

Noen husker kanskje podcasten jeg syslet med for en del år siden? Dette er litt i samme gate, bare med levende bilder i tillegg til lyd. Mange faste lesere vet jo godt hvordan jeg ser ut, ettersom denne bloggen er full av fotografier, og likevel er det ofte litt morsomt å se hvordan folk faktisk beveger seg. (Jeg har jo alltid tenkt at jeg har et utseende – og en mimikk, haha! – som egner seg best på radio, men nå har jeg bare hoppet i det likevel. Jeg tror jeg har godt av det, selv om det er skummelt, og muligens nettopp derfor.)

Kanskje er vi flere som har lyst på litt selskap iblant? I så fall går det an å følge @LunsjmedSynne på Instagram og ta en titt på episodene, enten live eller når man selv føler for det! (Har man ikke Instagram-appen på mobilen, så kan man bruke nettleseren.) Jeg er spent på hvordan dette prosjektet vil utvikle seg, og jeg gleder meg allerede til mandagens sending.

Håper vi sees!

– – – – –
In other words: I’ve launched a new project where I lunch live on Instagram! It’s in Norwegian, I’m afraid…

15 silly skills I have

Postet den av

Fuller's Brewery, London

Tenk at vi går rundt i det daglige og ser helt ordinære ut, og at ingen aner hva slags utrolige evner vi bærer på.

Inspirert av Elsa, her kommer femten ting du trolig ikke visste – eller ville vite? – at jeg er i stand til!

– Jeg kan vifte med neseborene. Altså, stopp pressen.

– Jeg kan kjenne omtrent hvor mye 100 gram er. (Har da veid opp kremmerhus med drops i mine foreldres butikk i min ungdom, må vite, og fikk frisket opp denne egenskapen da jeg begynte hos Palais des Thés.)

– Jeg kan se et ekte vintageplagg blant ræl på mange meters avstand.

– Jeg kan skrive SMS i fylla helt uten skrivefeil. I studietida var dette ekstra imponerende – jeg kunne drikke såpass at jeg ikke husket utvekslingen dagen etter (huff), men likevel framstå som en edruelig skolefrøken. Maken til tvilsom ferdighet!

– Jeg kan høre (og synge) annenstemmer.

– Jeg kan legge perfekt leppestift hvor som helst og når som helst. Om jeg så står på bussen midt i rushen langs en svingete vei, liksom. Synd at dette ikke er noe man kan tjene penger på, gitt.

– Jeg kan fordele ei vinflaske helt likt på x antall glass uten å måle. (Er man sommelier, så er man sommelier.)

– Jeg kan vite omtrent når det har gått ett og to minutter, uten å se på noen klokke. Denne evnen får man av å lage direktesendt radio, hoho.

– Jeg kan få igjen glidelåsen eller kneppe igjen knappene i ryggen selv, samme hvor de er plassert, takket være myke ledd og lange armer. Jeg kan også smøre meg selv med solkrem, og faktisk dekke absolutt hele ryggen. Ring sirkuset!

– Jeg kan vite om det er min eller Jonas’ alarm som går når jeg sover. Underbevisstheten min merker forskjell, så hvis det er hans vekkerklokke, sover jeg bare videre, mens når min egen alarm går, så våkner jeg. Dette er faktisk veldig praktisk, muaha.

– Jeg kan skjele, både med begge øynene og med bare ett. Hvilken ekstraordinær egenskap.

– Jeg kan herme etter stemmer og dialekter og treffe ganske på en prikk, og snakke fremmedspråk uten aksent. Det å kunne lure folk til å tro at jeg er engelsk, irsk eller fransk hadde nok vært nyttigere hvis jeg var spion? Det kommer forsåvidt godt med hvis jeg vil slippe unna selgere på gata eller ubehagelige folk på utesteder, da.

– Jeg kan holde en opptaker kjeeempestille i evigheter. (Dette sitter også igjen etter årene som journalist – etter mange nok intervjuer får man en blanding av stålmuskler og stålvilje.)

– Jeg kan pakke inn gaver så fint at folk reagerer når de får overlevert presangen, uten at de vet at det er jeg som har stått for innpakningen. Tre julesesonger i tebutikken har satt sine spor!

– Jeg kan legge puslespill på kort tid, og er raskere enn hele familien. Av alle kule ting man kan ha anlegg for, ligger pusling ganske langt ned på lista, vil jeg si.

Gratulerer til meg! Nå sitter applausen løst hos dere som leser, tipper jeg… Takk, takk. Det er signerte bilder til salgs ved utgangen.

Ja, det var femten ting som dessverre aldri havner på min CV, fordi de er aldeles ubrukelige, men som i det minste har fått litt anerkjennelse her i dag!

