Månedlige arkiver: september 2013

The brightly coloured coat

Postet den av

Selv når været er grått og mørket faller tidligere, liker jeg å kle meg i glade farger.

Det kan være vanskelig å finne yttertøy som ikke er svart eller brunt, så jeg ble glad da jeg kom over min lyserosa trenchcoat! Denne fargeklatten har vært min følgesvenn i seks år, og det er alltid hyggelig å finne den frem om høsten.

På søndag tok vi en liten pastellpromenade blant gulnende trær og helgeglade Oslo-borgere.

CIMG0141

CIMG0134

Håper alle får en fin start på uka! Denne blir bra, jeg føler det på meg!

– – – – –
In other words: Even when the weather is grey and the evenings grow darker, I like wearing bright and happy colours. Finding coats which aren’t black or brown can be a real challenge, so I was very pleased when I found this pink trench coat. It has been my trusty autumn companion for six years, and this Sunday we went for a little pastel promenade among the yellow leaves. I wish everyone a good start to this week! It’s going to be a good one, I can feel it!

Encore: Lukten av lykke

Postet den av

Jeg fikk trøbbel med å velge parfyme i morges, og ble stående og snuse henført på noen av yndlingene mine. Da kom jeg til å tenke på denne lista, som er over to år gammel, fra den forrige bloggen.

Nå er høstlufta så klar og fin, og alle lukter virker sterkere og friskere, så jeg tenkte at dette innlegget skulle få en ny vår. Til glede for nye lesere, som det heter så fint, og kanskje for de gamle også!

– – – – – –

Lukten av lykke

Lukt er den sansen som er tettest knyttet til hukommelsen vår.

Er det ikke rart hvordan man kan være tilbake på barneskolen, på et støvete loft eller i armkroken til en spesiell person dersom den riktige lukten dukker opp?

Her er noen av mine duftfavoritter.

– Syrin

– Vinden som kommer via Freiafabrikken og som får hele Grünerløkka til å lukte sjokolade

– Nykvernet kaffe – en klassiker!

– Kjæreste-pute (du vet, når han/hun har sovet hos deg og lukten henger igjen på hodeputen)

– Bøker og blader og annet innbundet papir – det er lov å sitte på bussen og snuse litt på en bok!

– Solvarm teltduk

– Varm sommerhud etter en dag i parken

– Vanilje, kardemomme og ikke minst kanel, mitt favorittkrydder!

– Setebeltet i bilen

– Parfymen eller skyllemiddelet til noen du er glad i

– Vedfyring om vinteren

– Boller eller annen bakst som godgjør seg i stekeovnen og sakte gjør leiligheten om til et lite bakeri

– – – – – – –

Bildene er lånt og linket!

Denne fredagen er det glitrende fint vær i hovedstaden, selv om det er kaldt. Jeg har rød kjole på, for det er jo lov å fjonge seg litt når det er fredag, og om en stund skal jeg treffe både Maren og Ine på kafé – håper det lukter kanel, kardemomme, nykvernet kaffe eller ferske bakervarer der inne!

Jeg ønsker alle en god start på helga, og nå er det din tur! Hva er dine duftfavoritter?

– – – – – – – –

In other words: Here’s a post from the archives, on my former blog, written two years ago. I couldn’t pick a perfume this morning, and I remembered this list of my favourite smells. I love how closely the sense of smell is linked to our memory – suddenly I’m back in the fourth grade or in a dusty loft, just because my nose picks up something familiar. These are some of my preferred scents! Lilacs. The wind coming from the chocolate factory in Oslo. Boyfriend/girlfriend pillow (when he or she has spent the night and their smell lingers on the pillowcase). Freshly ground coffee. Books, magazines and other kinds of bound paper – gently sniffing a book on the bus is always okay. A tent which has been heated my the sun. Seat belts in cars. Summer skin after a sunny day in the park. Vanilla, cardamom and of course cinnamon, my most beloved spice! The perfume of someone you love. Chimney smoke from wood burning (many Norwegians heat their houses with wood during the winter). A cake or something else cooking in the oven, turning your apartment into a temporary bakery. All the images are loaned and linked, by the way. Now it’s your turn! What are your favourite smells?

Coffee and cats

Postet den av

Noen ganger må jeg klype meg i armen bare fordi jeg har vennene mine innen rekkevidde igjen. Jeg glemmer det nemlig noen ganger, etter et år med savn og skyhøye internasjonale telefonpriser. Det er noe så befriende ved å kunne sende uviktige meldinger til alle døgnets tider, eller ved å kunne ringe bare fordi man vil høre noens stemme.

