Among friends and decorations

Postet den 21. desember 2013 av Synne Cinnamon

Det blir kanskje litt rart å skildre og vise frem Thailand så tett opptil jul? Jeg merker at engasjementet ikke er så stort, så jeg utsetter de eksotiske oppdateringene til nyåret. Det er tross alt bare noen dager igjen til julefreden senker seg, og derfor er det ikke noe sted jeg heller vil være enn her hjemme… Været har visst ikke helt skjønt at det er vinter, men jeg begynner å det minste å innse at høytida er rett rundt hjørnet!

Denne uka drakk jeg kaffe med Ina og Ine. Vi var på Bare jazz, og de hadde pyntet til jul.

Dessuten har de byens kanskje koseligste bakgård!

Det er kanskje ikke så lett å se, men det snødde da dette bildet ble tatt. Jeg var eurforisk.

Forleden var jeg også på julebord med jobben. Det fant sted på Disen gård. Jordene er for lengst blitt til boligfelt, men det ærverdige våningshuset står igjen på en høyde litt utenfor sentrum.

«Det var en mørk og stormfull aften»… Nei, den var bare mørk, akkurat slik vinteren skal være!

Jeg var tidlig ute og benytet anledningen til å knipse noen bilder i de stemningsfulle stuene.

For et fortryllende sted! Etterhvert ble huset fylt av feststemte, julepyntede kolleger fra Kulturnytt.

Det ble en kjempemorsom kveld med tapas, selskapsleker, dans og mye godt drikke.

Som en ekstra bonus klarte jeg å unngå søl på den hvite kjolen min! Kudos til meg selv, haha.

I dag har jeg spist stor, sen frokost med Jonasflotte, og jeg har vært ute i byen en tur, og jeg har lest i godstolen og sett på julete kortfilmer, og jeg har hengt opp flere julekort på kjøkkenet.

Det er altfor varmt ute, men inne synger Frank Sinatra at julenissen er på vei, og lykta på balkongen lyser muntert om kapp med telysene i stua. Det ligger innpakkede hemmeligheter i klesskapet. I kveld skal jeg lage gløgg, og morgen reiser jeg hjem til jul, og det er kanskje det fineste som finnes.

Fortsatt god adventshelg, alle sammen!

– – – – –

In other words: I realise that sharing words and photos from Thailand might be a bit odd this close to Christmas, and so I’ve decided to postpone the rest of my holiday blogging to the new year. These were some more seasonal activities: I had coffee with two friends at a nice café with a beautiful backyard. This year’s Christmas party with work took place in an old, very charming farm house. Now I’m going home for Christmas, and I think that’s one of the most beautiful things in life.

A hint of Bangkok

Postet den 19. desember 2013 av Synne Cinnamon

Da vi dro til Smilets land var det passende nok en glad ballong som fulgte med på Gardermoen.

Første del av turen vår utspilte seg i hovedstaden, hvor sju millioner mennesker bor.
Vi landet i Bangkok klokka seks en varm og disig morgen, og tok toget inn til sentrum.

Hotellet vi bodde på het Royal Ivory Nana og hadde elefanter som gjennomgående tema.

Klimaanlegg, stor seng og palmer utenfor vinduet. Hva annet kan man ønske seg?

Vi hadde dessuten en egen karaokekanal på TV’en, haha!

Etter å ha satt fra oss bagasjen og skiftet til sommerklær var vi klare for oppdagelsesferd. Bangkok er visstnok verdens varmeste hovedstad, med en gjennomsnittlig temperatur på 32 grader hele året. Det var med andre ord ganske godt å få av seg de tykke strømpene jeg forlot desember-Norge i!

På grunn av mye forurensning ligger det et slør over byen til enhver tid, så man slipper å bekymre seg for å bli solbrent. (Det hindrer riktignok ikke de lokale i å dekke til hele kroppen og bruke paraply for å beskytte seg mot sola – det hvite, vestlige skjønnhetsidealet råder. Vi fikk tips om å kjøpe med solkrem hjemmefra, for omtrent alle hudprodukter i Thailand har påstått «whitening effect»!)

Varmen bidrar til at alle lukter forsterkes, og lufta i Bangkok er et virvar av lukt. Blomster, frukt, hvitløk, ingefær, sitrongress… Disse herlige duftene kommer svinsende med en liten bris. Så snur vinden, og man plukker opp kloakk, råtnende søppel og enkelte andre ting man ikke klarer å sette fingeren på, men ikke orker å stå stille lenge nok til å identifisere… Man må bare ta det som det kommer.

