Nå er jeg litt nervøs, hihi.

Dette er ikke en antrekksblogg. Uttrykket «dagens outfit» er aldri blitt brukt her hos oss. Det finnes nok av blogger som omtrent utelukkende består av bilder av den som skriver – honnør til dem som er modige nok til å utlevere seg selv på den måten! – men det er jeg ikke komfortabel med. Videre er det mange som lar seg kjøpe av kommersielle krefter, og som viser frem klær, sko, vesker og kosmetikk i ren reklame. Denslags vil jeg ikke ha noe av på Søstrene Suse. Jeg prøver å skrive på en måte som reflekterer min journalistiske utdannelse og personlige intergritet.

I kategorien «Klær» ligger det en del kjolekjærlighet, noe design-inspirasjon og litt innkjøpseufori, men det er ikke blitt noen sentral del av denne bloggen. Noen bilder i ny og ne, gjerne når et nytt (eller gammelt!) plagg er i hus og får svinge seg første gang, det får holde. I utgangspunktet. Jeg er likevel ordetlig glad i klær og tilbehør, og jeg kan synes at det er inspirerende å se hvordan andre kler seg, så siden nyttår har jeg vurdert å legge ut noen hverdagslige bilder av hva jeg har på meg, sånn for moro skyld. Jeg har tatt noen slike bilder innimellom, nærmere bestemt femten stykker, uten at jeg har turt å dele dem med dere. Inntil nå.

Nå har jeg bestemt meg. Jeg lar meg inspirere av for eksempel Ina, Elsa og Sandra, som legger ut noen antrekk nå og da, og som har fokus på selve klærne, uten at det blir påtrengende eller reklamerende. Jeg tenkte at jeg kunne begynne å gjøre det samme, med ujevne mellomrom, hvis dere tror at det er en god idé. Jeg blogger jo først og fremst fordi jeg synes det er gøy, men samtidig er det jo hyggelig når dere gir uttrykk for at dere liker det dere leser og ser, så jeg tenkte å spørre hva dere tenker. Jeg får mange koselige kommentarer hver gang jeg viser frem en kjole eller et skjørt, og jeg vil vise at jeg tar dere på alvor og setter pris på å høre fra dere. Jeg begynner like gjerne med å legge ut de femten antrekkene som har hopet seg opp i vinter. Vi får dem unna, uansett hva som skjer videre. Det er bedre å angre på noe man har gjort enn på noe man ikke har gjort!

Bildene er tatt i leiligheten på ulike tider av døgnet og med forskjellige lysforhold, men det får være litt av sjarmen.

Forresten: Jeg vet ikke om jeg har nevnt det, men jeg sluttet visst å bruke bukser omtrent da 2009 ble 2010.

Slik ser jeg ut til hverdags, for de som måtte synes at sånt er litt morsomt å se.

Klær er kos!

På den første vårdagen har jeg funnet frem en av mine mest sjarmerende aluminiumsbokser…

 …og skrevet navn på konkurransedeltakere på små papirlapper…

 …og trukket ti vinnere.

Josefine, Marikken, Julianne, Rakel, Kathleen, Marikken, Ilona, Isabella (Gråbekka), Tine Katrine og Maria.
Send meg en epost (oppe til venstre) med adressen deres, så får dere en pose te i posten om ikke lenge. Gratulerer!

Takk til alle som deltok! Dette var gøy!

I dag har jeg måttet bruke solbriller på vei hjem fra jobb, og jeg har fortsatt konsert i kroppen etter i går. I kveld skal jeg treffe gode venner, og i morgen er det plutselig helg igjen. Mars begynner bra.

Bursdager er noe av det jeg liker aller, aller best.

I dag fyller denne bloggen to år!

