Kategoriarkiv: Culture

Noe stort i september

Postet den av

Og vips! så var september her. Denne måneden har jeg gledet meg til lenge, og det er det flere grunner til. Passende nok så jeg et gyldent tre i byen i dag, årets første for min del, og det fikk meg til å tenke på alt det fine jeg skal fylle denne høsten med. Noe smått og noe stort.

Det blir nok en liten liste, dere! Jeg skal

– på biltur med Jonasflotte, allerede i morgen.

– i bryllupet til en barndomsvenninne (og er blitt bedt om å synge i kirken – ekstra hyggelig!).

– gå på kino for å se Kon-Tiki, Brave, Albert Nobbs og Paranorman.

– rusle rundt i byen og nyte fargene og den friske lufta.

– omfavne den høstlige hyggen med mange telys og mange tekopper.

– lage scones på søndager.

– sende brev og postkort til fine folk (og få mer permanent adresse, slik at det blir lettere å motta).

– lese skumle historier fra Lovecraft og Poe med myke puter i ryggen.

– se bra serier og holde i en varm hånd på kjølige kvelder.

– spise middag på sjarmerende restauranter på helt ordinære ukedager.

– ringe folk jeg ikke har snakket med på lenge, og fortelle dem at jeg drømte om dem eller tenkte på dem da jeg gikk forbi noen som bruker den samme parfymen.

– finne frem klær som er for varme til å bruke om sommeren, og som jeg har savnet.

– lage skikkelig, varm sjokolade fra bunnen av, med mørk sjokolade og helmelk og kanelstang i.

– flytte til Paris.

Dette siste punktet krever litt utdypning. Det ser ut til at jeg endelig får realisert en drøm som jeg har båret på i ti år. Det begynner å gå opp for meg, så jeg vil dele det med dere: Paris og jeg skal bli bedre kjent. Nå skjer det faktisk. Oi.

Jeg har meldt meg opp til et deltidsstudium i fransk ved Université Sorbonne Nouvelle. Oi. Programmet begynner første oktober og er ferdig i juni neste år. Oi. Om en drøy uke skal Mor og jeg ut på en forberedende tur, slik at jeg kan ta språkprøver i forbindelse med studiet. Oi. Jeg har snakket med eieren av leiligheten som min kusine leide da hun bodde der, og han sier at jeg kan få overta den. Oi. Jeg håper at frilansjobbing samt noe Lånekassen-støtte og snille foreldre kan finansiere et opphold på åtte måneder. Oi. Jonasflotte vil komme på besøk, og har allerede kjøpt seg tre turer før jul. Oi. Planen er at jeg skal sette meg på flyet 26. september. Oi.

Det er altså ikke så lenge til, dere. Den eneste grunnen til at jeg ikke har nevnt dette før, er at jeg ikke helt tør å tro det selv. Til og med nå, litt over tre uker før planlagt flyttedato, føles det som at noe kan komme til å skje, at noe vil ødelegge i siste øyeblikk, at jeg plutselig står uten skoleplass eller bosted eller finansiering eller pass eller noe annet viktig, at det ikke skjer likevel. Paris-planen min er som en baby-giraff, en purung og klønete skapning som snubler i sine egne ben og som jeg har mest lyst til å beskytte til jeg er helt, helt sikkert på at den klarer seg på egenhånd. Nå er jeg praktisk talt helt, helt sikker, selvfølgelig, men det er likevel litt skummelt å skrive det. Det overskygger selvfølgelig ikke gleden og spenningen og forventingene, da! Dette blir et eventyr!

Da er planen ganske klar. Synne skal lære fransk og leve fransk i åtte måneder. I Paris. Oi, oi, oi.

Observasjoner i august

Postet den av

Nest siste august-dag, tenk på det! Jeg har hatt en morsom måned, og at håper dere som leser kan si det samme. I løpet av august har en lang rekke små og store ting fått meg til å smile, både inne og ute og oppe og nede. Her kommer en liten samling hverdagsgleder fra den siste måneden.

