Her kommer svarene på spørsmålene jeg fikk i spørrestunden før helga. Takk til de som spurte!

Ikke uventet er det noen spørsmål som dreier seg om Paris, så jeg begynner like gjerne med dem!

Koselig koselig skriver: Så gøy å lese hos deg og det spennende med å flytte til Paris og å gå på skole der. Virker som du trives veldig godt. Hvor lenge skal du være i Paris lurer jeg på. Ett år? To? Flere?

Synne svarer: Takk, så hyggelig (eller koselig, om du vil!) å høre. I første omgang skal jeg være her i ett fransk studieår, som varer i omtrent ni måneder. Jeg flyttet 26. september 2012, og blir sannsynligvis til midten av juni 2013. Da er planen å dra tilbake til Oslo for en stund, men det kan nok hende at jeg flytter hit igjen på et senere tidspunkt! Jeg blir stadig bedre kjent med byen, og jeg trives ganske riktig ordentlig godt!

mariroyskatt og YngvilOR lurer også på hva jeg egentlig holder på med her nede, hihi.

Synne svarer: Jeg flyttet hit for å studere fransk ved Sorbonne Nouvelle. De tilbyr et deltidsstudium i fransk som er tilpasset utlendinger, og som ender med et eksamensbevis på at du snakker og skriver fransk på et visst nivå. Perfekt! Programmet heter DULF – Diplôme Universitaire de la Langue Française. Man må ta muntlige og skriftlige prøver for å komme inn, og så deles man inn i grupper etter hvilket nivå man ligger på når man begynner. Jeg har undervisning 20 timer ukentlig, og så får vi lekser (haha, har ikke gjort lekser siden videregående!), og så har vi diverse innleveringer, evalueringer og eksamener i løpet av semesteret. Studiet handler først og fremst om det franske språket, og de to største fagene mine går ut på å lære å uttrykke seg henholdsvis muntlig og skriftlig på en korrekt og effektiv måte. Dessuten har jeg ett rent grammatikkfag, ett fag som dreier seg om språkets historie og utvikling, og ett dramafag. Det sistnevnte går stort sett ut på at vi improviserer hverdagslige scener og lærer å bruke språket tilpasset ulike situasjoner. Gøy! Alt er interessant og godt lagt opp, i hvert fall foreløpig!

– – – – –

Josefine spør: Jeg lurer på om du ikke kan fortelle litt om dine fransk kunnskaper? Kan ikke du fransk ganske godt fra før, hvordan har du lært det? Jeg klarer ikke helt å tro på at det bare er VGS fransk du har innabords, for etter min egen erfaring så var ikke annenspråksundervisningen på Katta alltid så mye å skryte av.

Synne svarer: Det er så morsomt at vi kommer fra de samme traktene og har gått på samme videregående, hoho! Jeg var heller ikke alltid like fornøyd med franskundervisningen, men det hadde egentlig mer med mine medstudenter enn med lærerne å gjøre. Jeg valgte fransk på videregående fordi jeg var oppriktig interessert, men noen trodde visst bare at det ville være et enklere alternativ til realfag. (De angret på den innstillingen da hele partiet kom opp i muntlig fransk til eksamen, og folk strøk som malerpensler.) Etter videregående lå fransken min brakk i tre år, da jeg studerte statvitenskap (Molde) og gikk Journalisthøgskolen (Oslo). Etterpå ville jeg fortsette med fransk, så jeg meldte meg opp til et par enkeltemner ved UiO. Det fungerte ganske bra, så etter ett semester med deltidsstudier fulgte jeg opp med et årsstudium på heltid. Deretter lå fransken brakk igjen, da jeg jobbet fullt for Radio Nova i ett år, men  så bar det altså til Paris og til mine mest intensive franskstudier hittil, hehe. Da jeg flyttet hit for snart to måneder siden, hadde jeg altså visse grunnleggende kunnskaper allerede. Jeg kunne forstå litt og snakke litt, og føre nølende samtaler om enkle emner. Likevel var det virkelig vanskelig å følge studiene i starten, for lærerne raste i vei på akademisk fransk og forventet at alle forsto alt. Det gjorde ikke jeg! Læringskurven har vært veldig bratt!

