Kategoriarkiv: Food and drink

Café de l’Industrie

Postet den av

I går spiste Jonasflotte og jeg lunsj på Café de l’Industrie, en yndling i bydelen min. Vi hadde vært på rusletur i det fine høstværet blant fargerike løvtrær, og det passet bra å spise en god lunsj før han skulle pakke og begi seg mot flyplassen klokka fire. Jeg benyttet anledningen til å ta ham med hit!

Café de l’Industrie er et sånt sted man kan besøke samme hva man er ute etter – en kaffekopp, et glass vin eller øl, en rask lunsj eller en stor middag – det er liksom kafé, restaurant og bar i ett. Dessuten ligger det tre utgaver av samme sted, med samme navn, i samme veikryss. Om det er fullt i ett lokale, blir man dermed henvist til neste. Et forvirrende, men praktisk konsept! Café de l’Industrie blir gjerne nevnt i bøker og på blogger (nå også her, haha), for de har god plass og morsom innredning, oppmerksomme ansatte, rimelige priser og ganske uslåelig atmosfære.

Det er dette stedet som er det fineste. Gå inn her og se deg rundt!

Knirkende gulvplanker og vevde tepper under føttene. En klassisk vindeltrapp som er det første du ser når du kommer inn. Varmt lys som kommer fra lamper med alle farger og fasonger . På veggene henger tilsynelatende tilfeldig sammenraskede malerier fra alle epoker, sammen med portretter av pene skuespillerinner og enkelte ekle, utstoppede dyr. Her og der står byster, livbøyer eller gamle radioer. Den personlige og ganske absurde innredningen får det til å føles som at man sitter hjemme hos en eksentrisk tante. Sært og sjarmerende!

De serverer nydelig lasange med laks og spinat til ni euro. Optimal lunsj.

Det beste finnes riktignok ikke på menyen, men til venstre i lokalet, nede på gulvet, under en sofa.

Hva er dette et tydelig tegn på, mine venner?

Jaaa, det bor en katt der inne!

Den sitter i vinduet og titter ut, eller smyger seg langs stolbeina, eller krøller seg sammen i et hjørne.

Dette er sjefen, altså. Når det er rolig i lokalet (utenom lunsjtider og middagstider, med andre ord) er kattepusen ganske konsaktsøkende og nysgjerrig, og man får kose med den så mye man vil. Lykke.

En liten anbefaling, bare!

– – – – –

In other words: Yesterday I had lunch at Café de l’Industrie, a favourite in my area. My boyfriend had been strolling around, enjoying the sunny weather and the autumn colours, and needed a good lunch before he left for the airport. This place works no matter what you’re after, being a combined café, restaurant and bar. The interior is an absurd mix of paintings from all periods, All in all, you get the feeling you’re visiting an eccentric aunt. Also, you get a lovely lasagne with salmon and spinach for nine euros. The very best thing, however is not found on the menu. It is found under the sofa to the left, or in the window watching passers-by, or curled up in a corner. Yes, a cat! It lives there, and when there isn’t too much commotion, it is quite curious and social. You can pet it as much as you like. Happiness!

Words and vodka

Postet den av

Man vet aldri hva man får. Når man begynner på et nytt og spennende studium i en ny og spennende by, må man være åpen for alt. Særlig når klassekameratene dine kommer fra hele verden.

Noen ganger – som i slutten av denne uka – utvikler gruppearbeidet seg til et skikkelig etegilde. Vi skulle jobbe med en presentasjon hjemme hos en ny venn fra Russland, som i tråd med russisk gjestfrihet serverte den ene retten etter den andre. Vi var tre stykker fra tre øvrige land som bidro med litt av hvert ellers, så plutselig satt vi der med et absurd utvalg av flesk, fisk, fruktkake, kjeks, tortillachips og tre typer varm mat.

Etterfulgt av iskald vodka, så klart. Bar. Fra telysholdere. Klokka tre om ettermiddagen på en torsdag.

Vi skålte og moret oss med å sammenligne latinske bokstaver, kyrilliske bokstaver og kinesiske tegn.

Jeg er ikke spesielt glad i vodka, men alt smaker bedre i en slik situasjon! Gruppearbeidet varte i seks timer, og presentasjonen blir på tirsdag. Om den ikke er god nok, var i alle fall forberedelsene bra!

Ukas ord passer forresten godt sammen med vodkashots.

