Frohes Fest!

Postet den 22. desember 2025 av Synne Cinnamon

Julekuledrueklaser i gult og rødt! Noe så lurt. Hvorfor har jeg ikke tenkt på det før?

Nå er vi der snart! Dette blir min fjerde feiring i utlandet, så jeg vet at det blir jul uansett, og at man får den feiringen man lager seg selv. Jeg gleder meg sånn! Årets julemiddag kommer til å bestå av tysk og norsk tradisjonsmat i skjønn forening, for vi fikk tyttebærsyltetøy, lefse og akevitt da vi hadde besøk i slutten av november. Jeg tror det blir kjempegodt i kombinasjon med lokal knödel, sennep, brezn og øl, bare for å nevne det jeg kommer på i farta. En gøyal blanding! Jonasflotte er på butikken i skrivende stund, for vi har satt opp lange lister over sånt vi vil kose oss med. Dessuten har vi diverse filmer og spill på lur til ferien, og i morgen skal jeg på biblioteket for å låne tyske barnebøker jeg (forhåpentlig) kan lese, og vi har planlagt å ta en del digitale kopper og glass med venner og familie. Juleforventingene våre er høye, men skuldrene våre er ganske lave, så det føles skikkelig bra.

Forresten: Tre nøtter til Askepott er en juletradisjon her også! Den skal vi se på julaften, som seg hør og bør – og denne gangen på tysk! All ære til Knut Risan, selvfølgelig, men det blir morsomt å høre den klassiske dubbingen, der stemmene faktisk tilhører mange forskjellige mennesker, ikke bare én mann. Spennende!

München er en skikkelig juleby. Folk reiser hit fra hele Tyskland (og resten av verden) for å oppleve desember-atmosfæren og besøke markedene her. Utvalget av julekuler er det største jeg noensinne har sett, og selv søppelkassene er fine, hoho, og lukta av sukker og krydder ligger som et varmt teppe over torgene. Nå pynter jeg bloggen med massevis av bilder fra den siste måneden, av sånt jeg har gledet meg over rundt omkring, og så tenker jeg at hvis julestemningen ikke er på plass allerede, så kan denne dosen med lys og dekorasjoner kanskje bidra litt?

Til slutt vil jeg bare ønske alle ei strålende julefeiring, samme hvor den foregår og hvor stor eller liten den måtte være. Kos dere, mine venner.

GOD JUL!

– – – – –
In other words: This will be my fourth Christmas abroad, so I know it’s not about where you are, it’s about what you make of it. We’re really excited to celebrate in Germany this year, with a fun mix of Norwegian and local traditions. We’ve made lots of cosy plans for the week ahead, and I feel so ready – this year will be different, but so nice. Now I’m decorating the blog with lots of photos from December, and I want to wish everyone happy holidays!

Bahnwärter Thiel

Postet den 14. oktober 2025 av Synne Cinnamon

De som har fulgt bloggen en stund, vet at jeg liker kontraster og variasjon. Det er så mye man kan sette pris på her i livet, og jeg ser ingen grunn til å begrense meg til én del av skalaen, hoho. Når jeg utforsker nye steder, vil jeg gjerne se flere sider av dem, og München er en mangefasettert by. Den byr på en fin blanding av store parker og travle torg, gamle praktbygg og stram etterkrigsarkitektur, brede avenyer og smale smug, tradisjonell utsmykning og moderne design. Samtidig er det slik at Bayern, den sørlige delen av Tyskland der München er regionshovedstad, stort sett har vært en ressurssterk landsdel. Her er historien preget av handel og adel og overskudd, liksom. Nå generaliserer jeg litt, så klart, men sammenlignet med andre deler av Tyskland, som har hatt sitt å stri med helt opp mot årtusenskiftet, så har dette som regel vært dette et velstående og fredelig område. (Det er også slik at resten av landet ser på München som litt snobbete, hoho.) Bayern var for øvrig et eget kongerike helt fram til 1949, så innbyggerne er liksom bayere først og tyskere etterpå, og her holder man fast ved en del dialektord, skikker og lover som ikke finnes ellers i landet. Vi har dermed funnet ut at hvis man skal sammenligne München med en norsk by, så må det bli Bergen.

Når alt dette er sagt, så finnes det selvfølgelig sider av München som bidrar til å utvide inntrykket! Denne byen er tross alt nesten tre ganger større enn Oslo, så her finner man omtrent alt. Nå tenkte jeg å ta dere med på en liten utflukt til et mer alternativt og sjarmrufsete strøk, som iblant kalles «Münchens Berlin». Velkommen til Bahnwärter Thiel!

