I Paris er det spådd grått og vått vær hele denne uka. Vårregnet er her!
Jeg finner frem regnkåpe, rutete støvler og prikkete paraply, og så ser og hører jeg på denne.
Det går helt greit.
– – – – –
In other words: The weather in Paris is supposed to be grey and wet all week. The spring showers are here! I put on my rain coat and my tartan wellies and take out my polka dot umbrella, and I look at and listen to this little gem. No problem at all.
Jeg har alltid en litt underlig følelse i kroppen i noen dager, kanskje så mye som en uke, etter å ha hatt besøk. En litt rastløs følelse, som om jeg venter på noe. Kanskje jeg egentlig tror at de besøkende skal komme tilbake, at de bare er ute for å kjøpe ost? Paradoksalt nok savner jeg folk ekstra mye når jeg nettopp har sett dem, for da blir jeg så bevisst på hvor gjerne jeg vil kunne være sammen med dem hele tida!
Nå i helga skulle jeg egentlig hatt besøk igjen, av en fin frøken, men stakkaren skadet kneet sitt i påskeferien og måtte utsette visitten. Dermed kan jeg ikke annet enn ønske henne fortsatt god bedring, og glede meg til vi sees i mai, og gjøre det beste ut av alenetida!
Denne uka har jeg satt litt ekstra pris på de små smilegrunnene, som en bukett på en stol på gata.
Jeg har ruslet mye rundt i byen, bare fordi den er så fin.
På onsdag spiste jeg lunsj og drakk rosévin med flotte Sandra. Vi har truffet hverandre to ganger etter at hun flyttet til Paris, og hun er like blid og morsom og innsiktsfull som man skulle tro!
Den kattegenseren er forøvrig en drøm!
Vi møttes på Le bistrot du peintre, som jeg liker så godt, og som jeg har skrevet om før.
Torsdag jobbet jeg absolutt hele dagen. Frilanslivet er umulig å forutse, og plutselig får man hastejobber! Da jeg kom hjem fra forelesning, satte jeg meg med for å tekste en lang episode med kort frist, og holdt på i ti timer for å få den klar til dagen etter. I de periodene man er såpass travel, rekker man i hvert fall ikke å savne noen som helst, hihi.
I går gikk jeg på utstilling på Les arts décoratifs. Den het Fashioning Fashion og handlet om hvordan europeisk mote endret seg mellom 1700 og 1915. Jeg er jo ikke så opptatt av dagens mote, men jeg synes det er veldig spennende å se bakover i tid!
Det var ikke lov til å fotografere utstillingen (det fikk jeg høflig, men bestemt beskjed om etter å ha knipset det første bildet over), så jeg får nøye meg med å vise dere utstillingsbrosjyren for å gi dere et inntrykk. De stilte ut nesten hundre plagg og antrekk fra de ulike epokene, og detaljene, stoffene og de ulike fasongene var nesten ikke til å tro. Skikkelig morsomt og interessant å se!
Muséet er dessuten fint i seg selv, slik de alle er her i byen.
Muséet ligger i den sterkt trafikerte Rue de Rivoli. Der ventet jeg på grønn mann ved en fin sykkel.
Derfra gikk jeg til Jardin du Palais Royal, for Sandra hadde tipset om at det var blomstrende magnolia der inne! De har jo så kort blomstringstid, så jeg håpet at jeg ikke var for sent ute, og satte kursen mot denne lille, litt bortgjemte parken. For å komme dit gikk jeg gjennom den rare bakgården med alle de stripete sylinderne.
Passende nok hadde jeg stripete strømper på!
Jeg rakk det!
Slike se opp-bilder er enda finere om det er blå himmel, men jeg tok til takke med den grå.
Ikke bare var det hvit magnolia som sto i full flor, men den rosa var også på vei!
Selv om det var grått, satt mange rundt omkring i parken og slappet av. Han her hadde kremplassen.
Kanskje ble de andre også nesten svimete av den tunge, herlige lukta av svibel som lå i lufta?
Jeg gleder meg forresten til løvet spretter på alle trærne, og hele byen blir grønn!
På veien hjem gikk jeg gjennom Marais, som alltid er nesten uutholdelig sjarmerende.
Jeg passerte en hage med en pen, blomstrende busk…
…og så var jeg innom fem, seks ulike butikker som selger second hand/vintage. Jeg var på kjolejakt! Jeg hadde bestemt at ettersom jeg hadde jobbet såpass mye og ikke fikk besøk likevel, skulle jeg belønne meg selv med noe «nytt».
Jeg prøvde sikkert femte forskjellige kjoler, og tre stykker fikk bli med hjem i en rosa pose.
