Lemon coconut cake

Nå, dere. Nå ligger det et hvitt teppe utenfor vinduet mitt, og det er helg. La oss feire med kake!

CIMG0005

Jeg er og har alltid vært glemsk. Jeg er ganske flink til å skrive opp alt som skal gjøres, kjøpes, sendes og skrives, men innimellom glipper noe unna. Som denne oppskriften. Jeg sa at jeg skulle dele den med dere, men det er flere måneder siden. Beklager! Til mitt forsvar ligger kokeboka igjen i Norge, så jeg passet på å finne den når jeg var hjemme på juleferie. Jeg hadde nemlig ikke glemt dere helt! Endelig kan jeg dele en av mine favorittoppskrifter, som alltid gjør stor lykke.

Oppskriften er hentet fra en super bok som jeg fikk av en super fyr. Han pleide å være en av mine beste venner, men jeg har mistet kontakten med ham. Han har flyttet, slettet Facebook-profilen sin og byttet telefonnummer. Jeg vet ikke hvorfor. Jeg savner ham. Det minste jeg kan gjøre er å sende ham en tanke hver gang jeg bruker denne kokeboka.

CIMG2992

Spektrum forlag 2005, ISBN 82-7822-144-8

Denne boka er full av eselører og fettflekker, og flere skal det bli. Jeg fikk den til jul i 2007, da jeg studerte statsvitenskap i Molde. Jeg tilbragte et travelt og tidvis turbulent år i Rosebyen. Det var mitt første år som student! Jeg lærte mye om det norske samfunnet, om politisk filosofi og om forskningsmetode, og dessuten mye om meg selv.  Jeg bakte ofte, helst en gang i uka, og delte med kollektivjenter, klassekamerater og arbeidskollegener. Jeg inviterte hjem på blåbærpai og epleruter og ferskenkake. Jeg oppdaget bakeren i meg for alvor, og hun har vært med meg siden.

Jeg har altså pleid å bake med jevne, ganske korte mellomrom siden jeg flyttet hjemmefra. Helt frem til jeg flyttet til Paris. Her stoppet det opp, av den enkle grunn at det ikke er stekeovn i leiligheten min. Har jeg nevnt det? Det er veldig uvant! Jeg savner det også! Heldigvis har jeg et boulangerie rett rundt hjørnet, om lysten på bakst skulle bli for stor. Dessuten kan det jo hende at denne oppskriften inspirerer noen som leser til å bake, og i så fall tillater jeg meg å leve litt gjennom dere, hoho!

Denne kaka gjør meg glad. Det er det flere grunner til. For det første er den skikkelig, skikkelig god. Den er søt og frisk samtidig, og har balansert og intens smak av både kokos og sitron. Dessuten er den ordentlig sitrongul i fargen, slik at man kan lage Pacman av den hvis man vil (og det vil man jo!). Videre blir den ganske tung og får god tyggemotstand – det er så tilfredsstillende å spise ting med slik konsistens! Som om ikke dette var nok: den holder den seg i kjøleskapet i inntil en uke, og den er veldig lett å lage. (En siste og mer intern ting som gjør meg glad, er at den får meg til å tenke på M.M. – jeg skulle så gjerne spist kokoskake sammen med ham.)

Nok tastetrykk. Mer tilberedning.

Sitron- og kokoskake

190 gram hvetemel

1 ts bakepulver

50 gram kokosmasse

1 ss revet sitronskall

230 gram sukker

130 gram smeltet smør

2 sammenvispede egg

2,5 dl melk

Glasur: 190 gram melis, 90 gram kokosmasse, 1 ts revet sitronskall og 0,5 dl sitronjuice.

Sett stekeovnen på 180 grader og smør eller kle en rund kakeform. Sikt mel og bakepulver i en stor bolle. Ikke fall for fristelsen til å hoppe over dette steget, for da blir kaka for tung, og resten av fremgangsmåten er lekende lett! Nå blandes nemlig alt det andre inn. Kokos, sitronskall, sukker, smeltet smør, egg og melk. Rør alt godt sammen til røren er glatt, og hell den i formen. Putt den i ovnen og stek den i på midterse rille i rundt 40 minutter, litt avhengig av hvor varm ovn du har og hvor stor form du bruker (sjekk med en kniv eller bakepinne etter en halvtime). Ta den ut og nyt lukta som sprer seg i kjøkkenet. La kaka stå fem minutter i formen først, for så å hvelve den ut og la den avkjøles helt. Rør sammen glasuren mens du venter, og bre den utover helt til slutt. Volià!

Litt mimring og litt mums. Det er lov.

God helg!