Mange av disse tingene kjente jeg igjen fra Beijing. Asiatiske storbyer er så spennende!

Arkitekturen og byplanleggingen i Bangkok er en variert og kontrastfylt. Luksushoteller og enorme kjøpesentra på den ene siden, trange kår og travle markeder på den andre. Overdådige templer blant ordinærbolighus. Høye skyskrapere og lave blikkskur. Smale smug og åpne plasser.

Legg merke til kongen! Han er utrolig populær blant folket, så det henger slike bilder av ham overalt, og det er ulovlig å tråkke på papirpenger fordi portrettet hans pryder sedlene.

Kongen hadde bursdag da vi var der, og dagen ble feiret med fyrverkeri om kvelden og hengivne hilsener i alle de store mediene, gatene var pyntet med vimpler og blomster.

Thailand har et strømnett som ville få mange norske elektrikere til å rynke på nesa.

Bangkok er bilenes by. Trafikken er nesten ikke til å tro. Kjøretøy på to, tre og fire hjul farer rundt på firefeltsveier i absolutt hele byen, og sentrum er langt bedre tilrettelagt for dem enn for de mye trafikantene. Drosjene er over alt og koster praktisk talt ingenting, men man må overtale sjåføren til å bruke taksameteret, og det er ikke lov med våpen eller fysiske utfoldelser i baksetet!

Det står gjerne staselige statuer i rundkjøringene, som man rekker å beundre når man sitter i kø.

Tuk-tuk hører med! Man får bråket og eksosen rett i fanget, men det er er liksom en del av pakka, og dette er et festlig fremkomstmiddel som man godt kan bruke på kortere avstander.

Aller helst vil jeg gå til fots når jeg utforsker ukjente byer. Bangkok er som nevnt best tilrettelagt for biler, men jeg gikk og gikk og gikk likevel. Jeg liker å ta meg tid til å observere de hverdagslige detaljene og se dagliglivet utfolde seg rundt meg.

Jeg ble begeistret for Bangkok, og jeg gleder meg til å dele flere inntrykk med dere!

– – – – –

In other words: When we left for the Land of Smiles, there was a balloon with a happy face wishing us a safe flight at the airport. What a nice coincidence! Our trip started with a few days’ stay in the capital of Bangkok, home to seven million people. We landed early on a bright and foggy morning and took a train to the city centre. We found our hotel, called the Royal Ivory Nana, which has an elephant theme. Our room had air condition, a big bed and palms outside the window – not to mention a karaoke channel on the TV, haha. We stashes our luggage in our room and changed into summer clothes, and then we were ready to explore the city.
Bangkok is said to be the hottest capital in the world, with a mean temperature of 32*C / 90*F all year round. There is a constant smog in the air above the city, caused by pollution, but at least you don’t have to worry about sunburn! This doesn’t stop the locals from covering up, though, or from using umbrellas to protect themselves from the sun. The western, white beauty ideal is very powerful here. We were told to bring sunscreen from home, because almost everything for sale in Thailand claims to have a «whitening effect»! The heat makes every odour stronger, so wherever you go your nose is in overdrive. A little breeze might bring the lovely scent of flowers, fruit, fresh ginger and lemongrass. Then the wind changes and you pick up the smell of the sewers, of rotting rubbish or of other things you don’t want to stand still long enough to identify. It’s just a part of the package! I recognised these things from my stay in Beijing in 2010. Asian cities are so interesting!
The architecture in Bangkok is very varied. Luxury hotels and huge shopping centres on the one hand, cramped apartment buildings and neighbourhood markets on the other. Amazing temples among ordinary houses. Skyscrapers and sheds. Narrow streets and open spaces. Don’t miss the picture of the king on the square! The king is very popular, so they hang his portrait everywhere, and stepping on paper money is illegal because his face is on the notes. While we were there, his birthday was celebrated with flags and fireworks. By the way, I believe the messy, DIY power line system would puzzle Norwegian electricians.
Bangkok is known as the car capital. Traffic is almost unfathomable. There are four lanes in all directions, filled with vehicles on two, three and four wheels, around the clock in all parts of the city. Pedestrians aren’t considered important, but taxis are everywhere and cost practically nothing. As you can see from the signs, no funky business is allowed in the back seat! You can admire the pretty statues in the roundabouts while stuck in traffic. I also rode a tuk-tuk, mostly because it’s such a fun cliché, but there’s nothing wrong with choosing this means of transport for shorter distances (the pollution and the noise make them too tiring for long trips). Anyway, I prefer walking when exploring new cities. Even though Bangkok isn’t well adapted for pedestrians, I still chose to go by foot for hours and hours every day. I like taking the time to observe the everyday details and watch daily life unfold around me. I became rather fond of Bangkok, and I’m looking forward to sharing more of my impressions with ye!