De er svært forskjellige, både i stoff og snitt og stil, og jeg er glad i dem allerede! Til sammen kostet de 25 euro. Det er mindre enn 200 norske kroner, så man får mye glede for en lav pris! Jeg lurer på hva disse tre har vært med på før, slik jeg alltid gjør når jeg kjøper gamle klær, og jeg gleder meg til å svinse rundt i dem. Nå er jeg høy på kjoler, hoho!
I helga skal jeg lese, både pensum og skjønnlitteratur, og fortsette å høre på det nye, fete albumet til Kvelertak, og i kveld skal jeg selvfølgelig koke meg lørdagsgrøt og spise den med latterlige mengder kanel. Dessuten tenkte jeg å se noen franske filmer og kanskje besøke en kunsutstilling, og så skal jeg stikke ut for å drikke kaffe og spise kake med meg selv. Man rekker mye fint på to dager! Det er så viktig å trives i sitt eget selskap, særlig når en egentlig skulle hatt selskap av noen andre, eller når en er litt melankolsk fordi at en spesiell person holdt en med selskap inntil nylig. Joda, det stemmer nok at «sorgen blir mindre og gleden blir større om man deler dem», men jeg synes heldigvis ikke at gleden blir nevneverdig mindre om man opplever den på egenhånd!
God helg, dere!
– – – – –
In other words: When I have had people staying with me here in Paris, I always feel strange over the next days, maybe for as long as a week, after they’ve left. I feel restless, almost as if waiting for them to come back. Maybe I think they’ve realy just popped out to buy a bit of cheese, instead of leaving the country? Paradoxically, I miss people even more when I’ve just seen them. This weekend I was supposed to accommodate a fun friend, but she had to postpone the visit due to hurting her knee. I could only wish her a speed recovery, look forward to the rescheduled visit and enjoy my time on my own! This week I’ve tried to be extra aware of all the little things that summon smiles, like flowers on a chair in the street and the pretty buildings everywhere. I had lunch and rosé wine with the lovely Sandra, whom I’ve met twice since she moved to Paris, and she is just as fun and insightful as she seems! I spent all of Thursday working on a short deadline assignment (the freelance life is impossible to predict!), but the upside to spending ten hours in front of your computer when you come home from university is that you don’t have time to miss anyone or anything! The next day I visited Les arts décoratifs to see an exhibition called Fashioning Fashion. Photography was not allowed, so I can only show you the photos in the brochure, but they had put almost hundred garments and outfits on display, from the years between 1700 and 1915. Very interesting! I don’t care much for today’s fashion, but I love looking at old clothes! After the exhibition I went to the Jardin du Palais Royal, as Sandra had told me there were magnolias in bloom. They blossom for such a short time, and I was afraid of missing it! I entered the secluded garden via the weird yard with the striped stone columns (and I happened to be wearing striped tights). Luckily, it turned out I wasn’t too late! Not only was there lots of white magnolia flowers, but the pink ones were also starting to bloom! Sure, the looking-up-from-under-the-trees photos work better when the sky is blue, but I had to make do with the grey one of the day. I spent some time soaking up the beauty and the heavy perfume of the flowers, and secretly watching the people on the benches. On my way home I walked through the Marais, which is always super charming, and started my dress hunt in the second hand/vintage shops. I had said to myself that with all the working and the cancelled visit, I deserved something «new»! Three frocks came home with me in a pink bag, and they cost me 25 euros in total. That’s a lot of swishy-skirted value for money! I wonder what these three have done and seen before, like I always do when I buy old clothes, and I can’t wait to wear them. I’m all high on dresses! This weekend I’m going to read, listen to music, eat hearty food, watch some French films, maybe visit an art museum, and go out for coffee and cake with myself. It is so important to be comfortable in one’s own company, especially when one should have been accompanied by someone else, or when one has recently been reminded how much one enjoys the company of a certain someone. Sure, I agree with the whole «when you share a joy, it becomes twice as big, whereas when you share a sorrow, it becomes half as big», but I thankfully don’t think that a joy is any smaller when I experience it one my own. Happy weekend!
Her kommer andre del av kjærestehelga! Jeg beholder det drøye ordspillet i tittelen, så klart.
Det ble søndag, første påskedag. Vi sov lenge; ren luksus å sove sammen igjen etter nesten ni uker!
Så tok vi turen ut i Paris’ gater. Sola skinte, men det blåste kaldt fra nord, og jeg benyttet anledningen til å innvie en varm genser jeg fikk da Mor var på besøk i februar. Den har sløyfer i ryggen.