– – – – –

In other words: Paris has been covered in a white blanket. I’m ecstatic. Let’s celebrate by baking a cake! Here’s a recipe I’ve been meaning to give ye for months, but I left the cookbook in Norway when I moved. I checked it when I was home for the holidays, and here we are. It comes from a book which is full of buttery fingerprints, which I’ ve used a lot since it was given to me for Christmas in 2007. The boy who gave it to me used to one of my best friends when I lived and studied in Molde. Now we’ve sadly fallen out of touch, but I think about him every time I open this book! My year in Molde was hectic and quite turbulent. It was my first year as a student! I found my inner baker and made something new every week, which I shared with my classmates or work colleagues. I invited friends over for blueberry pie, apple tarts and peach cake. Since discovering this passion I have baked often, until my move to Paris. I don’t know if I’ve mentioned it, but there is no oven in my apartment! That has been a tough adjustment, I tell you. However, there is always a boulangerie around every corner if my cravings for cake get out of hand – and maybe this recipe will inspire some readers to bake? In that case I will be there in spirit! Right. This leomn coconut cake is one of my favourites, for various reasons. One, it’s delicious. It has a balanced and intense taste of both cocnut and lemon. Two, it gets a lovely yellow colour which makes it great for playing Pacman. Three, it has a great, chewy consistency which makes it very satisfying, and four, it is quick and easy to make. Five, it keeps in the fridge for a week. (One last, internal reference: It makes me think of M.M. How I would have loved to join him for coconot cake.)Let’s get baking! Here’s what you need: 190 grams of flour, one teaspoon of baking powder (raising agent), 50 grams of desiccated coconut, 1 tablespoon of grated lemon peel, 230 grams of sugar, 130 grams of melted butter, two eggs that have been lightly beaten together and 2,5 decilitres (one cup) of milk. Preheat the oven to 180°C and grease a round cake tin. Sift the flour and the baking powder into a big bowl. (Better not skip the sifting, as it makes the cake to heavy – and the rest is so simple!) Add all the other ingredients – the coconut, lemon, sugar, eggs, butter and milk. Combine well until the batter is smooth. Pour it into the cake tin and bake it for 40 minutes (time varies with the size of your cake tin and the heat of your oven). Take the cake out when done, let it cool (five minutes in the tin before turning it over) and then make the frosting from 190 grams of icing sugar, 90 grams of coconut, 1 tablespoon of lemon peel and 0,5 decilitres of lemon juice. Dress up your cake when it has cooled completely, and voilà! Have a tasty weekend!

The usual, s’il vous plaît

Jeg har ikke tenkt å ta sorgene på forskudd, men jeg kommer til å savne kafélivet når jeg flytter fra Paris. Det er heldigvis et halvt år til, og i mellomtiden skal jeg fortsette å nyte utvalget til det fulle! Jeg elsker å besøke nye kaféer, og har ikke noe imot å sitte en halvtime på metroen for å utforske et sted jeg har lest eller hørt om. Helst vil jeg gjerne besøke en ny kafé hver gang jeg tar en kopp, men det blir litt strevsomt i lengden – noen ganger er det også fint å gå en kjent gate, slå seg ned i det samme hjørnet og bestille det vanlige. Jeg har funnet meg to stamsteder i nabolaget mitt.

Mamie Green

CIMG3124

Mamie Green er en knøttliten og veldig koselig kafé som jeg gikk forbi mange ganger uten å legge merke til den, til tross for at den ligger bare hundre meter fra den blå døra mi. Dette stedet er heløkologisk, og drives av to entusiastiske venninner som liker ordentlig mat og mektige kaker. Lokalet er lyst og enkelt innredet, med retro detaljer som pastellfarger og polaroidbilder. Maten og kaffen er skikkelig godt, og her får man dessuten trådløst nett og et stort smil på kjøpet. Jeg har fortsatt til gode å smake på vegetarburgeren – kanskje i morgen?

CIMG3120

CIMG3119

CIMG3121

CIMG3123

CIMG3118

Her drikker jeg gjerne en noisette etter skoletid.

Le Pure Café

CIMG0383

Le Pure Café er et helt og holdent nydelig sted, i et eldgammelt lokale med masser av sjarm både inne og ute. Her samles unge og gamle fra hele området på ulike tidspunkter utover dagen, og kun de som ikke har vært der før, kan bestille uten å kommentere interiøret. Den strenge bestyrerinnen i baren later som at hun ikke synes det er noe særlig, men smilet og stoltheten skimtes likevel. Her er flotte lamper, speil, tørkede blomster, mosaikk på gulvet og maling som strever med å henge fast i veggene. Nostalgi og varme og fordums glans, nå i en rustikk og rufsete versjon. Jeg vil flytte inn.

