Her kommer ei liste med ti ting vi enkelt kan bytte ut hjemme, for å gjøre husholdningen og hverdagen litt mer miljøvennlig!
Hva med å la 2019 bli det grønneste året vårt hittil? Jeg vet at det kan virke demotiverende når det føles som at hele planeten går til helvete, og jeg vet også at det er fort gjort å tenke at våre små, dagligdagse sysler har liten innvirkning på det store bildet. Hvem bryr seg vel om én person kildesorterer, når store land bruker fossilt brensel og bryter klimaavtaler? Heldigvis er det faktisk slik at alle monner drar. Når vi forbrukere velger bærekraftige, gjennomtenkte løsninger framfor impulskjøp, sløsing og masseproduksjon, påvirker vi etterspørselen på markedet og retningen i samfunnet. Det er godt å vite!
I løpet av det siste året er jeg blitt mer bevisst på bærekraft og miljø, i likhet med veldig mange andre. Det føles bra, og jeg synes faktisk det er litt morsomt å la det gå sport i miljøtanken – hvilke små grep kan jeg ta, som vil utgjøre en forskjell? Finnes det andre, grønnere måter å gjøre dette på? Jeg stiller meg disse spørsmålene stadig oftere. Vi mennesker er jo vanedyr, som gjerne velger minste motstands vei. I vårt moderne samfunn er det for eksempel helt vanlig å kjøpe ting for å bruke dem én gang og så kaste dem. Det er jo, når man tenker over det, ganske absurd? Vi burde jo velge ting som kan brukes flere ganger når vi først betaler for noe, det er da åpenbart? Hvis ikke, må vi bare betale på nytt neste gang, i stedet for å bruke det vi allerede har. Det er selvfølgelig slik veldig mange produsenter tjener gode penger, ved å få det til å framstå som mer praktisk å bare kjøpe og kaste uten å tenke, men vi lar oss ikke lure, eller hva? Det er naturligvis bedre for lommeboka vår om vi kjøper ting som varer. Dessuten er det bedre for kloden vår, fordi det krever mindre energi og ressurser å lage én varig gjenstand enn å lage store mengder ræl. Vi skjønner da såpass!
Med fare for å virke morbid: Nå pleier jeg å tenke «kan jeg ha denne til jeg dør?» hver gang jeg kjøper noe, muaha.
Greit, til lista! Jeg er ingen miljøekspert, og jeg kan fortsatt forbedre meg på veldig mange felt, men jeg vil gjerne tipse om ti ting jeg har god erfaring med å erstatte hjemme. La oss bytte ut…
– Neglebørsten!
Den er som regel laget av plast, men de finnes også i tre! Man bør jo velge fornybare materialer når man kan, og dessuten er det mye finere med treverk, synes jeg!
– Såpeflaskene i plast!
Dette er også et estetisk pluss, samtidig som det er mer miljøvennlig. Alltid en bonus! Når man behøver mer håndsåpe på badet, er det er jo egentlig bare tull å kjøpe ei ny flaske hver gang, når det bare er innholdet man trenger mer av? Kjøp eller behold én såpedispenser som du liker, og kjøp refill med håndsåpe på butikken. Ikke alle typer finnes som refill, men flere gjør det. Jeg håper at det blir stadig bedre utvalg etterhvert, slik at jeg kan kutte ned på plastflasker innen flere kategorier! (Det aller mest miljøvennlige er forresten gode, gammeldagse såpestykker. Foreløpig sliter jeg litt med det, for jeg synes det er så umåtelig stusselig med sånne inntørkede fliser som man til slutt ender opp med, haha. Vi har riktignok et såpestykke i en kopp på badet i dette øyeblikk, så vi får se om jeg blir vant til det etterhvert.)
– Oppvaskbøsten!
Disse er også som regel lages av plast, når de like gjerne kan lages av fornybart materiale. Vår variant i tre selges i hvert fall hos Søstrene Grene og Normal her i Oslo. På denne kan man dessuten bytte ut hodet, slik at kan ikke trenger å kjøpe nytt skaft når busten blir slitt!
– Sugerørene!
De fleste har vel fått med seg at plastsugerør er en ganske stor miljøsynd? For det første er de stort sett aldeles unødvendige, så lenge man har hender å holde drikken sin med, og for det andre havner de i havet og i magen på uskyldige dyr. I dag er det heldigvis slik at veldig mange store sugerør-aktører, som diverse serveringssteder, kutter ned på bruken og bytter ut den vanlige plasten med nedbrytbar plast. (Sånn er det blant annet på Champagneria, der jeg jobber.) Vil man bruke sugerør hjemme, så finnes det gjenbrukbare varianter i for eksempel metall! De er helt topp å bruke, for de knekker ikke (slik plastsugerør gjør), og de løser seg ikke opp i væsken (slik papirsugerør gjør), og de setter ingen smak. Dessuten ser de stilige ut, og det følger med en slags piperenser-børste som gjør det enkelt – og ganske gøy – å vaske dem. Jeg fikk mine i gave, så jeg vet dessverre ikke hvor de er kjøpt, men jeg vet at de er i handelen!