Vi gikk forbi mange fine hager og bakgårder, for de er jo overalt i Paris, og nå er de fulle av blomster.
Vi hadde et mål. Det gikk nemlig rykter om et relativt nyåpnet og nerdete spisested i det ellers ganske generiske området 1e arrondissement. Vi fant det. Denne fyren tok oss imot, og da visste vi at vi hadde kommet til riktig sted.
Ikke nok med at min kjære R2-D2 ønsket oss velkommen, men det var geeky effekter fra gulv til tak! For eksempel sto en Batmobile over døra, i tilfelle noen mini-mennesker trengte skyss.
Eventuelt kunne man velge The Millenium Falcon. Legg merke til toalett-anvisningen!
Vi fant oss et bord inne i lokalet. Langs veggene sto bokhyller fulle av bøker og brettspill, samt flere filmeffekter og andre rariterer. Jeg blir så veldig glad av slike steder.
En myk muppet og en røff Gremlin pyntet opp på bardisken. Dessuten kan man skimte en liten Totoro sammen med Kermit!
Vi bestilte en lett lunsj, som var ordentlig god, men jeg må nok spise cupcakes her neste gang!
Jeg må rett og slett si meg enig med Terminator, som hadde hengt igjen en lapp.
Le dernier bar avant la fin du monde anbefales for alle likesinnede!
På veien hjemover gikk vi forbi en stilig vegg…
…og så fikk vi så lyst på øl at vi datt innom en irsk pub og kjøpte hver vår Guinness.
Vi gikk forbi en lampe med en liten sjørøver inni (passende nok hadde vi smakt på rom kvelden før).
Vel hjemme snekret vi sammen to enkle omeletter med ost, paprika, purre og avocado, og så fortsatte vi med noen øl til – importerte pelikaner. Vi hadde jo ferie, begge to, og da kan man drikke øl på søndagskvelden!
Dessuten kan man se komiske kultfilmer, om man vil. Vi valgte oss The Toxic Avenger fra 1984, som ble laget av et lite og uavhengig selskap med glimt i øyet. Den var full av stereotypier og klisjéer, håpløs humor, dårlige effekter og overdreven vold. Veldig underholdende!
Dagen etter var mandag, andre påskedag, og det var min eneste dag med fri fra universitetet. Vi måtte gjøre det beste ut av den, så klart! Ettersom mye var stengt, gikk vi ut på tur igjen. Det er så godt å bare være sammen, og snakke om hva som helst, og oppdage fine gater og torg og fontener!
Vi stoppet på et åpent bakeri for å kjøpe kaffe og croissanter. Det bugnet av nybakte kaker og brød.
De hadde dessuten påskelilla stukkatur i taket og eget baguette-stativ. Herlig fransk!
Vi gikk videre og møtte noen Pacman-spøkelser! Også den siste dagen skulle få et lite nerdepreg.
Vi promenerte på lykke og fromme, hånd i hånd. Vi oppdaget en aldeles nydelig passasje i nabolaget, som noen ganger er stengt, men som jeg skal tilbake til når den blir enda grønnere.
Så slo vi oss ned i en park. Den var full av glade barn som lette etter påskeegg i buskene, og av foreldre med lure smil, så det var en koselig bonus! Påskeliljer, andedam og paviljong er heller ikke å forakte. Vi fant oss et hjørne med mye sol og fin utsikt.
Vi satt lenge og leste i hver vår bok på en benk i sola. Det er noe av det beste jeg vet.
En fugl landet i treet over oss, og en tørr kvast falt ned i fanget mitt, så jeg følte meg litt som Askepott.
Utpå ettermiddagen var det tid for sen lunsj på en bistro i nærheten.
Jeg valgte salat med tunfisk, egg, tomat, potet, løk, gulrot, agurk, oliven, rødbeter og balsamico. Kanskje den største og mest mettende salaten noensinne, faktisk.
Her gikk kjærestetida mot slutten, for flyet skulle ta fyren tilbake til Norge på mandag kveld.
Jeg fulgte Jonasflotte til bussen og felte noen tårer bak solbrillene. Vi sees igjen om tre uker, og da skal vi på en liten ferietur som jeg skal fortelle dere mer om etterhvert!
Mandagskvelden føltes som en søndagskveld. Jeg tilbragte den med skolebøker og en spiselig katt…
…og med et hjerte som kan leve lenge på gjensynet og alt det fine Jonas og jeg fylte påskehelga med.
De beste visittene er nok kanskje kjærestevisittene, altså.