Nå i november har Kaizers Orchestra sluppet siste del av sin ambisiøse trilogi Violeta, Violeta, og flere av låtene handler om nettopp vodka, hoho. Jeg har ikke hørt albumet ennå, men Jonasflotte tar det med til meg når han kommer på besøk neste helg! Jeg gleder meg nesten like mye til å høre den nye plata som til å se ham igjen – men bare nesten.

– – – – – –

In other words: As a foreign student you must be prepared for anything, especially when your classmates come from all over the world. This week I met with three others at my new friend’s house to work on a group presentation. Said friend comes from Russia, and we got a taste of Russian hospitality when our innocent study session turned into an international feast. Our host served three hot dishes, and the rest of us supplied some snacks, and suddenly there we were digging into an absurd buffet. After which it was time for a little vodka, of course. Straight-up. From tea candle holders. At three o’clock on a Thursday afternoon. We had fun comparing the Latin alphabet to the Cyrillic one, and we spent six hours together. The words of the week go well with vodka shots, as they refer to a new album by one of my favourite bands, and vodka is a recurring theme in their music. I haven’t heard the new record yet, but my boyfriend is bringing it with him when he comes to visit next weekend. I’m looking forward to hearing the album nearly as much as I am looking forward to seeing him again – but only almost.

Sjokosjokk

Postet den av

I forrige uke tok jeg metroen til Porte de Versailles, messeområdet i Paris. Her ligger store haller tett i tett, og fylles opp med nye ting og nye tilskuere hele tiden. Fra 31. oktober til 4. november var en av hallene full av sjokolade. Salon du chocolat, verdens største sjokolademesse. Dit måtte jeg, så klart! En venn av meg ble med, og vi smakte oss rundt den digre salen i tre timer. Vi var ikke alene, akkurat, men litt trengsel gjør ingenting når lukta av sjokolade ligger tung og lett i lokalet! Chocolatiers fra hele verden var representert, og det var så mye spennende og morsomt og fristende der!

Konfekt, kaker, snacks og snop på absolutt alle kanter.

I dette lykkelandet gikk jeg altså rundt og spiste meg frem. Da jeg fant noe genialt…

…så jeg ingen grunn til ikke å sette til livs et digert kremmerhus med sjokolademousse. Jeg ba om den fyldigste smaken, og ble ikke skuffet!

Jeg hadde heller ikke sett kakao på tappetårn før.

Varm, flytende sjokolade er alltid velkommen i mine omgivelser! Det sto sjokoladefontener her og der, både av den vanlige typen og av mer spennende sort. Jeg likte dette fossefallet best. To typer «vann»!

Utstillerne var stort sett utadvente og kunnskapsrike, og mange var tydelig stolte av å kunne føre lange, sukkersøte tradisjoner videre. Vi fikk blant annet smake på makroner slik de så ut i starten (disse har mye til felles med de norske, de man kaller mandelmakroner og gjerne spiser til jul)…

…og vi gledet oss selvfølgelig også over synet av fargerike makroner slik vi kjenner dem i dag.

Noen laget sjokolade på stedet. Helt fersk sjokkis er ikke å forakte, for å si det sånn. Dessuten var det gøy med et innblikk i prosessen og en titt på utstyret de brukte!

Noen hadde lagt mer flid i presentasjonen enn andre.

Som om ikke landemerker, kaffekanner og fottøy var nok, fantes også en utstilling med sjokokunst.

I samme område lå en scene hvor man kunne lære ett og annet for å prøve seg hjemme…

…og ble man lei av å se på ekspertene, kunne man se på den tøysete makronbilen i stedet.

Man kunne også titte på pen innpakning…

…og fargerik innpakning…

…og sjokolade som var fargerik i seg selv! (Min mening: Ganske morsomt, mest ekkelt.)

Om utvalget hos bodene ikke fristet, kunne man kikke opp i taket. Ballong! Bonus!

Franskmenn elsker ordspill, men dette vet jeg ikke om fungerer like bra på fransk som på norsk? Jeg fant i alle fall skikkelige sjokoladeplater!

Jeg ble også ganske begeistret for floristen. Den lyste opp og så ut som en vanlig blomsterbutikk, med godt utvalg buketter og snittblomster i forskjellige farger, men alt er laget av sjokolade.

Uansett hvor imponerende eller enkel den ser ut: SJOKOLADEERSÅGODT.