Bahnwärter Thiel ligger ved en nedlagt togstasjon og er oppkalt etter en kortroman fra 1888, skrevet av en fyr som het Gerhart Hauptmann. Tittelen betyr noe sånt som «sporvokter Thiel», for teksten handler om en mann som jobber langs jernbaneskinnene. Området oppleves i dag nesten som en liten landsby, en blanding av bofellesskap, kunstinstallasjon og kulturarena, med både scene, butikker og serveringssteder. (Jeg vet ikke hvor «offisielle» brakkeboligene er, men folk har postkasser, i hvert fall!) Her råder en bruk-det-du-har-innstilling og en kom-som-du-er-stemning som jeg liker veldig godt. Sånne steder gjør meg skikkelig nostalgisk, for de får meg til å savne Radio Nova, studentradioen der jeg var fast inventar i mange år!

Litt bortgjemt, litt overgrodd, litt uoversiktlig. Et resultat av gjenbruk, nytenkning, humor og trass, bygget opp av containere, paller, skrapmetall og gamle jernbanevogner. Her er det gøy å utforske kriker og kroker, om så bare for å knipse noen bilder… Her finnes det et eget surdeigsbakeri, og der sitter det barnefamilier og spiser lunsj. Her har de mørkerom, uteserveringer, bikuber, sykkelverksted og smie. I helgene arrangeres det loppermarked på dagtid og raves på kveldstid. Her er det plass til alle.

Skranglesjarm til tusen, spør du meg! Takk for at dere ville være med på besøk!

– – – – –
In other words: I like variation, and I think it’s fun to explore the different sides and subcultures that make up a city. Bahnwärter Thiel is a part of Munich that reminds me of my old student hangout, and I love the alternative, unpolished charm of places like this!
For an English version, please use the translation widget.

Hackerbrücke

Postet den 16. september 2025 av Synne Cinnamon

Sensommer, dere! Det er et herlig konsept, men det er absolutt ikke noe vi nordmenn tar for gitt. Her i München er forholdene noe annerledes enn vi er vant til; august bød jo på flere uker med tropevarme, og i går (15. september) ble det så varmt da jeg satt og leste at jeg måtte flytte meg ut av sola, og førstkommende helg er det spådd 26 grader i skyggen.

Grunnen til at jeg nevner det, er at bildene i dette innlegget er tatt i august, men de kunne altså like gjerne vært tatt for noen dager siden. Det har skjedd så mye den siste måneden at jeg ikke klarer å holde tritt, så det får bli noen hopp i tid her på bloggen. (Noen har kanskje allerede sett noen bilder på Instagram også? Der går ting raskere, og jeg deler mye småtteri i stories, så jeg vet jo at det er en del som følger med der. Veldig hyggelig!) Uansett er det følgende altså ganske representativt for sensommerforholdene i denne byen.

En kveld hintet mannen min om at han hadde lagt en plan for oss, og han sa at jeg ikke trengte å vite hva den gikk ut på, men at jeg skulle være klar til å gå ut på et visst tidspunkt. Da tok han to kalde øl fra kjøleskapet og la dem i et nett, og så ruslet vi i omtrent tjue minutter. Plutselig sto vi på Hackerbrücke, ei diger og fin stålbru som spenner over alle jernbanesporene som går til og fra sentralbanestasjonen. Jonasflotte hadde lest i lokalavisa ( <3 ) at dette var byens beste sted for å se på solnedgangen! Jeg er glad i både små utflukter, tog, bruer og fin utsikt, så jeg ble overrasket og glad!

Vi var langt fra alene. Tvert imot viste det seg at mange lokale har det som sommertradisjon å samles på brua når sola er på vei ned, for de klatrer opp på tverrbjelkene og sitter der med øl, vin eller mat. Det skulle altså vi også gjøre! Vi var heldige som rakk å skaffe oss en god plass, og så kunne vi dingle med beina, ganske høyt over bakken, i tredve varmegrader, blant en masse andre, mens alt og alle ble gullfarget av solnedgangen.

Det er noe eget ved lys som speiler seg i jernbaneskinner og liksom flyter inn i horisonten, synes jeg.

(Dette bildet kunne vært en sånn bakgrunn som dukker opp når man starter Windows, sant?)

I tillegg til å nyte utsikten, kunne vi nyte våre medbragte øl.

Forresten var det litt gøy å klatre opp, og det var faktisk ikke bare enkelt. Jeg har fortsatt et digert blåmerke på leggen, haha! Hundre prosent verdt det, så klart, for å kunne sitte her og slappe av og skue utover i en times tid.

Det ble helt fullt i front, og etterhvert satt det folk på den bakre rekka også, under de stilige stålbjelkene og den lyse himmelen.

Togene gikk i begge retninger på alle sporene, og en del av lokførerne vinket og tutet da de så den store, blide gjengen oppe på brua! Vi vinket tilbake, så klart, og jeg koste meg.

Skål for sensommer! Årets utgave er skikkelig lang og varm og solrik og fin, og jeg er så takknemlig!

– – – – –
In other words: My husband surprised me with a little outing to see the sunset from Hackerbrücke, a bridge which spans all the railroad tracks going into and out of Munich central station. It was so cool!
For an Enlish version, please use the translation widget.