Dark December evenings

Postet den 17. desember 2013 av Synne Cinnamon

Denne adventstida er litt annerledes for min del, ettersom den var halvveis over innen jeg kom hjem fra ferie i et land hvor de ikke feirer jul og hvor gradestokken viser minst tredve grader året rundt. Nå må jeg ærlig innrømme at jeg sliter litt med å finne julestemningen!

Det er nok bare et spørsmål om tid før den kommer snikende, altså. Desemberkvelder er jo så hyggelige! Når mørket senker seg, er det som om naturen oppfordrer en til å kose seg.

Jeg følger opp ved å spise pepperkaker til dessert etter middag og putte kanelstang i kaffekoppen. Jeg tenner telys i hele leiligheten og kikker ut på balkongene i bakgården som er pyntet med granbar. Jeg hører på Yule, leser i godstolen og ser på juleepisoder av favorittseriene mine. Jeg tenker på hvilke kjoler jeg vil svinse rundt i på juleften og nyttårsaften, og på fine folk jeg treffer i juleferien.

Slike rolige kvelder synes jeg man skal unne seg i den småhektiske førjulstida!

December

I kjøkkenvinduet henger adventsugler, og på kjøkkenskapene festes julekortene vi mottar.

Jeg har forresten pyntet fyrstikkeskene våre: De har fått nye forsider med små tegninger og passende låttitler på, som Ring of fire, Burn the witch, Light my fire og Flame is love. Man trenger jo bare litt kartong, en tusj og litt lim for å lage sine egne omslag – hvorfor ikke, liksom!

Julehefter hører med, så klart.

Da jeg kom hjem fra ferie, lå det forresten en premiepakke fra Mariell og ventet på meg. Jeg var en av tre vinnere i trekningen om bøker og sjokolade og andre fine saker. Sånn flaks!

Jeg har selv brukt postvesenet flittig de siste ukene, og gledet meg over årets julefrimerker.

Jeg har planer om å se den nye Flåklypa-filmen på kino løpet av uka, og jeg mistenker at det vil hjelpe på julestemningen! Mine to øvrige julefilmer i år blir Frozen og det andre Hobbit-avsnittet. Åh, jeg synes det er ekstra fint å sitte inne i en kinosal og dele en god filmopplevelse når det er kaldt ute.

Et aldri så lite snøfall er nok alt som trengs for at det følgende skal gå ordentlig opp for meg:
Snart er det jul! Hurra!

– – – – –

In other words: This advent is a little different for me, as I spent more than half of it abroad, in a country where they do not celebrate Christmas and where the climate is completely different from what I’m used to. I must admit that I’m having a difficult time getting into the Christmas spirit! I’m sure I just need some more dark December evenings. I don’t mind the darkness at all. It’s like an invitation to light candles, eat gingerbread, snuggle up with tea or cinnamon coffee, and to read and watch Christmas specials of your favourite shows! I think relaxed evening like these are important this time of year, since we tend to have lots of things on our minds and to-do lists before Christmas. There are now advent owls in our window and received cards on our kitchen cabinet, and I’ve decorated the matchboxes (by giving them new lids with little drawings and song titles which have something to do with fire or flames – all one needs is some white carton, a marker and some glue!). I’ve sent lots of cards using the pretty seasonal stamps, and I do believe I’m only a snowfall away from getting my head around the following fact: Christmas is just around the corner! Yay!

Back in Oslo

Postet den 15. desember 2013 av Synne Cinnamon

Oppdatering: Kommentarfunksjonen var blitt skrudd av ved en feil, men nå er det fritt frem.
Update: The comments had been turned off by mistake, but now we’re back in business.

Hei, dere!
Nå er jeg hjemme igjen etter et annerledes, innholdsrikt og sommerlig avbrekk i Smilets land. Jeg er ganske trøtt og litt snufsete, men det er ikke annet å vente etter tolv timer på fly, seks timers tidsforskjell og et fall i tenperatur på nesten førti grader. Uansett føles det godt å være hjemme. Morsomt nok er det jo slik at uansett hvor mye man storkoser seg på tur, er det alltid hyggelig å komme hjem.