Det er også ren luksus å kunne rusle rundt og drikke kaffe med barndomsvenner, studievenner og radiovenner her i Oslo. (Jeg savner selvfølgelig Paris-vennene mine også, da, og jeg gleder meg til å se dem igjen når jeg drar tilbake på besøk!) Denne byen er dessuten kompakt nok til at man rett som det er treffer kjente på gata – slike tilfeldigheter er noe av det beste som finnes, synes jeg! Da legges gjerne enda flere kaffeplaner, og så fortsetter den glade sosialiseringen.

Her kommer en liten kaffe-kavalkade. Hver kopp og hvert sted er jo forskjellig! Fra svart kaffe på et sjarmskranglete sted med respatexbord og plastplanter, servert i krus med katt og skår…

CIMG8560

…via kaffe med melk i og hjemmebakt sjokoladekake ved siden av på Serieteket…

CIMG0001

…videre til sterk espresso på et nyåpnet sted som serverte mørke sjokoladeruter til (bonus!)…

CIMG8655

…over til iskaffe i pappkrus på en benk i sola…

CIMG8557

…til espresso og vaniljelinse (pensjonistvibber deluxe!) på et bakeri med roser på bordene.

CIMG9736

Kaffe i alle varianter, drukket i selskap med fine folk, er en av mine største hverdagsgleder!

Forleden var jeg dessuten på et skikkelig koselig sted under buegangene ved domkirka…

CIMG9825

…og der drakk jeg americano og spiste sitronterte. Den var så god!

CIMG9818

På Café Bacchus er det alltid lurt å ta en ekstra titt på innredningen.

CIMG9820
CIMG9819
CIMG9824

Jeg sier ja, takk til månelamper, grove trebjelker, store vinduer og vindeltrapp!

Herlige Ina var min borddame i denne sammenhengen. Hun var blid og fargerik som alltid, og hadde dessuten en demonstrativ gris på innsiden av jakka.

CIMG9827

Selv endte jeg opp med to katter på jakkeslaget! Den gavmilde frøkna kjøpte dem til meg!

CIMG9828

Et kjærlig par med puser er perfekt kåpepynt for en katteelsker som meg. Takk igjen, snille Ina!

Noen ganger finner man forresten kjærlighet i bunnen av kaffekoppen også.

CIMG8514

Med denne lille oden til kaffe og vennskap ønsker jeg alle en fortsatt fin uke!

Hvordan vil du helst ha kaffen din?

– – – – –

In other words: Sometimes I have to pinch my arm just because my friends are within reach again. I know, that’s perfectly normal, but after a year of missing them and not being able to text and phone them whenever I want because of frightening international phone fees, it’s really quite a bonus! Sending whimsical, unimportant texts any time of day, phoning just because you want to hear someone’s voice… It’s not a given, and now I make sure to appreciate it all. (Hey, I do miss my Paris friends as well, and I’m coming back to visit!) I love meeting my companions over coffee around Oslo, and this city is compact enough that you sometimes bump into your friends on the street, which tends to lead to even more coffee dates… This is a collection of coffee cups, large and small, black and with milk, with and without something on the side, from paper cups and cracked mugs and cute espresso cups. Having coffee in the company of a dear friend is one of my biggest little joys in life (if that even makes sense?) – it’s such an everyday luxury. Here are also some photos from a very pretty café in Oslo, with a spiral staircase I always admire. Here I met Ina, and she gave me a lovely broche with a pair of cats! Those felines now follow me everywhere on my pink coat, and they’re so adorable with their entangled tails. I love cats, and I love coffee. Sometimes I even find a heart at the bottom of my cup. How do you take your coffee?

September skies

Postet den av

Nå er det på tide å se opp. Himmelen er aldri så høy og klar som på denne tiden av året.

CIMG0093
CIMG0047

September, altså.

Høstfargene lar fortsatt vente på seg i hovedstaden, men lufta er forfriskende kjølig, og sola henger lavt over hustakene. Det er en fryd å være ute! Jeg har funnet frem det peneste skjerfet mitt og er klar for utendørs eventyr. Med blikket løftet mot det blå.

– – – – –

In other words: It’s time to look up. The sky is never as high and clear as in the beginning of autumn! The leaves are still green in Oslo, but the air is crisp and the sun is hanging low. I love being outside in these conditions, wearing my prettiest scarf and staring into the blue.

The garden party

Postet den av

Som om ny og spennende jobb ikke er fint nok i seg selv: Med på lasset følger hyggelige kolleger og morsomme sosiale samlinger. I sommer var jeg på hagefest med Kulturnytt-gjengen.