A new neighbourhood

Postet den 28. august 2025 av Synne Cinnamon

Det er intenst fint å kunne meddele, etter tre uker med aktiv utforskning, at vi har skutt gullfuglen på nabolagsfronten. Boligmarkedet i München er beryktet, og det var skikkelig vanskelig å finne et sted å bo. Derfor var jeg lenge redd for at vi ville måtte ta til takke med en leilighet langt utenfor bykjernen, og nærmest pendle inn fra en liten forstad hver dag, men så endte vi liksom opp på Grünerløkka? Vi har byen rett utenfor døra, det er varierte tilbud og mye aktivitet overalt, og samtidig er gata vår litt tilbaketrukket, slik at vi kan ha vinduene åpne om natta. Jeg føler meg så heldig, for det var akkurat dette vi ønsket oss. Vi flyttet jo til München fordi vi ville bo her, og nå har vi drøssevis med muligheter innen gangavstand, pluss at vi har gode kollektivforbindelser rett i nærheten. Full klaff, rett og slett.

Leiligheten vår ligger i Maxvorstadt, litt nordvest for sentrum, og her kommer det et lite lass med bilder! De er alle tatt i løpet av disse første tre ukene, i ulikt vær og til forskjellige tider på døgnet, så lyset i bildene varierer en del. Det får bare være, tenker jeg, for sånn er det jo i virkeligheten også!

Ekstra fint lys var det her en kveld, over ei fargerik gate med ei fin kirke i enden.

Vi tok en nærmere titt på kirkebygget og fant ei fin dør også!

Vi har en park like rundt hjørnet, og det er alltid kjekt.

Is på en benk slår aldri feil – hvis man klarer å vente med å spise opp alt til man får satt seg ned, da.

Det er mange små butikker og bedrifter som holder til i denne bydelen. Sånt passer meg bra, for jeg har mer lyst til å støtte uavhengige aktører enn store kjeder. Man skulle jo absolutt ønske at man trengte noe i porselen når man har et porselensmakeri i nærområdet!

Ser man inn i bakgårdene der det pågår produksjon av noe slag, så er det ofte utstyr og verksteder der, i tillegg til uteplasser med planter og utemøbler.

(Legg merke til at noen har sittet her og tatt seg et par øl, hoho!)

På snakk om øl: Ti minutters gange fra oss ligger det et lite bryggeri, bare, med et lite tårn og litt pynt på, bare.

Altså, jeg får helt dånedimpen. München har mange slike praktbygg som er knyttet til ølbransjen, for de er så stolte av bryggetradisjonene sine her. (Det har de all grunn til, ettersom Tyskland – og Bayern, mer spesifikt – har vært helt avgjørende for utviklingen av europeisk øl, og er verdensledende på ølfronten den dag i dag.) Flere av de kjente ølmerkene har både bryggerier, restauranter og biergartens i vår del av byen, og det er ikke meg imot!

Ser dere trikkeskinnene nederst i bildet over? Det er gjerne sådd gress i trikketraséen, og det liker jeg. Generelt sett er det ofte mye grønt langs gatene, noe jeg bestandig setter pris på.

Vi får se hvor mange av buskene og trærne som beholder bladene sine når høsten og vinteren kommer.

Når man står midt oppi både flytting og studiestart, og man dessuten trenger litt tid på å bygge opp basislageret på kjøkkenet sitt, så er det kjekt å ha mange middagsmuligheter innen rekkevidde. Vi har spist ute en hel del siden vi kom hit, og det er mye å velge i. Den vietnamesiske restauranten nede på hjørnet er veldig bra.

Den er tilfeldigvis vegansk også – vi bor liksom på Grünerløkka, som sagt!

Vil man ha noe mer tradisjonelt, så trenger man ikke lete lenge. Fire minutter fra leiligheten vår ligger det tyskeste stedet man kan tenke seg, haha!

Her serverer de klassisk husmannkskost som schnitzel, kartoffelsuppe, weißwurst og knödel, og man kan runde av med en apfelstrudel, selvfølgelig. Vi har foreløpig bare spist her én gang, men maten var ordentlig god, så vi går sikkert tilbake etterhvert. Foreløpig prøver vi å sjekke ut flest mulig forskjellige steder; vi er tross alt i den modusen!

Vi har også besøkt en del av de lokale kneipene som ikke har mat, for brune buler er jo noe av det beste jeg vet, hoho. Da vi oppdaget en metallbar i nærheten, så ble det naturligvis en tur dit også. Der spiller de god musikk og serverer ølen i sånne tradisjonelle krus, med litt gratis snacks ved siden av.

Dessuten fikk vi smake på et bayersk brennevin som var mer gøyalt enn det var godt, men det er jo litt av moroa?

Den kontinentale sjarmen, som jeg alltid har vært så svak for, gjør seg stadig gjeldende – blant annet i form av murdekor, blomsterkasser, keramikkrukker, treskodder og klatreplanter. Jeg blir alltid glad av fine fasader!