Jeg fikk flere typer spennende sjokolade med meg hjem, og på metroen tilbake hadde jeg så mye sukker i kroppen at jeg var helt skjelven. Jeg spiser lite sukker til vanlig, og jeg velger meg ordentlig mørk sjokolade – men etter å ha spist omtrent min egen vekt i sjokkis på en vanlig torsdag, merket jeg effekten ganske godt!

Det var verdt det, faktisk.  Som Jonasflotte sa da jeg fortalte at jeg skulle dit: «Du hører hjemme der».

Ja, det gjorde jeg.

——

In other words: I went to a chocolate fair here in Paris. The biggest in the world. It had everything I could imagine and a few things I couldn’t. I ate my way through the giant hall, and in three hours I had sampled so much chocolate I was all shaky on the way home. It was worth it.

Franske hverdagsgleder

Postet den av

I går kveld reiste Jonasflotte hjem til Oslo, og det var selvfølgelig kjedelig, så i dag setter jeg opp en liste over ting som gjør meg glad for tida. Det er tross alt mange flere grunner til å smile enn til å være trist, så her kommer noen punkter som perler på en snor.

Jeg gleder meg over…

– Å høre på metal når jeg lager middag.

– Små, søte butikker som har det fint inne og fint ute.

– Nytromlet, varmt, velduftende sengetøy. Jeg har ikke vaskemaskin her borte, så jeg bruker et vaskeri rett nedi gata. Der er det folk døgnet rundt, for det er visst ganske vanlig at pariserne ikke har sin egen vaskemaskin. Jeg hadde aldri brukt tørketrommel før, men jeg ble fort glad i varmeeffekten den har!

– Pene papirservietter som jeg kan ha i veska.

– At jeg husket å kjøpe nye kaffefilter før jeg gikk tom. Voksenpoeng!

– Nerdete strømpebukser med piksler i hundetannmønster.

– At det bare er en uke igjen til Halloween, og at det er to måneder til julaften.

– Kruttsterke espressokopper etter krevende skoledager, ofte servert med en liten kjeks ved siden av.

– Fine postforsendelser fra snille folk. Tusen takk!

– Ukens ord, som får henge på veggen litt til, selv om Jonasflotte har dratt. Æ’en måtte jeg lage selv. Jeg klippet ut en Ø og en Å i samme slengen, så nå er jeg enda mer klar for å skrive hvasomhelst.

– At Hobbiten snart kommer på kino, og at Kaizers Orchestra og Kvelertak slipper nye plater.

– Fine bakeri-fasader som folk gjerne står i kø utenfor. De trenger baguettene sine, må vite!

– Gamle menn med hatt og stokk som leser grafiske romaner på biblioteket.

– Fint lys over jernbanen i utkanten av byen.

– At et par nære venninner kommer til Paris i desember.

– Kveldskos i form av tørkede aprikoser, hasselnøtter og grønn te med mynte, samt en god serie.

– Morsomme lingvistiske sammenhenger mellom det norske og det franske språket.

– Papirpose med Harry Potter-motiv hos skolebokhandelen.

– Rosévin i kjøleskapet.

– Sjarmerende detaljer i bybildet. Denne er praktisk i tillegg!

– Å sette på meg knestrømper som har hengt på håndklevarmeren på badet, ikke fordi de var våte eller noe, men fordi at man noen ganger har lyst til å sette på seg varme knestrømper.

– Et hjerte i bunnen av tekoppen. Man behøver ikke mange clairvoyance-timer for å se denne.

– Laksepålegg. Sånn paté, liksom. Jeg husker det fantes i Norge på et tidspunkt (det het Havbris, og i TV-reklamen var det en diger pingvin), men så ble det borte. Jeg syntes det var kjempegodt, og her får jeg tak i det! Nam!

– Pene trær i nabolagsparken.

– Frokostblanding med yoghurt naturell, kaneldryss (så klart), rips og granaleple. En god på dagen!

– At franskmennene selger (og jeg kjøper) sennepsglass med Asterix og Obelix på.

– Lønningsplaner; snart skal jeg unne meg en ny leppestift og en bok jeg har ønsket meg lenge.

– Kastanjer.

– Høy, klar, knallblå høsthimmel.

– Fløyelsvirvel i kaffekoppen når jeg føler for å bruke melk.

