Paris er en stor by. Selv om jeg har reist mye, og bodd på ulike steder i inn- og utland i kortere og lengre perioder, er det mye å ta inn når man flytter til et sted på denne størrelsen. Jeg går og går og går, og ser og ser og ser! Når jeg så titter på kartet, oppdager jeg at jeg fortsatt er i samme bydel som jeg var da jeg begynte ferden. Noe så herlig! Det er så gøy å bare rusle rundt, uten mål og mening, for å utforske og oppleve! Hittil har jeg blitt litt kjent med min egen bydel.
Paris er delt opp i tjue områder som kalles arrondissements. De ligger etter hverandre i en spiral, nummerert fra midten. Jeg bor i ellevte arrondissement, og her er det veldig hyggelig. Fra gammelt av pleide dette å være bydelen der håndverkerne holdt til, og det bærer nabolaget fortsatt preg av. Møbelsnekkere, skreddere, glassblåsere, rammemakere, speilslipere og alskens andre flinke folk står til tjeneste i sine små utsalg og verksteder. Nå ligger slike steder vegg-i-vegg med moderne forretninger, og ye og gamle bygg står side om side. Dessuten er det mange passasjer og bakgårder her, så om man titter inn en dør eller rundt et hjørne, åpenbarer det seg kanskje en smal sti eller et pent portrom. På åpne plasser arrangeres det gjerne markeder, som selger grønnsaker eller bøker eller krimskrams. Både koselig og praktisk!
Det er ganske få turister i dette området, så man hører stort sett bare fransk når man går nedover gata – om det da ikke er noen i andre etasje som spiller piano, slik det var i morges. Jeg skulle ut en tur, og sola skinte, og hundre meter fra døra mi sto et vindu på gløtt, og harmoniske tangenttoner strømmet ut. Som tatt fra en film, altså.
Det ligger flere parker i nærheten, hvor eldre menn gjerne spiller boccia, og dessuten hører jeg de lokale kirkeklokkene slå hver time – ikke så høyt at jeg våkner av det når jeg sover, men akkurat høyt nok til at jeg registrerer hvor mye klokka er. Perfekt.
Her kommer et lite bildedryss fra de fire første dagene i nye omgivelser.
Puh! Med ustabil internettilgang har det tatt meg to timer å laste opp disse bildene, men det var verdt det. Jeg har fortsatt ikke noe eget nett, så jeg surfer på kaféer og restauranter, og gleder meg veldig til det går i orden hjemme. Da skal jeg høre på nettradio, lese nyheter, konsultere værmeldingen, sjekke Facebook og Twitter, besøke favorittblogger, kikke på Instagram-bilder og oppdatere meg på alle andre måter som man vanligvis tar for gitt! Inntil videre gjør jeg bare det jeg må (men det føltes helt nødvendig å dele noen bilder med dere, hihi).
I dag har jeg tatt det med ro, ettersom jeg er blitt forkjølet. Det bunner nok i en kombinasjon av flere ting, for eksempel den hektiske tiden før flyttingen og det varierende været her borte, og jeg tror nok at de iskalde gulvene i leiligheten her har sin del av skylden. De tre første dagene lekte jeg ikke-trå-på-gulvet-leken med meg selv, døgnet rundt (jeg vant hele tiden, da). Nå har jeg kjøpt tøfler, og satser på å skremme vekk forkjølelsen med c-vitaminer og te.
Jeg har nå fått tak i mesteparten av det jeg behøver her borte. Leiligheten er møblert, og kjøkkenet er godt utstyrt, men det er likevel mange små ting som trengs! Jeg har først og fremst skrevet tre typer handlelister de siste dagene: For matvarer (på fransk, for øvelsens skyld), toalettsaker og skolesaker. Nå har jeg couscous, avocado, ost, cherrytomater og andre nødvendigheter på kjøkkenet, og jeg har sniffet meg frem til en sjampo, og jeg har spisset nye blyanter til studiestarten. Når mandagen kommer, begynner hverdagen. Den nye hverdagen i det nye nabolaget. Jeg er klar.
Fortsatt god helg!
—–
In other words: My internet connection is acting up, so I will let the pictures speak for themselves. They are all taken in my new neighbourhood, which I find super charming.