På dette siste bildet ser man at det står noen ting ute på fortauet, og det er ikke søppel, det er sånt som gis bort! Det har vist seg å være en skikkelig fin greie her, at folk kvitter seg med sånt de ikke trenger ved å sende det videre. Helt etter mitt hjerte, faktisk!

Tyskland er et av disse landene som driver med dubbing av film for voksne. Jeg synes den tradisjonen der er så dum at jeg knapt har ord for det, men så driver jeg tross alt med rivalen teksting, da… Uansett: Det er ofte en utfordring å gå på kino i slike land, fordi de som regel bare viser disse dusteversjonene sine. Derfor ble vi veldig glade da vi snublet over en kino som viser originalversjoner! Enda gladere ble vi da vi fant ut at de hadde plassreservasjon også, for det er heller ikke vanlig i alle land, og det er også skikkelig irriterende for oss nordmenn. Altså har vi tatt en kinotur allerede, og stedet er helt nyoppusset og tilbyr god beinplass, og de selger popkorn med sjokoladetrekk, noe jeg aldri hadde sett før. Ti av ti poeng.

Det var en regnværskveld vi gikk på kino, men ellers har vi hatt veldig mye sol og fine temperaturer hittil, så det har vært skikkelig høysommerstemning i nabolaget.

På de varmeste dagene har vi måttet oppsøke skyggen og kjøle oss ned. Lyst øl og salte edamamebønner, det passer ypperlig.

Foreløpig har vi utforsket mye til fots, men det er kjempemange sykler i omløp her, pluss motoriserte tohjulinger av alle slag. De står parkert overalt, mer eller mindre i veien… Det er også mange sånne stativer og automater for papiraviser rundt omkring, noe som føles litt nostalgisk i 2025.

En liten skål til kvelds ute i parken, det er hyggelig – og her er det helt legitimt, for de har ingen regler mot alkohol på offentlig sted, og man kan kjekse med seg en kald øl fra en hvilken som helst kiosk. Det er helt dagligdags at folk går med ei flaske i hånda på gata, for eksempel. (Den må ikke nødvendigvis inneholde alkohol, da, for utvalget av alkoholdritt drikke, både øl, vin og cocktails, er mye bedre her enn i Oslo. I akkurat dette tilfellet ble det én med og én uten alkohol for vår del, for vi prøver å smake på mest mulig forskjellig.) Ofte har de skikkelig fine etiketter!

Når vi har tilbragt enda en fin aften ute på oppdagelsesferd, og sola til slutt går ned over hustakene, så kan det se sånn ut fra stuevinduet vårt.

Som sagt: Jeg føler meg så heldig. Jeg er sliten og språkforvirret til enhver tid, men jeg er så glad for å være her, rett og slett.

Takk for at dere vile være med på en rundtur i våre nye kvarter! Det vil nok ta litt tid før det mentale kartet mitt kommer helt på plass, men det er en glede å gjøre seg kjent i disse omgivelsene!

– – – – –
In other words: A look at our new surroundings, which I’m really enjoying getting to know. For an English version, please use the translation widget!

Big news!

Postet den 10. juni 2025 av Synne Cinnamon

Dette har jeg gledet meg til, dere. Endelig kan jeg dele noe som jeg har hatt lyst til å fortelle lenge. Som jeg har nevnt her inne tidligere, så har dette vært en spesielt stressende vår, og det er det flere grunner til, men det finnes én hovedårsak. Jonasflotte og jeg har nemlig jobbet med noe bak kulissene i mer enn seks måneder, noe som vi har tenkt på i flere år. Endelig kan vi sette en stor, ny og spennende plan ut i livet!

Her skal dere få noen hint:

Nå er vi klare for vårt neste krumspring, et nytt årsopphold i utlandet. Nå skal vi ut på eventyr igjen, og i august flytter vi til München!

Jeg er så spent og så klar. For kontinental sjarm, for fargerike vindusskodder og bugnende blomsterkasser, for vaiende flagg og vimpler i Bayerns blått og hvitt, for et skikkelig miljøskifte.

Hvorfor flytter vi, spør du? Hvorfor ikke, sier jeg! Vi har snakket lenge om et nytt år utenlands, og vi stortrivdes i München da vi var der på besøk for noen år siden. Nå har vi funnet en leilighet der, og så har vi funnet leietagere som skal bo her mens vi er borte. Selv kan jeg jo frilanse hvor som helst, og Jonasflotte har skaffet seg studiepermisjon fra jobben sin, så han tar et år med nettstudier, og så håper vi begge å kunne lære en del tysk. Resten av tida skal brukes på utforskning og livsnyteri, hoho!

