…eller utdrikningslag, som vi sier på norsk! Svenskene sier möhippa, engelskmennene hen do og amerikanerne bachelorette party, men det beste uttrykket er det franske, som utgjør tittelen her. Direkte oversatt betyr det «begravelse for livet som ung jente»! Et gravøl for ungpikelivet og singeltilværelsen, rett og slett. Nå er ritualet gjennomgått, så nå jeg klar til å bli dame og hustru, haha!

Jeg var lenge i tvil om utdrikningslag var noe jeg hadde lyst på, for jeg synes ofte at det blir så altfor mye fokus på pinligheter, men det slapp jeg helt unna. (Her i Oslo er det jo noen som drikkes ut hver eneste helg, og man ser så mangt. For eksempel vordende bruder i tyllskjørt og tiara som står og synger midt i Storgata, med en stor gjeng venninner som ivrige tilskuere, alle ikledd nye, knallrosa t-skjorter hvor det står ting som #samepenisforever – og sånt er liksom ikke min stil.) Forloveren min kjenner meg bedre enn de fleste, for det er jo min kjære søster Taran det er snakk om, så hun hadde lagt opp en dag som var helt i min ånd.

Taran overnattet her, og vi startet lørdagen med mimosa til frokost. Det er sååå godt, og skaper feststemning fra start! Jeg hadde fått beskjed om at jeg kunne kle meg som jeg ville, så da ble det vintagekjole og katteører, og så måtte jeg ha passende yttertøy og gode sko. (Heldigvis ble det oppholdsvær og behagelig temperatur hele dagen, så jakka kunne stort sett ligge i veska, og jeg fikk ikke bruk for paraplyen i det hele tatt!) Jeg visste også at vi skulle overnatte på hotell, så jeg hadde med meg klær til dagen etter.

Først gikk turen ned til t-banen og opp til Nydalen. Der dukket det opp venner i fleng, mange kledd i kjoler, som hadde satt av dagen for min del, og noen kom langveisfra. Jeg ble rørt allerede her, og jeg skulle komme til å gråte flere ganger før kvelden kom, haha.

Vi startet på The Cube, der man skal jobbe sammen for å løse oppgaver på tid. Jeg hadde hørt om sånne steder, men aldri vært med på det selv! Det var skikkelig utfordrende og intenst gøy. Jeg lo masse og levde meg skikkelig inn i det, slik jeg gjerne gjør… Denne aktiviteten ga meg følelsen av å være en figur i et dataspill – og den følelsen er noe av det beste jeg vet! Vi holdt på i halvannen time, og jeg storkoste meg.

Deretter spiste vi lunsj i form av wraps, og plutselig fikk jeg høre at noen ville snakke med meg, og så sto jeg med ett midt i en videosamtale med venner i England! Jeg ble så overrasket og glad at jeg ble helt satt ut! (Flere tårer, om noen lurte.)

Etter lunsjen tok vi bussen ned mot sentrum. Vi skulle overnatte på Scandic Vulkan, viste det seg, så noen av oss stakk innom der for å legge fra oss tingene våre og ta en rask espresso.

Resten av gjengen gikk i forveien til …ja, jeg visste jo ikke hva som var neste stopp, jeg bare hang med så godt jeg kunne. Det viste seg å være vinbaren Radegast! Der var det fire stykker til som sluttet seg til selskapet, og vi drakk vin og spiste litt fingermat.

Så bar det videre, og nå tok vi beina fatt nedover langs elva. Vi gikk over Eventyrbrua og bortover mot torgene, og så svingte vi inn på Torggata botaniske for å drikke cocktails! Her satt en venn av familien (som dessverre ikke kan komme i bryllupet) og holdt av bord til oss, og det var en veldig hyggelig overraskelse. Nå tror jeg vi var 17 stykker eller noe sånt? En hel bøling med bra folk, jo! Jeg ble påspandert en lekker rabarbra-drink, og den var dødsgod.

Nå var det på tide med øl, og neste stopp var CrowBar! Da vi kom dit, satt en av landets fremste øl-eksperter (Espen Smith, som også er en venn av familien) klar til å slutte seg til gjengen. Så kult! Det ble bestilt flere runder med brygg av ulike slag, fra diverse gode mikrobryggerier – og jeg tok imot alt jeg ble tilbudt, haha, for det var jo liksom jobben min denne dagen.

Middagstid! Vi ruslet videre til et sted jeg ikke hadde vært før, og ikke engang visste om, for man må gjennom et annet sted for å komme dit. Min kløktige forlover hadde reservert bord til oss på Girotondo, som ligger opp trappa innenfor Håndslag ved Youngstorget!

Her var jeg forresten blitt såpass brisen og såpass emosjonell at jeg brast i gråt ved bordet, fordi jeg følte meg så heldig. Haha! Det er sånt som skjer, vet dere… Her var alle i slag, og vi fikk servert supergod pizza!

Vi drakk en kruttsterk kaffe etter maten, før vi gikk videre, med det vi trengte av energi for resten av kvelden.

Etter middagen var det en del som trakk seg tilbake, for det hadde tross alt vært en lang dag. (Etterhvert som folk falt fra i løpet av runden, var det så fint å kunne si: «Tusen takk for nå, vi sees i bryllupet!») Den siste halvparten av selskapet tok en ørliten pit stop på Internasjonalen før neste reservasjon, og vi var en liten gjeng som tok en shot i baren, noe som selvfølgelig var totalt unødvendig på dette tidspunktet, haha.

Jeg visste jo fortsatt ikke hva planen var, men karaokestedet Syng ligger rett rundt hjørnet, og der var det reservert et eget rom til oss! Så gøy! Da var det bare å bestille noen flasker cava og finne noe allsangvennlig i katalogen. Jeg mistet stemmen midt i første låt, haha, sikkert fordi det hadde blitt en del hvining i løpet av dagen, så jeg låt helt forferdelig, men det er vel litt av sjarmen når man først synger karaoke med vennene sine… Vi var ni stykker som hoppedanset og gaulesang til gamle slagere fram til midnatt. Stor stas!

Har lånt et mobilbilde av Taran som viser omtrent hvor vi var på skalaen… Såpass må jeg kunne by på, vel.

Når jeg ser gjennom bildene fra denne lørdagen, så har jeg et tilsvarende glis på de aller fleste. Jeg koste meg sånn, fra morgen til kveld. Vi holdt det gående i fjorten timer, men til slutt gikk turen tilbake til hotellet. Jeg var ganske snurrig da jeg la meg, høhø, og det må vel kunne sies å ha vært litt av poenget.

Dagen etter var jeg naturlig nok litt matt i lakken, men jeg var egentlig i ganske god form. Søndagen besto av hotellfrokost, gode samtaler før de siste venninnene dro hjemover, hyggelig besøk av svoger og niese her hjemme, og så en rolig kveld på sofaen. Jeg hadde fått en liten pokal dagen før, som jeg følte at jeg hadde fortjent, og jeg var veldig glad og rørt etter utdrikningslaget, og følte meg så inderlig privilegert.

Denne følelsen tar jeg med meg inn i bryllupshelga også, når den tid kommer. Tenk å ha så mange fine folk som har lyst til å gjøre stas på en, og som vil være med på feiringen når man gifter seg. Heldigere kan man ikke bli, faktisk!

– – – – –
In other words: My hen do! Such a great day! I spent it with a lot of friends drinking my way around town, haha. For an English version, please use the translation widget.