Misfit memories

CIMG9610

I dag har broren hans bursdag. Hvorfor husker jeg det? Jeg har ikke snakket med ham på lenge. Det ville være rart å ta kontakt for å gratulere Petter, for jeg vet ikke engang hvor gammel han blir. Jeg vet bare at han har bursdag i dag, for det lærte jeg da broren hans og jeg var kjærester i 2005.

Jeg vet fortsatt hvilket album som var det første han kjøpte seg for lommepengene sine. Jeg vet hva onkelen hans heter. Jeg vet hvilken familietur kosedyret til lillesøsteren hans stammer fra. Jeg vet hvilke grønnsaker han liker best. Disse tingene var en del av læringsprosessen, en del av historien. Historien hans, som i en periode var historien vår.

Kunnskap. Kjennskap. Små og store ting som dukker opp når man tilbringer mye tid med et annet menneske. Hvor blir det av denne informasjonen når forholdet tar slutt? Den havner vel i en slags skuff i hjernens store oppbevaringssystem. Én skuff for hver ekskjæreste. Det er ikke snakk om så mange personer for min del, men det blir ganske mye informasjon. Hva skal jeg gjøre med den nå? Det er jo ikke som om jeg har bruk for den lenger. Hvorfor visner den ikke vekk? Jeg glemmer ett og annet i årenes løp, men enkelte ting henger igjen.

Sangen er ødelagt. Den sto på i bakgrunnen da vi forsto at det var over mellom oss. Jeg bytter kanal når den spilles på radioen. Ikke fordi jeg vil ha ham tilbake, for vi var enige om at det var den beste løsningen, og i ettertid har jeg funnet noe annet og langt mer magisk. Ikke fordi jeg vil glemme det hele – jeg er glad for at vi prøvde, og for erfaringene jeg fikk. Ikke fordi jeg er bitter, eller fordi jeg ikke forstår alle fasettene ved bruddet.

Bare fordi noen minner ikke forsvinner, samme hvor mange vintre som kommer og går, og fordi jeg ikke alltid har tid eller overskudd å bruke på dem. Bare fordi at uansett hvor bra jeg har det nå, får sangen meg til å huske hvor fryktelig jeg hadde det da. Nei, det gjør ikke vondt lenger, men det gjorde veldig vondt veldig lenge, og jeg trenger bare å høre et par toner for å huske hvordan det var.

Hukommelsen er forunderlig. Iblant skulle jeg ønske at den fungerte annerledes, eller at jeg i det minste kunne kontrollere hva jeg sitter igjen med. De sier at tiden leger alle sår, og det er jeg egentlig enig i – men tiden fjerner ikke all informasjon, og tiden utsletter ikke alle minner. Heldigvis. Uheldigvis.

Jeg vil egentlig ikke glemme bursdager. Ikke de som betyr noe. Det er forsåvidt greit å vite at Petter har bursdag i dag, så lenge jeg ikke glemmer når broren hans er født. Da skal han få en hilsen, som vanlig. Da skal jeg faktisk få bruk for noe av det som fortsatt sitter. I mellomtiden holder jeg disse tankene og minnene for meg selv. De kommer kanskje ikke til nytte, men de utgjør en liten del av historien min.

– – – – – – –

In other words: Today is his brother’s birthday. Why do I remember? We haven’t talked in a long time. It would be sodd if I contacted Petter to wish him a happy birthday, because I don’t even know how old he is now. All I know it that today is his birthday; I learned as much when I was his brother’s girlfriend in 2005.

I still know what album was the first one he bought with his pocket money. I know what his uncle is called. I know during which family vacation his little sister’s preferred stuffed animal was bought. I know which vegetables are his favourites. These things were part of the learning process, part if the story. Of his story, which once was our story.

This kind of knowledge, these things that come up when we’re getting to know other human beings – where does this information go when the relationships end? I guess it’s stored in a drawer somewhere in our brains’ enormous archives. One drawer for each ex boyfriend or girlfriend. Maybe it’s not a high number of people, but it’s still quite a lot of information. What am I supposed to do with it now? It’s not like I can use it anymore. Why doesn’t it fade away? I forget this and that over the years, but some things linger.

The song is ruined. It was playing in the background when we understood that it was over between us. I switch channels when I hear it on the radio. Not because I want him back, as we both agreed that we did the right thing, and in later years I have found something else and way more magical. Not because I want to forget the whole thing – I’m glad we tried, and I value the experiences I earned. Not because I’m bitter, not because I don’t understand every part of what happened.

It’s simply because some memories don’t disappear, no matter how many winters pass by. It’s because no matter how happy I am now, the song makes me remember how miserable I was then. No, it doesn’t hurt anymore, but it hurt very much for a very long time, and I only need to hear a few notes to recall what that was like.

Our memory is mysterious. Sometimes I wish it functioned differently, or that at least I could control what I’m left with. They say time heals all wounds, and for the most part I agree – but time does not erase all information nor all memories. Luckily. Unluckily.

I don’t actually want to forget birthdays. Not the ones that matter. I don’t mind knowing that today is Petter’s birthday, as long as I don’t forget when his brother was born. On that day I’m going to send him a few words, as I always do. On that day I actually get to put some of this leftover information to good use. In the meantime I keep these thoughts and memories to myself. They may not be of use, but they make up a small part of my story.