– – – – –
In other words: Here’s the second part of my Easter weekend with my boyfriend! I’m keeping the goofy wordplay in the title, of course. We slept until late on Sunday, just because it’s such a luxury to sleep next to eachother after almost nine weeks apart. It was a windy, chilly day in Paris, so I wore a new jumper which has bows down the back. We went for a walk in the sunshine, past pretty gardens in bloom, and our goal was a geeky place called Le dernier bar avant la fin du monde. As you can see, it is full of nerdy goodies! After having had our lunch there, we walked on, passing a colourful wall, and when we suddenly felt like a beer we dropped in at an Irish bar for a pint. On our way home we saw a lamp with a little pirate on it (appropriately enough we had tasted rum the night before). Back at the apartment we whipped up two omelettes with cheese, bell pepper, leek and avocado, and we had some more beer to go with it. This time we opted for some imported pelicans. It was a holiday – it’s okay to drink beer on Sunday in those cases! It is also okay to watch cult films. We chose The Toxic Avenger from 1984, which was full of stereotypes, hopeless humour, lousy special effects and exaggerated violence. Very entertaining! The day after, Monday, was my only day off from university. We had to make the most of it! Many places were closed because of the bank holiday, but we went for another walk and found an impressive fountain. We stopped at a bakery for coffee and croissants, and they had pretty ceiling decor and a baguette stand. Oh-so French! We continued our promenade past some Pacman ghosts, which ensured a certain geek level on the last day as well. After exploring a beautiful backyard passage in the neighbourhood, we found a bench in a park. There were children searching for Easter eggs in the bushes, and parents watching them with clever smiles – a lovely bonus! I also liked the lilies, the little pond and the pavilion which made up our view from the bench. We sat in the sun reading together, and that really is one of my utmost favourite things to do. In the late afternoon we had huge salads for lunch, and then it was time to say goodbye again. I followed my boyfriend back to the bus stop and shed a few tears behind my sunglasses. We’ll see eachother in three weeks, and we have a fun trip planned, which I’ll tell ye more about. I spent my Monday evening – which felt more like a Sunday evening – with some school books and an edible cat, and my heart was happy from the reunion and all the things we had done over the last days. I must admit that my favourite visits are probably the boyfriend visits.
Happy Saint Patrick’s Day, alle sammen!
Flagget er heiset, ukens ord er «Paddy» og jeg hører på denne spillelisten for anledningen. Hurra!
17. mars er altså Irlands nasjonaldag, og jeg lengter alltid litt ekstra tilbake til Den grønne øya på denne dagen. Jeg har bodd der i et år, vet dere! Jeg elsker markeringer av alle slag, og hadde håpet at det var nok irer og andre entusiaster i Paris til at jeg kunne se en Paddy-parade i dag, men det er visst ikke noe opptog her. Da blir jeg inne og vifter med flagget for meg selv, haha.
Jeg inviterte i alle fall til en liten «apéro» i går kveld. Vi var til sammen ti stykker i min tjue kvadratmeter store lille leilighet. Intimt og veldig koselig! Jeg kan jo ikke bake her, ettersom jeg ikke har stekeovn, men vanligvis pleier jeg å invitere på scones (for det spiste jeg der hele tida, hoho) eller kake med grønn glasur. I år nøyde jeg med med å skaffe drikke, snop og snacks. Det skulle vise seg å være vanskelig å finne grønt godteri, men jeg lyktes til en viss grad!
Jeg iførte meg min kanskje aller fineste kjole. Grønn er jo favorittfargen min uansett, og jeg blir øyeblikkelig og inderlig glad når jeg setter på meg denne! Fine kjoler burde være tilgjengelig på resept.
Gjestene hadde også fått beskjed om å kle seg i grønt, og folk fulgte opp som best de kunne. Ida påsto i forkant at hun ikke hadde et eneste grønt plagg, men det viste seg å være løgn, så hun slapp inn. (Har dere besøkt den flotte bloggen hennes etter at hun pusset opp, eller? Anbefales!)
Etterhvert ble vi en variert gjeng fra landene Frankrike, Norge, Russland, Mexico, Tsjekkia og Sverige, som alle skålte sammen for å feire Irland. Noe så fint!
Vi var hos meg i fire timer før vi tok turen ut – da klokka slo midnatt, måtte vi jo være på en irsk pub!
Ahh, Guinness. Jeg blir ikke så veldig mye mer fornøyd enn jeg er på dette bildet.
Jeg nevnte at jeg fant en firkløver forleden, sant? Nå har den ligget i press en stund, og her er et bildebevis! Kløver, eller shamrock som den heter i Irland, er nasjonalsymbolet på dette nydelige landet. Ekstra passende å vise den frem på en dag som denne, altså!
Jeg vet ærlig talt ikke helt hva jeg skal gjøre med den, men jeg føler på meg at den vil bringe lykke.