Jeg ser sånn fram til det bayerske dagliglivet. Til å kjøpe fersk brezel hos bakeren. Til å oppleve stemningen under oktoberfest. Til å se alpene i høstfarger. Til å besøke de verdenskjente tyske julemarkedene – det finnes tjue stykker bare i München! Til å drikke glüwein og spise stollen, og til å skåle i sekt for det nye året. Til å sitte ved peisen på ei kneipe på kalde vinterdager. Til alskens oppdagelsesferder, både i vår egen by og i andre deler av Tyskland. Til å finne de beste uteserveringene når sola så smått begynner å varme igjen i februar. Til å fråtse i hvit spargel når den sesongen starter. Til å glede meg over vårblomster som ikke vokser her til lands. Til å bade i Isar-elva når sommeren kommer tilbake. Til et år med hverdager der det ordinære føles ekstraordinært.

Det blir riktignok ikke bare sus og dus, det blir også hardt arbeid og språkforvirring og savn. Det blir frustrasjon over manglende ordforråd og sviktende forståelse, over forvirrende regler og tungrodd byråkrati, over ugunstige valutakurser, over ting man går glipp av her og ting man ikke får tak i der, over at det tar tid å bli kjent med folk på et nytt sted, over at man har valgt å utsette seg selv for dette igjen, helt frivillig. Det blir en utfordring, en læringsprosess, noe vi vokser på. Samtidig kommer det til å være så veldig verdt det. Store omveltninger og tilpasninger gir stor mestringsfølelse. Slikt er ordentlig sunt, mener jeg.

Jeg gleder meg sånn. Til å gjøre nok en drøm til virkelighet. Til den aldeles unike, rent berusende følelsen man får av å bygge opp en tilværelse fra bunnen av, på et helt annet sted, og så plutselig en dag kjenne at man hører til der, at man er hjemme. Til å tilegne meg en ny, stor, eventyrlig erfaring sammen med ektemannen min.

Så heldige vi er som kan gjøre dette, og så modige vi er som tør å gjøre det, og så flinke vi er som får det til å skje, og så glad jeg er for å kunne dele denne store nyheten med dere.

Om to måneder bor jeg i et annet land igjen, sammen med han jeg liker aller best! Hurra for alt sammen!

– – – – –
In other words: We are ready for a change, for a challenge, for a new year abroad. In August my husband and I are moving to Munich, and I am so excited!
For an English version, please use the translation widget.

The geek trip to Germany, day four: Frühschoppen, vintage and a (real) medieval castle

Postet den 9. april 2019 av Synne Cinnamon

Fjerde dag i Tyskland begynte med fint høstlys og sporvogner midt i München. (Her kan du lese om dag én, to og tre!)

Det var forresten ingen hvilken som helst dag, det var bursdagen til Jonasflotte! Vi hadde bestemt oss for å feire på tradisjonelt tysk vis, med øl til frokost!

Tyskerne kaller det Früschoppen, det er liksom en egen greie. Herlig.

Bursdagsbarnet bestilte hvite pølser, for det blir nevnt i dataspillet Gabriel Knight 2. Jeg syntes egentlig at de var ganske ekle, haha, men det syntes heldigvis han også, så da var det greit.

Jeg bestilte en bondeomelett, og med brezel og brygg ble det en veldig vellykket måltid!

Etterpå gikk vi ut i byen.

Ved markedet skiltes våre veier for en stund, for vi skulle handle litt! Han var på utkikk etter sko, og jeg var på utkikk etter et suvenir-plagg. Jeg kjøper jo som regel en vintagekjole i hver nye by jeg besøker, det er så fint å kunne tenke på turene hver gang jeg bruker dem!

Det var selvfølgelig rut-o-rama i bruktbutikkene. Ikke meg imot.

Jeg var innom fire ulike steder, men den beste vintagebutikken jeg fant var Alexas!

Her gravde jeg litt i en haug med nyankomne plagg, og plutselig kjente jeg tykk, tung bomull mellom fingrene, og så trakk jeg fram en gammel dirndl fra femtitallet, en drøm av en kjole! Innehaveren hadde ikke rukket å sette prislapp på den ennå, så vi snakket litt, og ble enige om en pris på 50 euro. Jeg var storfornøyd med kjøpet, og det er jeg fortsatt!

Kjolen fikk være med tilbake til Marienplatz, det kjente torget, for der skulle bursdagsbarnet og jeg møtes igjen etter handleturen. Nå var det tid for å spise kake, for det er obligatorisk når noen fyller år!

Han hadde forresten funnet seg sko, så handleturen var en suksess for begge parter, og det er jo verdt en feiring i seg selv. Omgivelsene kunne vært verre.

Etterpå satte vi kursen mot hotellet, men gikk innom et matbutikk for å kjøpe sennep på tube, for det har de i Tyskland.

Vi hentet bagasjen vår og var klare for neste togreise, men hadde så god tid at vi kunne ta en øl på en bierstube ved stasjonen.

Her oppdaget jeg det som skulle bli min favorittsjanger innen øl på turen: Dunkelweizen, altså mørkt hveteøl! Dødsgodt!

Etterpå var alt klart til avgang…

…og vi toget nordover i to timer, mot den lille byen Bayreuth. På veien passerte vi hyggelige landsbyer i kveldssol.