– At Jonasflotte kommer på besøk igjen om tre uker. I den store sammenhengen er det jo ingenting!

-Hyggelige helgeplaner.

Din tur! Hva gjør deg glad for tida?

——

In other words: My boyfriend flew back to Norway yesterday evening, and obviously that’s no fun. I make up for it by listing lots of things that make me smile. There are always more reasons to be happy than there are reasons to be blue! The photos largely speak for themselves, and here are the other points on my list: Fun connections between the French and the Norwegian language – Breakfast cereal topped with natural yoghurt, cinnamon (of course), red currants and pomegranate – Fun plans for the weekend – That my boyfriend will be back again in three weeks, which is nothing, really – Clear, blue autumn skies – Salmon spread, which we don’t have in Norway – Two dear friends planning to visit Paris in December – That The Hobbit film is out soon and that two of my favourite bands have new albums on the way – Snail mail from friends and readers – Having a bottle or rosé in the fridge – Clothes fresh out of the dryer – That we’re only one week away from Halloween, and two months away from Christmas – Seeing old men with a hat and a cane reading graphic novels at the library – Listening to metal while cooking dinner. What makes you happy these days?

«Sosialt samvær»

Postet den av

Disse to ordene får meg til å grøsse. Hver for seg er de helt greie, men sammen gir de assosiasjoner til pinlig stillhet og kjøkkenglass med saltstenger i. Folk som ikke egentlig har stort å snakke om, men som likevel holder haltende samtaler i gang en stund, fordi det er forventet av dem og fordi det gleder arrangøren. «Etter dugnaden/generalforsamlingen/fremføringen/foreldremøtet blir det sosialt samvær.» Å, så flott.

Vi mennesker er sosiale vesener. Jeg er utadvendt og omgjengelig, sånn i utgangspunktet, og jeg er glad i å være sammen med andre. Samtidig er det enkelte mennesker som jeg ikke får noe igjen for å tilbringe tid med, som jeg ikke har noe til felles med, som ikke gir meg noe – og disse menneskene har jeg ikke egentlig noe behov for å treffe så ofte. Kanskje virker jeg sær nå, men jeg vil egentlig heller være i mitt eget selskap enn i selskap med noen kun for selskapets skyld. Jeg trenger ikke være sosial for enhver pris. Jeg liker å gjøre ting på egen hånd, og å legge opp dagene mine slik det passer meg, og å leve livet mitt slik jeg helst vil.

For tiden er jeg mye alene. Jeg bor alene, så det er ikke så rart. Jeg sover, spiser, gjør lekser (nostalgi!), leser, ser på serier, venter på vaskeriet, hører på musikk, skriver brev og går på oppdagelsesferd i byen – alene. Jeg liker å være alene. Jeg trives svært godt i mitt eget selskap. Jeg er en individualist. I sammenhenger som denne er det skikkelig praktisk! Jeg har ikke nemlig blitt så godt kjent med studiekollegene mine ennå, for foreløpig er alle litt tilbaketrukne og språklig forvirret. Jeg har en brevvenn som bor i utkanten av byen, men med unntak av ham og familien hans, kjenner jeg ingen her. Hele byen er ny og fremmed, og alle menneskene er ukjente. Det er bare meg, liksom. Dette var jeg selvfølgelig forberedt på da jeg flyttet hit, og det var noe av det mest spennende ved hele greia. Lille Synne i store Paris. Alle muligheter åpne.

Likevel er det ordentlig godt å snakke med andre nordmenn innimellom. Det er fint å slippe å tenke på grammatikk og intonasjon når man snakker, og hyggelig å ha en felles referanseramme. Denne uka har jeg møtt hele fire flotte frøkner fra Norge! Fire nye bekjentskaper på én uke, det er virkelig ikke verst. Tre av jentene traff jeg samtidig, for de var på tur sammen. Jeg har fulgt den fine bloggen til Johanne en god stund, og da hun fortalte at hun skulle hit kort tid etter at jeg flyttet hit, ble vi enige om å møtes. Hennes medreisende, Julie og Johanne, ble også med. Bonus! Det var riktig koselig. Vi tok en kopp sammen og snakket om stort og smått, og utforsket dessuten Merci, som er nevnt i alle håndbøker. Etterhvert skal jeg vise dere hvor fint det er der!