CIMG0384

CIMG0387

CIMG0388

CIMG0401

CIMG0399

CIMG0391

CIMG0395

Her sitter jeg gjerne og drikker kakao i et hjørne, og ser ut gjennom de frostede vinduene.

Favorittsteder er så fint!

– – – – – –

In other words: If there’s one thing I’ll miss about Paris when I move, it’s the flourishing café scene. By all means, I’m here for another six months, so there’s really no point in worrying about it now – but sometimes I still do. I like visiting new cafés as often as I can, and I don’t mind riding the metro for half an hour to visit one I’ve read and heard about. I want to take advantage of this while I can! Then there are the days when you just feel like going someplace you already know, and sitting in the same corner as always, and ordering the usual. Here are my two favourite places in my neighbourhood. Furst up is Mamie Green, a teeny tiny little place which it took me long to notice, although it’s about a hundred yards away from my blue front door. This is an all-organic little café run by two enthusiastic girls who believe in hearty food and heavy cakes. The one room is bright and has retro details like pastels and polaroids. This places serves tasty dishes and good coffee, and you get wi-fi and a smile on the house. Then there’s Le Pure Café, an absolutely stunning place in ancient premises. People of all ages from the whole area meet here at different times during the day, and those who haven’t been here before are always impressed by the interior. The strict owner pretends she doesn’t really care about it, but the smile and her pride is still visible. Pretty lamp shades, mirrors, dried flowers, tiles on the floor and paint falling off the walls. Warm nostalgia and former glory in a rustic and shabby version. I just want to move in. I love finding favourites!

Vinterfint

I går kveld snødde det her i Paris. Hurra! Store, tunge snøflak lå i lufta, men de forsvant så fort de traff bakken. Nå er mange parisere misfornøyde med været, men jeg er kjempeglad! Det er spådd temperaturer rundt nullpunktet hele denne uka – endelig får jeg litt vinterfølelse. Nå har jeg dessuten en anledning til å ikle meg slike plagg som er for varme ellers! Vi tar en tur ut i bakgården!

Min nye kåpe kommer fra Camaïeu, og dere har sett et bilde av den allerede, men her er den igjen. Den mangler hette, men man kan alltids bruke et skjerf til å beskytte frisyren, hihi.

Kåpe

Jeg pynter den med en brosje som ikke bare er pen, men som i tillegg støtter kampen mot brystkreft. En uslåelig kombinasjon!

CIMG3101

Når det ikke regner eller blåser, tar jeg Claire-ponchoen på. Den ble med Jonasflotte da han kom på november-besøk, og siden har jeg brukt den på rolige dager. Med eller uten belte, alltid med et smil.

poncho

I desember kjøpte jeg en ny leppestift i førjulsgave til meg selv. Den kommer fra Rimmel sin Kate Moss-kolleksjon, som en av mine favorittbloggere uventet nok anbefalte her. Jeg hadde vært på utkikk etter en litt kjøligere rødfarge, og ble fornøyd med nummer 09.

CIMG2532

Så fikk jeg en annen julegave: En nydelig prikkeparply!

CIMG3311

CIMG3309

Jeg går regnværsdagene i møte uten bekymringer, særlig fordi jeg også har støvler. Vi nordmenn vet at det er viktig å holde føttene varme og tørre! Jeg hadde et trofast par fra Ilse Jacobsen, men de veier mye og tar opp mye plass, så de måtte bli igjen i Norge. Det var vanskelig å finne fine støvler her, for utvalget er langt større hjemme – men etter litt ivrig leting fant jeg et par rutete venner.

CIMG3314

De kommer fra Aigle. Papirposen jeg fikk dem i var også fin, med gamle reklamemotiver på!

CIMG1512

CIMG1510

CIMG1513

CIMG1511

Skulle gjerne sett gatene bli hvite, som på bildet. Jeg lever i håpet.

Kom igjen, nedbør og nordavind! Jeg føler meg vinterfin og ønsker dere velkommen!

– – – – –

In other words: Yesterday it was snowing in central Paris. Finally! It is starting to feel like winter. I welcome it with open arms and take the opportunity to wear my coat. It has no hood, but one can always use a scarf to protect the hairdo! I wear it with a brooch which is not only pretty, but which also supports the fight again breast cancer. On days with little or no wind, I take out my fun poncho! I bought a new lipstick in December – I had been looking for a cooler shade of red, and I’m happy with number nine from Rimmel and Kate Moss. For Christmas I was given a beautiful polka dotted umbrella. Last but not least, after weeks of searching, I found a pair of cute wellies. They came in a paper bag with old, charming advertisements on it. Now I’m ready for precipitation and piercing winds from the North! Bring it on!