En av mine nye kolleger er en kunnskapsrik og stilig fyr som bor på Frogner. (Han gifter seg forresten denne helga, hipp hurra!) Da sommeren skulle feires, stilte han huset og hagen til disposisjon.

CIMG9429

Mange tok sykkelen fatt for å komme på fest. Et kvalitetstegn.

CIMG9434

Hagen var full av fine detaljer.

CIMG9433

På menyen sto ost, kjeks og tapenade til forrett og salat, salsa, lefser og lam til hovedrett. Jeg spiser ikke kjøtt, men her var det altså mye annet godt å spise. Samt vin og annet passende drikke, så klart!

CIMG9437

Rundt omkring hang fine lamper, og grillen var et lokomotiv-lignende beist som kan sees her. Selv om jeg ikke forsynte meg av lammet, syntes jeg tilberedningsprosessen var fascinerende!

CIMG9435

Jeg skal ærlig innrømme at jeg var ganske nervøs, for det blir man jo gjerne når man skal tilbringe en hel kveld med folk man ikke kjenner så godt (som man helst vil at skal få et greit inntrykk av en, både i og utenfor arbeidstid). Derfor valgte jeg et antrekk som var avslappet og elegant på samme tid, uten å være for pyntet – da kunne jeg føle meg vel og konsentrere meg om maten, vinen og selskapet.

Jeg passet på å posere sammen med kjekkasen på bordet. Gamle platespillere har så mye sjarm!

1375464694_60e13b86fb9911e2aa5e22000aa80116_7

Denne linkjolen har jeg for øvrig arvet av min mor, som sydde den til seg selv for tre tiår siden. Det er jo ekstra hyggelig når et plagg har historie og kan glede flere personer etter tur!

Etterhvert kom kvelden, og det ble tid for lys i lampene og dessert på bordet.

CIMG9436

CIMG9438

CIMG9443

Der, ja. Sitronterte, cupcakes og jordbær. Slik kunne jeg avslutte ethvert måltid!

CIMG9440

Med skumringen kom også de gode historiene og de hyppige skålene, slik det ofte er når man sitter sammen i mange timer. Kameraet mitt egner seg ikke til kveldsknipsing, men det var så koselig.

CIMG9455

CIMG9442

Da det ble for kaldt å være ute, trakk vi oss inn og fant et flygel i andre etasje. Vi sto i en sirkel og sang gamle ballader til glassene var tomme og trikkene sluttet å gå.

Det er så gøy å omgås kollegene sine på en ny måte, og det ble en herlig hagefest!

– – – – –

In other words: As mentioned I have a new job. I love that with new, exciting jobs come new, interesting colleagues and new, fun social gatherings! These photos are from a garden party with work this summer. The house and the garden belonged to a knowledgeable and stylish co-worker of mine, who happens to get married this weekend – hooray! We had cheese, wine and grilled lamb (although I do not eat meat I loved the grill that looked like a locomotive). The dessert was great; I could easily end every meal with strawberries, lemon tart and cupcakes! I was quite nervous, as one tends to be before going to a party with a lot of people one does not know very well, and especially people which which one wants to get along at work and outside work. I chose to wear a simple, yet elegant dress which allowed me to feel relaxed and concentrate on having a good time. I inherited this linen dress from my mother, who made it for herself thirty years ago – I love clothes with a story! I had to pose with the handsome record player on the table, of course. There were lamps hanging around the garden which were lit up at dusk, and after the meal we sat for hours talking. When it grew too cold to stay outside, we went indoors and found a grand piano on the first floor. We gathered around it and sang old ballads until our glasses were empty and the trams stopped running for the night. This was such a lovely evening!

Misfit memories

Postet den av

CIMG9610

I dag har broren hans bursdag. Hvorfor husker jeg det? Jeg har ikke snakket med ham på lenge. Det ville være rart å ta kontakt for å gratulere Petter, for jeg vet ikke engang hvor gammel han blir. Jeg vet bare at han har bursdag i dag, for det lærte jeg da broren hans og jeg var kjærester i 2005.

Jeg vet fortsatt hvilket album som var det første han kjøpte seg for lommepengene sine. Jeg vet hva onkelen hans heter. Jeg vet hvilken familietur kosedyret til lillesøsteren hans stammer fra. Jeg vet hvilke grønnsaker han liker best. Disse tingene var en del av læringsprosessen, en del av historien. Historien hans, som i en periode var historien vår.