«Luck of the Irish» er et eget begrep. Kanskje litt av den har smittet over på meg? De føler seg så heldige der ute på den smaragdgrønne øya si, og det har de all grunn til. (Dessuten har de leprechauns som sørger for at ting går veien!) Jeg føler meg også veldig heldig som har fått bo der et år, og muligens blir det flere i framtida.
My beloved Isle of Éire, jeg savner deg. Gratulerer med dagen!
– – – – –
In other words: Happy Saint Patrick’s Day! The 17th of March is the national holiday of Ireland. As I’ve lived there for a year, this day is important to me. I love all kinds of celebrations, and I was disappointed to learn that there is no parade in Paris, but last night I invited friends over for an «apéro». Normally I bake something, like the type of scones I always ate when I lived there or a cake with a green glaze, but here in Paris I have no stove. The simple solution: Snacks and sweets! I put on my green dress, which always makes me instantly happy. Pretty dresses should be available on prescription! My guests also wore green (even Ida, who said in advance she had no green garments, found something!), and we listened to my playlist and had a good time. We represented many different countries (Norway, France, Russia, The Czech Republic, Sweden and Mexico), but we all came together to celebrate Ireland – how nice is that? Around midnight we went to an Irish pub in the neighbourhood, and I had Guinness, of course! I don’t get much happier than I am in the photo above. I’d also like to share the four leaf clover that I found recently! Good timing – the shamrock, as they call it in Ireland, is their national symbol. I’ve pressed and flattened it, and here’s proof! I’m not sure what to do with it as this point, to be honest, but I hope it will bring good fortune. «Luck of the Irish» is a whole thing, and maybe some of it rubbed off on me? The Irish are so happy and feel so blessed on their Emerald Isle, and for good reason. What’s more, they have leprechauns working in the shadows! I feel lucky to have lived there, and maybe I’ll do so again one day. My beloved Éire, I miss you. Congratulations on this happy day!
Det er noe spesielt ved å ha en søster. Det er noe tilsvarende spesielt ved å ha et nært forhold til moren sin. Når de tre jentene i familien vår er sammen, har vi det så utrolig fint. I fire dager kunne vi utforske og oppleve denne herlige byen, og jeg smiler når jeg blar gjennom bildene og tenker tilbake. Ettersom søsteren min ikke hadde vært her før, var det enkelte klassiske ting som måtte med – denne langhelga ble derfor en morsom mix av store severdigheter, små sjarmtroll og generelt livsnyteri.
Mor, Taran og Synne. Ingen kan kose seg som oss.
Her kommer noen punkter som bidro til at det ble fire superflotte dager. I tilfeldig rekkefølge:
– Hotellopphold sammen, alle tre, slik at alle får feriefølelse.
– Forsyninger hjemmefra i form av mye hyggelig og godt. Blant annet fikk jeg en kilo brunost, to flasker akevitt, norsk lesestoff, masse påskesnop og hele tredve boller! Håhå, for en lykke!
– Bittesmå butikker som selger rare ting.
– Et hyggelig hotell som ikke vegrer seg for å blande gammelt med nytt.
– Klemmer. Sånn litt hvor som helst og når som helst, når man føler for det.
– Inspirasjon og dagdrømmerier på stormagasinene. Jeg tror kanskje jeg liker Galeries Lafayette best, på grunn av alle de fine detaljene i tak, gulv, heiser og trapper.
Dessuten har de noe for alle, selv for oss som ikke er der for å handle. Samtidskunst, for eksempel! Lafayette har sitt eget galleri, som man går gjennom denne funklende sylinderen for å besøke.
For øyeblikket kan man se den danske kunstneren Henrik Vibskov sin Neck Plus Ultra. Interessant! En flamingo-skog (!), masse ull, store stoffruller, underlige fotografier og fargerike grafikk.
– Å vise hvor og hvordan jeg bor. Det føles bra å gi dem et innblikk i hverdagen min, liksom!
– Makroner. Så klart! Kunne vi fått én av hver smak, to ekstra asjetter og en kniv, madame?
– Lange bussturer med peking gjennom vinduene.
– Notre Dame. Hun fyller 850 år i år, og holder seg svært godt.
– Å få parfymeprøver som man kan ha i jakkelommen og lukte på jevnlig.
– Ladurée. Vi drakk vin i baren, og det føltes litt som å være under vann.
– Verdens beste is på den lille øya i elva.
– Jerndamen. Man må helt inntil for å skjønne hvor stor hun er!
– Brunch på den lille italienske restauranten i nabolaget mitt, hvor de ansatte kjenner meg igjen og serverer pizza med perfekt bunn.