– En pen parasoll på en balkong med blomsterkasser.

– Overraskende fargerik og ungdommelig utsmykning av offentlige bygg, her fra Skatteetatens lokaler.

– Franske assosiasjoner på Frogner. Særlig når det står små, runde, røde biler i brosteinsgatene.

– Klatrende flora i samme område.

– Gamle, sjarmerende filmplakater.

– Små, uavhengige florister med bugnende utvalg buketter.

– Regnbuelys på gulv og møblement.

– De ærverdige broene over Akerselva.

– Alléen på universitetet. Jeg studerer ikke for øyeblikket, men har tilbragt litt tid på Blindern i forbindelse med semesterstart og studiefestival likevel, og det er så fint der oppe!

– Spindelvev i krokene på avsidesliggende steder.

– Slike som lager spindelvevet, i stilisert versjon, på betongvegger.

– Høye gjerder som omkranser velholdte hager med blomsterbed utenfor.

-Store, forseggjorte krittegninger på asfalten, gjerne på steder hvor man ikke forventer å finne dem. Denne snublet jeg over utenfor NRK på Marienlyst.

-Ballonger og skygger under taket i bursdagsfeiringen til Ine.

– Fredelige kattepuser på trappetrinn, laget av stein. Skulle ønske det lå slike utenfor døren min!

– Regntunge roser langs veien hjem.

Jeg håper at de siste dagene blir like fine som måneden for øvrig, før september tar over i helga.

Hva har du sett og gledet deg over i august?

Torsdagsfint på en fredag

Postet den av

Gårsdagen ble en innholdsrik og hyggelig dag! La oss ta en titt på noen av grunnene til det.

Jeg spiste frokost sammen med disse. Jeg tror det var Elsa Billgren som først viste meg denne måten å få rosene til å vare lenger på! Når buketten begynner å tørke inn, er det alltid noen blomster som holder seg bedre enn de andre, og som kan få noen ekstra dager på vannflaten.

Jeg jobbet frem til lunsj, og så tok jeg trikken opp til Frogner. Der finnes en fin vegg…

…og en nyåpnet kafé som heter Fresko. Her var jeg invitert på lunsj med en veldig hyggelig jente som representerer en Oslo-portal, og som var nysgjerrig på mine hovedstadsfavoritter. Takk for tilliten! Jeg føler meg ikke akkurat som noen autoritet på det området, men jeg er i hvert fall glad i å utforske, og denne byen har jo mye å by på! Det hadde for øvrig Fresko også, og jeg koste meg med et smakfullt smørbrød i omgivelser som var minimalistiske og rustikke på samme tid. Spennende lunsjsted og godt selskap, det er ikke å forakte!

Forresten så lå Sebastien Bruno rett rundt hjørnet. Det blir liksom for dumt å gå forbi uten å sikre seg noen franske fristelser! Det ble pasjonsfrukt, blåbær, sitrus og mørk sjokolade med kaffe. Nam.

Jeg gikk også forbi jobben til Jonasflotte, og sendte melding mest for moro skyld. Da det viste seg at han hadde et minutt å avse, kunne han komme ut i sola, og jeg kunne snike meg til et kyss. Bonus.

Ettersom jeg har jobbet mest mulig i sommer, har jeg ikke hatt så mye tid til å rusle rundt på måfå. Det er jeg egentlig veldig glad i! Man kan høre bruddstykker av samtaler på mange språk, og snuse inn luktene fra restaurantene man går fordi, og kanskje finne ett og annet smått i yndlingsbutikkene sine. I går snublet jeg over en bursdagsgave til en god venninne, og jeg fikk bestilt frisørtime, og dessuten fant jeg en kjole som måtte få bli med meg hjem. Jeg fikk nemlig min aller første frilanslønning denne torsdagen, og belønnet meg selv med en ny og veldig blå venn. Knallblå. Koboltblå. Kongeblå. Kjært barn har mange navn, og denne kjolen er meg kjær allerede.