Hva er dine ukjente evner?

– – – – –
In other words: These are 15 useless things I can do, haha! For an English version, please use the translation widget. What silly talents and skills do you have?

2022 in retrospect

Postet den av

Når jeg ser tilbake på året som har gått, så er jeg mer tilfreds og takknemlig enn på lenge. 2022 begynte riktignok i lockdown, for januar var preget av omikron, skyhøye smittetall og stor mistrøstighet, men så kom februar med en ny strategi, og med en ny gjenåpning av samfunnet. Håpet steg, og mot slutten av måneden sendte vi ut bryllupsinvitasjonene våre, og tenkte at det kanskje faktisk ville bli noe av denne gangen, sju måneder fram i tid, på tredje forsøk? Krigen brøt ut Ukraina, og vi fikk en påminnelse om at det er flere ting enn virus som kan skape store ringvirkninger. I løpet av mars fant vi famlende fram til en slags ny normal – de aller fleste ble syke, og de aller fleste ble også helt friske igjen, heldigvis. Også april var preget preget av korona, så det ble ikke full familiepåske i år heller, men fin ble den! Da mai kom, begynte det å gå seg til for alvor. Da kunne vi feire 17. mai som før, og vi tok vår første utenlandstur på årevis! I juni dro terroren oss ned på jorda igjen, for selv om noen skygger svinner, blir andre liggende igjen, i mørke hjørner vi må fortsette å jobbe for å lyse opp. Sommeren ble likevel skikkelig fin, selv om juliværet ikke var all verdens, og ferieukene bød på mange gleder. I august uteble den store smittebølgen som mange hadde fryktet, og det så lovende ut, og bryllupsforberedelsene gikk i høygir! September var den store bryllupsmåneden, for HURRA, vi klarte det, alle gode ting er tre! I oktober ble det total utladning, men også mini-bryllupsreise. I november fikk vi bryllupsbildene, og delte dem med familie og venner, og gjenopplevde dagen sammen med dem, og svømte i gode ord og fine minner. På den annen side presterte jeg å pådra meg et brudd i ankelen, og det var en kontrastfylt tid. Jeg var helt eller delvis sykemeldt i hele desember, så den måneden ble ikke som planlagt, men vi gledet oss stort over en juleferie uten restriksjoner! Jeg oppdaterte litt om stort og smått ved solsnu. Siste halvdel av året viste det seg forresten at det gikk an å bli nesten like lei av å høre om strømpriser som vi en gang hadde vært av å høre om smittetilfeller. Er det ikke det ene, så er det andre, hoho!

Det er på tide å svare på Claras årlige spørsmålsliste!

Gjorde du något 2022 som du aldrig gjort förut? Ja, fra småtteri som å karamellisere sitroner for første gang, besøke Sarpsborg eller skrive en mountain shanty (!), til større ting som å bli drukket ut eller brekke mitt første bein og få min første sykemelding. Det gikk opp og ned, haha. Sist, men ikke minst: Jeg giftet meg!

Genomdrev du någon stor förändring? Jeg gikk fra å være frøken til frue. Fy søren, det er ganske fjernt…. Ellers ble jeg flinkere til å spare vann, ettersom det var vannmangel i Oslo i sommer. Nå skrur jeg av krana med albuen mens jeg såper inn hendene, hver gang jeg vasker meg, og kan ikke skjønne at jeg ikke alltid har gjort det?

Blev någon/några av dina vänner föräldrar i år? Ja, flere! Jeg prøver å merke meg og huske alle navn, men det begynner å blir mange barn å holde styr på. De aller ferskeste har jeg ikke fått hilst på ennå, for det kom et par nye verdensborgere så sent som i høst, men det store «etterslepet» fra pandemien fikk vi stort sett hamlet opp med i løpet av 2022. Det var jo ganske mange som både flyttet og formerte seg i løpet av de årene, så i sommer oppsøkte vi diverse venner og fikk oppdatert oss på diverse livssituasjoner, og det var veldig hyggelig!

Skien / etdrysskanel.comVilken dag från år 2022 kommer du alltid att minnas? 12. februar, den nye gjenåpningen, og alle dagene som innebar «første ordentlige etellerannet etter to år med pandemi»! Fra nasjonaldagen og Tom Waits-løpet i våres, via diverse bursdagsfeiringer og et slektstreff med morssiden i sommer, til pub-til-pub i høst og juletrefest med storfamilien nå i romjula. Endelig! Ellers er det selvfølgelig noen dager som utmerker seg litt ekstra: Utdrikningslaget mitt, og hele bryllupshelga vår, og aller mest 24. september 2022, dagen vi giftet oss.