Kunnskap. Kjennskap. Små og store ting som dukker opp når man tilbringer mye tid med et annet menneske. Hvor blir det av denne informasjonen når forholdet tar slutt? Den havner vel i en slags skuff i hjernens store oppbevaringssystem. Én skuff for hver ekskjæreste. Det er ikke snakk om så mange personer for min del, men det blir ganske mye informasjon. Hva skal jeg gjøre med den nå? Det er jo ikke som om jeg har bruk for den lenger. Hvorfor visner den ikke vekk? Jeg glemmer ett og annet i årenes løp, men enkelte ting henger igjen.

Sangen er ødelagt. Den sto på i bakgrunnen da vi forsto at det var over mellom oss. Jeg bytter kanal når den spilles på radioen. Ikke fordi jeg vil ha ham tilbake, for vi var enige om at det var den beste løsningen, og i ettertid har jeg funnet noe annet og langt mer magisk. Ikke fordi jeg vil glemme det hele – jeg er glad for at vi prøvde, og for erfaringene jeg fikk. Ikke fordi jeg er bitter, eller fordi jeg ikke forstår alle fasettene ved bruddet.

Bare fordi noen minner ikke forsvinner, samme hvor mange vintre som kommer og går, og fordi jeg ikke alltid har tid eller overskudd å bruke på dem. Bare fordi at uansett hvor bra jeg har det nå, får sangen meg til å huske hvor fryktelig jeg hadde det da. Nei, det gjør ikke vondt lenger, men det gjorde veldig vondt veldig lenge, og jeg trenger bare å høre et par toner for å huske hvordan det var.

Hukommelsen er forunderlig. Iblant skulle jeg ønske at den fungerte annerledes, eller at jeg i det minste kunne kontrollere hva jeg sitter igjen med. De sier at tiden leger alle sår, og det er jeg egentlig enig i – men tiden fjerner ikke all informasjon, og tiden utsletter ikke alle minner. Heldigvis. Uheldigvis.

Jeg vil egentlig ikke glemme bursdager. Ikke de som betyr noe. Det er forsåvidt greit å vite at Petter har bursdag i dag, så lenge jeg ikke glemmer når broren hans er født. Da skal han få en hilsen, som vanlig. Da skal jeg faktisk få bruk for noe av det som fortsatt sitter. I mellomtiden holder jeg disse tankene og minnene for meg selv. De kommer kanskje ikke til nytte, men de utgjør en liten del av historien min.

– – – – – – –

In other words: Today is his brother’s birthday. Why do I remember? We haven’t talked in a long time. It would be sodd if I contacted Petter to wish him a happy birthday, because I don’t even know how old he is now. All I know it that today is his birthday; I learned as much when I was his brother’s girlfriend in 2005.

I still know what album was the first one he bought with his pocket money. I know what his uncle is called. I know during which family vacation his little sister’s preferred stuffed animal was bought. I know which vegetables are his favourites. These things were part of the learning process, part if the story. Of his story, which once was our story.

This kind of knowledge, these things that come up when we’re getting to know other human beings – where does this information go when the relationships end? I guess it’s stored in a drawer somewhere in our brains’ enormous archives. One drawer for each ex boyfriend or girlfriend. Maybe it’s not a high number of people, but it’s still quite a lot of information. What am I supposed to do with it now? It’s not like I can use it anymore. Why doesn’t it fade away? I forget this and that over the years, but some things linger.

The song is ruined. It was playing in the background when we understood that it was over between us. I switch channels when I hear it on the radio. Not because I want him back, as we both agreed that we did the right thing, and in later years I have found something else and way more magical. Not because I want to forget the whole thing – I’m glad we tried, and I value the experiences I earned. Not because I’m bitter, not because I don’t understand every part of what happened.

It’s simply because some memories don’t disappear, no matter how many winters pass by. It’s because no matter how happy I am now, the song makes me remember how miserable I was then. No, it doesn’t hurt anymore, but it hurt very much for a very long time, and I only need to hear a few notes to recall what that was like.

Our memory is mysterious. Sometimes I wish it functioned differently, or that at least I could control what I’m left with. They say time heals all wounds, and for the most part I agree – but time does not erase all information nor all memories. Luckily. Unluckily.

I don’t actually want to forget birthdays. Not the ones that matter. I don’t mind knowing that today is Petter’s birthday, as long as I don’t forget when his brother was born. On that day I’m going to send him a few words, as I always do. On that day I actually get to put some of this leftover information to good use. In the meantime I keep these thoughts and memories to myself. They may not be of use, but they make up a small part of my story.