Senere traff jeg Taran. Det føles fortsatt litt rart at vi har flyttet fra hverandre etter å ha bodd og hatt det supert sammen i tre år, men ettersom hun jobber midt i sentrum, er det koselig å møtes over en kaffe etter arbeidstid! Enda koseligere blir det om kaffen serveres i hjertekopp. Den viste seg riktignok å være vanskelig både å holde i og å drikke av, haha, men søt var den.

Da jeg kom hjem etter en hel ettermiddag på vift, lå det en fin epost og ventet på meg. Den fortalte at jeg skal på ferie til Paris med min mor om under en måned! Vi skal sette av nesten en hel uke sammen, i Lysets by, til oppdagelsesferder og livsnyteri. Det er bare tre måneder siden jeg var der sist, men jeg gleder meg veldig! Mor har nemlig aldri besøk Paris, så nå har jeg muligheten til å dele noen favoritter etter mine tre tidligere turer. Om dere som leser har noen favoritter, vil jeg gjerne oppleve dem også. Alle Paris-tips mottas med takk i kommentarfeltet!

Til slutt i går gikk jeg hit og tilbragte to og en halv time sammen med Audrey Hepburn. Herlig.

Cinemateket viser en lang rekke Audrey-filmer i høst, så her er det mange muligheter fremover!

Nå er det fredag, og selv om jeg våknet før vekkerklokka ringte av at regnet dundret mot vinduet, er det nå nesten bare blå himmel å se. Jeg har morsomme helgeplaner, og det ligger fortsatt én makron igjen i kjøleskapet. Hurra! God fredag til alle!

Postkasseluksus

Postet den av

Jeg blir like begeistret hver gang det ligger noe og venter på meg i postkassen, og jeg vil gjerne vise dere noen forsendelser fra den siste tiden. Jeg har tenkt en hel del på Posten etter at jeg sluttet som lørdagsbud i enden av juni (men jeg må innrømme at jeg ikke savner å måtte gå tidlig hjem på fredager og stå tidlig opp på lørdager, da!), så det er ekstra hyggelig å sende og motta egen post denne sommeren.

Jeg har forresten midlertidig adresse for øyeblikket, så den er ikke å finne på bloggen. Så snart jeg flytter til et mer permanent tilholdssted, skal jeg dele adressen med dere igjen.

Vi kan jo begynne med noen pene og morsomme postkort fra fjern og nær. Nærmere bestemt fra Geiranger, Trondheim, Oslo (hei, Tine Katrine!), Skåne og Dublin. Takk, alle sammen!

Jeg fikk også en vattert konvolutt forleden, med et tegneseriefrimerke på.

Den kom fra Ina, og inneholdt fire fargerike teposer og en bille! Takk, så morsomt og snilt!

Anhenget minner veldig om en annen seksbeint fyr fra dette innlegget på den forrige bloggen, hihi.

Så til sommerens absolutte post-overraskelse. Plutselig kom en stor, hvit bobleplastkonvolutt fra uventet hold og bragte med seg min nyeste favoritt.

Iiiih, en egen ordbok full av sånne ord som jeg elsker! Med rygg som får den til å se eldgammel ut…

…og med forfatterens signatur inni, som om ikke boken var nok i seg selv.

Når man blar i den, hopper det frem en mengde morsomme ord og uttrykk som bør holdes i hevd.

De er forklart på festlig vis, og gjerne illustrert med bisarre bilder.

Jeg leser og ler og koser meg veldig. Det finnes også en mindre uskyldig seksjon, som er forselglet og utstyrt med aldersgrense og advarsel – og som jeg ærlig talt ikke har åpnet ennå, hoho.

Her må jeg nok stålsette meg!

