Solsnudagen! Her kommer en liten tilstandsrapport fra meg!

La oss begynne «helt nede ved roten, ved det de voksne kaller foten», som Bare Egil synger. Da ankelen ikke sluttet å gjøre vondt, fikk jeg en oppfølgingstime. Det ble tatt nye bilder, og oppdaget en brist i et annet bein, i tillegg til bruddet vi allerede visste om. Jeg er ikke egentlig noen ulykkesfugl, men når jeg først skader meg, gjør jeg det selvfølgelig ordentlig… Jeg hadde liksom håpet at jeg skulle være tilbake for fullt etter de to opprinnelige ukene, hahahuff, men det tar visst ganske mye lenger tid før dette blir helt bra, så jeg er 50 % sykemeldt i en måned til, fram til 5. januar. Nå trapper jeg jevnt opp på diverse fronter, og har hatt tre korte vakter i tebutikken. Det har fungert ganske greit, og det er godt å kunne bidra i en hektisk periode, og dessuten er det skikkelig hyggelig å hjelpe folk med å finne de perfekte presangene før jul! Etter fire eller fem timer på beina sier ankelen tydelig ifra, men både hevelsen og smerten blir gradvis bedre. Jeg sover fortsatt dårlig, jeg våkner hver natt fordi det gjør vondt, og sånn har det vært i fem uker. I ekstra trøtte stunder lager jeg meg mer kaffe, og tenker på småbarnsforeldrene som ikke sover på flere år, og det perspektivet hjelper, hoho. Dette er tross alt bare småtteri, hele ankelbruddet, når man ser på det store bildet. Ekstremt upraktisk og fryktelig ubehagelig, men håndterbart.

Forresten, når vi er inne på dette med jobb: Jeg går over til å bli frilanser på fulltid fra 1. mars. Det blir både litt skummelt og riktig spennende, og jeg gleder meg til mer frihet og felksibilitet, og til å få to dagers helg hver uke, slik vanlige folk har! (Jeg har jobbet på lørdager i mange ulike stillinger, nesten helt siden jeg flyttet hjemmefra, så jeg har tatt min tørn på denne fronten.) Jeg håper å kunne fortsette å samarbeide med Palais des Thés i forbindelse med kurs og smakinger, men slutter å stå i butikken. De to årene bak disken i Bogstadevein har vært veldig lærerike, og jeg kommer til å fortsette å kose meg med god te, slik jeg gjorde før jeg begynte å jobbe med det. Har riktignok blitt litt mer kresen løpet av denne perioden, men man blir jo miljøskadd overalt, haha!

Min mann og jeg (fortsatt uvant!) lager takkekort for tida, og det er så intenst hyggelig å bla i bildene fra bryllupet. Det har føltes rett å ha dem litt for seg selv i starten, og så dele dem med familie og venner, før jeg begynner å legge ut ting på bloggen. Ja, for det har jeg selvfølgelig planer om, det blir bare ikke i år! Jeg vil ta meg god tid, jeg har en masse ting som jeg gleder meg til å fortelle om og vise dere, og hvis det er noe spesielt dere er nysgjerrige på, så si gjerne ifra.

Fra bryllup til gravferd; i morgen skal vi i begravelse. Det blir ganske spesielt å samles i en slik sammenheng så tett opp mot jul, og så samles igjen for å feire et par dager etterpå. (Som jeg var inne på her, har den siste tida vært full av kontraster!) Jeg lurer egentlig mest på hvordan min lille niese på fire år vil oppleve og oppfatte en slik dag. Hun har mistet den ene bestefaren sin, og hun er den eneste som ikke helt forstår hva det innebærer. Det er ordentlig trist, men samtidig er det noe inderlig fint ved hennes åpne, uskyldige spørsmål og pragmatiske holdning til det hele. Jeg tror det hjelper litt for de fleste rundt henne, faktisk, midt oppi alt det tunge. Forhåpentlig blir det en dag med smil innimellom tårene, for sånn er det jo ofte, og uansett er det alltid godt å være sammen.

Dagen etter er 23. desember, altså. Dette går så fort! Jeg jobber fram til klokka halv fem på lille julaften, og så tar vi det siste toget oppover mot Rena, og er framme på hytta litt over ni. I gamledager hadde vi trolig gått glipp av Grevinnen og hovmesteren, i hvert fall begynnelsen, men nå kan vi jo bare starte sendingen når det passer oss! Før man vet ordet av det, er juleferien et faktum og julestemningen total. Jeg må jobbe to dager i romjula, så ferien blir ikke så lang for min del i år, men jeg gleeeder meg. Til å spise snop i sofaen om morgenen på julaften, til formiddagsgrøten med mandel i, til champagneskålen når jula ringes inn, til den store middagen, til de ekstra late dagene i starten av romjula, til små rusleturer i mange minsgrader, til spill og film og julehefter, til å være omgitt av familien, til å kjenne gleden og takknemligheten i hele kroppen.

Før vi kommer så langt, skal vi pynte juletreet her i Oslo i kveld, noe som alltid er veldig stas. (Femte året med eget tre!) Vi skal også markere solsnu med apropos-øl, slik vi pleier. Endelig vintersolverv! Tenk at vi går lysere dager i møte! Det er bestandig en oppløftende tanke, når vi har kommet så langt som hit. Vi er halvveis i mørketida allerede! Jula ligger foran oss, og så nyttårshelga, og så den forfriskende januarfølelsen, og plutselig begynner man å merke at det lysner. Dette blir så bra, alt sammen.

Da vet dere litt om hvordan det står til, på både den ene og den andre fronten. Nå må jeg bli ferdig med å brette vekk klesvasken, og så skal jeg sette over pastavannet, og så gjenstår det egentlig bare å ønske dere en herlig juleferie! Jeg håper vi har mye hygge i vente, alle som én.

GOD JUL, mine venner!

– – – – –
In other words: A wee update on my health, my work, my family and the rest of my December. For an English version, please use the translation widget. Happy holidays, friends!