Vi drakk iskaffen vi hadde kjøpt med oss, som viste seg å ha en kjeks skjult i lokket! Jeg ble uforholdsmessig glad, hoho.

Til slutt gikk sola ned utenfor vinduet.

Vel framme i byen haddevi fortsatt en etappe igjen før vi kunne legge inn årene for kvelden. Vi praiet en drosje og ba sjåføren kjøre i en halvtime rett ut i skogen, og han spurte opp igjen, og vi bekreftet hvor vi skulle, og han sukket. Heldigvis gikk han med på å kjøre oss! Vi satt lenge i stummende mørke på svingete veier og lurte på om vi noen gang skulle komme fram, og til slutt gjorde vi det.

Sola var blitt erstattet av månen, og vi var på et sted som både er fantasi og virkelighet på samme tid, og et sted der vi skulle tilbringe natta. Burg Rabenstein, et vaskeekte middelalderslott, kjent fra spillet som Schloss Ritter!

Dette er liksom familiegården til hovedpersonen, og stedet er veldig nøyaktig gjengitt i spillet. Vi føltes oss som en del av den corny introen da vi gikk over brua og banket på døra!

«Guten Aben, Herr Knight.»

Slottet heter altså egentlig Burg Rabenstein, og de eldste delene stammer fra 1100-tallet. Det er blitt angrepet, revet, gjenreist og renovert i mange etapper opp gjennom århundrene, og i dag drives det som et hotell. Her skulle vi bo!

Vi motsto fristelsen til å dytte på alle dører, slik man gjør når man spiller eventyrspill, for utforskingen måtte vente til dagen etter. Vi stakk opp på rommet for å skifte til middag.

Bursdagsmiddag! Da må det bobler til!

Vi fikk nydelig, klassisk mat laget av lokale råvarer. Bursdagsbarnet spiste villsvin (!) og jeg spiste fisk.

Omgivelsene i spisesalen var som man kan forvente på et middelalderslott; rustikke og staselige.

Etter middag trakk vi inn i peisestua, som kanskje ble favorittrommet.

Dype stoler, knitring i peisen og hvert vårt krus med øl var den perfekte avslutningen på vår fjerde dag i Tyskland!

– – – – –
In other words: Our fourth day in Germany was no ordinary day, it was y fellow’s birthday! We decided to start it with ny ordinary breakfast, but a traditional Bavarian breakfast, which includes beer! The concept is called Früshoppen, and we wholeheartedly embraced it. (He chose to eat white sausages, because they are mentioned in the Gabriel Knight 2 game, but he didn’t really care for them. I had a lovely omelette.) Then we went shopping, separately, to save time before leaving the city. He was looking for shoes, and I was looking for a vintage souvenir. I love buying a garment – preferably a dress – every time I visit a new place! I’m reminded of my travels when I wear them! My favourite among the vintage shops I visited was Alexas, where I found my dress in a pile of new arrivals. It is a beautiful light purple dirndl from the fifties! It is a work of art, and I was so happy I found it! After the shopping my fellow and I rejoined forces at the famous Marienplatz square and had cake, because that’s mandatory on somebody’s birthday. Then we headed back to the hotel to get our luggage, since we had a new train to catch, but on the way we dropped by a grocery store to buy mustard on tubes, because they have that in Germany. We also had time to grab a lunchtime beer at a bierstube by the train station, and I discovered a new category of beer that I love: Dunkelweizen, dark wheat beer! Best of both worlds, people! After a two-hour train ride north, looking at cute villages and finding hidden biscuits in our iced coffees underway, we arrived in the town of Bayreuth. The sun had set and we could only see one taxi. We asked the driver if he could take us half an hour into the forest, and he clearly did not want to, but he did. After a pitch black drive on winding roads we came to a highlight of our trip, where we were going to spend the night: The medieval castle Burg Rabenstein, known from the game as Schloss Ritter! This is the old family home of the main character, and it looked exactly like we’d seen it on our screens, so we felt like part of the corny intro as we crossed the bridge and knocked on the door! The oldest parts of this castle are from the 1100s, but it has been attacked, knocked down, rebuilt and renovated many times over the centuries. Today it is a hotel, and we were so excited to be able to stay there! We had a lovely evening meal in the restaurant, with bubbly, since it was a birthday dinner and all. Then we retired to the lounge with the huge fireplace. A stein of local beer in a deep chair in front of a crackling fire was the perfect end to a truly great day!

The geek trip to Germany, day two: Exploring Munich, city surfers, a train ride and a dark walk

Postet den 14. mars 2019 av Synne Cinnamon

Dag to i München begynte med en rusletur fra hotellet, gjennom en park med disig morgenlys.
Vi hadde ikke så mange dataspill-steder å sjekke ut denne dagen, så vi kunne utforske byens gater i rolig tempo, og for eksempel glede oss over fine skilt.

Pluss fine hus i glade farger, men akkurat dette bildet tok jeg like mye for å få med powerwalk-nonnen i forgrunnen, hoho!