Hele boken bærer preg av mye humor og stor interesse for språk. Helt midt i blinken for slike som meg, og optimalt, lett lesestoff til regntunge sommerkvelder etter lange arbeidsdager. Fra en leser som trodde den ville gjøre meg glad. Det gjorde den virkelig! Tusen takk, gamle bardun!

Herlighet, så heldig jeg er.

Dere, i dag er det én måned siden jeg flyttet fra Søstrene Suse til Et dryss kanel. Det var litt skummelt, og det er fortsatt småting jeg vil endre på og utvikle, men alt i alt er jeg godt fornøyd med den første tiden. Jeg har funnet meg til rette; jeg trives her inne. Jeg håper det samme gjelder dere, og jeg synes det er så hyggelig at dere blir med videre på ferden! Jeg ser frem til en spennende høst, og til å dele mine gleder med dere. God søndag til alle!

Andre omgivelser

Postet den av

Noen ganger har man godt av å gjøre ting som ikke føles helt naturlig. Å utfordre seg selv og bevege seg ut av sin egen komfortsone. Det gjorde jeg en fredagskveld forleden, da det var fest på det lett legendariske utestedet The Villa. Jeg hadde aldri vært der, for det er ikke egentlig min type sted. Det er en danseklubb, så de spiller veldig høy musikk av et helt annet slag enn hva jeg hører på til vanlig. Denne fredagen skulle det riktignok en gjeng kjente dit, og jeg benyttet anledningen til å tilbringe en kveld utenfor mitt naturlige habitat, hoho.

The Villa viste seg å ligge under bakken – vi måtte gå ned flere skitne trapper før det åpnet seg en mørk, labyrintisk verden full av fargerikt lys og dundrende lyd. Velkommen ned i kjelleren!

Vi kjøpte oss en øl i baren…

…og fant oss et bord i en egen alkove med sofaer langs veggene.

Jeg gikk på oppdagelsesferd, for vi var tidlig ute (vi visste jo ikke når det var vanlig å gå ut på dette stedet, haha). Det var høyttalere gjemt overalt, så hele lokalet vibrerte av bass, og det dukket opp nye rom og barer og dansegulv hver gang man rundet et hjørne. Der var åpninger og avlukker overalt, krydret med former og farger.

Etterhvert ble hele klubben stappfull av danseglade mennesker, som myldret rundt i alle rommene. Jeg vet jo at The Villa nyter stor anerkjennelse i mange miljøer, og jeg forstår hvorfor! (Selv har jeg vel ikke aktivt oppsøkt et slikt dansegulv siden jeg var på ungdomsdisco med plysjbukser som trettenåring.) Vi møtte våre bekjente, som representerer undergrunnsradioen Oslo Bass, og som ble glade og overrasket da de så oss. Alle skålte og smilte hele kvelden. Dessuten danset vi, så klart. Det skulle bare mangle på et slikt sted!

Jeg kan krysse av et nytt utested på Oslo-kartet. Det ble en annerledes og riktig festlig fredagskveld!

Onsdagsrapport og alenekino

Postet den av

Oi, det er kveld allerede! Jeg jobber mest mulig for tiden, og dagen går så fort! Hjemmekontor er virkelig noe for meg; jeg kan kjøpe knallgule roser som lyser opp på bordet, og legge inn pauser med Gilmore Girls-epoisoder eller Mummi-lektyre, og sette opp vinduene så det blir sommerlig gjennomtrekk i hele leiligheten, og møte venner ute til lunsj, og drikke så mye lakriste jeg vil, og ta en joggetur når jeg blir rastløs. Hverdagsluksus, alt sammen.

Dessuten har jeg belønnet meg selv med en kinotur i dag, helt alene. Jeg synes det er så fint med kinobesøk på egenhånd! Da kan man velge film uten å måtte ha hensyn til andres preferanser og timeplaner, og drømme seg helt og holdent vekk i mørket, og spise opp alt snopet selv… Jeg pleier å gå på kino omtrent en gang i uken. Jeg veksler gjerne mellom å se storfilmene sammen med venner, og å se mindre og mer sære ting alene. I kveld så jeg Hva gjør vi nå?, som jeg fikk anbefalt av en venninne. Den var både morsom, sterk og rørende, og jeg anbefaler den herved videre til dere.