Åh, jeg har hatt det så fint!

Turen forløp som følger: Først reiste jeg sammen med Jonasflotte til Bangkok og var der i to dager. Vi rakk å få et inntrykk av denne store og varierte byen, og likte den begge ordentlig godt! Der møtte vi dessuten et vennepar, som har vært på rundtur i Asia og kjenner Thailand godt fra før, og sammen reiste alle fire til nordøstkysten for å utforske øyene. Vi tilbragte først en natt på Koh Chang, som er blitt litt mer turistifisert enn vi hadde håpet, og deretter dro vi videre til lille Koh Mak, som var akkurat hva vi ønsket oss. Der bodde vi i stråhytter ved stranden i fire dager. Full ferie, med andre ord! Så måtte Jonasflotte reise hjem, men vi tok følge tilbake til Bangkok. Der tilbragte jeg tre døgn på egenhånd, og ble bedre kjent med og ganske glad i hovedstaden, og så dro jeg hjem lørdag natt.

Nå skal jeg sortere inntrykk, bilder, opptak og notater. Jeg skal spise julemarsipan, klementiner og knekkebrød med geitost. Jeg skal drikke friskt kranvann, gløgg og sterk kaffe. Jeg skal gi Jonasflotte ekstra mange klemmer og holde hånda hans på rusletur før dagslyset forsvinner. Jeg skal trekke til meg julestemning som en svamp, og prøve å fatte at det er ni dager igjen. Jeg skal oppdatere meg på små og store ting som har skjedd i løpet av de siste ukene.

Ja, hva har skjedd? Nå er jeg nysgjerrig på hvordan dere har hatt det, og dessuten helt utsultet på førjulshygge, hihi. Jeg vil gjerne høre om det fineste hittil i desember!

– – – –

In other words: Hi there! I’m back from my two weeks in the Land of Smiles. It’s been such a different and eventful holiday! I’m quite tired and have a little cold, but that’s only to be expected after twelve hours on a plane, a six hour time difference and a temperature which has dropped by almost forty degrees Celsius. It still feels good to be home – it’s funny how no matter how much you enjoy a vacation, it’s always nice to come home. I’ve had such a great time! This is how the trip looked: I flew to Bangkok with my boyfriend, and we spent two days getting to know this huge and interesting city. We met up with a couple we’re friends with, who have taken a round trip around Asia and already know Thailand well. All four of us travelled to the north-east coast to explore the islands. First we spent a night at Koh Chang, but it was too touristy for our taste. Then we went to tiny Koh Mak, which was everything we had hoped for. We spent four days there in bungalows on the beach – total relaxation! Then my boyfriend had to head home, but we travelled back to Bangkok together. I was there for three more days on my own, getting more acquainted with and quite fond of the place, and then I flew home Saturday night. Now I’m going to sort through my impressions, photos, recordings and notes. I’m going to eat Christmas marzipan and drink mulled wine. I’m going to give my boyfriend lots of hugs and hold his hand on a walk while there’s still daylight. I’m going to soak up the Christmas spirit like a sponge, and try to get my head around the fact that we’re only nine days away. I’m going to update myself on what’s happened when I’ve been gone. Yes, please tell me! I’m curious, and I hope ye’ve all been very well over the last two weeks. Please tell me about the best thing that’s happened in December so far!

Chandeliers and champagne

Postet den 13. desember 2013 av Synne Cinnamon

Jeg tenkte å ta dere med på vinmesse! Jeg er jo i Thailand for tida, så kanskje er jeg på et marked eller i en park for øyeblikket – men jeg sjenket opp dette innlegget før jeg dro, slik at det har fått lufte seg og aromaene er ekstra godt utviklet.

Jeg skal ikke legge skjul på at jeg savner den franske vinkulturen etter året mitt i Paris, så jeg ble glad da jeg fant ut at man kan gå på vinmesser i Oslo også! Siden i sommer har jeg fått med meg tre stykker, og det blir definitivt flere. Jeg trodde kanskje slike sammenkomster var utelukkende for bransjefolk, men det viser seg at utenforstående stort sett kan betale billett i døra og få utdelt et glass, og deretter smake seg rundt i lokalet. Det er en god anledning til å oppdage nye favoritter og snakke med flinke folk fra produsenter og importører, og så er det jo ikke hver dag man kan tillate seg å drikke vin klokka fire på hverdager… En skikkelig fin pakke, med andre ord!