Manga Café, Paris

Postet den av

Høstregnet har kommet, og det gjør meg ingenting, for jeg liker å sitte inne og lese når det drypper utenfor vinduet. Enten hjemme i leiligheten, med tente lys og noen kjeks innen rekkevidde, på biblioteket (da kan man smugtitte på folk for å se hva de låner med seg, hoho), eller ute på kafé. Jeg har stort sett alltid en bok I veska! For noen dager siden satt jeg med et glass ferskpresset appelsinjuice på et hyggelig sted i sentrum, med en god bok i hendene og lyden av trikken som bakgrunnsmusikk. Slike timer i eget selskap har jeg alltid vært glad i.

Jeg skal ikke legge skjul på at jeg noen ganger savner den kontinentale kafékulturen – det skulle jo egentlig bare mange, for det er så utrolig mange hyggelige og morsomme kaféer i Paris! Jeg har vist frem flere av favorittene mine allerede, og nå er turen kommet til en geeky godbit, nemlig Manga Café.

Tegneserier er en viktig del av den franske litterære tradisjonen. Tegneserier ansees å være en viktig og verdifull kunstform, og de er mye mer utbredt og anerkjent i Frankrike enn i Norge. Man kan se folk i alle aldere, med alle jobber og stiler, som leser tegneserier over alt. Dresskledde menn på metroen, gamle damer på benker i parkene, skolebarn, unge jenter med designervesker… Utvalget er jo enormt, så alle finner noe de liker!

Det ligger rene tegneseriebutikker i alle deler av byen, og bibliotekene har store seksjoner med alt hjertet begjærer  – både striper, blader og album av alle slag, grafiske romaner og mer eksperimentelle former for tegneserier. Manga, denne karakteristiske typen fra Japan, er også veldig populær. Den er ikke bare tilgjengelig i butikker og på bibliotek, men også på egne kaféer. Som denne.

CIMG7977

Manga Café finnes på to steder i Paris, og den ene ligger tilfeldigvis i nærheten av universitetet jeg gikk på, så det var kjekt å kunne stikke innom og få noen nye impulser etter forelesning!

Konseptet er som følger: Man betaler per time. For tre euro kan lese alt man orker og drikke så mye kaffe, te og mineralvann man vil. Snakk om valuta for pengene! Café crème og kattepus, takk.

CIMG7964

Lokalet består av hylle på hylle på hylle med manga, flere sittegrupper med myke sofaer og en rekke med små lesekroker hvor man kan slange seg. Det er pyntet med motiver fra mange kjente serier, laget av berømte tegnere.

CIMG7956
CIMG7954
CIMG7963

Jeg titter gjerne på mye forskjellig, for jeg er foreløpig ikke så bevandret i mangaens verden, og nettopp derfor er det gøy med slike steder hvor man kan lese og gjøre seg kjent med ulike ting! (Meta-lektyre er alltid en morsom bonus.)

CIMG7960

Kafeen har også en butikk, i fall man finner noe man liker så godt at det må bli med hjem.

CIMG7961

I kjelleren finnes dessuten et spillrom hvor man har tilgang til arkademaskiner og konsoller, som er pyntet med pikselperler på tak og vegger. Jeg følte meg hjemme umiddelbart! (Foreløpig er det ti perlefigurer på veggene her jeg bor, og flere blir det nok.)

CIMG7969
CIMG7971
CIMG7975

Åååh. Breddfulle bokhyller fra gulv til tak gjør meg helt mo i knærne.

CIMG7966

En tegneseriekafé star på lista over ting jeg gjerne skulle sett i Oslo, hoho!

– – – – –
In other words: The autumn rain has come to Oslo, and I don’t mind – I love reading with the sound of raindrops outside my window! When I’m not reading at home, I like sitting in the library or at a café. I pretty much always have a book in my handbag. Sometimes I miss the café culture on the European continent. Who wouldn’t? Paris is full of fun, charming places. I have shown ye several favourites already, but here’s a delightfully geeky one: The Manga Café. There are two of these is Paris, and one happens to be not far from the university I went to, so I loved coming by after a long lecture. The concept is as follows: You pay by the hour. For three euros you can read as much as you want and drink as much coffee, tea and soda as you wish. Now that’s good value! The café has shelves upon shelves with comic books, and there are lots of soft sofas to sit on and little alcoves to lie down, and on the walls are drawings made by famous manga artists. There is a shop, too, and in the cellar there are arcade games, consoles and pixel art – I felt right at home! There is something about a floor-to-ceiling bookcase that just makes me weak in the knees, haha. I’d love it if this kind of place opened in Oslo!