Dog någon som stod dig nära? Jeg har dessverre vært i to begravelser i år, som var helt forskjellige. Det at denne fyren er borte, har jeg fortsatt ikke helt blitt vant til, både fordi han var en så livsglad og allestedshenværende type, og fordi det skjedde så brått. Sånt tar tid.

Vilka länder besökte du? I år kunne jeg reise hjem til både London (poenget med turen finnes her) og Paris! Med andre ord ble det turer til England og Frankrike, og gleden var enorm.

Bästa köpet? Dette er såååå kjedelig, men vi byttet ut kjøkkenvifta etter å ha irritert oss over den i fire år, og det føles så bra. Den nye både fungerer bedre og bråker mindre enn vår forrige, og dessuten har den kraftigere lys og er mer energieffektiv, og ikke minst slipper jeg å stange i den hele tida. Hverdagsluksusen tar uventede former iblant, gitt.

Saknade du något under år 2022 som du vill ha år 2023? Nå er vi på mikronivå, men jeg trenger et par ensfargede strømpebukser som er ordentlig hvite, etter at mitt forrige par (kjøpt i London) gikk i stykker i starten av året. Rart at det skal være så vanskelig å finne, da?

Gjorde någonting dig riktigt glad? Ja! Jeg fikk tre ekstra gode nyheter i år, først da det ble kjent at det kom et nytt Monkey Island-spill, og så da jeg fikk en frilansjobb jeg ikke hadde trodd jeg skulle få, og så det ble klart at Kaizers Orchestra skulle innta scenen igjen! (Billetten til den første Oslo-konserten deres er heldigvis i boks, og jeg gleeeeder meg til å synge og gråte sammen med likesinnede, hoho.) Ellers ble jeg glad av den nye trikken, Wordle, god sprudlevin, alle påmeldingene i forkant av bryllupet og alle de fine tilbakemeldingene i etterkant.

Vad önskar du att du gjort mer? Spontane og tilfeldige ting, kanskje? Dette året var naturlig nok preget av bryllupsrelaterte aktiviteter fra start til slutt; det krever mye planlegging å lage fest for 130 gjester over tre dager, og det er mye jobb både før, underveis og etter. Det tok to uker å hente seg inn igjen i etterkant, haha, og det var minst en hel måned i høst der vi ikke hadde noe mental eller sosial kapasitet til overs. Ettersom bryllupet var hovedfokuset vårt, har vi liksom vært litt i pausemodus på noen andre fronter, så det blir fint å kunne løfte blikket mer i 2023! Jeg håper også å kunne sy mer, for det har jeg hatt lite overskudd til.

Vad önskar du att du gjort mindre? Brukt munnbind på jobb de første seks ukene. Hatt smerter og sovet dårlig de siste seks ukene. Ellers klødde jeg hele våren, hahahuff, og det tok lang tid å finne ut hva det skyldtes. Først trodde jeg at det var skyllemiddelet, fuktighetskremen eller en annen ytre påvirkning som gjorde at jeg fikk små, røde flekker i huden, men det viste seg å være elveblest, som en bivirkning av korona! (Vi hadde jo pesten i husholdningen i februar, da «alle» hadde det, i forbindelse med gjenåpningen. Her er en liten rapport fra isolasjonsuka!) Det er visst ganske vanlig å få en slik reaksjon etter en virusinfeksjon, og hver femte person er innom elveblest i løpet av livet, så det er utbredt og udramatisk, og det går over av seg selv. I mellomtida kan man knaske antihistaminer, og så slutter det å klø – i hvert fall var det slik for min del, ettersom det var en mild variant. Irriterende, men heldigvis ikke alvorlig i mitt tilfelle. Det kuleste med elveblest er for øvrig selve navnet, for det kommer ikke av «elv», slik jeg trodde, men av «alv»! I gamledager trodde man at det var alvene som hadde blåst på huden!

Favoritserier från året som gått? Only Murders in the Building, Our Flag Means Death, Wednesday, Dead to Me, Abbott Elementary, Reboot. (Årets nedtur var for øvrig And Just Like That. For et havari… Har ikke blitt så skuffet siden Gilmore Girls: A year in the Life!)

Bästa boken du läst i år? Jeg leste 15 bøker i 2022, og det jeg koste meg aller mest med, var faktisk å lese hele Harry Potter-serien om igjen på originalspråket. Det var mer enn ti år siden sist, så det var en nostalgisk og intenst hyggelig gjenforening, og jeg forstår flere av nyansene for hver gang! Ellers likte jeg The Once and Future Witches riktig godt.

Beste film? (Dette punktet legger jeg til selv, for det mangler på den opprinnelige lista.) Everything Everywhere All at Once. Encanto, som riktignok kom før jul i 2021, men som jeg ikke så før i januar 2022. For øvrig ble jeg imponert over Chip & Dale: Rescue Rangers, selv om det bare er tull fra enda til annen, haha – og så så jeg eeeendelig The Muppet Christmas Carol for første gang nå i desember, og den går rett inn på lista over sjarmerende julefavoritter!