Parisian Christmas Round-Up

Det er 13. januar, og i følge den norske tradisjonen er 20. juledag den definitive slutten på jula. Jeg har pakket bort det lille jeg hadde av dekor i leiligheten min, men jeg rakk aldri å vise frem Paris-pynten før jul – jeg var for opptatt med eksamener og sånt. Da tar jeg det nå, for å markere slutten på en ordentlig måte!

Er du klar? Dette er et billedtungt innlegg, altså. Finn en julesang å nynne på, så tar vi en siste titt.

CIMG2123

Jeg liker julelys langs gatene. Dette er en gate i nabolaget mitt, og andre så for eksempel slik ut.

CIMG2438

CIMG2648

Den mest brukte grantypen heter visst «Nordmann»!

CIMG2253

Pariserne var ikke redde for å pynte dem på utradisjonelt vis…

CIMG2273

…eller for å gi dem grelle farger.

CIMG2287

CIMG2441

Blått skulle vise seg å være en gjenganger. Jeg er egentlig ingen tilhenger av denne kitchy typen pynt, men det er i det minste annerledes, haha. Har ikke sett så mye sånt i Norge:

CIMG2590

CIMG2579

Noen valgte mer nøytrale lys, og brukte dem til å pakke inn trær med…

CIMG2063

…eller til å sette sløyfe på hele BHV og la båndet slynge seg bortover bygget.

CIMG2212

De har ingen skikkelig nissetradisjon i Frankrike, tror jeg. Jeg liker de norske husnissene, som er mer naturlige og mer uforutsigbare enn Coca Cola-nissen! I Paris dukket det opp noen nisser hist og her, med det var stort sett ekle representanter for den amerikansierte versjonen. En butikk som selger skandinavisk design prøvde seg på en slags mellomting.

CIMG2254

CIMG2255

Mange tegnet småharry greier på vinduene sine. På den andre siden av denne uteserveringen var det bilde av en svært lettkledd nissejente, som sannsynligvis bare oppfylte en spesifikk type ønsker.

CIMG2306

En butikk ved universitetet veide opp, for de satte opp en postkasse hvor barn kunne legge brev!

CIMG2289

Såh. Nå kommer alvoret. Det er nemlig to stormagasiner i Paris som hvert år konkurrerer om å lage de flotteste juleutstillingene. Disse to eksklusive varehusene – Galeries Lafayette og Printemps – har begge lange tradisjoner og nærmest ubegrensede midler, og de ligger rett ved siden av hverandre! De jobber i månedsvis, bak lukkede dører og sammen med store navn, for så å avsløre utstillingene omtrent på samme tid. Resultatet er ofte overdådig. Jeg har bare fått med meg to førjulstider i Paris, men dette er virkelig spektakulære saker!

Først: Se for deg at alt blinker og begever seg, samt at skjulte høyttalere spiller musikk som hører til. Det ligger mye arbeid i detaljene! Dessuten må du ta på deg votter, for det er mange vinduer å se på!

Vi begynner med å ta en titt på Galeries Lafayette. Årets samarbeidspartner: Louis Vuitton.

CIMG2606

Denne utstillingen var uventet og interessant. Psykedeliske farger, speil, korps og dyr.

CIMG2616

CIMG2604

CIMG2650

CIMG2651

CIMG2654

Sært, sant? Ikke utpreget julete, men morsomt. I noen vinduer var det også ball-scener, hvor dyr og mennesker danset sammen. Her kan man trekke paralleller til konkurrentens utstilling, som vi snart skal se. Kanskje en av de ansatte drakk seg full og forsnakket seg?

CIMG2620

Nå rusler vi noen hundre meter bortover, og titter inn i vinduene hos Printemps. Denne utstillingen slo mer an hos tilskuerne, så vi må være tålmodige for å komme helt borttil.

CIMG2633

Årets samarbeidspartner: Dior. Nok en mote-gigant, med andre ord.

Dette var en mer klassisk, publikumsvennlig utstilling med dans, tivoli, ballonger og feminine farger.

CIMG2627

CIMG2639

CIMG2628

CIMG2631

CIMG2640

CIMG2636

Her sto det mange mennesker, både barn og voksne, som drømte seg bort i de fine scenene. Et veldig stemningsfull og tidsriktig tema! Printemps hadde dessuten lys og luftballonger på fasaden sin.

CIMG2647

Det var lignende pynt hos konkurrenten også, men da jeg var her for å utforske disse utstillingene, fungerte ikke lysene på utsiden av Galeries Lafayette. Altså så bygget ut som vanlig, og det var jo kjedelig i sammenligning! Minupoeng, må vite.

Så, dere. Da Galeries Lafayette var i ferd med å blekne ved siden av Printemps, rundet jeg et hjørne på vei tilbake mot metroen. Der var det nok en vegg med uttillingsvinduer, med et tema til! Enda godt at jeg oppdaget dem, for det var ikke et hvilket som helst tema: Disney-tema.

