For omtrent en uke siden smalt det i Paris. På best tenkelige måte.

Det begynte med noen blader og knopper hist og her, og nå står hele byen i flor. Selv på dager med grå himmel kan man liksom sole seg i lyset fra fargerike blomsterbed, og en busk man aldri har tenkt over er plutselig blitt rød eller gul eller blå eller lilla. Trærne er enten stappfulle av rosa og lilla blomster eller så intenst og inderlig grønne at det nesten ikke går an. (Grønn er jo min favorittfarge, og jeg har lengtet sånn etter utsprungne blader…) Vinden har fått ny lyd nå som den har friskt løv å rasle i, og den bærer med seg lukta av alskens blomster og løfter om mye glede.

Endelig er våren her for fullt, etter en ekstra lang vinter, som dessuten visstnok har vært den kaldeste på noe sånt som hundre år. Jeg har gledet meg til våren helt siden jeg flyttet hit i september, for det sies at den er så fin i Paris. Det er den, og jeg er så glad for å kunne rusle rundt her nå.

Håper dere er klare for en bildebombe med blader og blomster!

Våren i Paris er akkurat like herlig som jeg hadde håpet.

Det føles nesten ille å skulle reise fra byen nå, særlig fordi det er spådd dårlig vær i Sør-Frankrike i helga – men i morgen kommer Jonasflotte (hurra!), og vi skal reise sørover på eventyr. Jeg har nemlig forelesningfri i neste uke, og vi har planlagt en ekskursjon.

Vi skal ta høyhastighetstoget til Toulouse (det er så koselig å toge sammen – jeg gleder meg til å småsnakke og lese og spise kjeks og holde hender), og der står en leiebil og venter på oss (det blir også bra, for når man biler kan man spille høy musikk og le av rare stedsnavn og stoppe når man vil ha kaffe), og så skal vi tilbringe fire dager på den sør-franske landsbygda. Det er så spennende å reise til områder man ikke kjenner og som ikke er spesielt turistifiserte, og det er så deilig med et fredelig avbrekk når man bor i en travel millionby! Vi skal spise god mat, drikke lokal vin, gå rolige turer, se på fin utsikt og nyte hverandre selskap. Dessuten skal vi utforske en knøttliten og mystisk landsby som heter Rennes-le-Château, som jeg skal fortelle mer om etterhvert. Den siste natta skal vi forresten ikke sove på samme hotell som de foregående nettene, men bo på et gammelt slott! Jeg gleder meg så jeg nesten går i stykker.

Bare en muntlig evalueringsprøve står mellom meg og vår lille ferie! Jeg går til parken og pugger der.

– – – – –
In other words: Last week Paris exploded in the best possible way. It started with a few leaves and some buds here and there, and suddenly spring was all around. The whole city is in bloom! Even on grey days there is colour everywhere! Green is my favourite, and the green of freshly sprung trees is almost impossibly vibrant and beautiful. The wind sounds different now that it has leaves to brush through, and it carries the smell of flowers and promises of good things. This winter has been very long and cold (supposedly the coldest in a decade or something), and I have been looking forward to spring ever since I moved here in September, because everyone says it’s so wonderful here in Paris. It is. It really is, and I am so happy to be here right now.

It almost feels wrong to leave this pretty place at the moment, especially because the weather in Southern France is supposed to be awful this weekend, but nevertheless my boyfriend and I are going on a little trip. He arrives tomorrow! We’re going to take the high-speed train to Toulouse (I like the train – I’m looking forward to chatting and reading and eating biscuits and holding hands), where a rental car awaits us (driving is also nice, as it allows us to play our favourite music as loud as we want and to laugh at odd village names and to stop for coffee whenever we want), and then we’re going to spend four days in the countryside in Southern France. I love visiting new places, and it’s such a treat to go somewhere calm when you live in a big, busy city. We’re going to enjoy eachother’s company, scenic walks, great views, good food and local wine. We’re also planning to explore a tiny, mysterious village called Rennes-le-Château, which I’ll tell ye more about soon, and we’re going to spend the last night not in the same hotel as the preceding nights, but in an old castle! I’m so excited I just might break.

Now there’s just one last oral evaluation standing between me and this little vacation! I think I’ll do my revision on a bench in the park.