Beste spill? (Dette spørsmålet må også legges til.) Outer Wilds + Echoes of the Eye, som begge var enorme spillopplevelser, og Return to Monkey Island, som var akkurat slik jeg hadde håpet <3

Största musikaliska upptäckten? Sequel fra Robert Holmes, som får hverdagen til å låte og føles som et dataspill. Det sorte karneval, et Janove-album som hadde gått meg hus forbi i 2021? Dessuten: Smurfeøl, som jeg nevnte her! Det er nok sangen jeg har hatt mest på hjernen det siste halvåret, høhø. Til slutt kan jeg jo nevne at vi fikk gått på to konserter som var blitt utsatt igjen og igjen, helt siden 2020: Endelig fikk vi brukt billettene til Kvelertak-konserten på Sentrum Scene og avskjedskonserten til Vazelina Bilopphøggers i Spektrum. Stor stas!

Vad var din största framgång på jobbet 2022? Jeg knyttet til meg flere nye, gode kunder på frilansfronten, og det er jeg fornøyd med.

Största framgång på det privata planet? Jeg kjøpte min første ordentlige BH! Etter 20 år med billiggreier var dette noe jeg hadde lyst til å prøve, og i bryllupet ville jeg føle meg vel fra innerst til ytterst, så jeg gikk til Change. Denne danske produsenten er kjent for kvalitet og komfort, og de hjelper deg med å finne riktig passform. (Selvfølgelig viste det seg at jeg hadde brukt feil størrelse… Når man først er blitt vant til at noen finner en variant som passer kroppen din, og så faktisk kommer inn i prøverommet og tilpasser den slik at den sitter rett, merker man virkelig forskjellen!) En BH herfra koster mer, naturlig nok, men nå er jeg tross alt 35 år, og jeg har både viljen og muligheten til å bruke noen ekstra hundrelapper på å ha det mer behagelig i hverdagen. Dessuten har jeg holdt øye med salgene gjennom året! I løpet av 2022 har jeg gradvis oppgradert hele undertøysskuffen, så nå har jeg faktisk bare gode BH-er. For en luksus!

Största misstaget? Det å tråkke nedi et hull i asfalten og brekke ankelen var ikke spesielt vellykket, men det var heller ikke noe jeg gjorde med vilje, så jeg vet ikke om det teller?

Var du gladare eller ledsnare i år jämfört med tidigare år? Gladere. Det har vært så godt! Jeg hadde to ordentlig tøffe år under pandemien, og det har tatt lang tid å riste av seg de traumene der, men nå er vi på rett vei.

Vad spenderade du mest pengar på? Bryllupet, så klart. Har aldri brukt så mye penger på noe, med mindre man regner med bolig, men jeg har heller aldri vært mer fornøyd med en investering. Den helga var verdt hver eneste krone!

Något du önskade dig och fick? Tryllestav! Som er en fjernkontroll! Som faktisk fungerer, bare se! Man få’kke mer moro enn man lager selv, vet dere.

Något du önskade dig och inte fick? Jeg har ikke helt fått igjen flyten og fokuset på vinfronten. Jeg håper å kunne gå på flere prøvinger, skrive flere Vin og vegetar-innlegg og holde flere kurs og smakinger i 2023.

Vad gjorde du på din födelsedag 2022? Jeg var i familieselskap, for tanter og onkler og søskenbarn på farssiden pleier å treffes noen ganger i året, men nå hadde det naturlig nok ikke skjedd siden 2019, og året sommerens etterlengtede samling falt på lørdag 5. juni. Det var fint vær, og vi oppdaterte hverandre, spiste god mat og spilte krokket, og hele gjengen sang bursdagssangen for meg, hihi. Jeg hadde på meg en blomstermønstret vintagekjole, og så slik ut:

Finns det någonting som skulle gjort ditt år ännu bättre? Jeg skulle det ikke var krig i Ukraina og at Pride-angrepet ikke hadde funnet sted, for eksempel. Man tror liksom at ting går i riktig retning, og så rykkes teppet vekk under føttene på en.

Vad fick dig att må bra? Det å lese bøker, gode ord fra mine kjære, antihistamin for elveblesten, rusleturer i vårlyset, sommersola, høstlufta og vinterkulda, nok søvn og nok vann.

Vem saknade du? Akkurat dette året fikk jeg treffe omtrent alle jeg er glad i, noe som føltes helt fenomenalt! Jeg savnet dem som ikke kunne komme i bryllupet, men ellers har dette vært et år med lite savn. (Særlig sammenlignet med de to foregående årene, som knapt besto av noe annet.) Føler meg så heldig, som har så mange fine folk i livet mitt.