– Louis Vuitton. Taran kjøpte skjerf, og jeg så på utsikten så lenge. Selv når det er grått, er byen flott!
Dessuten hadde de et eget galleri der også, hvor den aktuelle utstillingen tilfeldigvis het Correspondances og handlet om post! Perfekt! Jeg likte det hele veidig godt, men man fikk ikke fotografere der ikke, så jeg måtte nøye meg med et bilde av det futuristiske lokalet…
…og ett av utstillingsvinduet. Pakkepost <3
– Oppdatering på venner og kjente. Jaså, noen har flyttet, og andre har fått ny jobb?
– Typiske bistro-frokoster med omelett, ananasjuice, fersk baguette og sterk kaffe.
– Internhumor.
– Louvre. Vi var der på kveldstid, og mørket ga det enorme museet en helt annen stemning!
Mor og Taran var søte, forresten.
– Vin og sjokolade på hotellrommet.
– Vekslende vær som noen ganger besto av strålende sol og knallblå himmel.
– Skohandel i siste minutt.
– Trappene på hotellet. Prismer og liljer og gull.
– Crêpes på gata. Én med nutella (Taran), én med kokos (meg) og én med likør (Mor), s’il vous plaît.
– Montmartre. Kirke, karusell og utsikt. Taran og jeg nynnet Amélie-musikken på metroen dit.
– Å vise frem mine yndlingsbutikker som selger second hand og vintage.
– Gjensynsglede og familiekjærlighet i mengder.
Takk for besøket! Jeg savner dere!
– – – – –
In other words: When my sister and my mother came to Paris, we spent four superb days together. These photos are a kind of summary. My sister had never visited Paris before, so some of the classics were in order, and we balanced out the touristy stuff by doing authentic stuff as well. We all stayed at a hotel, and we ate and drank well. Macaroons, ice cream, crêpes and other treats, bistro breakfasts and pizza brunch, wine with almost every meal… We visited the Louvre (at night) and Montmartre (in sunshine), and we saw the Eiffel Tower and the Notre Dame. I saw several art exhibitions while the others shopped. The hotel was charming and not afraid to mix old and new, and we spent an evening on the bed with wine and chocolate. I showed them my apartment, my neighbourhood and my favourites second hand/vintage shops. We had lots of time to update eachother and to give eachother hugs whenever we felt like it, and to enjoy the private humour that develops within every family. I had such a marvellous time, and I miss them!
Ja, min helg starter allerede nå. Min superhelg. Jeg har hatt så mye frilansjobb de siste dagene at jeg nesten ikke har rukket å glede meg, men to av mine kjæreste lander på flyplassen om noen timer!
Jeg tenkte å anbefale noen småting og ta besøksbloggfri, også snakkes vi igjen i starten av neste uke.
Jeg innser at jeg ikke rekker å trekke vinneren av bokstavlotteriet mitt i dag, så det er første punkt: Jeg utvider fristen på konkurransen med tre dager! Da får du kanskje tid til å ta et lodd eller to, du også? Foreløpig er det tjue stykker som er med i trekningen – ikke de verste vinnersjansene for de som slenger seg med i løpet av helga, med andre ord! Klikk her for å delta, ved å legge igjen en kommentar eller ta flere lodd på annet vis, innen mandag!
Er du glad i gode bilder? Det er jeg. Gjerne slike som er uventede og tenkevekkende, som forteller en hel historie. National Geographic har publisert formidable fotografier i 125 år, og er stadig like inspirerende. I en reol i barndomhjemmet mitt står årgang på årgang med gamle utgaver, som Far har samlet opp gjennom lang tids abonnement. Hylla bøyer seg under vekten av dem, men nekter å gi etter, som om den vet verdien av flotte bilder og innsiktsfulle tekster fra hele verden. Om man ikke har penger eller plass til en slik samling, kan man gå inn og se på Photo of the Day! I dag får vi bli med til et grått torg i Hviterussland, hvor en mann går sin egen vei, rent fysisk.
Photo: Alexander Zozulya. Image is linked.
Hvis du vil til Paris i stedet, så gå hit! Her pleide jeg å klikke meg rundt før jeg flyttet hit selv, hoho.
Vil du ha en videosnutt å se på? Oscar-sirkuset er som kjent over for i år (det første jeg gjorde da jeg sto opp mandag morgen, var å sjekke vinnerne og kjolene!), men jeg kan leve lenge på Jennifer Lawrence sin ærlige og upretensiøse opptreden. Hva gjør det vel at man faller i trappa, liksom, og hvorfor stiller folk så dumme spørsmål? Jeg har faktisk ikke sett henne i rollen hun fikk pris for, men jeg har sett dette klippet mange ganger, og dette bildet er blitt en ny favoritt:
Photo: Jeff Kravitz. Image is linked.