Vi fant et stort marked midt i sentrum, som het Vitkualienmarkt. Det er noe eget ved grønnsakshandel på kontinentet, altså <3

Byen viste seg fra sin beste side, med spir og fine motiver!

Vi ruslet forbi mange hyggelige uterserveringer, og kunne slått oss ned nesten hvor som helst.

Vi hadde riktignok sett oss ut et annet område for lunsj, så vi gikk videre. Vi hadde også lest om en stor, variert park som het Englisher Garten, som vi ville ta en titt på. Der var det veldig frodig og rolig og pent.

Det er godt med noen grønne lunger etter å ha gått mye i trafikkerte og folksomme gater.

På den andre siden av parken nærmet vi oss et område der vi hadde fått tips om at det foregikk noe spesielt. Etter en stund så vi en liten gjeng med skuelystne mennesker ved ei bru, og skjønte at vi hadde truffet blink!

Surferne holdt på!

Ser dere jenta på vannet? Her er det altså bysurfere, som har sett seg lei av den lange reiseveien til kysten. I stedet surfer de midt i landet, midt i en stor by, på utløpene til elva, der hvor vannet fosser og gir forhold som minner om bølger. Et veldig godt eksempel på menneskets tilpassingsevne, og en underholdende greie å se på!

Etterpå gikk vi videre, til et rolig område der det ikke var en turist i sikte, og der fant vi ei kneipe hvor vi kunne spise lunsj.

Bestilte øl først, selvfølgelig.

Pluss mat, det må man ikke glemme.

Inne var det så fint! Ei klassisk sørtysk skjenkestue!

Lokalet var helt folketomt, for klokka var vel kanskje to, men jeg regner med at det fylles opp etter arbeidstid…

På toalettet var det håndkrem, hårspray og deodorant til fri benyttelse, pluss munnskyllevann! Akkurat det har jeg aldri sett noe annet sted – kanskje tyskere er ekstra opptatt av frisk pust?

Etter lunsj krysset vi hovedelva, som heter Isar, og gikk over til en annen bydel. Store elver i byer er alltid verdt å oppsøke.

Her så vi et flott frihetsmonument.

Oppe på det brede rekkverket satt en unggutt og spiste, og jeg ble helt nødt til å snikfotografere ham. Sånne dagligsdagse scener er noe av det fineste jeg ser på reise!

Nå nærmet vi oss dagens to dataspill-mål. En statue av Richard Wagner, hvis operaer står sentralt i Gabriel Knight 2…

…og politistasjonen på Prinzregentenplatz, som man besøker i spillet!

Herfra kunne vi ta metroen tilbake til området der hotellet vårt lå, for nå var det snart på tide å forlate München for denne gang. Vi hentet bagasjen og bega oss til togstasjonen!

Togturen vår var drøyt to timer lang og gikk ganske rett sørover, dypere inn i Bayern, forbi mange søte landsbyer.

Vi hygget oss med bok og kaffe underveis, for det er jo så behagelig å ta tog! Dessuten hadde vi kjøpt en diger brezel på deling, for det hører med i Tyskland.

Etterhvert begynte det å dukke opp alper i det fjerne!

Til slutt gikk sola ned, over landskapet og de spente toglofferne.

Da toget stoppet, hoppet vi på en lokal buss, og ti minutter senere var vi på et knøttlite tettsted som heter Schwangau. Vi var de eneste som gikk av på det stoppet, hoho. Klokka var halv åtte om kvelden, og det var bekmørkt og helt stille. Her skulle vi tilbringe ei natt på et lite hotell som het Schlossblick.

Navnet var selvforklarende så snart vi kom opp på rommet, for vi så rett opp til eventyrslottet, som var målet for utflukten!

Der oppe i høyden ligger Neuschwanstein, et helt spesielt sted som vi gledet oss til å besøke dagen etter.

Nå var det riktignok tid for middag. Vi gikk ut i mørket igjen, til det eneste stedet som var åpent! Alpenstuben, hoho.

Maten var helt grei, og stedet var ganske turistifisert, men sånn blir det noen ganger.

De hadde i det minste godt, lokalt øl, oppkalt etter Kong Ludvig, som dataspillet handler om, og som bygget det heftige slottet!

Gaaanske kult at det het «hell» også? Det betyr riktignok bare at det er lyst øl, så man ser det ofte på flasker og glass i Tyskland. Fett likevel, synes jeg.

Vi satt der til klokka ti, og da ble vi forsiktig bedt om å trekke mot utgangen, for da stengte de! Dette tettstedet var jo ikke akkurat noen metropol… Vi ville gjerne ta en siste øl før vi la inn årene for dagen, men det var visst en litt komplisert affære. Det eneste andre serveringsstedet i relativ nærhet holdt åpent i én time til, men det var tjue minutters gange dit, og det var bare jorder og tussmørke og en liten landevei imellom. Hah, ingen sak for to eventyrlystne nordmenn! Vi la ut på vandring.

