Vel overstått valg, folkens! For meg var resultatet en lettelse å våkne til. Det er veldig godt å vite at flertallet i Norge fortsatt ønsker seg et mindre forskjellspreget samfunn og ei mer bærekraftig framtid, selv i usikre og utfordrende tider – og aller best er det at valgdeltagelsen var den høyeste på 36 år! Dette gjør meg varm om hjertet! Vi stemte fra Tyskland, for øvrig, ved Münchens norske konsulat. Det å stemme i utlandet var en ny opplevelse for oss, noe som er kult i seg selv, så alt i alt sier jeg meg godt fornøyd med stortingsvalget 2025, hoho.

Nå har vi bodd her i en måned! Tida har gått både veldig sakte og veldig fort, men vi har brukt den godt, og vi har funnet oss til rette i vår nye bolig. Den er ikke så stor, men den er stor nok, og nå har vi fått skaffet og ordnet det vi behøver i hverdagen. Det er tross alt ikke så mye, når man virkelig kjenner etter? Særlig ikke når man vet at man skal bo et sted i ett år, og er innstilt på en litt enklere, litt mer nøktern tilværelse i den perioden. Altså, Jonasflotte og jeg har et ganske nøkternt forbruk i utgangspunktet, og det bærer både leiligheten vår og garderoben vår i Oslo preg av, men her i München sitter vi liksom igjen med det helt essensielle. Jeg pakket med meg fem langermede gensere, og det er ganske mange færre enn jeg er vant til å veksle på gjennom vinteren. (Stor variasjon i klesveien er ingen menneskerett, haha.) Vi har to ølglass og to tekopper. Vi har fire håndklær og to sett med sengetøy. Dekoren i leiligheten vår består av den generiske veggpynten og de kunstige plantene som var her da vi flyttet inn, pluss noen utvalgte småting vi tok med fra gamlelandet: Bokstavbanneret, som har fulgt meg i mange år, og som noen sikkert drar kjensel på…

…og to perlefigurer som vår lille niese har laget. Det er hyggelig både for henne og for oss at hun liksom er representert, for det var kanskje henne det var tyngst å reise fra. Ett år er ikke så lenge når man er voksen, men det er veldig lenge når man er barn!

Ellers har vi hengt opp et kart, for å få overblikk over de sentrale delene av byen. Det er et sånt gratiskart fra turstkontoret, og det er teipet rett på veggen.

Vi har også brukt noen lure hacks istedenfor å kjøpe enkelte ting. Man behøver ingen spesialdesignet knivblokk, man kan lage en med et tungt, stødig glass som man fyller med ris eller kjerner.

Man trenger ikke å kjøpe en egen dørstopper. Altså, jeg sto med en i hånda da vi var innom en altmuligbutikk, men jeg har ikke tenkt å bruke penger på en splitter ny, ørliten plastknott, og slik bidra til etterspørselen som fører til videre produksjon av flere plastknotter, når jeg kan fikse biffen selv. I stedet har jeg laget en dørstopper av en vinkork som jeg spikket til med en lommekniv.

Ikke har jeg tenkt å kjøpe bordbrikker heller, når de gis bort gratis på enhver kneipe, med fine logoer fra lokale bryggerier på!

Noen vil sikkert anklage meg for å være gjerrig, men dette handler ikke først og fremst om å spare penger, for det hadde jo ikke vært snakk om store utgifter uansett. Det handler mer om at jeg ikke vil bidra til bruk-og-kast-problematikken, for når vi flytter tilbake til Norge neste sommer, kommer vi jo til å måtte kvitte oss med alt vi kjøper nå. Dessuten handler det om at det føles bra å ordne ting selv, at det er gøy å finne lure løsninger og at man føler seg mer hjemme på et sted man har gitt et personlig preg. Vi kunne selvsagt tatt en kjemperunde på IKEA og kjøpt en hel haug med masseproduserte greier. Vi kunne til og med oppsøkt små, eksklusive interiørbutikker og gått for nøye utvalgte ting med stilig design. Det dreier seg ikke alltid om hva man har råd til, men om hva man har lyst til. Dette passer meg myyyye bedre.

Er dere klare for noen flere eksempler?

Man trenger ikke kjøpe ei spesialtilpasset vannmugge til kjøleskapet, man kan smake på en rar «brøddrikk» (den var VOND, aldri igjen, ikke spør) og beholde glassflaska.

Gjenbruk går jo igjen som en rød tråd, kanskje særlig når det gjelder oppbevaring og sånt… Glass og metall bor i to papirposer i gangen.

Papp og papir bor i en stødig pappeske som jeg har kappet til.

Esken fra et skokjøp er også kjekk å beholde. Denne har flyttet inn i TV-benken, der den passer på diverse småtteri for oss.

Nå er vi altså i mål, i hvert fall foreløpig. Vi har jobbet oss gjennom lista med behov og etablert systemer som fungerer. Vi har selvfølgelig også gått til innkjøp av diverse småtteri som vi rent faktisk trenger, men i ganske beskjeden grad. Enkelte tekstiler har vi kjøpt nye, men ellers har vi skaffet alt av innbo i bruktbutikker, og noe har vi plukket opp i god gis-bort-mot-henting-stil. Noe har vi også rett og slett funnet på gata og drasset med oss hjem, ettersom folk her har tradisjon for å sette ut sånt de ikke lenger bruker selv. Studentfølelsen gjør seg gjeldende, hoho!

Måtehold er en dyd, eller? Ikke noe av dette er banebrytende greier, så klart, men jeg tror mange tenker at det tilhører en viss periode i livet, og det er derfor jeg har hatt lyst til å framheve det her på bloggen. Dette trenger ikke bare å være noe man gjør når man er tidlig i tjueårene, fordi man er nødt. Det kan også være noe man gjør når man nærmer seg førti, fordi man har lyst. Det er noe veldig fint – og veldig sunt! – ved å nedskalere på denne måten, ved å tenke litt over hva man egentlig behøver i det daglige, og ved å sløyfe mye av det man strengt tatt ikke behøver i det hele tatt. Det har vi skikkelig godt av, alle sammen.

Når dette året er over og vi flytter tilbake til leiligheten vår i Oslo, så kommer jeg helt sikkert til å sette pris på overskuddet der, det at vi ikke bare har det aller nødvendigste. Inntil videre, derimot, så nyter jeg det faktisk.

– – – – –
In other words: A look at some simplicity and some hacks in our home at the moment. We’re only in Munich for a year, so we have less space and way less stuff, and in our flat we’re going for a moderate and modest approach – and we’re also being a bit clever, haha.
For an English version, please use the translation widget.