– – – – –

FruSnikkSnakk skriver: Jeg har selv bodd flere år i utlandet, så jeg lurer på hva du savner mest nå som du er borte? Jeg elsker boktips, så hvis du har noen gode på lager hadde det vært moro å få. Det står at du “spiser grønt”. Er du vegeterianer? Du har jo også reist mye virker det som. Det hadde også vært artig å høre om noen av dine favoritt steder. Hihi, her ble det en litt tilfeldig blanding av spørsmål.

Synne svarer: Tilfeldige blandinger er som regel interessante! Det jeg savner mest når jeg bor utenlands er – naturlig nok – kjæreste, familie og venner, men det er jo enkelte fysiske ting som man også gjerne skulle hatt tilgang på. Brunosten må nevnes, selv om det er en klisjé, for jeg er ordentlig glad i det og bruker det vanligvis som pålegg flere ganger i uka. (Dessuten, når jula nærmer seg, pleier jeg å feire ved å kjøpe skikkelig geitost med masse smak. Namamnam.) Jeg er riktignok så heldig å ha brunost i kjøleskapet akkurat nå, for da Jonasflotte var på besøk nå sist, hadde han med en hel kilo til meg! Jeg savner også bøkene mine, og filmene, spillene og musikken som også bor i bokhylla. Jeg vil helst være omgitt av disse tingene hele tida! Et siste, mer uhåndgripelig savn: Jeg savner å være språklig trygg og tilbakelent. Man tar det for gitt når man rusler rundt i sitt eget hjemland og kan takle enhver utfordring på morsmålet sitt. Her slapper jeg aldri ordentlig av når jeg er ute, for rett som det er kommer noen bort og spør hvor mye klokka er eller hvor 86-bussen går fra. Enda oftere får jeg selv et behov for å spørre noen om noe. Da må jeg tenke, og kanskje er jeg uhøflig uten å vite det, eller kanskje blir budskapet mitt hindret av en grammatisk feil. Det er uvant og ubehagelig, men det er naturligvis et nødvendig onde for å lære språket skikkelig. Da jeg bodde i Irland, snakket jeg allerede ganske flytende engelsk før jeg flyttet, og kunne stort sett uttrykke det jeg hadde på hjertet fra begynnelsen av. Her er det annerledes (og å snakke flytende engelsk hjelper ikke, for få her gjør det samme, så man må stort sett forenkle uttrykksformen veldig). Jeg er altså ikke flink nok i fransk til at jeg kan slappe helt av ennå. En vakker dag vil jeg bli såpass trygg at jeg kan senke skuldrene, og vite at samme hva som skjer, kan jeg snakke for meg. Jeg gleder meg til den dagen kommer!

Når det gjeder boktips, bør jeg advare med én gang: Jeg har stort sett bare nerdete anbefalinger på lager. Jeg vil ha virkelighetsflukt når jeg leser; jeg kaster den kritiske sansen over bord og drømmer meg vekk i pirater, planeter, profetier, overnaturlige hendelser, store eventyr, fabeldyr og magi. Mange legger fra seg denne typen bøker etter konfirmasjonen, det er jeg fullt klar over (og det er deres tap, hihi). Om man er mest vant til realistisk lesning og ikke har så lett for å leve seg inn i fjas og fantasi, er det viktig å finne frem til forfattere som virkelig kan formidle en god historie. Jeg kan for eksempel trekke frem Neil Gaiman, som skriver både for barn og voksne. Kanskje du ville like American Gods? Det er en stor roman på alle måter! Mitt vintertips!

Ja, jeg skriver at jeg spiser grønt. Grønt er skjønt! Jeg sluttet å spise rødt kjøtt i 2004. Jeg har spist noe hvitt kjøtt (kylling og kalkun) litt nå og da siden den gang, mest fordi det er praktisk for dem rundt meg, men jeg kjøper eller tilbereder ikke hvitt kjøtt selv. Jeg er riktignok veldig glad i fisk, og jeg spiser egg og melkeprodukter. Jeg er med andre ord ikke vegetarianer, men jeg har tatt noen valg, og spiser absolutt mest vegetarisk mat.