De bästa nya människorna du träffade? Dette året handlet egentlig mer om å endelig omgås dem man allerede kjenner igjen, hoho. Ellers har jeg fått hilse på flere venners kjærester og samboere, som da gjerne har kommet til i løpet av pandemien, og det er så fint å se at folk trives sammen og utfyller hverandre.

Mest stolt över? Jeg er skikkelig stolt av bryllupshelga vår. Vi dro i land et ordentlig stort arrangement, og gjorde ting på vår egen måte, og det hele ble vanvittig vellykket. Jeg er også stolt av frilanssituasjonen jeg er i nå, for den har jeg jobbet hardt for i mange år. Dessuten er jeg stolt av å ha rundet både Outer Wilds og Echoes of the Eye, for det er ganske kompliserte greier, altså! Vi var så flinke, og det var så tilfredsstillende.

Högsta önskan just nu? Et godt, stabilt, helt pandemifritt år med mye sosialisering og stor frihet.

Vad tänker du göra annorlunda nästa år? Foruten det å endre måten jeg snakker til meg selv på, som jeg var inne på  starten av dette innlegget: Jeg skal jobbe mindre helg. Nå føler jeg meg faktisk helt ferdig med det, etter å ha drevet med lørdagsjobbing nesten helt siden jeg flyttet hjemmefra. Nå vil jeg kunne besøke folk, ta overnattingsturer og være mer spontan i helgene, for fra og med 1. mars skal de vare i to hele dager for min del også! Dæven døtte, for en drøm!

Se der, du. Hva var så de mest populære innleggene på bloggen i 2022?

Seks av ti topplasseringer er bryllupsrelaterte, og det er kanskje ikke så rart. Vi har vært innom de fleste allerede: Planleggingen, utdrikningslaget, nå-skjer-det-oppdateringen, de første fotografbildene, mine bilder fra bak kulissene og mini-bryllupsreisen.

Ellers fikk disse kjolene, disse overraskelsene og denne søndagslista mange klikk – og så det fikk også innlegget om 2021, slik de årlige oppsummeringene gjerne gjør. En fin blanding av stort og smått!

Jeg avslutter med mine mest likte bilder på Instagram i 2022!

Ikke overraskende er det høy bryllupsfaktor i toppen her også, hoho. Ellers har vi noen vintageplagg, en frokost i Paris og den tidligere nevnte tryllestaven – litt hverdagsmagi, bokstavelig talt!

Selv om det fantes noen skår i gleden, så er jeg veldig fornøyd med året som gikk. Jeg krysser fingrene for at vi er mange som sitter med den samme følelsen; at 2022 var det beste på lenge. For meg vil det uansett alltid være året vi giftet oss! Herlighet, tenk på det.

Takk for at dere leser! Håper 2023 har mye godt i vente for oss alle!

– – – –
In other words: My early summary of our last trip around the sun! 2022 was the best one in a long time, and although everything wasn’t rosy all the time, it will for always be the year we go married. For an English version, please use the translation widget!

A break and a new plan

Postet den av

Nå tenkte jeg å gi dere et lite innblikk i hvordan hodet mitt fungerer. Jeg er jo en sånn person som legger (og følger) planer. Jeg bruker kalenderen i mobilen aktivt, og legger inn avtaler og tidsfrister med det samme de dukker opp, og så skriver jeg lister på papir ved siden av. Jeg er ikke spesielt spontan, det må jeg vel bare innrømme, selv om jeg er glad i overraskelser, og gjerne både får ting til å skje og henger med på ting som skjer. Jeg tror det handler litt om at jeg liker å være forberedt, og at jeg absolutt ikke liker å måtte melde avbud eller avlyse. Hvis det dukker opp noe uventet, kommer det som regel i veien for noe annet, og da klarer jeg ikke slappe av skikkelig før alle er underrettet og nye planer er lagt, hoho. Når det er sagt, så er jeg kjempeflink til å slappe av og kose meg når det er det som står på planen! Det jeg ikke er så flink til, er å utelukkende slappe av og kose meg, uten å utrette noe også, om så bare noe smått. Jeg er veldig belønningsdrevet; når jeg først har gjort en innsats, så fortjener jeg å gjøre noe jeg har lyst til, og så belønner jeg meg selv med en sjokoladebit, en episode, et kapittel eller hva det nå er jeg føler for. En god balanse, det kjennes bra.