Kjolen, statuetten, uttrykket, fingeren. Haha, herlig.
Om du vil ha noe å lese i helga, men vil slippe papercuts, så ikke glem Oh Chérie! Det har dukket opp mye morsomt og interessant i dette nettmagasinet siden det ble lansert første februar. Jeg har bidratt med fem artikler foreløpig, og noen av dem har jeg tatt meg den frihet å tipse om før… Denne gangen tenkte jeg å nevne at jeg er høy. Det fører til at folk sier rare ting til meg uten å tenke over det, og jeg har skrevet litt om det her.
Kos dere i helga, folkens! Dere er så bra!
– – – – –
In other words: My weekend is starting this Thursday, as two of my dearest are currently on their way to visit me! I have been so busy over the last days that I have hardly had time to be excited, but they touch down in Paris in a few hours. I will spend my weekend with them and be back on the blog in the beginning of next week, but here are some recommendations in the meantime! I must start by admitting that I won’t have time to draw the winner of my letter lottery today, so the contest goes on for another three days. Click here and leave a comment to get yourself a ticket and a chance to win, before Monday! Next, if you like good photos, I have a little treat. I love pictures that tell stories and make me think. For 125 years this kind of quality photography has been presented to us by National Geographic – always inspiring! In the house where I grew up there is a bookshelf full of old editions of the magazine, which my father has collected over many years. The shelves are struggling under the weight of them, but refuse to give way, as if recognising the value of great photos and insightful words from all over the world. If you don’t have money or room for that kind of collection, you can check out Photo of the Day! Today it takes us to a grey square in Belarus, where a man takes the road less traveled. If you’d rather go to Paris, click here! I used to love this page before I moved here myself! Also, there’s a little video: This week the Academy Awards were handed out, and the first thing I did on Monday morning was to check the winners and the dresses! I loved Jennifer Lawrence acted after her fall (who cares, right?) and her win. She seems like a humorous and unpretentious person. Although I haven’t seen her in the role for which she was given the award, I’ve seen this clip quite a few times… The photo of her with the dreamy dress, the Oscar, the fun expression and the middle finger is a new favourite of mine. Lastly there’s Oh Chérie, the online magazine I write for, which sadly is only available in Norwegian. Anyway: Enjoy your weekend! Ye guys are great!
Min gode venn Dag Robert kom på visitt forrige helg. Det så slik ut.
Det hadde regnet en stund, men det klarnet opp da jeg fikk besøk. Hyggelig å ha været på sin side!
Jeg fikk et glass peanøttsmør (jeg har ikke funnet den grove typen her!) og en pose boller (LYKKE!) som «betaling» for kost og losji, og hadde pyntet stueveggen til ære for besøket.
Husk at du kan vinne et slikt bokstavbanner ved å delta i konkurransen min! Klikk her!
Den første kvelden var Valentine’s Day. Vi gikk ut for å spise crêpes, og alle trodde vi var kjærester. Jeg burde jo ha tenkt meg at denne romansebyen gjorde mye ut av anledningen: Det var teddybjørner og hjerter og spesialtilbud overalt, og mange serveringssteder hadde strødd roseblader ute!
Vi gikk inn og valgte bordet under ballongen, og spiste gode pannekaker i rustikke omgivelser.
Vi tok det rolig, ettersom det var torsdag, og ettersom byen var full av par som klinte på gatehjørnene. Det hadde hverken Dag Robert eller jeg behov for å se på, så vi tilbragte resten av kvelden i leiligheten min, og oppdaterte hverandre på alt som har skjedd siden september!
Dag Robert hadde besøkt Paris en gang før, så vi kunne fokusere på andre ting enn de klassiske turistattrakjonene. Praktisk! Det er et privilegium å kunne gi folk et mer personlig innblikk i Paris!
På fredag sto vi opp og var klare til dyst. Vi gikk masse. I smale gater med buer og bakgårder.
Vi snublet innom et gammelt kirkelokale hvor det var teppeutstilling (!).
Vi gikk til fjerde arrondissement , hvor Centre Pompidou ligger, for der er det Dali-utstilling nå. I dette området er det alltid mye kunst på veggene, både inne i galleriene og ute i gatebildet!
Vi satte oss ned på bakken og spiste bollelunsj idet vårsola tittet frem.
Vi tok klassiske turistbilder i toppen av museet. Jeg var trøtt, men blid.