Jeg elsker at foajéen på Klingenberg kino minner meg om et grelt og gammeldags sirkus.

Ved kiosken kan man slå seg ned på myke sofaer – ikke harde benker som på de nyere kinoene, men ordentlige sofaer – slik at man slipper å stå i kø med hendene fulle av snacks.

I trappen ned til underetasjen henger lampetter som kaster fine skygger.

Inne i selve salen har setene den karakteristiske kinofargen. Dyprød og full av forventning.

Her så jeg en fransk-libanesisk-egyptisk-italiensk film som inneholdt en kirke, en moské, mange høner og geiter, en gruppe magedansere, flere sangsekvenser og en stor mengde hasj. Ja, det går an.

Slik var altså kvelden min. Håper alle hadde en fin onsdag, og at torsdagen blir like bra!

Hva var det siste du så på kino?

Superhelg: Fest, festival, pai og peoner

Postet den av

Den siste måneden har vært en slags berg-og-dalbane for meg. Jeg har sluttet i to jobber jeg har vært veldig glad i, og jeg har fått to nye som jeg foreløpig trives godt med. Jeg har flyttet fra en stor leilighet og en lillesøster, og jeg har startet en ny blogg. Nå tenkte jeg at vi skulle ta en titt på en herlig helg, som på en måte markerte starten på alle disse forandringene, selv om det nå er en stund siden. Håper det går greit at vi ser litt tilbake! Om du spenner deg fast og tar på deg brillene, så starter jeg opp tidsmaskinen.

Min huskelapp før denne helgen så forresten slik ut.

En slik liten liste er et godt utgangspunkt, og med nyinnkjøpt vin og nystrøket kjole var jeg klar for første etappe. Håper dere også er klare, for en billedtung beretning om en eventyrlig helg!

Fredag 15. juni

Min siste dag som programredaktør på kjæreste Radio Nova, og administrasjonens siste ordinære arbeidsdag sammen. Vi feiret fra morgenen av, med cava til frokost og cupcakes til lunsj.

Etter arbeidstid var det klart for årets sommerfest for alle som er tilknyttet radioen. Alltid et høydepunkt! I år bestemte vi oss for å begynne med grillmiddag i Frognerparken.

Førti gode kolleger, to griller og en stor presenning utgjør den optimale starten på en fredagskveld. Solen skinte, og det var varmt nok til at man kunne sitte med tynne blomsterstrømper uten å fryse.

Mange spilte kubb, en parkklassiker, og jeg drakk vin fra en flaske med frimerke på!

Desserten besto av smågodt. Flotte Amalie hadde med snop nok til hele gjengen, hoho.

Grønn er min favorittfarge, og jeg nøt omgivelsene. Ingen redigering, bare naturlig sommerlys.

Etter mange timer med mimring, kubb, frisbee, god grillmat og vin fra pappkrus, var det på tide å vende nesen mot Det norske studentersamfund, hvor Radio Nova holder til. Først var det show i kjelleren, som en markering av sendeårets og arbeidsperiodens slutt – med avskjedsgaver og avskjedstårer. Deretter gikk vi opp til våre egne lokaler i fjerde etasje. Der ble det drinker, dans og trangt om plassen!

Samt nattsending, så klart. Om du trenger selskap i natten, så står Novittene til tjeneste på fm 99,3!

Noe av det beste ved denne festen var likevel ballongene. De mange fargerike ballongene som var knyttet sammen i en lang ranke, og som egentlig tilhørte noen andre, men som ble regelrett stjålet. En målrettet kollega fikk med seg en liten gruppe medsammensvorne, og vi snek oss bort til det rommet der ballongene befant seg, og så tok vi dem med oss, og så løp vi.