Hei, Snøhvit! Perfekte epler skal du holde deg unna.

CIMG2596

Kjære Tornerose, hvor har du kjøpt den kjolen? Digger dragen, forresten!

CIMG2594

Uttrykket «Belle of the Ball» har vel aldri passet bedre enn i Skjønnheten og udyret.

CIMG2599

Sleng ned lokkene, Rapunzel! Får jeg hilse på Pascal?

CIMG2600

Askepott, jeg tror du bør skynde deg hjem.

CIMG2601

Her ble jeg stående lenge og beundre kjolene, bøkene og de andre detaljene. Denne delen av utstillingene ble min definitive favoritt. Jeg tror nok at Galeries Lafayette har jobbet tett med Disneyland for å gjøre disse vinduene så fine. Og så, på innsiden av døra, sto plutselig gresskarvognen og tok pusten fra en.

CIMG2603

Den var stor nok til at man kunne sette seg inn i den! For en drøm!

Som om ikke dette var nok, har Galeries Lafayette en årlig avtale med Swarovski, som skaffer juletre til hovedrommet med kuppelen. Det var enormt og overveldende, så klart.

CIMG2612

For en måte å slå tilbake på, Galeries Lafayette! Dere utropes herved som julevinner 2012, for å ha mot til å lage noe uventet og samtidig gjøre stas på den fine koblingen mellom julefeiring og Disney-klassikere. Gratulerer! Jeg gleder meg allerede til å se hva disse to stormagasinene finner på i 2013.

Da jeg fløy hjem, var denne pynten det siste jeg så på flyplassen. En storby-snøkule!

CIMG2679

Jeg har vært i mange forskjellige byer og land før jul, og det føles alltid forskjellig. Pynt og tradisjoner er så spennende! Lurer på hvor jeg knipser pyntebilder i 2013?

Nå er det ett år til neste gang, folkens! Vel overstått!

– – – – – –

In other words: The Norwegian Christmas traditions dictate that on the 20th day of Christmas – which is today – it is officially over. I take the opportunity to publish the photos of the Parisian decorations which I never found the time to share before Christmas, as I was too busy with my exams. This is a heavy post, but I invite you to hum your favourite Christmas tune and have a look. The streets were often hung with lights, which I like a lot. There were a lot of spruce trees, and the most commond kind was called «Nordmann», which means «Norwegian» in Norwegian! Some had striking colours – blue seemed to be a popular choice of lighting, too, although I must say I’m not a fan. I prefer the more neutral bulbs, and the big bow was certainly to my taste! Also, I like the natural and unpredictable Norwegian Nisse, which differs from the American Santa Claus. In Paris there weren’t many santas, but I saw a few American ones. One shop near my university put up a box where children could leave their letters for Father Christmas! Now, let’s turn to serious matters. There are two department stores who compete each year to see which one of them can make the most spectacular Christmas window decorations. Printemps and Galeries Lafayette have an almost unlimited budget and cooperate with different designers. They work on their windows in secret for months, and then unveil them at arund the same time. This year the two themes were very different! Galeries Lafayette is presented first, and their partner was Louis Vuitton. They went with a psychedelic display of neutral colours, cheerleaders and marching bands, mirrors and animals. Unexpected and interesting, yet not very christmassy. Next up was Printemps, which teamed up with Dior to create a more whimsical and feminine display with ballroom dancing, balloons, dresses and carousels. This was the most popular of the two themes. Very pretty and in vogue! However, Galeries Lafayette had an ace up their sleeve. I turned a corner, and there was another row of windows, with Disney decorations! That tipped the scale in their favour. They were so beautiful and detailed, and by the door your coud see a life-sized version of Cinderella’s carriage hich took my breath away. Not to mention that the gigantic Swarowski tree was a treat. All in all, Galeries Lafayette was my favourite – they dared to do something unexpected, but they also honoured the lovely link between Christmas and the Disney classics. When I left Paris to go home for Christmas, the last thing I saw was this big city snow globe. I have visited many cities and countries before Christmas, and I love seeing the different decorations. I wonder where I’ll be taking snaps next year?