Reise! Mitt favorittema! Jeg er klar over at dette svaret begynner å bli fryktelig langt, men sånn blir det noen ganger, og jeg skal prøve å fatte meg i korthet. Det stemmer at jeg har reist en helt del, for familien vår har alltid dratt på turer sammen. Jeg forsto fort at det var noe for meg, så jeg har fortsatt å reise med jevne mellomrom. Jeg pleier å ta ta to, tre utenlandsturer i året, bare for å kose meg. Egentlig vil jeg helst reise hele tida! Jeg har noen favoritter, så klart. Jeg er glad i å besøke Irland (elskende Eire, der har jeg jo tilbragt et år), og Tyrkia (maten og golfbanene er i en klasse for seg). Jeg har også vært en del i Florida, (hallo, Disney World!) på to flotte familieturer, og dessuten på et to måneders reportasjeopphold.

Nabolaget mitt i Irland…

…og i Kissimmee, Florida.

Noen av mine morsomste enkeltturer har gått til Dubai (drøyere enn man kan forestille seg!), Svalbard (hurra for gruver, snøscootere og midnatssol!), Kina (to uker i Beijing var litt av et eventyr!) og New York (på ti dager rekker man å se mye, men først og fremst rekker man å få lyst til å se mye mer).

Houhai, Beijing.

Brooklyn, New York.

Min definitive favorittby er riktignok London. Jeg vet ikke om man egentlig har lov til å si det når man bor i Paris, men jeg drister meg frempå og håper at ingen parisere sender trusselbrev. Jeg har besøkt London et stort antall ganger (jeg vet ærlig talt ikke hvor mange), men jeg går aldri lei. Innimellom blir jeg overveldet av London-savn, uten at jeg helt kan forklare hvorfor… Åh, det er så godt at den byen bare ligger et par timer unna.

Fleet Street, London.

– – – – –

Johanne skriver: Eg lurer litt på om du ikkje kunne poste eit bilete av deg og Jonas? Og så lurer eg på kva du vil bli når du blir stor?

Synne svarer: Kan jeg vel! Sist jeg la ut et slikt bilde var i sommer, ser jeg, på den forrige bloggen. (Da var vi dessuten iført finstasen, så det er kanskje greit å vise frem en mer hverdagslig side av oss). Jeg pleier ikke ta så mange bilder av mennesker, rett og slett fordi at kameraet mitt ikke er bra nok til å gjengi dem på en god måte. Jeg har faktisk ikke så mange bilder av oss, og han er heller ikke så veldig glad i at jeg legger dem ut – så resultatet blir at du ikke ser oss sammen så ofte, hoho.

På Guinness-bryggeriet i Dublin. Vi er trøtte etter en lang busstur, men glade og røde i kinn!

Når jeg blir stor, vil jeg bli lykkelig. Det er det viktigste, samme hvor jeg er eller hva jeg gjør. Jeg har likevel en drøm for fremtiden, og den har jeg hatt lenge. Jeg er en av dem som aldri har nølt, som alltid har hatt stø kurs mot det som de tidlig forsto at de ville bli. Jeg ville bli journalist, for slik kunne jeg få muligheten til å treffe interessante mennesker og formidle spennende historier. Aller helst ville jeg bli utenrikskorrespondent (fra den dagen jeg klarte å uttale ordet!), slik at jeg kunne reise rundt. To år her, to år der. Optimalt. Om vi så spoler frem til i dag, har jeg gått Journalisthøgskolen, laget mye morsom radio og flyttet til Paris. Det føles selvfølgelig veldig bra! Med fransken jeg håper å lære meg her, vil jeg få muligheten til å jobbe i enda flere land enn før. Jeg drømmer altså om å kunne reise rundt og «dekke» hendelser og dele opplevelser når jeg blir stor. Det vil gjøre meg lykkelig, tror jeg, og det er som nevnt det aller viktigste.

– – – – –

Støvkorn skriver: Jeg snublet innom bloggen din akkurat nuh, og lurer på om du kan gi meg kortversjonen av deg? Hvorfor er du i Paris? Hva gjør du der? Hva vil du bli når du blir stor? Hvor kommer du fra i Norge?