– Tørkerullen!
Dette har jeg skrevet om før, det at vi sluttet å kjøpe tørkepapir og gikk over til å bruke kluter i stedet. Vi har kanskje 40 stykker, så det har aldri skjedd at vi har gått tom, og de kan vaskes og gjenbrukes omtrent i det uendelige (Mikrofiberklutene vasker jeg i en spesiell vaskepose som gjør at eventuell mikroplast ikke havner i vannet, forresten. Finnes blant annet hos Kid Interiør.) Når det en sjelden gang dukker opp noe som jeg ikke liker tanken på å tørke opp med en klut, for eksempel om jeg skal fjerne sølevann fra skitne sko på gulvet i gangen, bruker jeg dopapir. (I ærlighetens navn er det jo ikke som om det er aktuelt å slutte med dopapir, haha, så det har man alltid tilgjengelig.)
– Papirserviettene!
Jeg har gått til anskaffelse av fire sett tøyservietter i ulike farger, som kan brukes om hverandre og hver for seg, til hverdags og til fest. Det er så mye mer elegant og klassisk med stoff enn papir på bordet, synes jeg! Dessuten er stoffet mykere enn papir, og det har bedre oppsugningsevne. Etter bruk er det bare å slenge serviettene i skittentøyskurven, og etter vask er de like fine. Jeg gidder ikke å stryke dem, men jeg synes det bare er sjarmerende med litt skrukkete lin og bomull! (Jeg vet forresten ikke så mye om tekstilindustri, men jeg har prøvd å velge tøyservietter av god kvalitet som kan vare leeeenge, og som er merket med sertifiseringer for bærekraftig produksjon.)
– Handleposene (pluss frukt og grønt-posene) i plast!
Jeg bruker utelukkende tøynett når jeg handler. Tidligere syntes jeg at det var lett å glemme å ta det med når jeg skulle på butikken, men vendepunktet kom, som jeg har nevnt før, da jeg skjønte at jeg kunne ha et tøyett liggende klart i veska til enhver tid. Det var en åpenbaring, haha! Inni tøynettet ligger forresten en hullete vaskepose som jeg bruker til frukt og grønt. Man tar hva man har!
– Tannbørsten!
Tenk så mange plasttannbørster man bruker i løpet av et liv? Endelig finnes det tannbørster i miljøvennlig materiale, som bambus-tre! Den vanligste typen heter Humble Brush og selges nå på ordinære matbutikker, selv i mindre byer. Hurra! Jeg har prøvde både den og et annet merke som heter Suztain, og begge fungerer helt utmerket, selv om jeg foretrekker sistnevnte fordi den er litt slankere og glattere. Vi kjøper våre på Normal her i Oslo.
– Plastfolien!
Vi har ikke hatt plastfolie i huset på over et halvt år. I stedet bruker vi oppbervaringsbokser til middagsrestene, den halve paprikaen og de andre tingene vi ellers ville pakket inn i plast. Vi har et godt utvalg ulike typer og størrelser, så det finnes som regel alltid en boks som passer! Dessuten har jeg kjøpt vokspapir, som kan formes rundt alt mulig, dersom det er upraktisk med en boks. For eksempel kan man pakke inn ei skål med innhold, eller et helt brød. Vokspapiret kan vaskes og brukes igjen og igjen. Det skader heller ikke at det er pent å se på, hihi! Mitt kommer fra Bee’s Wrap og er kjøpt hos Agent M.
– Bomullspinnene!
Q-tips heter vel bomullspinner på norsk, og det er et veldig misvisende ord, ettersom det er 90 % plast og 10 % bomull i dem. Disse små greiene havner overalt i havet og naturen, og dessuten er de helt unødvendige! (Her har jeg ikke noe illustrasjonsbilde, ettersom jeg sluttet å bruke bomullspinner for flere år siden.) Vi mennesker er utstyrt med noe så utrolig som selvrensende ører, så her er det snakk om et konstruert behov, og det kan være skadelig å føre ting inn i øregangen. (Faktisk må produsentene skrive eller vise på pakningen at man ikke skal bruke q-tips i ørene. Det hadde de selvfølgelig ikke gjort om de ikke måtte, for alle bruker dem jo i ørene?) Vekk med dem!
– Batteriene!
Det tok pinlig lang tid før jeg skjønte at oppladbare batterier er greia. Hittil har vi kanskje seks stykker – pluss en lader, så klart, som kan får kjøpt for eksempel på Clas Ohlson. Min plan er å bytte ut alle batteriene i boligen vår med oppladbare varianter, etterhvert som de blir tomme. I mellomtida er det selvfølgelig viktig å gjenvinne de gamle, brukte batteriene – vi pleier å legge dem på kommoden i gangen, slik at det er lett å ta dem med seg når man går for å handle. Jeg tror alle dagligvarebutikker har innlevering av både batterier og lyspærer i våre dager? Så enkelt og greit!