Her gikk humøret mitt fra å være strålende til å bli helt og holdent euforisk. Ballonger i hopetall!

Det var så mange av oss, og jeg er så glad i dette miljøet og disse menneskene, og jeg kunne ikke bedt om noen bedre avslutning på mitt år som programredaktør i Radio Nova. Vi feiret oss selv som nesten bare vi kan. Vi festet og fjaset og sang og skålte hele natten igjennom, til dagslyset returnerte og banene begynte å gå. Det er alltid rart å reise hjem fra fest når andre mennesker er på vei til jobb, eller skal ut på tur, eller på andre måter utstråler effektivitet og oppvakthet – når en selv er sliten og stygg og kjempeglad, smått ruset på vin og venner. Ballongene fikk være med hjemover i regnværet, forresten.

…og jeg klarte ikke slutte å ta bilder av dem, forelsket som jeg var.

Jeg stupte i seng med et stort smil, i visshet om at jeg har gjort mitt beste i jobben det siste året, og at de beste kollegene fortsatt er å finne der til høsten, og at helgen hadde mer å by på.

Lørdag 16. juni

Jeg la meg klokken åtte denne morgenen, og sov til klokken fire om ettermiddagen. Noen vil kanskje si at det ikke var spesielt god bruk av tiden, men tro meg – jeg trengte de åtte timene med søvn! Dessuten sluttet det å regne innen jeg sto opp og gikk ut, hoho. Jeg dro tilbake til Frognerparken, for jeg skulle på festival: Kaizers Orchestra spilte på Norwegian Wood! Jeg har hatt billett i et halvt år, og det viste seg etterhvert at også Jonasflotte, Ragni og Gorm kunne tenke seg litt skranglerock.

Først så vi andre band fra våre behagelige sitteplasser oppe i skråningen…

…og jeg ble begeistret for de gamle lampeskjermene som lyste og pyntet opp i trærne rundt oss.

Til slutt gikk keiserne på scenen, og det var fett som alltid.

På dette tidspunktet bodde jeg fortsatt i Heimdalsgata, og kunne tilby Ragni og Gorm overnatting etter festivalen. Vi kjøpte kveldsmat på veien hjem, som vi spiste ved stuebordet mens vi oppdaterte hverandre etter tur (de er begge mine søskenbarn, og det er alltid koselig å treffes!). Til slutt fant jeg frem luftmadrass og ekstra dyner og tryllet frem to privisoriske senger, og det var godt å legge seg med sår hals og støle ben etter en engasjerende konsert.

Søndag 17. juni

Vi tre sov lenge og tok det rolig denne dagen. Jeg var full av inntrykk og følelser, slik man blir iblant. Da passer det fint å spise frokost ute, for eksempel på det nye stedet rundt hjørnet, Grünerløkka bakeri. Dette måltidet ble ikke foreviget med noe annet enn mobiltelefonen, slik at jeg kunne avlegge rapport på Instagram.

Etter noen timers rusling i byen, var det tid for helgens siste utflukt, i form av en togtur til Lillestrøm for å spise søndagsmiddag hos slektninger. Alle tre var invitert, og vi ble plukket opp på togstasjonen og kjørt til dekket bord. Med pen duk, kniplinger, sølvtøy, blomstrete servise og ikke minst en stor bukett peoner på. Akkurat slik skal det være hos grandtante og grandonkel!

Etter å ha blitt servert sommersalat til middag, fikk vi rabarbrapai til dessert. Med mye kanel. Åh.

Da jeg dro tilbake til Oslo og til leiligheten denne søndagskvelden, fornøyd av mange grunner og sliten på flere måter, hadde jeg ikke noe annet valg enn å utnevne denne helgen til Superhelg. Ikke rart jeg fortsatt blir glad av å oppsummere den, en måned etterpå!

Sånn, nå er tidsmaskinen slått av, og vi er atter i nuet. Takk for turen! Ha en fortsatt fin uke!