Synne svarer: Velkommen innom! «Når jeg blir stor»-spørsmålet og de to Paris-relaterte spørsmålene har jo allerede fått sine svar, så jeg tar for meg de to andre! Kortversjonen av meg. Hmmmm. Det ligger en ganske dekkende oppsummering på siden «Meet Synne«, men jeg kan jo fortelle at jeg er en positiv person som har god kontakt med barnet og nerden i seg, og at jeg er ekspressiv og nysgjerrig av natur, og at jeg er latterlig glad i katter og hveteboller (foruten kanel, så klart). Jeg kommer fra lille Løten, en kommune i Hedmark med få folk, mange jorder og akevitt i grunnvannet. (Nesten, i hvert fall.) Jeg er veldig glad for å ha vokst opp i landlige omgivelser, og samtidig var det fint å kunne kjøre tjue minutter og være i nærmeste by (Hamar eller Elverum) hvis man ble rastløs… Jeg pleide å ha ganske bred dialekt, som er blitt utvannet etter mange år med skolegang på diverse andre steder, men den kommer snikende når jeg snakker med folk fra Hedmark eller tilbringer noen dager hjemme!

Veien jeg vokste opp i, Løten.

– – – – –

Diamaria spør: hvordan er du når du er syk? hva pleier du å gjøre for å få det litt bedre?

Synne svarer: Jeg får begynne med å si at jeg er lite syk. Jeg har, i likhet med hele familien min, alltid vært lite syk. Vi er vel delvis heldige, delvis fornuftige og delvis staute, tipper jeg! En god kombinasjon! Dessuten er jeg sta, og lar meg ikke stanse av småting – jeg går på jobb eller skole nesten uansett hvordan jeg føler meg, og innser ikke fysisk nederlag før det er absolutt nødvendig, hehe. Når man ikke er vant til å være syk, er det riktignok fort gjort å bli litt satt ut hvis man først blir ordentlig dårlig. Jeg har hatt influensa én gang, og da forsto jeg liksom ikke hva som skjedde – går det virkelig an å ha vondt i hele kroppen samtidig, tilsynelatende uten grunn? Jeg har også hatt bihulebetennelse ved en anledning, og lå rett ut i en uke uten å skjønne noe som helst, haha. Ellers begrenser min sykdomshistorikk seg til virus-småtteri, slikt som alle blir berørt av innimellom, og et røket leddbånd i ankelen. (Det var fryktelig smertefullt, men det var en erfaring. Aldri så galt at det ikke er godt for noe.) Jeg har aldri brukket noe eller vært innagt på sykehus. Når jeg er syk, er jeg altså først og fremst overrasket, og så blir jeg alltid oppgitt fordi jeg går glipp av ting og ikke får gjort det jeg skal, men noen ganger må man jo bare kaste inn håndkleet og tilpasse seg. Jeg er ganske flink til å gjøre det beste ut av enhver situasjon, synes jeg selv. Jeg klager minst mulig (det finnes alltid noen som har det verre enn meg, samme hvor ille jeg har det) og prøver å kose meg. Jeg er positivt og konstruktivt innstilt fra naturens side, kan man si, så jeg ender gjerne opp med å få gjort noe som jeg har utsatt lenge, eller med å prøve ut en ny oppskrift, eller med å finne igjen noe jeg hadde glemt at jeg hadde. Eventuelt, hvis jeg er helt ute av spill, bare med å høre et album jeg ikke har hørt på en stund eller sende fire brev… For mine beste syketips, se her! Når alt kommer til alt, er jeg altså ganske uerfaren når det kommer til alvorlig sykdom. Heldiggrisen.

– – – – –

Håper jeg svarte på tilfredsstillende vis – hvis ikke, eller om noen lurer på noe annet, er det selvfølgelig bare å si ifra.

Takk for spørsmålene, dere!

– – – – –

In other words: My answers to the comments on the Question Time post. About French studies, travel, books, wishes for the future and being ill. Feel free to use some fancy online translation service if you are curious – there are no English answers, as there were no English inquiries.