Instagram: Vinterens lappeteppe

Ettersom det føles litt som at våren har begynt her allerede, tar vi en titt på november og desember gjennom Instagram! Det var to travle og innholdsrike måneder, med flere museumsbesøk, mange hverdagsgleder og julefeiring hjemme i Norge.

mosaic4d215193ce22d771b7af46c079f68fe6ae6f2849

En florist som solgte sjokoladeblomster på messe, mitt kjære lego-anheng, en fin sofa i en skobutikk.

mosaicf287c37cbad2dbe4796999ad207f7bc73442d738

Et massakrert granateple i forbindelse med frokosten, en gate i nabolaget, rosa nelliker.

mosaic727850989b4ae97d3e7255ee44ac0bd7508dd500

Dyrekolonne som ga Løvenes konge-assosiasjoner på Naturhistorisk museum, Palais Garnier (den gamle operaen) om kvelden, en hjelpsom Pacman som Jonasflotte fikk av meg.

mosaic2a4fb42ce9b06e8e2016ea81da709644109ad604

En god lunsj, en hippie-bil i Marais, en enorm sløyfe som pyntet opp BHV i førjulstida.

mosaicbcff0a6c53ef31a1d1937aacf0240871f832de20

Superpost fra Ina, min elskede helt R2-D2 på robotutstilling, en kjole jeg gjerne skulle hatt i skapet.

mosaica6a85ac38e3208aa5aed638f2cd5ed26ac6ce592

Gatekunst i nærområdet, fire symbolske bilder på oppfordring fra Maren, fine farger på metroen.

mosaice18465d6c58091a5003b673188709ec011c1e457

Plutselig var det jul! Nydelig dekor i form av Askepotts gresskarvogn (åh!), en sjokoladekalender med Nintendo-motiv som jeg måtte kjøpe til Jonasflotte, juletreet hjemme i Løten.

mosaic98495d7deeb7a3c542379940cf59606c8b1e2327

Romjulshygge: Hjemmelaget gløgg, garasjen vår i vinterværet, en sjokofristelse under konstruksjon.

mosaic85b86dcd103ed11e6683e0ca22951f208bbbdde1

Årets snømann, fyrverkeri på nyttårsaften og det siste snøfallet i Oslo før jeg reiste tilbake i Paris.

Jeg heter altså Synnebollen på Instagram. Det er stadig en utfordring å finne åpne, gratis, trådløse nettverk i denne byen, men jeg legger ut nye bilder med relativt jevne mellomrom. Følg meg, om du vil!

Fortsatt god helg, alle sammen!

– – – – –

In other words: Here are my two last months seen through Instagram! Feel free to follow my account, Synnebollen, where all my picture descriptions are in English.

Rue Dénoyez

Jeg er glad i gallerikunst, og jeg er glad i gatekunst. Jeg ser ingen grunn til at det ene skal utelukke det andre, og Paris har mye av begge deler! Da jeg var på oppdagelsesferd forleden, snublet jeg over en veldig morsom gate. Den viste seg å være en av de få som hvem som helst kan sette sitt preg på. Med andre ord er den ikke regulert av bydelsmyndigheten, så folk kan dekorere den selv, og det har mange definitivt gjort!

Rue Dénoyez ligger i 20. arrondissement, et område hvor mange nasjonaliteter og impulser er representert. Man kjenner det på lukten av tropisk frukt, spennende mat og sterk te som henger i lufta, og man hører det på blandingen av språk som snakkes på gatehjørnene, og man ser det her. De som kjenner Oslo, har kanskje besøkt Hausmania, og der får man den samme følelsen – men dette er altså snakk om en hel gate!

Her lever folk ut sine kunsteriske drømmer ganske kontinuerlig, så veggene endrer seg visstnok hele tida. Jeg gleder meg til å stikke innom med jevne mellomrom… La oss ta en titt på hvordan det ser ut for øyeblikket.

CIMG3016

Legg merke til at mannen til høyre i bildet virker litt mindre begeistret, haha.

Denne lille gatestubben er et fargerikt fyrverkeri, selv når Paris-været er grått. Den er blitt et lappeteppe av estetiske uttrykk, med mange stiler blandet sammen, fra bakkeplan og høyt opp på husveggene.

CIMG3017

CIMG3028

Det er ikke bare maling, tusj og fliser som har funnet veien opp på «lerretet». Folk har hengt opp alskens rare ting! Det hele blir en sjarmerende og uforutsigbar visuell symfoni.

CIMG3019

CIMG3034

På mange av bilstolpene har noen festet store blomsterpotter, som igjen har fått dekor.

CIMG3020

CIMG3021

Byggene på begge sider skjuler både kaféer, foretak og leiligheter. Kanskje er det litt ekstra morsomt å komme hjem fra jobb når inngangspartiet ditt ser slik ut?

CIMG3024

Noen lokaler huser fargerike foretak som passer godt med omgivelsene…

CIMG3026

…og andre virker mer malplasserte, men trives forhåpentligvis med beliggenheten likevel.

CIMG3027

En kafé med uteservering hadde sine egne farger og sitt eget ridedyr.

CIMG3023

Noen utsmykninger så helt nye ut. Lurer på hvor lenge denne engelen forblir uskyldsren?