Min første vinmesse i Oslo ble arrangert på Grand Hotel i september. Da var jeg ikke helt forberedt på hvor mye man faktisk kunne få smake, så jeg drakk meg godt på en snurr, haha! I den tilstanden blir jeg enda gladere og enda mer høylytt enn vanlig, men det gjør jo ingenting. Det var gøy, og salen var fin, og jeg lærte til neste gang.

Neste messe ble arrangert i Gamle Logen noen uker senere, og der er det alltid fint å se seg om.

Her var jeg flinkere til å begrense inntaket under prismene.

Her kunne vi også overvære kåringen av Nordens beste sommelier (vinkelner) i den store salen i annen etasje. Vi tok med oss glassene våre og observerte kandidatene helle og fortelle.

Til sist var det en nordmann som stakk av med mestertittelen! Gratulerer, Simon Zimmermann!

Den morsomste messen hittil het «Women in wine» og hadde stilig logo med glass i hælen.

Denne messen fant sted på Oslo Militære Samfund, og der hadde jeg aldri vært. Det viste seg å være et flott og spesielt sted med utsmykning som speiler forsvarets historie.

Også her var det mange spennende leverandører (og også her var jeg flink til å moderere, haha.)

På bordene fantes alt man kunne ønske seg av hvitt, rødt og rosa, med og uten bobler.

Her serverte de også brød og ost, slik at man kunne slå seg ned og spise litt i en av salongene.

På bordene lå korkene og flekkene tett, og vitnet om at folk hygget seg.

Jeg kom hjem med navnet på flere nye flaskefavoritter, og med ny kunnskap om druetyper og prosesser og jordsmonn… Både vinmaking og vinsmaking er jo en kunst!

På alle messene har jeg forresten benyttet anledningen til å samtale litt med representantene for de franske vinhusene, for å holde språket litt ved like. For meg er det en ekstra bonus å kunne nyte noe godt i glasset og snakke fransk samtidig, hihi.

Konklusjonen er vel ganske enkelt at messene i Oslo kan anbefales for dem som liker vin!

Forresten: Dette er mitt siste preproduserte innlegg i forbindelse med Thailand-turen, ettersom jeg kommer hjem i morgen, lørdag. Jeg regner med å være tilbake her inne på søndag en gang, om ikke kulda eller jetlag’et har tatt knekken på meg, hihi. Håper dere har hatt en strålende desember så langt, vi høres når jeg er hjemme igjen.

God helg!

(Pssst! Forresten: Om du liker å lese om vin, vil du kanskje også like min nye nettside, vinogvegetar.no!)

– – – – –

In other words: Let’s go to a wine fair! I’m in Thailand, maybe in a park or at a market, but I opened this bottle before I left, so now the aromas have been allowed to blossom. I’m not going to lie: I miss the French wine culture which I got acquainted with during my year in Paris. I was happy to find that there are regular wine fairs in Oslo as well, and I’ve been to three this autumn. They tend to be held in very impressive venues full of paintings and prisms, and there are wine producers present from all over the world. I thought these things were only for the people in the business, but it turns out the public can buy a ticket at the door, and I absolutely love tasting my way around a room! I also like to take to opportunity to talk to the Frenchmen, to keep the lovely French language alive in my head. A glass of good wine and a French conversation is the perfect combination for me! By the way, this is my last preprogrammed post – I’m coming home from Thailand this Saturday, and so you’ll hear from me again on Sunday. I hope ye’ve had a lovely December so far! Enjoy your weekend!

Be My Guest: Ida

Postet den 10. desember 2013 av Synne Cinnamon

Min flotte og flinke venninne Ida, som jeg ble kjent med Paris og som vanligvis skriver den herlige bloggen Ida Sundae, beærer meg ved å være gjesteskribent i dag!

– – – – –

En solstråle i Paris

Mens Synnebollen er på loffen i Thailand, har jeg fått æren av å blogge litt her på Et dryss kanel. Jeg har vært fan siden Synne tok kontakt med meg i fjor høst, så dette er stas! At Synne har ordene i sin makt er det ingen tvil om. Hun skriver kanskje Norges mest velskrevne blogg (skryt, skryt!) – men vi kan vel være enig om at hun publiserer altfor få bilder av seg selv, så nå har jeg tenkt å bøte på den mangelen.