Advertisements

26 tanker på “Misfit memories

  1. Kjenner meg godt igjen i dette og tankar eg har hatt den siste tida. Eg er glad for å ha ein god hugs, men det frustrerer meg i blant å ikkje kunne kontrollere han meir enn det eg tilsynelatande kan.

    Lik

  2. Kjenner meg igjen i det du sier, ikke akkurat om kjærester osv men om gamle venner. Har faktisk kun hatt en kjæreste i hele mitt liv, og håper jeg ikke opplever at våre minner blir trist osv. :/

    Lik

    • Ja, disse tankene og følelsene kan også gjelde venner eller andre man har «mistet». Jeg krysser fingrene for at du kan minnes både din første og dine fremtidige kjærester med flere smil enn tårer! (Det skal sies at selv om jeg var ordentlig utafor etter mine brudd, så har jeg et vennskapelig forhold til mine ekskjærester i dag, og det er jeg veldig glad for.)

      Lik

  3. jeg kjenner meg igjen i hva du sier. det har seg sånn at jeg (heldigvis, kan vi vel si) har en god husk, og med en god husk dukker mange vonde minner opp (spesielt når jeg skal sove). har så få å dele dem med – så da holder jeg dem like greit for meg selv.

    Lik

    • Skulle ønske man kunne ha god hukommelse og likevel bare huske de fine tingene, hihi. Slik er det dessverre ikke, nei, og vonde minner har det med å dukke opp når man minst venter eller ønsker det. Håper du finner noen å dele dem med om det blir for tungt, og at det går bedre med tida!

      Lik

  4. Fin tekst! Jeg kjenner meg også igjen i det du skriver. Det er rart hvordan man husker enkelte ting, mens andre ting bare forsvinner… Spesielt når det er det man ønsker å huske som forsvinner, mens de urelevante/triste minnene henger igjen.

    Lik

  5. Jeg kjenner meg veldig igjen med det at sanger blir «ødelagte». Det blir som et minne på at det vonde og uansett om man er forbi og ferdig med det er det ubehagelig å minnes ting som fikk en til å føle seg sånn.

    Lik

  6. So utruleg fint skrive. Medan eg las tenkte eg «ja, akkurat sånn», sjølv om eg faktisk ikkje klarte å kome på at eg har opplevd noke liknande (ikkje i like stor grad, i alle fall, og der er jo ting eg ikkje hugsar heile tida, men som kjem tilbake når ein minst ventar det). Og då er det verkeleg bra skrive, altso.

    Lik

  7. det er ingen analyse her, og dette er bare små biter som har kommet siden Jeg liker også den modige og søt tekst. en er «Lacan» sitat («tale gjør at en rapport til» menneske «individ og er avsløringen (» Aletheia «på gresk) … den andre er en rik og sann tilfeldig bane rundt min helligdag av «succot» nå :- «peri ‘ets adar» (frukten av et vakkert tre … her er «cédrat -tre».), frukten av et vakkert tre …: kan vi lese: som treet er frukten, men vi leser annerledes, i stedet for («Hadar» beautiful) leser «ha-dar»: «- en som er igjen alene der … vi også lese» hudor «gresk = vann fordi denne frukten trenger vanning, av mennesket og ellers tenke til at det å snakke om denne frukten som er beskyttet av en beskyttende konvolutt ..for kort, vet du like godt som , er at minnet med mange nevroner lagring røtter handling multi-faktorer. men også det ubevisste eksisterer. det er det samme for alle, og det er en stor stor fin ting!
      (Er det jeg allerede har fortalt dere, mine egne minner fra ? hihi .. nei, selvfølgelig, og de er ikke forskjellig fra yours mesdames ….)

    Lik

  8. Dette med ekser gir blanda følelser for meg. Jeg har nå tre ekser, tre forhold bak meg som varte i to år, tre gutter jeg har vært utrolig glad i, og forsåvidt fremdeles er glad i, bare på en annen måte. Jeg er bare 24 år, så det sier seg vel selv at jeg har vært ganske opptatt på den fronten. Nå har jeg akkurat møtt en ny og greier, jeg som var sikker på at denne gangen skulle jeg være singel en stund og ikke bli sammen en som er ikke er den rette på ny. Men så har det seg sånn at følelsene mine for han her er et hakk over det de har vært for alle andre, og derfor velger jeg å satse denne gangen også. Er et følelsemenneske og lar meg lett rive med. Holder ikke tilbake. Jeg kaster meg ut i det, noe som fører til gode og vonde øyeblikk. Det har vært tre vonde perioder i livet når det har blitt slutt med disse, men det er ingen av de jeg ville vært foruten i ettertid. Har fremdeles litt kontakt med alle også. Så satser jeg på at alle gode ting er fire ;) Og der fikk du min livshistorie, haha… Jadda. Fint skrevet tekst var det, som jeg kjente meg igjen i (obviously).

    Lik

    • Takk for at du deler, Mona! Det setter jeg pris på. Jeg kan også kjenne meg igjen i det at man treffer noen når man minst venter det, og når man kanskje ikke er åpen for det, engang – men plutselig føles det så inderlig riktig, og man kan ikke annet enn å satse likevel! Lykke til!

      Lik

Thanks for your thoughts - I love hearing from you!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s