På fredag tråkket jeg nedi et hull i asfalten, og jeg falt så lang jeg var, og etterpå kjente jeg at noe ikke var som det skulle. Det ble en tur til legevakta, og det viste seg at jeg hadde pådratt meg et lite brudd i ankelen. Jeg slapp gips, men fikk krykker, kompresjonsstrømpe, støtteskinne og smertestillende. Jeg fikk også beskjed om å holde meg horisontal i to dager, og om å sitte med foten høyt mest mulig i to uker, og jeg er blitt sykemeldt fra butikkjobben for den perioden. Smertene vil avta og beinet vil gro sammen av seg selv, og jeg skal bruke skinne i minst en måned, og så blir ankelen etterhvert helt bra igjen. (Jeg har tidligere røket leddbåndet i samme ankel, så noe av dette er kjent, hahahuff.) Dette er faktisk mitt første brudd, så jeg skulle rekke å bli 35 år før det skjedde! Dette er også min første sykemelding, noe som egentlig føles vel så merkelig, om jeg skal være ærlig. Det går fint etter forholdene, men det hele er intenst ubeleilig, naturlig nok. Jeg har meldt avbud i alle retninger for tida som kommer, og sitter igjen med kun et par gjennomførbare og/eller ekstra viktige ting i kalenderen.

Break / etdrysskanel.comNå har jeg altså tilbragt to hele dager med foten «over hjertehøyde» på sofaen, og gjort veeeeeldig lite, og først nå har jeg så smått begynt å bevege meg mer rundt i leiligheten. Så lite aktivitet er uvant, og ikke helt min greie i lengden, så jeg begynte å skrive notater på mobilen så snart jeg var hjemme igjen fra legevakta. Hvordan kan jeg få noe ut av disse to ukene? Hva har jeg nå tid og mulighet til å få gjennomført, og hvordan kan jeg oppnå en slags likevekt mellom sånt som bør gjøres og sånt jeg har lyst til?

Her ser dere hva jeg har satt opp foreløpig, både sånt jeg vil utrette og sånt jeg vil belønne meg selv med.

Gjøremålsliste
Høre med jobben om jeg kan oversette noe tekst til nettsiden, eller bidra med bilder til Instagram
Bytte den ødelagte glidelåsen i det rutete skjørtet, og sy igjen hullet i den svarte genseren
Samle bilder fra bryllupsgjester på ett sted
Ta på meg flere teksteoppdrag
Dele november-favoritter på Vin og vegetar
Legge ut noen annonser på Finn
Gjøre ferdig demoen min (jeg holder på med en såkalt voice reel for dubbing/stemmearbeid)
Planlegge bryllupsinnlegg til bloggen
Gjøre research til neste sommers reise nordover, ettersom vi selv er invitert til bryllup i Sortland i juli
Skrive julekort

Hyggeliste
Spille The Pedestrian (jeg startet på dette nå nylig, etter at jeg hadde rundet Return to Monkey Island)
Ringe til folk jeg ikke har snakket med på en stund
Lese i boka jeg holder på med, samt lese hele Morgenbladet, ikke bare skumme gjennom
Se Wendell & Wild
Pusle (har begynt på en nytt puslespill med tusen brikker)
Se den nye sesongen av Dead to Me, som nettopp har dukket opp på Netflix – god timing!
Ta opp og spise boller fra fryseren
Legge kabal og løse kryssord (ja, jeg er 120 år gammel)
Høre hele album fra start til slutt
Legge planer for desember

Et godt utgangspunkt, vil jeg si!
Forresten: Hvis dere har tips til sånt man kan spille, se på, lese eller høre på, sånt dere tror jeg ville likt, så tar jeg dem imot med glede.

Foreløpig er jeg ganske sliten og trøtt, for det virker som at resten av kroppen er litt i ulage, den også. (Kanskje hele systemet går inn i en slags nødmodus når én del er skadet?) Når jeg får mer energi, skal jeg gyve løs på listene, og prøve å finne en god måte legge opp disse ukene på. Man kan jo gjøre det beste ut av enhver situasjon! Joda, jeg lover å være snill med meg selv, og lytte til kroppen og ta imot hjelp. Dette er uansett sånt jeg bør øve på, sånt jeg har godt av. Jeg må bare kunne være litt flink også. Selv om jeg nå halter rundt en stund, vil jeg gjerne beholde balansen.

– – – – – –
In other words: A little look at what the inside of my head – and the lists on my phone – at the moment, since I recently fell and broke a bone in my ankle. My first fracture and my first sick leave. I’m just trying to make the most of the situation, I guess!

Up and down and sideways

Postet den av

Easter / etdrysskanel.com

Nå tar jeg påskeferie! Det blir godt, kjenner jeg, etter ei merkelig uke. På den ene siden har jeg blant annet kjøpt utypiske brudesko og vært på min første metalkonsert på evigheter, og på den andre siden har jeg fått triste nyheter om at en fin fyr har gått bort. Han hadde likt både skoene og konserten, det er jeg viss på.