CIMG3022

Det var flere ting som tydet på at noen hadde bidratt ganske nylig. Fuktige sjablonger og tomme spraybokser, for eksempel. Eieren av denne var kanskje ikke like uskyldig, hoho.

CIMG3032

Figuren ved gateskiltet har dessverre mistet både armer, ben og hode i sin iver – men om jeg kjenner miljøet rett, tar det nok ikke lang tid før den blir utbrodert eller erstattet!

CIMG3025

I kveld skal jeg forresten se en mer klassisk type kunst, i form av Hopper-utstillingen på Grand Palais. Spennende! Variasjon er livets krydder, er det ikke så?

– – – – –

In other words: I like art, and I like street art. I don’t see why one or the other should be excluded, and Paris has lots of both! When I was out exploring the other day, I turned a corner and found myself in one of the streets where this kind of artistic expression is allowed, and this is what it looked like! A colourful and varied world, full of different styles and fun details. There are businesses and cafés as well as apartment buildings. Some shops really fit in, and others seemed rather out of place – but hopefully they are all happy with their location. One of the cafés had its own horse, which certainly seemed at ease. Although the man on the uppermost photo doesn’t look too thrilled, I hope that the inhabitants of this street like the decorations; it might be even more fun to come home from work when your door looks like fireworks! I definitely enjoyed having a look at all the art and all the whimsical objects on the walls. Some pieces looked like they were recently finished, and I found evidence that someone had been spraying and smoking not long ago, haha. Rue Dénoyez is found in the 20th arrondissement, and it is worth a visit if you like this kind of aesthetics.

Parisisk hverdagsliv

Så var vi i gang med årets første ordentlige uke! Jeg synes alltid det er godt å få litt struktur i hverdagen igjen når ferien er over. Jeg må riktignok stå opp klokka seks hver morgen, så nå skulle jeg egentlig gjerne hatt enda noen dager til på å komme inn i rytmen igjen! Det er heldigvis lysere her – dagslyset blir helt til klokka halv seks om kvelden –  så jeg er ikke så trøtt som fryktet. Dessuten husket jeg å kjøpe mer kaffe, og nå står trakteren og putrer på kjøkkenbenken.

Paris er en så levende by. Det er ordentlig inspirerende. I løpet av de siste dagene har jeg oppdaget flere nye butikker og barer i nabolaget mitt, som har åpnet i løpet av ferien. Dessuten dukker det opp ny gatekunst hele tida! Overalt! Etterhvert skal jeg vise den frem, det er bare vanskelig å vite hvor man bør begynne! Det er så mange flinke folk som bruker byen som lerret. Mange flere enn i Oslo, for eksempel, selv om jeg har sett mye stilig der også. Jeg vet ikke om parisere er ekstra kunsterisk anlagt, eller om det bare er en naturlig konsekvens av at det bor flere folk her. Én ting er jeg riktignok veldig sikker på: Markedet for hva som helst er mye større her enn hjemme. Man finner forretninger for alt! De snevreste utsalg du kan tenke deg! Jeg vet i hvert fall om butikker som KUN selger støvsugere, som KUN selger speil, som KUN selger drager (sånne man flyr med på blåsbortdager!) og som KUN selger metalldetektorer. Ja, det ligger faktisk en metalldetektorbutikk ikke langt unna. Hvordan er det mulig at slike foretak går rundt? Jo, innbyggertallet sikrer en kjøpemasse som er stor nok til at man kan betale husleie, nesten uansett hva man selger. Det er morsomt å se.

Jeg er ofte ute på rusletur, og går forbi så mange florister! Parisere er glade i blomster. Det er ikke så vanlig å ha blomsterbed i parkene, så det virker som at folks hjem står i flor i stedet. Ettersom det ikke er minusgrader her (tvert imot er det ni grader utenfor vinduet), kan blomstene vise seg frem ute på fortauet. Jeg knipser og suser og gleder meg over fargene. Får nesten vårfølelse allerede!

CIMG3093

Dessuten drar ikke alle fuglene sin vei, men blir gjennom hele vinteren. De synger utenfor vinduet mitt når jeg våkner. Noen ganger svinger de innom når jeg tar bilder av staselige bygg og fin himmel.

CIMG3079

Om de vil, kan fuglene speile seg i flaskene som til enhver tid florerer i båkgårder og på gatehjørner. Når jeg henger etter med halvliteren min og resten av bordet må vente med å kjøpe ny runde, sier Taran gjerne: «Drikk som en mann!» Haha, man burde si «Drikk som en franskmann!», faktisk.

CIMG3069

Jeg begynner å bli ganske godt kjent med metrokartet. Det er seksten linjer her, nesten tre ganger så mange som i Oslo, så det tar litt tid. Blir alltid glad når jeg oppdager nytt mønster i flisene!