Som dere vet flyttet hun hjem til Norge i sommer, og etterlot seg mange gode venner i Paris, meg selv inkludert. Heldigvis er vi mennesker skapt til å lagre minner som vi kan tenke tilbake på når vi har lyst, og jeg har mange gode fra tida vi fikk sammen i Kjærlighetens og Lysets by.

Det dere må vite om Synne er at hun er ekstremt glad i tradisjoner. Så når vi for eksempel får til å feire 17. mai, eller Earth Hour for den saks skyld – selv om vi ikke er i våre faste rutiner og vanlige omgangskrets – da klapper hun i hendene av ellevill begeistring og med tårene nesten sprutende av glede! For slik er Synne: umåtelig positiv og glad for de små tingene, som vaffel og brunost eller å sitte i mørket med stearinlysene tent.

Vaffeltreff hos vår felles venninne Anja i hennes leilighet på Bastillen.

Og Synne har fantastisk stil:

Mer smittende smil skal du lete lenge etter. På årets 17. mai mekket vi sammen en tradisjonell 17. mai-frokost med vafler, sjampis og pølse (som Synne selvsagt ikke spiste, siden hun er veggis lizzom). Og på kvelden laget vi i stand til en heidundranes fest, hvor gjestene måtte kle seg i rødt, hvitt og blått og ta med seg all verdens flagg (grunnet den teite flaggdebatten i fjor). Suksess!

Synne er kjempeglad i gå på kafé! Første gang jeg møtte henne tok hun meg med på et sjarmerende lite sted kalt Le chat bossu, hvor vi spiste bringebærterte og drakk kaffe en kald oktoberdag:

Trenger du kafétips, er Synne riktig person å spørre!

Andre gode minner:

Da jeg fikk være fotografen hennes under intervjuet med forfatter Stephen Clarke…

Da hun halte meg ned i de dystre katakombene, med hodeskaller og lårbein stablet langs veggene så langt øyet kunne se…

Da vi feiret St. Patrick’s day, selvsagt i obligatorisk grønn uniform…

Og da vi lekte Spiderman, dog med sele og tau…

Nå har Oslo gleden av solstrålens eksistens, men Paris venter på den dagen hun kommer igjen, med vintagekjole, røde lepper og entusiastiske smil. Jeg gleder meg!

– – – – –

In other words: This is a guest post from my dear friend Ida. We met in Paris, and these are some memories we shared during my stay!

Be My Guest: Maren

Postet den 7. desember 2013 av Synne Cinnamon

Jeg har vært så heldig å få noen ord fra min kjære Maren. Vanligvis skriver hun på den nydelige bloggen Puddersky, men nå er hun gjest her på Et dryss kanel!

– – – – –

En fin historie

Det var januar, det var mørkt og kaldt, og jeg hadde tatt veien til et infomøte som gjorde meg litt nervøs. Kunne jeg bli med i studentradioen, sammen med alle de flinke og engasjerte menneskene jeg visste at holdt til der? Uten å kjenne noen i programmene jeg hadde lyst til å være med i? Hva skulle jeg gjøre? Hva kunne jeg bidra med? Og hvordan ville jeg passe inn?

Så kom det ei ekstra blid jente opp på scena. Hun smilte og sprudlet, og fortalte i vei om det fine programmet hun selv var med i. Etter presentasjonen gikk jeg bort til henne, sa navnet mitt, og at jeg hadde lyst til å søke. ”JA!” sa hun. Og slik møtte jeg Synne.

Av og til er alt man trenger et skikkelig stort og varmt og ekte smil. Og noen ganger, så kan man faktisk skjønne at man har møtt et menneske som føles viktig, og som du så inderlig håper at skal få bli en del av hverdagen din. Slik ble det heldigvis også. Snart er dette fem år siden, og det har vært fem år med radiosendinger og kanelboller og tekopper og Disneyfilmer.

Jeg er så glad for at jeg dro på det infomøtet.

Maren.

– – – – –

In other words: I’ve invited some of my best blogger friends to write a few words while I’m in Thailand, and this guest post is by the lovely Maren – it’s the story about how me met.

Et dryss kanel

A Sprinkle of Cinnamon

Forfatterarkiv: Synne Cinnamon

Among friends and decorations

A hint of Bangkok

Dark December evenings

Back in Oslo

Chandeliers and champagne

Be My Guest: Ida

Be My Guest: Maren