Dessuten har jeg hatt gleden av å treffe flotte Ida. Hennes blogg har jeg vært litt ekstra begeistret for det siste året, for hun bor også i Paris! Da jeg hadde bodd meg til, spurte jeg om hun ville ta en kaffe. Det ville hun, og jeg ble glad, for det er alltid koselig med nye venner på et nytt sted! Vi delte Paris-erfaringer og et digert, diggbart kakestykke med bringebær på, og ble sittende lenge. Ida virker som en utpreget positiv og allsidig person, som gir av seg selv og har mye humor, og som jeg gleder meg til å bli bedre kjent med.

Sosiale utsikter for kommende uke: I morgen skal jeg spise middag hos brevvennen jeg nevnte, og det er alltid hyggelig. På tirsdag har en klassekamerat invitert meg med på vernissage (det føles så herlig parisisk, haha). Når lørdagen kommer, følger riktignok høydepunktet med den, for da kommer Jonasflotte på besøk. Iiiih! Vi har ikke sett hverandre på snart tre uker (ikke engang på Skype, slik vi hadde planlagt, grunnet den stadige nettmangelen i leiligheten min). Det blir så supert å se ham igjen! Fire dager hånd i hånd, det gleder jeg meg veldig til.

Fortsatt god helg, sosial eller ikke!

——-

In other words: Being social when you don’t have anything in common with your company, that’s not my thing. Forced conversations are supposed to follow all kinds of gatherings, but I would rather spend my time in solitude than with people I don’t really get along with. I am an outgoing and sociable person, by all means, but I have no need for relations that don’t give me anything. I am perfectly happy in my own company. I’m an individualist. That is quite practical when you move to a new, huge city where you don’t know anyone. I knew very well that I would be spending a lot of time on my own here in Paris, and that was – and is – an exciting part of it all. However, it is always nice to meet new people, and always fun to meet other Norwegians abroad. This week I’ve met with no less than four girls from Norway. Three of them visited Paris together and had coffee with me at Merci, which I will show ye later. The fourth also lives here, so I was very happy to make her acquaintance! I have read and enjoyed her blog about her life in Paris. We shared views and a big piece of raspberry pie, and I’m looking forward to getting to know her better. Speaking of things I look forward to: Tomorrow I’m having dinner with a local penpal, and on Tuesday I’ve been invited to a vernissage (how very parisian!). The main thing is undoubtedly that in one week from today, my boyfriend comes to visit me. I haven’t seen him (not even on Skype, as I still don’t have internet at home) for three weeks. Now I get to hold his hand for four days. I cant wait!

En onsdag

Postet den av

Aller først, med henvisning til forrige innlegg (som jeg har fått mange hyggelige tilbakemeldinger på, både her inne og der ute, og det blir jeg selvfølgelig veldig glad for): Jeg er frisk igjen. Hurra!

Nå sitter jeg på et sted rett over gata fra leiligheten min, for det regner, så det var greit å slippe å ta med seg laptop’en noe lenger enn nødvendig. Jeg har skaffet meg et glass vin, og fått nøtter på kjøpet, og baren er et sånt bohemaktig sted med dype stoler, grønne vegger og røde lampetter med lilla lyspærer i. Greit for meg!

Det er så ekstremt mange kaféer, restauranter, barer og klubber i denne byen. De er absolutt overalt, samme hvor langt unna allfarvei du tror du er. I Oslo kan det være vanskelig å finne en søndagsåpen kafé utenfor Ringveien, men her hopper de frem rundt ethvert hjørne, samme hvor langt utenfor turistkartet du befinner deg. Konkurransen er derfor mye større, og følgelig er det stort sett høy kvalitet på det man får servert, og innredning og atmosfære er gjerne mer gjennomført enn i Norge. Jeg kommer nok til å bli bortskjemt at alle konseptstedene, for jeg synes sånt er så gøy!

Etter lunsj tok jeg metroen til Montmartre. Amélie-land, hihi. Det er en så koselig bydel (så lenge man svinger vekk fra de største avenyene, hvor turistbodene og sexindustrien regjerer). Fargerike fasader og smale gater, og en masse små butikker som selger søte kjoler. Passer meg bra!

Jeg snublet over en bokhandel – dem er det også mange av her, o lykke! – med veldig mange billige bøker i veldig mange forskjellige fargenyanser. Jeg har riktignok akkurat betalt skolepenger, og nå skal det kjøpes pensum, så jeg klarte å gå uten å ta med meg noe. Flinka!