Søstrene Suse ble opprettet etter at vi gjentatte ganger hadde fått spørsmål fra familie og venner om å gi dem en enkel måte å følge med i livene våre på. I begynnelsen var innleggene ganske sobre oppdateringer med få bilder, og Taran og jeg blogget omtrent like mye. Etterhvert ble det klart at den ene av oss fikk mer ut av det enn den andre, og jeg ble mer inspirert ettersom jeg oppdaget stadig flere andre blogger, så de fleste av innleggene er signert Synne. Taran publiserte riktignok et kjempekoselig innlegg for noen dager siden – dette – og så lenge vi bor sammen, føles det riktig at denne bloggen forblir som den er. I sommer går kontrakten på leiligheten vår ut, men inntil da er det Søstrene Suse i tykt og tynt, både i virkeligheten og virtuelt. Nå har vi altså delt av livene våre i to år.

Takk for at du leser! Det gjør meg så glad!

Når noen – eller noe! – har bursdag, er presanger en selvfølge. Gjerne så mange som mulig, må vite. Ettersom det er to av oss og flere av dere, og fordi det egentlig er enda hyggeligere å gi enn å få, tenkte jeg at gavene skulle tilfalle dere lesere. Jeg kan ikke love noe til alle, men jeg har i hvert fall mye te som jeg ikke klarer å drikke opp selv, og som jeg gjerne gi alle en sjanse til å smake på. Jeg har aldri gjort noe sånt før, så jeg vet ikke helt hvordan det vil slå an, men jeg kan huske å ha moret meg over konkurranser hos blant andre Hege, Ina og Tine Katrine, og jeg var til og med så heldig å vinne hos Åshild. Med slike eksempler til etterfølgelse kan man kaste seg uti det! Jeg gjør et forsøk:

Få en pose te i posten!
Vinn Søstrene Suses sjelevarmer, en svart te med appelsin, eple, mandel og kanel.

Teen kommer opprinnelig fra te-sortimentet til Crema, som leverer te og kaffe med god kvalitet til kaféer og forretninger over hele landet. Jeg fikk plutselig en diger pakke via Mor, og nå har jeg fylt ti små plastposer.

Jeg trengte etiketter, og snoket litt nederst i skuffene mine, og fant klistremerkelapper fra barneskolen! Noen med Harry Potter-motiv, noen med Disneyfigurer, noen fraPennyklubben… Nostalgibomber, hoho!

De ble ganske søte, synes jeg, og nå lukter det te i hele leiligheten!

Alt du behøver å gjøre for å få bli med i trekningen av disse teposene, er å

1) følge oss med Bloglovin’ og
2) legge igjen en kommentar på dette innlegget,

så trekker jeg ti vinnere første mars.

Pass på at du får med navnet ditt i kommentaren, dersom du ikke selv har en blogg eller blir identifisert automatisk på annet vis. Navnene på vinnerne blir nemlig listet opp i et eget innlegg i neste uke, og så ber jeg dere pent om å sende meg adressene deres på epost, og så får dere varmende glede og takk tilsendt etter noen dager.

La oss se hvordan dette går – det er altså nytt for meg, så vi får se hva som skjer. Uansett skal jeg feire blogg-bursdagen med en kakebit i dag, muaha. Håper hver og en av dere også får en fin lørdag!

Hurra for oss alle!

I forrige uke inviterte tøffe og trivelige Ina til VIP-kveld på en av mine favorittforretninger, nemlig tebutikken Le Palais des Thés. Hennes venninne Roscoe hadde brygget masse god te og funnet frem fristende tilbehør, så vi smakte oss rundt i butikken. Jeg traff både Maren, som jeg har vært så heldig å få lage radio og drikke te med i årevis allerede, og Josefine, et nytt bekjentskap som kommer fra samme lille sted som meg. Dessuten hilste jeg på stilsikre Rakel, og det var også veldig hyggelig. Gode smaker og godt selskap er oppskriften på en koselig kveld!

Kameraet mitt likte ikke lyssettingen i butikken, så jeg tok ikke så mange bilder (dessuten var jeg opptatt med å drikke te og spise sjokkis, muaha!), men de fargerike omgivelsene og folkene fortjener litt uklar oppmerksomhet.