Det var altså så mørkt og så stille, dere. Vi kunne nesten ikke se hvor vi satte føttene, det eneste som lyste opp var stjernene på himmelen. Veien hadde ingen lyktestolper, og ble etterhvert så smal og dårlig at det var mer som en sti. Den eneste lyden vi hørte kom fra beitende sauer på jordene ved siden av oss, de gresset og breket et lite stykke unna, men vi så dem ikke. Lufta var kjølig og fuktig, og det fantes ingen bolighus eller andre lyskilder i området. Kameraet mitt hadde så lite lys å jobbe med at det var heeeelt umulig å ta skarpe bilder, selv om jeg prøvde å forevige slottet som glødet bak oss i det fjerne, blant alpetoppene, under stjernene.

Magisk! Denne gåturen kommer jeg alltid til å huske!

Til slutt kom vi fram og ble belønnet med synet av bryggekjeler. Her laget de sitt eget øl, og vi rakk å ta en hver!

Så godt har det nesten aldri smakt.

Det var så verdt det, om så bare for opplevelsen!

Etterpå gikk vi samme vei tilbake, over jordene, hjem til hotellet, og sovnet med det samme hodet traff puta.

Det var vår andre dag i Tyskland!

– – – – –
In other words: Our second day in Germany began with a nice walk in the city streets, in the mellow morning light. We didn’t have as many game locations to see, so we just strolled about, looking at nice signs, power walking nuns, a vegetable market and lots of impressive buildings. After a while we headed to a park, Englisher Garten, which was supposed to be very pretty. It was! Then we headed down towards the river, and we spotted something we’d been told was worth checking out: The city surfers! They grew tired of the long way to the coast, so they surf in the middle of the country, in the middle of the city, on the river water, where it comes out under bridges and acts almost like waves. A good example of the human entrepreneurial spirit, and good fun to watch! After the surfing session it was time for lunch. We found the most quaint little place in a quiet residential street, a kind of traditional south German pub. We had beer and hearty food, and in the ladies’ there was hand lotion, hair spray and deodorant at your disposal – plus mouthwash, which I’ve never seen before in a public bathroom! Maybe the Germans are extra into fresh breath? Anyway, after lunch we we crossed the river proper. It is called Isar and was very pretty! On the other side we checked out a famous freedom monument, and spotted a local lad eating his lunch – I had to take a sneaky photo, because I love everyday scenes like that when I travel! Then we checked out the two last game references in Munich for now; a statue of Richard Wagner, whose operas are important in Gabriel Knight 2, and the police station at Prinzregentenplatz, which is a location in the game! From there we took the metro back to the hotel, because it was time to leave the city. We picked up our luggage, headed to the train station and was soon on our way south, deeper into Bavaria. Our two hour train ride was very pleasant, and we had coffee and brezel, and we passed many cute villages. After a while we could see alps popping up in the distance! Then the sun set over the German countryside, and our train ride came to an end. We then took a local bus for ten minutes, and when we disembarked (being the only ones that did) we were in a tiny town called Schwangau. This was was around seven thirty in the evening, and it was so dark and quiet! We found our little hotel, called Schlossblick, which roughly translates to castle glance. When we got to our room, we were definitely not disappointed with the view – we could see right up to the fairy tale castle, which was the goal of our outing! This castle plays an important part in the game, and we were going to visit the next day, but now it was dinner time. The only place that was open was called Alpenstube, and it was a quite touristy place, and the food was only okay. Oh well, that’s life. They had a local beer which was really good, though, named after King Ludwig, who is an important person in the game, and who built the castle! It was called Hell as well, and that was awesome for obvious reasons, (even though it just means light or bright in German, so you see it on bottles and glasses now and then). Now, we sat until ten o’clock, and then we were politely asked to leave, because they were closing for the night. Remember, this was just a sleepy little town! We wanted one more beer, but it wasn’t going to be easy – the only other place was one for just one more hour, and it was a twenty minute walk away, and there was nothing but fields and darkness and a little dirt road between us. We didn’t mind, we were ready for a little excursion! We set out on our walk, and I tell you, it was such an eerie experience. The silence and the darkness was almost complete, save for the sound of sheep grazing on the fields – we could not see them – and the stars above us. The road had no streetlights, and it became ever narrower and more uneven, until it was really just a path. We could hardly see where we put our feet. The air around us was cool and humid, and there were no houses in sight, it was just us and the stars. My camera got so little light that it was simply impossible to take a photo the wasn’t blurry, but I wanted to show you how the fairy tale castle was glowing in the distance behind us, between the alpen peaks and below the starry sky. Magical! After what felt like forever we reached the other place, and we were greeted by the sight of beer kettles. The brewed their own stuff, and it was so good, especially after our walk! It was all so worth it, the whole experience. When we’d had our pints, this place also closed for the day, and we walked back across the fields to our hotel, where we fell asleep as soon as our heads hit the pillows. It was a great second day in Germany!