I dag så jeg forresten en dame på gata som gikk med dykkermaske på. Kåpe og skaut, slik mange gamle damer her har, og dykkermaske. Jeg smilte til henne, slik jeg smiler til alle, men hun snakket høyt med seg selv og virket veldig opprørt. Det var utrygt for regn, men dykkermaske var kanskje å ta litt hardt i? Det bor såpass mange mennesker i denne byen at det nødvendigvis må være noen rare folk her og der. Mange blir visst også overrasket over antallet gatemusikanter, tiggere og uteliggere. Paris er en by med ung og individualistisk befolkning, så ingen tar seg av de som faller utenfor, skal man tro en av lærerne mine. Dessuten har finanskrisen ført til en arbeidsledighet på over ti prosent, men om man får problemer, er det altså ikke sikkert at man har noe sikkerhetsnett av hverken privat eller offentlig art. Universitetet har gitt oss en innføring i noen deler av det franske samfunnet, nå til å begynne med, og det er naturligvis spennende å bli kjent med et nytt land og en ny kultur. Selvfølgelig er det mye som er likt, for det er jo ikke som om jeg har flyttet til Orienten, men små og store forskjeller gjør seg gjeldende. Interessant!

I dag er det en uke siden jeg flyttet hit. Jeg feirer med nevnte vinglass, og nå spiller de Tom Waits over anlegget. Så mye å glede seg over! Ha en fortsatt fin uke, alle sammen!

——

In other words: I’ve found a bohemian place near my apartment and bought a glass of wine. This Wednesday I’ve been strolling around Montmartre. Such a charming area! I managed to leave a bookshop with loads of cheap and colourful books. Well done, me! I also saw an old woman with diving goggles on, which struck me as odd (there was rain in the air, but diving equipment hardly seemed necessary). There are so many people here, that a few of them are bound to be a little strange. Also, there are many unemployed and homeless here, which comes as a surprise to many tourists and immigrants. Although plenty of things are the same as in Oslo and the rest of Norway, there are also lots of differences. I’m enjoying getting to know them. A week has now passed since I moved here. I celebrate with said glass of wine, and the bar is now playing Tom Waits. So much to be grateful for! Have a good week!

Kunsten å være syk

Postet den av

Man kan ikke bli profet i eget land, sies det. Å bli syk i et fremmed land, derimot, det går greit.

Jeg er heldig på så mange måter. Én av dem er at jeg har få dårlige dager. Det er kanskje mest fordi jeg ikke tillater meg selv å ha dårlige dager, tror jeg – jeg har viljestyrken fra Helvete. Enkelte dager blir likevel langt fra optimale, for eksempel de dagene da kroppen svikter. Man kan holde sammenbruddet på avstand en stund, og jeg har lenge kjent at jeg brygget på noe, men foredrag og bryllup og pakking og flytting og andre viktige ting måtte prioriteres. Etter at jeg kom til Paris, rakk jeg å bli litt kjent og å skaffe meg det viktigste. Så smalt det, hoho. Lørdag og søndag var jeg nede for telling. Totalt slått ut. Da handler det om å gjøre det beste ut av situasjonen, som ellers. Det er en kunst å få noe ut av selv sykedagene!

Det ble en liten liste, dere. Det er ikke sikkert at alle punktene passer alle, så klart, men sånn er det jo alltid. De er forresten tilpasset en solo-tilværelse uten TV, radio og internett, for slik var min helg. Om man har selskap og/eller diverse fasiliteter, er mulighetene enda flere!

Her er mine beste tips for høstens forkjølelse/influensa/bihulebetennelse, dersom den kommer innom deg også.

– Ta på leppestift, samme søren. Det er så mye hyggeligere å se seg i speilet når nesetippen ikke er den rødeste delen av ansiktet.

– Bygg deg et rede i sofaen hvor du kan ligge med beina høyt og hodet høyere. Pledd og puter er dine undersåtter.

– Gjør små ting som å ta oppvasken og re opp senga, selv om du egentlig ikke har lyst eller overskudd til det. Det føles så bra når du er ferdig, og det ser bedre ut rundt deg, og du kan belønne deg selv med sjokolade.

– Brygg te (med sitron!) og tenn lys. Gå for høy kosefaktor, hele tiden.