Teen drakk vi fra små, runde kopper. De var som glassbobler, og denne er full av grønn glede.

Bak kassen ser man hele det overveldende utvalget av te, og folk smakte og skålte og smilte over alt.

Takk for en fin aften, alle sammen! Ina sin rapport fra kvelden finner du her, forresten, og der er bildene bedre!

Ettersom de besøkende fikk rabatt på alle varer, benyttet jeg anledningen til å kjøpe med meg noe hjem. I tillegg fikk alle en goodie bag med smaksprøver i. Jeg var glad for å ha denne posen i svingende i den ene hånden da jeg gikk.

Esken inneholder noe helt, helt supert. Noe helt, helt meg. Noe jeg vil se og stryke på hele tiden, egentlig.

Dette er en pu-erh, en lagret, kinesisk årgangste som er full av spesiell smak og spennende historie. I en boks som er laget av – hold deg fast, kjære venn – kanel. Bark fra kaneltreet, liksom. Boksen er laget av kanel. Av KANEL.

Jeg er glad pu-erh, og jeg er enda mer glad i kanel, og jeg er veldig begeistret for denne boksen.

Snart kommer Jonasflotte på besøk (jeg byr på te, så klart!), og vi skal planlegge helgens Irland-tur.
God onsdagskveld til deg der ute!

Vet dere hva, jeg snublet over et innlegg som jeg trodde var blitt publisert, men som det viste seg at var blitt glemt i mylderet. Det er nå et halvt år siden jeg var i New York med Jonasflotte, men egentlig var det fint å finne tilbake til disse bildene nå, ettersom det er ganske mye mørkere og kaldere her enn det var der! Bli med en tur over havet!

For de som er nysgjerrige på andre sider ved turen: De tidligere New York-innleggene mine er et overblikk, en matrapport, en kjolepresentasjon, en kulturell oppsummering og en hyllest til hovedbiblioteket. Noen ting fra de innleggene kunne med fordel vært med her også, men dette blir langt nok i utgangspunktet – gjør dere klare!

New York må være referansebyen fremfor noen. Så mange filmer og serier utspiller seg i denne byen at det føles som at man kjenner den før man har satt side ben på Manhattan. I tillegg kommer låttekster, beskrivelser i bøker, kjente fotografier… Alt slikt former jo det mentale bildet vårt. Jeg forventet selvfølgelig skyskrapere og Starbuck’s-filialer i fleng, samt travle forretningsfolk, nummererte gater og gule drosjebiler. Alle disse brikkene falt på plass, og flere til. Times Square var like glorete som jeg hadde trodd, og the Chrysler Building like majestetisk.

Dessuten var Central Park enda større enn jeg hadde forestilt meg, og mange steder virket kjente. På ett område kunne jeg liksom se Phoebe og Rachel i Friends jogge (løpe!) rundt, og et annet var fra scenen der de to Alene hjemme-skurkene drar med seg Kevin inn blant trærne. Parken var ikke like skummel i strålende sollys, da.

Når vi er innom Kevin: Det var fint å se Rockefeller Center, hvor han og moren gjenforenes helt til slutt i film nummer to. Foran byens største juletre. Det sto naturlig nok ikke der i juni, men man kjenner igjen hagen.

En annen figur som har mistet foreldrene sine: Penny i Disneyfilmen Bernhard og Bianca (The Rescuers). Hun bor på barnehjemmet Morningside, så denne gaten vekket gode filmminner fra barndommen.

Foruten Broadway, Fifth Avenue og en del av de andre kjempekjente gatenavnene, var det også morsomt å rusle på Fashion Avenue. Der satt en skredderstatue som jobbet iherdig, og der sto en stor nål og en enda større knapp utenfor The Fashion Center, og der fantes en egen Walk of Fame for moteskapere. 

Forresten, før Disney-referansene og gateskiltene slipper unna: Vi var på Waverly Place, hvor en gjeng magikere bor, som gjerne surrer og går på TV-skjermen i bakgrunnen når jeg spiser helgefrokost…

…og selv de som ikke kjenner serien The Wizards of Waverly Place, drar sannsynligvis kjensel på denne karen.