Han ga meg min første jobb i serveringsbransjen, da jeg var en nyutdannet sommelier helt uten erfaring. Han mente at jeg hadde talent, og viste meg stor tillit fra start, og det betød så mye for meg. Vi jobbet tett sammen i to år, og han lærte meg en hel masse. Vi hadde utallige møter (som alltid dro ut, fordi vi endte opp med å diskuterte film og musikk), vi gikk på smakinger, vi gjorde endringer og la planer, vi drakk kaffe og cava, vi moret oss, både på og utenom jobb. Han var ikke bare en sjef eller en kollega, han ble en kompis. Vanligvis er jeg den første som sier «jeg er glad i deg», hihi, men i dette tilfellet var det ham, og så kunne jeg følge opp ved å si det samme med et stort smil. Det var slik han var; en type som ga av seg selv og som spredde glede. Han hadde venner overalt, han kjente folk i alle miljøer, han hadde vært innom så mange steder og gjort så mye rart. Han var en imponerende og inspirerende fyr, med mørk humor og mange jern i ilden. Han kunne være uforutsigbar, men han stilte alltid opp når det gjaldt. Han tok seg seg kanskje vann over hodet iblant, men han landet alltid på beina. En arbeidshest, en sjarmør og en rakker. Oslos uteliv ville ikke vært det samme uten ham. Man visste aldri hvor han dukket opp, man kunne treffe på ham hvor som helst, og han hadde alltid en stor klem på lur. Nå er det veldig rart at jeg aldri kommer til å snuble borti ham igjen. Han ble bare 48 år, og han etterlater seg enormt mange som kommer til å savne klemmene hans. Det skjedde brått, og det hele er fryktelig trist. Jeg kommer til å tenke på ham blant annet når det blir snakk om filmen Sideways, når det spilles bossanova, når jeg ser fine hawaiiskjorter eller når jeg drikker en ordentlig god cocktail. Jeg vet ikke når bisettelsen blir, og selv om jeg gruer meg, så er det godt at det ikke gjelder noen antallsbegrensninger for tida, for jeg er sikker på at det vil dukke opp ekstremt mye folk. Jeg har tenkt å låne ei hawaiiskjorte og gå i den, for det vet jeg at han hadde satt pris på.

Det tar litt tid før jeg stabiliserer meg emosjonelt i slike tilfeller, men nå venter i hvert fall et avbrekk. Jeg har tre feriedager foran meg, som skal tilbringes på hytta med familien, og så skal jeg jobbe i tebutikken på lørdag, og så har jeg to feriedager til, som blir tilbragt her i byen. Jeg håper på en fin blanding av ro og aktivitet. Først og fremst vil jeg bare være omgitt av mine kjære og føle meg takknemlig for alt vi har.

God påske, dere! Ta vare på hverandre. Fortell noen at dere er glade i dem. Jo oftere, jo bedre.

– – – – –
In other words: Oslo recently lost a good guy. For an English version, please use the translation widget.

Isolation and entertainment

Postet den av

Sola skinner og isolasjonen er over! Den siste uka har vært preget av myke klær, varme sokker og lite bevegelse, så det er veldig godt å kunne gå ut og strekke på beina igjen! Vi har ikke lidd noen nød, riktignok…

Jeg fikk endelig tid til å sy på en masse trykknapper, for det tar evigheter, i hvert fall for meg.

Isolation / etdrysskanel.comDet dukket opp en morgenlevering på døra, fra en omtenksom sjef i tebutikken, og den inneholdt makroner fra Mendels!

Isolation / etdrysskanel.comSnøen kom tilbake, hurra! Vi kunne stå i kjøkkenvinduet og se et hvitt teppe bre seg over byen, og når den lave vintersola får hele Oslofjorden til å gløde og gå i ett med himmelen, blir det ikke stort finere.

Isolation / etdrysskanel.comVi har hatt tid til å se lange og klassiske filmer, som The Sound of Music! Det var NOEN her i huset (åpenbart ikke meg, haha) som ikke hadde sett den, og nå fikk vi gjort noe med det.

Isolation / etdrysskanel.comNår man ikke får gå ut, er det ekstra kjekt å ha balkong! Det er fint å kunne ta på seg yttetøyet, ta med seg et sittunderlag – og muligens en kaffe eller en øl – og tilbringe en time der ute. Kanskje aller helst når sola er på vei ned, og hele byen er rosa.

Isolation / etdrysskanel.comPå lørdag kveld åpnet vi en flaske svært passende bobler. Tidenes mest private uke, haha.

