Vi fikk en så fin julaften! Det var ordentlig trivelig å bare være oss to, og kunne henge rundt i pysjen helt fram til klokka fire, og etterhvert lage mat til to mennesker med lite stress og søl, og så legge opp kvelden helt i vårt eget tempo.
Ugla på det første bildet var den eneste pyntegjenstanden jeg pakket med meg da vi flyttet hit, for den har fulgt oss i ti år. Jeg visste jo at dette ville bli en julefeiring uten det meste, og det er selvfølgelig helt greit når man er innstilt på det, og samtidig er det kjekt med med én liten bit av det typiske her også.
Leiligheten vår i München er ikke stor, som dere vet, men den er koselig, og særlig nå. Jeg har pyntet med julekortene vi har fått, femten i tallet, og med bokstavbanner på to steder (det står «Weihnachten» oppunder taket og «god jul» i vinduet), og med misteltein som jeg har plukket selv. Det viser seg nemlig at det vokser vilt her omkring! Det kan jeg ikke huske å ha sett før, men jeg la plutselig merke til det på en rusletur i nabolaget, og så stakk jeg tilbake dit etter mørkets frembrudd og gikk på slang som en annen slyngel, muaha. Selvplukket misteltein er åpenbart det aller beste!
Jeg har også vært ute i bakgården og tatt inn en barkvist, og den står i en vase og fungerer som årets juletre. Vi har skaffet og hengt opp de to mest sentrale bayerske julekulene, en sylteagurk og ei saltkringle!
(For øvrig har de spir i toppen av de ordentlige juletrærne her til lands, slik jeg husker at mormor og morfar hadde, og slik vi har valgt å ha til vårt eget tre i Norge. Kjempehyggelig å se!)
Dessuten har vi fått et lite papirtre og et sånt elektrisk telys, og den kombinasjonen er faktisk veldig fin.
På julaften plasserte vi julekvisten på et bord og la gavene under, for vi hadde ikke bare våre egne, vi hadde fått veldig omtenksomme ting fra familien i Norge. (De hadde med seg overraskelser i kofferten da de besøkte oss i november!) Vi pakket opp julehefter, marsipangriser og Twist, for eksempel, som vi kunne kose oss med på første juledag!
Man så en viss forskjell på de tyske og de norske gavene. Vi har ikke innpakningspapir, gavebånd eller pakkelapper her, så Jonasflotte hadde brukt avissider og jeg hadde brukt silkepapir fra en postforsendelse, og så skrev vi navnene rett på papiret og knøt hyssing rundt. Det viktigste er jo at man ikke ser hva som er inni!
Det ble også to videosamtaler med familien i løpet av dagen, sånn at vi fikk pratet med vår lille niese og skålt med de voksne, og det ble bare noen veldig få tårer. Først og fremst var det veldig koselig å snakkes, og vi er jo tilbake neste jul, så da kan vi klemme så mye vi vil.
Antrekket, da? Jo, jeg hadde på meg en rød vintagekjole som har fulgt meg i mange år, men nå hadde jeg dirndl-bluse under, som en lokal vri. Hele denne julefeiringen er jo en morsom miks av norske og tyske ting, av gammelt og nytt.
Hei fra mobilkameraet! Skål!
Nå i romjula har vi ruslet rundt i gatene og kjent på stemningen, og blant annet forundret oss over at folk ikke har stjerner i vinduene sine, slik vi er vant til. (Ellers pyntes det jo til jul overalt her, både inne og ute, og de kan liksom ha to overdådige juletrær i et tilsynelatende kjedelig kontorlokale, men man ser knapt vindusstjerner i det hele tatt. Vi trenger vel det ekstra lyset oppe i nord!) Innendørs ser vi filmer og serier, spiller videospill – jeg fikk en gøyal liten retrokonsoll i julegave av Jonasflotte! – og kort, leser og tar det skikkelig med ro, for det er kanskje det aller viktigste, synes jeg. Man kan ikke skrive romjul uten «ro», tross alt.
Grøtris fikk vi også da vi hadde besøk, ettersom julegrøten står sterkt i familien vår. Da kom vi på at vi ikke har sukker her, for kjøkkenet vårt er såpass begrenset at jeg tar pause fra baking dette året, og da har vi som regel ikke bruk for det. Nå i desember har vi derfor passet på å ta med oss sukkerposene når vi bestiller kaffe ute, slik at vi har nok til sånne småting likevel. Grøten smakte fortreffelig!
I tillegg koser vi oss med alskens lokalt julegodt, som Marzipankartoffeln (marsipankuler formet og farget som poteter), Kletznbrot (et slags tett og tungt fruktbrød med nøtter) og Dominosteine (tredelte konfektbiter som minner om Troika) – i tillegg til Lebkuchen, Stollen og Zimtsternen, som jeg allerede har nevnt. På drikkefronten har vi norsk akevitt, bayerøl og tyske bobler, men på julaften og nyttårsaften er det faktisk bare champagne som gjelder for meg, så vi skaffet to flasker med det også. Vi har bare et lite hybelkjøleskap her, som raskt ble helt fullt da vi hadde kjøpt inn mat til helligdagene, men vi fant ut at vi kunne kjøle ned drikkevarene på taket utenfor vinduet vårt.
Ser dere melisdrysset på takhellene? Det kom et ørlite snøfall på selveste julaften, og det var det fineste som kunne skjedd; det føltes som at vi fikk en presang. Snøen ligger fortsatt der og lyser opp og gjør meg glad, og det er faktisk spådd litt mer på nyttårsaften. Da skal vi feire med naboene våre, og jeg gleder meg skikkelig!
Vår nedskalerte, personlige, ujålete julefeiring ble altså kjempefin, og jeg har en sånn god, takknemlig følelse i hele kroppen. Jula er jo ikke over heller, og årets ferie varer en god stund til, så jeg synes bare vi skal fortsette å kose oss, alle sammen. Nå håper jeg at selve årsskiftet blir bra, uansett hvor mye eller lite dere velger å gjøre ut av det, og så snakkes vi i 2026.
Riktig godt nytt år, folkens!
– – – – –
In other words: A look at this year’s tiny and intimate celebration, which was positively lovely. For an English version, please use the translation widget.
Happy New Year! Until 2026, friends!
