«Til glede for nye lesere», som det heter så fint: Jeg har dykket ned i arkivet og funnet frem en tre år gammel tekst. I anledning dagen.

I mars 2010 hadde jeg blogget i en måned. (Det er rart å tenke på nå, for i ettertid er det blitt en så naturlig del av hverdagslivet!) I mars 2010 føltes det fortsatt nytt og litt skummelt å skrive ting og legge dem ut på internett. Likevel valgte jeg å dele en tekst om å overraske kjæresten, og jeg synes den fungerer ganske godt fortsatt.

Det følgende skrev jeg 9. mars, altså dagen etter Kvinnedagen, for tre år siden.

– – – – –

Overraskelse for to

I går skulle jeg være modig og romantisk. «Det er jo kvinnedagen,» tenkte jeg; «nå kan jeg være litt tøff».

Jeg har mange ganger hatt lyst til å gi kjæresten min blomster, men jeg vet ikke helt hva gutter synes om det. I går bestemte jeg meg for å gjøre det likevel. «Det er jo kvinnedagen,» tenkte jeg igjen; «han må i det minste ta imot og late som at han blir glad!»

Jeg kom frem til at jeg skulle kjøpe blomster og brownies til Jonas i går, og at jeg skulle overraske ham etter jobb ved å vente utenfor kontoret hans. Jonas har juss-praksis hos Statens Jernbanetilsyn for tida, så jeg ringte dit for å spørre når han sluttet på jobb. Jeg ble satt over til en fyr som het Harald og som hørtes livlig ut. Han hadde dårlig tid og lite oversikt akkurat da jeg ringte, men jeg forklarte hva jeg hadde planlagt, og så sa han at jeg skulle ringe ham tilbake.

Noen timer senere, etter å ha vært på forelesning i Mediekunnskap, ringte jeg Harald igjen. Nå viste det seg akkurat hvor livlig han var, for han hadde booket et møterom og gitt Jonas beskjed om å gå på et møte om forsikring klokka tre. «Det er bare han som kommer», fortalte Harald ivrig (jeg kunne høre smilet i stemmen hans), «og han har fått beskjed om å ordne kaffe».

Møte?! Klokka tre?! Jeg ble først både satt ut og stresset, for klokka var allerede over to, men Harald forklarte at det var vanskelig å si når Jonas ble ferdig på jobb, så han hadde tenkt at et møterom var like greit. Maken til lagspiller!

Jeg tok føttene fatt og kjøpte brownies og tulipaner, og ti på tre ble jeg smuglet inn på et møterom hos Jernbanetilsynet. Pulsen hamret i hodet; hva var det jeg hadde begitt meg ut på? Hvordan hadde denne lille gesten vokst ut av all proporsjon? Tenk om Jonas ville føle at jeg invaderte arbeidsplassen hans? Vel, det var ingen vei tilbake.

To på tre dukket Jonas opp med kaffekanne og skrivesaker. Jeg satt alene i det store møterommet med to brownies, en bukett tulipaner og et stort smil, og spurte om han hadde lyst til å snakke litt om forsikring?

Det tok vel et helt minutt før han klarte å snakke om noe som helst, for mer overrasket har jeg sjelden sett noen… Han fikk en kjempeklem, og jeg forklarte at jeg var nesten like overrasket over å være der som han var over å se meg der.

Da vi begge hadde fått roet oss ned nok til at vi kunne holde rundt hver vår kopp, ble det kaffe og brownies og småsnakk og latter. Tulipanene ble satt i vann og plassert i vinduet på kontoret hans. Like greit å pynte opp litt, tenkte vi; det var jo kvinnedagen.

– – – – –

Gratulerer med dagen til alle jenter, damer, frøkner, fruentimmere og kvinner!

Gjør hva du vil i dag – og enhver annen dag!

In other words: I took a look in my archives. This is a repost of a three year old text about surprising your boyfriend and being surprised yourself.

On this day in 2010, I decided to buy tulips and a treat for my boyfriend and wait for him outside his work when he finished for the day. It was the International Women’s Day, so I thought I’d be brave and romantic. I didn’t know how he felt about getting flowers, but I figured on this day he would have to accept them in any case! I rang his office to ask his colleague when he would be leaving, as his work times varied. The man I spoke to was busy, but I told him what I had planned, and he said he’d look up my boyfriend’s schedule and that I should phone him back. When I did, a few hours later, I could hear the man smiling through the receiver. He had booked a conference room for me, and told my boyfriend that he had to go to a meeting at three o’clock. «Be prepared to talk insurance and bring some coffee», he had said to him. What a fun fellow, what a team player! I was shocked – a conference room? At three o’clock? It was already passed two. I headed towards the office, and only just had time to buy two brownies and a bouquet of tulips on the way. At ten minutes to three I was smuggled into the public department where my boyfriend worked. My head was spinning; what was I getting into? How did this little gesture grow out of proportion? What if my boyfriend felt like I invaded his workplace? Well, there was no going back. I sat down and waited. At two minutes to three, my boyfriend entered the room with a stack of papers and a pot of coffee, and I asked him if he’d like to talk insurance. He was so shocked he couldn’t talk about anything for the next minute or so! I don’t think I’ve ever seen anyone so surprised. I gave him an enormous hug and explained that I was almost as surprised to be there as he was to see me! When we had calmed down sufficiently to hold a cup each, we had coffee and brownies and a chat. We placed the tulips in a vase in his office. We might as well decorate a bit, we thought – it was the International Women’s Day, after all.

Congratulations to every girl, woman, miss and madam! Do whatever you want today – and every other day!