Isolation / etdrysskanel.comEllers har vi spilt dataspill, lest masse, hørt på musikk, spilt kort, laget god mat og drevet litt med bryllupsforberedelser. Vi hadde alt vi trengte her hjemme, og slapp å be om hjelp til noe. Hell i uhell, når det først skulle skje!

Jeg føler meg i det hele tatt veldig heldig, som fikk en så mild variant av dette hersens viruset, og som kunne gjøre det beste ut av isolasjonstida på denne måten. Jeg måtte jobbe fullt med teksting noen dager, for sånn er frilanslivet, men ellers hadde jeg mulighet til å ta det med ro, og jeg følte meg aldri mer enn forkjølet. Nå er det overstått, og det kjennes bra, og jeg unner alle en tilsvarende opplevelse når det blir deres tur.

Her kommer også noen anbefalinger fra meg, noen gode kulturopplevelser som kanskje kan gjøres andres isolasjonstid litt morsommere!

Serie: Baking Impossible
Det er faktisk blitt nevnt tidligere, men jeg synes denne Netflix-produksjonen var enormt underholdende. Jeg pleier ikke vanligvis å se på sånne matlagingskonkurranser, men denne virket så merkelig at vi måtte se en episode likevel, og så gikk hele serien ned på høykant. Her var det så mange dyktige folk, så mye skaperglede og så mange utrolige kreasjoner! Helt vilt!

Serie: Only Murders in the Building
Da denne serien dukket opp på Disney+ i fjor høst, var det først og fremst det rare navnet som pirret nysgjerrigheten min, og da jeg så at det var to aldrende hovedrolleinnehavere, var jeg solgt. (Jeg har jo snakket om det før, at jeg blir glad av serier som Grace and Frankie og The Kominsky Method, som faktisk har eldre folk i forgrunnen!) Her får to ringrever boltre seg, og samspillet mellom de tre hoverpersonene fungerer veldig godt. Dette er en svært forseggjort serie, den er visuelt lekker, den forhaster seg ikke; man føler seg godt ivaretatt når man ser på. Dessuten oppleves den som et kjærlighetsbrev til New York, synes jeg. Jeg håper vi får en sesong til!

Serie: Canada’s Worst Handyman
Dette er snevre saker, bare for å ha sagt det. Jeg gir dere herved et tips som jeg selv fikk i sommer, og jeg skal innrømme at jeg da var skeptisk, men vi endte opp med å omfavne konseptet og se hver eneste episode, haha! Det dreier seg om en femten år gammel kanadisk realityserie, som ikke kan strømmes noe sted, så den må sees på Youtube. Første sesong kom i 2006, og selv om innpakningen er gaaanske datert, så er innholdet tidløst! Dette er en slags anti-kåring, der folk ikke konkurrerer om å bli den beste, men om ikke å være den verste. Hva er det så de konkurrerer i? Snekring! Her har vi liksom det motsatte av alle typiske oppussingsprogram. Her blir som regel ikke resultatet verdt å vise fram, om så deltagerne faktisk klarer å fullføre en oppgave. Folks ulike personligheter og (mangel på) ferdigheter utleveres på freidigste vis, og man vet i det hele tatt aldri hva man kan forvente. Et forfriskende og egentlig helt absurd opplegg. Hvem visste vel at så mange voksne folk slo inn skruer med hammer?

Bok: The Ten Thousand Doors of January
Min mest overraskende leseropplevelse i fjor, fra en særegen fortellerstemme, full av språklig glede og eventyrlyst. Hvis du liker Philip Pullman og Neil Gaiman, vil du like denne romanen, men jeg tror den vil passe også for folk som ikke vanligvis leser fantastisk litteratur. Her er det litt historie, litt humor, litt alvor og mye kjærlighet – både mellom mennesker og til språk. Denne boka er noe for seg selv, rett og slett. Nå krysser jeg fingrene for at Alix E. Harrow vil skrive en oppfølger!

Film: Encanto
Dette er den nyeste animasjonsfilmen fra Disney, og jeg likte den veldig godt. Den er fargerik og pen å se på, musikken er fengende (og skiller seg fra den tradisjonelle musikal-stilen i mange mer klassiske filmer), og symbolikken taler til meg. Dette er et godt eksempel på en film som treffer barn og voksne på forskjellige måter, og jeg tror veldig mange kan kjenne seg igjen i ulike ting; det å føle seg utenfor, være redd for å ikke strekke til, streve med samfunnets forventinger, ville opprettholde en plettfri fasade… Her er det mange lag – pluss mange sanger å få på hjernen, hoho.

Da skal jeg nynne videre, og så snakkes vi snart igjen!

– – – – –
In other words: Just a few snaps from our week of isolation, and some recommendations which might make other people’s isolation more entertaining! For an English version, please us the translation widget.