CIMG1245

Jeg tar meg god tid til å spise frokost hver dag. Her klarer man seg kanskje med en espresso – når jeg drar til universitetet om morgenen, står det gjerne fire, fem menn ved baren på alle åpne kaféer, med hver sin lille kopp – men jeg vil ha ordentlig mat i tillegg til koffein! Gjerne muesli med yoghurt, enellerannen frukt og kaneldryss på. Alternativt grove brødskiver (ikke si det til pariserne, men jeg er mest glad i tysk pumpernickel!) med ost, pesto og paprika. Eventuelt knekkebrød, for eksempel ett med brie og ett med peanøttsmør, samt hardkokt egg og cherrytomater. Gjerne med juice og Bone ved siden av, hoho.

CIMG3063

Jeg burde nok egentlig vært mer glad i croissanter, men jeg er ingen stor tilhenger.

CIMG2017

Ukens ord, fordi jeg gjerne savner World of Warcraft om vinteren!

CIMG3066

Vi er stadig bare en drøy uke ut i det nye året, så jeg lar disse henge en stund. 2013 for the win! (Forresten trodde jeg lenge at FTW betød «for the wind», haha. Det gir jo ikke mening!)

Jeg var redd for at jeg hadde glemt all fransken i løpet av ferien, men det var jo ikke tilfellet. Det var flaks, ettersom jeg måtte starte semesteret med å holde foredrag for klassen. Læreren min spurte om jeg kunne snakke om Norge i ett kvarter, og hun ville at jeg skulle fokusere spesielt på to deler av kulturen vår, som hun kjente litt til: Nynorsk og metal. Haha! Med glede! Det gikk heldigvis riktig fint, og i det hele tatt trives jeg med de utfordringene og oppgavene jeg får gjennom undervisningen. Forleden satt jeg og klippet og limte, og endte opp med trykksverte overalt. Tilfeldig poesi som lekse! Greit for meg!

CIMG1879

Når jeg er ferdig med skolearbeidet, går jeg stort sett ut igjen. Jeg jobber mest mulig ved siden av studiene, men det er tid til å treffe fine folk, drikke te og gå seg vill i gatene likevel. Hurra!

CIMG1631

Fruktmotiver på tørkepapiret er forresten en fin bonus – og så perfekt avocado, da. Jeg blir like glad hver gang! Lurer på om det finnes en slags diagnose for sånt.

CIMG3096

Det er luksus å gå tilbake til en hverdag man trives med.

Ha en fortsatt fin uke!

– – – – –

In other words: I always like it when things settle down after the holidays. It feels good to find a routine and get the most out of each day! Now I am back at the university, and I have to get up at six in the morning – and that is actually taking it a little too far, in my opinion. Luckily, the daylight lasts longer here, and I remembered to buy coffee, so the coffee maker is mumbling to me at this very moment. I love how Paris feels so alive. After two weeks at home I returned here to find several new bars and boutiques in my neighbourhood! Not to mention the ever-changing street art. There are so many talented people using this place as their canvas. Lots more than in Oslo, for example, although I’ve seen lots of good pieces there. I don’t know if Parisians are more artistic or if it’s just the fact that there are many of them! One thing is perfectly clear, however: The high number of inhabitants in this city means there’s a market for almost anything. The tiniest little shops survive! I know places that sell only hoovers, only mirrors, only kites and only – hold on to your hat – metal detectors. This kind of specialist business would not pay the rent everywhere, but here it does. I love it! I also love the florists. They are on every street, and the bright colours and subtle smells make me happy. Along with beautiful buildings, pretty skies and singing birds (who would have migrated from Norway at this time of year) – the little things in life never stop making me smile! The big heaps of empty wine bottles are also quite a humorous sight. On a different note, I am getting to know the metro map quite well. There are sixteen lines, so it has taken some time! I love discovering new patterns underground. I start each day with a hearty breakfast, unlike the Parisians, who tend to just have an espresso. I need proper food as well as caffeine! Muesli and yoghurt with fruit and cinnamon, whole grain bread (don’t tell the locals, but I prefer the German pumpernickel variety!) with tasty spreads, vegetables, jucie… And a graphic novel on the side, please. I’m not a fan of croissants – guess I should work on that. I do however like homework which consists of cutting words out of newpapers and arranging them randomly to make poems, and I like writing nerdy, optimistic things on my wall in bold letters. We’re only eight days in, so «2013 FTW» (for the win) are my words of the week. I also have cute kitchen roll and perfect avocados, which make me equally thrilled every single time. I should probably be diagnosed with …something. Never mind, now it’s time to go out and have a cup of tea or get lots in the streets. It is such a luxury to go back to your everyday life – when your everyday life is something that you love.