– Legg en våt klut på pannen når hodepinen blir for ille. Det hjelper ikke bare i filmene, men i virkeligheten også. Unngå piller; det blir bare verre når effekten forsvinner (hvis de har noen effekt foruten placebo-effekten i det hele tatt, da).

– Ring venner for å oppdatere deg på hva de holder på med, og for å underholde dem med whiskey-stemmen din.

– Begynn på bøkene du har hatt på lese-lista i evigheter. Kanskje har du ikke så mye konsentrasjon, men det er så mye lettere å fortsette på dem senere når du faktisk har begynt.

– Drikk hele tiden. Vann, juice, te, hvasomhelst. Drikk gjerne av små glass eller kopper, for da fyller man på når det blir tomt, og så drikker man automatisk litt mer.

– Samle alt du har av energi og ta en tur ut. Frisk luft gjør at hodet føles lettere.

– Besøk butikken når du først er ute. På veien kan du lage en mental liste over ting du har lyst på og ting som er bra for deg. Kjøp ALT.

Vitaminer og snacks, omnom. Seee, så fine papirservietter jeg fant! Med pausebildemotiv på esken!

– Spis ofte. Hva du vil. Kroppen trenger all den næringen den kan få, og du kan spille «syk»-kortet for å slippe unna med det meste.

– Les overfladiske magasiner og klipp ut de fineste bildene. Heng dem på veggen, så blir det morsommere å stirre på den når du pusser nesa for trettifjerde gang.

– Krydre maten ekstra godt, slik at den smaker mer (eller noe i det hele tatt). Spis sånt som du tror at moren din ville laget til deg, om hun hadde vært der. Nostalgisk fornuft!

– Gled deg til å bli frisk. Man tar det vanligvis for gitt at man kan puste uten besvær, le uten å hoste eller spise uten å snufse, men vi syklinger vet at det ikke alltid er slik. Snart vil du våkne og føle deg bedre, selv om det virker usannsynlig akkurat nå.

– Spill dataspill. Om du ikke er noen gamer fra før, har du sjansen til å bli det nå.

– Skriv kort og brev. Man klarer å holde en blyant og formulere noen setninger, nesten uansett hvor dårlig man er, og det er fint å tenke på at din kjipe situasjon kan føre til noe som gleder andre.

– Benytt anledningen til å se sære serier, mange episoder i slengen. Mine yndlingsserier er gjerne skrudde, britiske saker. Som Green Wing, Red Dwarf, Darkplace og ikke minst Spaced. Åh, Spaced for alltid.

– Vask hendene hele tiden.Om du pusser nesa eller nyser, så vask deg etterpå – bakteriene danser i håndflatene dine, og gjør det ikke lettere å bli frisk. Høyt forbruk av håndkrem er en lav pris å betale om man slipper en ekstra dag som syk.

– Hør på musikk du ikke har lyttet til på lenge. Gjerne sånne plater som er fulle av assosiasjoner og som tar deg med til et annet sted og en annen tid. Du er neppe syk der du rusler ned Memory Lane!

– Bytt håndklær, putevar og andre tekstiler når du merker at det slipper taket. Få det unna, få noe nytt og nøytralt på plass, bli ferdig med det.

– Husk at det alltid finnes folk som har det verre enn deg. Det er så oppbrukt, men så sørgelig sant. Samme hvor vondt du har i hodet, hvor tett du er i nesa, hvor tørre hender du har, hvor stygg og sliten du føler deg, hvor mye du hoster eller hvor mange halsdrops du må spise for i det hele tatt å orke å puste – du er ekstremt priviligert, tross alt.

I dag er jeg bedre, og jeg har vært på skolen, og i dagene fremover skal jeg nyte følelsen av å være stadig friskere.

Nå er det deres tur – hva er dine beste tips? Hvordan mestrer dere kunsten å være syk? Jeg vil gjerne ha gode innspill i kommentarfeltet, så kan vi finne frem dette innlegget neste gang vi havarerer og har glemt alt!

Med de beste ønsker for en frisk og fin start på oktober; Snufse-Synne.

——

In other words: I’ve been ill this weekend. Here’s a list of things to make a cold/flu/sinus infection a little more sufferable. Please use google translate or some other means of translation, as I have no energy left! Oh, and do share your own tips in a comment, if you’d like! We can return to this post the next time we’re knocked out. Let’s feel better!