Det var ti ting på rappen! Jeg vil understreke enda en gang at jeg ikke er noen ekspert, og at det fortsatt er mange endringer jeg kan gjøre, men jeg håper disse tipsene kan være til nytte for noen. For de som vil vite mer og gjøre mer, kan jeg enda en gang anbefale Stine sin blogg!
Mitt neste prosjekt nå, foruten å jobbe med mitt forhold til såpestykker, er å slutte med våtservietter til ansiktet. Det er også et sånt konstruert behov – hvorfor kjøpe pakker med vått kunststoff som man drar over fjeset én gang og så kaster, når man bare kan bøye seg over vasken og bruke vannet og hendene? Vil man få en litt skrubbende effekt i tillegg, kan man satse på den klassiske vaskekluten. Nå har jeg ikke kjøpt våtservietter siden jeg gikk tom rett etter nyttår, og foreløpig fungerer det veldig bra. Kanskje kommer jeg til å kjøpe ei pakke en gang iblant, om jeg skal på telttur eller noe sånt, for man har jo ikke alltid tilgang til vann, men til hverdags klarer jeg meg uten.
En annen ting som er verdt å nevne er at vi bør bytte ut ting gradvis, over tid, når det vi allerede har er oppbrukt eller ødelagt. Det virker jo mot sin hensikt om vi kjøper en masse ting vi ikke trenger, eller kaster fullt brukbare saker, selv om målet er å bli mer miljøvennlig. Da går vinninga opp i spinninga, som man sier der jeg kommer fra. Det beste er en gradvis overgang, og da blir det også mindre overveldende, noe som gjør det enklere å få nye vaner og holde på dem. Slik kan vi skape oss en mer miljøvennlig livsstil med tida, litt etter litt.
Jeg har stor tro på 2019, altså! Vi kan faktisk gjøre verdenen som omgir oss til et litt bedre sted, sånn helt i det små!
– – – – –
In other words: My quest for a more environmentally friendly lifestyle continues! I’ve made some changes over the last year that I’m very happy with. I’m no expert, and I can improve in many ways, but maybe these tips can be of use to someone. At least these little changes work for me! Let’s replace…
– The nail brush! I never saw a wooden one until recently. Why is that? Who says little things like this have to be made from plastic? Obviously, renewable materials are a better choice (when we have the choice). I also thinks that little wooden accents are much prettier! – Plastic soap bottles! Why do we buy a new bottle when all we need more of is what’s inside? If we keep or buy a container that we like, we can just get refills from here on out. – The dish washing brush! (I know some countries hardly have them, but here in Norway we are brush people, not sponge people.) They can be wooden, too, and ours has an exchangeable head, so you don’t have to replace the whole things when the bristles get worn. – Plastic straws! By now, most people know how harmful these silly little things are to our planet, but luckily there are alternatives in biodegradable plastic, paper or metal! I have these stainless steel ones, which come with a tiny brush that makes them easy (and fun!) to clean. – Paper towels! I’ve mentioned earlier that we stopped buying paper towels, as inthe roll for the kitchen, that ends up being used for all kinds of little things. Now we use cloths instead, which we wash (in a guppy bag which keeps the microfiber ones from polluting the water) and reuse time and time again. Works like a charm! In the rare event that I have to clean up something that I don’t want to use a cloth for, like when wet, dirty shoes leave stains on the floor by the door, I just use toiled paper instead. (Let’s face it, nobody’s going to stop buying or using toilet paper anytime soon, so we’ll always have that on hand if needed.) – Paper napkins! The ones in fabric are softer, more absorbant and easy to wash. We now use them for every occasion. Cloth napkins look so much more classy, too! – Shopping bags! This is old news, but fabric tote bags are the future. I keep one in my hand bag at all times, so I don’t have to remember to bring one when I go grocery shopping, and rolled up inside it is a little bag for fruit or vegetables. – The toothbrush! Imagine how many plastic sticks one person uses and throws away during a lifetime? Luckily, toothbrushes are now available in sustainable bamboo wood, at least here in Norway, in most regular supermarkets. – Plastic foil! We keep our leftovers and stuff in boxes, we have a collection of different sizes, and if that’s not practical, I have reusable wax sheets from Bee’s Wrap on hand. They work beautifully! – Q-tips! These things are 90 % plastic, which ends up in the oceans, and they are actually completely unnecessary. Humans are equipped with self-cleaning ears, and all medical professionals say that we are not supposed to stick anything into them. The q-tip producers actually have to mark their products with a warning or an icon that shows you’re not supposed to use them in your ears. They wouldn’t do that if they didn’t have to, since that is normally how people use them. Let’s stop. – Batteries! It took me a long time to realise the beauty of rechargeable ones, but now I’m replacing all the batteries in our home as they run out. (Plus recycling the old ones, of course.)
Let’s make 2019 our greenest year yet!
Iblant går vi ut med hver vår bok under armen og tar en kopp eller et glass, på en kafé eller en bar, og sitter og leser en stund. Denne gangen falt valget på Oslo Mekaniske Verksted, et sjarmerende sted på Grønland. Der er det varmt og koselig, og veggene er fulle av plansjer og bokhyller, så der kan man til og med låne ei bok, om man ikke har sin egen.