Vi sto en time i kø, og det var det verdt, for Salvador Dali var en jo produktiv og uforutsigbar fyr! Utstillingen var stor og variert, med tegninger, malerier, skulplturer, fotografier og videoer.
De berømte smeltede klokkene! Et høydepunkt!
Andre små og store malerier fulle av surrelistisk symbolikk og sterke farger:
Forstyrrende, festlig og inspirerende! I tillegg fikk vi æren av å stige inn i Mae West-installasjonen.
Sofaen var veldig ubehagelig å sitte på, men ellers liker jeg denne leiligheten, haha.
Takk for titten, din geniale galning.
Da det ble fredagskveld, gikk vi på kino. Dag Robert og jeg ser mye film sammen, nemlig. Vi så Seven Psychopats (som jeg hadde gledet meg til i flere år, og som jeg elsket!) i Bercy Village.
Lørdag formiddag var vi på bybefaring igjen!
Jeg viste frem noen av mine favorittgater.
Denne fyren hadde vært ute kvelden før.
Vi spiste supergod pai på et supersøtt sted, La Maison des Tartes. Her er det atten sitteplasser på åtte kvadratmeter, og det er bjelker og planter i taket, og menyen er full av fristelser.
Her jobber det én person, en liten og sjenert dame som lager alt selv, og som ikke engang har kassaapparat – hun regner sammen med kalkulator, skriver regningen for hånd og oppbevarer pengene i en liten plastbeholder. Det er nesten ikke til å tro at slike steder finnes fortsatt.
Jeg spiste matpai først (tomat, squash og spinat!) og dessertpai etterpå (pære og sjokolaaaaade).
Nam! Jeg har tenkt meg tilbake snart – får mest lyst til å smake meg gjennom hele sortimentet!
Med pai la vi grunnlaget for en god kveld. Vi feiret lørdagen ved å kjøpe øl på veien hjem.
Så gikk vi ut i Oberkampf-området, hvor det ligger mange hyggelige barer, og hvor jeg ikke tok et eneste bilde. Vi kom nemlig i snakk med mange blide folk, og de var nysgjerrige på Norge, og vi drakk vin, og Dag Robert sølte på bordet, og til slutt tok vi siste metro hjem og ramlet i seng.
På søndag spiste vi stor kosefrokost, og så satte Dag Robert kursen mot flyplassen.
Igjen, min venn: Tusen takk for besøket!
– – –
In other words: Last weekend my friend Dag Robert came to visit me. I wrote «Welcome» on my wall – don’t forget that if you want the chance to win a letter banner, you can join my contest here! He had been to Paris once before, so we could skip some of the typical tourist attractions.It is always fun to give people a more personal look at this city! The first day was Valentine’s Day, and when we went out for crêpes, everyone thought we were a couple.I should have know that this romantic city would make a big fuss – there were hearts and teddy bears and lovers’ specials everywhere, and lots of restaurants had sprinkled rose leaves everywhere! We ate our pancakes in a cute and rustic place, and as there were couples making out on every corner, we went back to the apartment and spent the evening updating each other. The next day we were ready to spend the entire day in the city. We walked along the narrow streets and had a good look at pretty gardens, and we found an old church with a carpet exhibition (!) in it. We were headed for another expo: The Salvador Dali exhibition at the Centre Pompidou. We had lunch on the ground outside the museum and had a look on the street art in the area. Then we took classic photos on the top floor and waited an hour in line. It was worth the wait, as Dali was such a productive and interesting artist! The exhibition was large and varied, with drawings, paintings, sculptures, photographs and videos. I loved seeing the famous melted clocks! We could also be part of the Mae West installation. The sofa was very uncomfortable, but otherwise I liked the apartment! When the evening came, we went to the cinema in Bercy Village. We watched Seven Psychopats, which I had been looking forward to for years, and which I loved. The next day we went out walking again, to explore some of my favourite areas. A statue had a new hat to show for his adventures the night before! We ate delicious pies at La Maison des tartes, a teeny tiny place with eighteen seats in eight square metres. A little lady is the sole employee and makes everything herself, and she doesn’t even have a cash registry – she uses a calculator, writes out the cheque by hand and keeps the money in a plastic container. I can’t believe places like this still exist! I had a savoury & sweet combination; a vegetable pie and then a pear and chocolate dessert pie. Yum! I want to go back and taste everything! After this lovely meal we went back to mine and had some beers, after which we went out in the Oberkampf area. I didn’t take a single photo, as we were too busy chatting with friendly Frenchmen and drinking wine and spilling on the table. We took the last metro home and collapsed onto my bed. The next day Dag Robert flew home. Thanks again for visiting!