Kaptein Krok fra Peter Pan passet på inne i Disney Store (som jeg alltid besøker når jeg har sjansen, uansett hvor jeg er i verden), og det er altså tilrettelagt for både sjørøvere og trollmenn i New York. Og for sjakkspillere:

Ikke bare viser dette bildet en hverdagslig og hyggelig scene som man gjerne ser i mange store byer, men det er tatt i Washington Square Park, den parken hvor Rory treffer Jess i slutten av Gilmore Girls‘ andre sesong. Jeg så ikke den episoden før etter at jeg hadde kommet hjem, men jeg synes likevel at det er gøy å vite.

En annen seriereferanse, og en som vi faktisk oppsøkte aktivt, var denne:

Det er fasaden fra Seinfeld! Det er her de alltid spiser og snakker om problemene sine! Restauranten har fått stå undret frem til i dag, og interiøret er også kjempetypisk diner. Vi drakk milkshake, så klart.

Jeg er veldig begeistret for Tom Waits, som noen av dere kanskje husker. De som kjenner og liker albumet Rain Dogs, vet at en av låtene heter Union Square. Derfor var det kult å ta turen dit! I am a rain dog too.

En annen musikkreferanse som Jonasflotte hadde: 53rd and 3rd er navnet på en Ramones-låt, så han passet på å finne og forevige det krysset.

Ikke langt unna Union Square ligger et av de underligste og mest fotograferte byggene i byen. The Flatiron Building, «strykejernet». Et smalt, triangelformet hus, så høyt at jeg ikke fikk bunn og topp inn i ett bilde. Fascinerende!

Når det gjelder høye bygninger med morsom arkitektur, ble jeg veldig positivt overrasket da vi besøkte Empire State Building. Jeg forventet egentlig bare et utkikkspunkt i toppen av et kontorbygg, men så viste det seg at akkurat dette kontobygget var en art deco-drøm! Innredningen var fargerik og flott over alt!

Dessuten er utsikten i en klasse for seg. Man går i kø for å se den, men det er verdt det, selv på en litt disig dag.

Det blåste forresten noe voldsomt der oppe, slik at kjolen min ble en blomstrete ballong.

På et annet kjent sted var utsiktet en annen og mye mindre morsom. Ground Zero var fortsatt et hull i bakken da vi besøkte New York i juli, selv om deler av reisverket til de nye tårnene var på plass. Det er uvirkelig å tenke på hva som skjedde der, og hvordan det påvirket byen og landet og egentlig hele verden.

Når livets harde realiteter blir litt for mye, søker jeg tilflukt i nerdete filmer og spill og bøker. Det kan være helt nødvendig å drømme seg vekk iblant, og unngå de virkelig store spørsmålene. De andre av dere som kjenner Douglas Adams, vil ganske sikkert forstå at denne metrostasjonen har svaret.

Om noen velger vanlig tog fremfor metro i New York, skjer det via Grand Central Terminal. De enorme vinduene, det firesidede uret og de flotte lysekronene gjør dessuten denne stasjonen til en severdighet i seg selv.

En lignende firesidet klokke sto forresten utenfor Trump Tower på Fifth Avenue. (Det ligger ikke langt fra Tiffany’s, som jeg hadde gledet meg til å se, og som blir behandlet i det nevnte kjoleinnlegget.) Forretningstårnet var innredet med masse glass, gull og åttitallsglamour, og var blitt ganske harry, men det hørte med likevel.

Om vi holder fast ved åttitallet: Dere har sett Wall Street, sant? En klassiker! Det gjelder jo egentlig både filmen og gaten som filmen er oppkalt etter. Selve gaten viste seg å være smal og lite storslått, men midtveis treffer man på børsen, som er et digert marmorbygg med masse stolthet og innflytelse murt inn i veggene.

Carrie fra Sex and the City er jo på børsen i en episode, og får ringe med klokkene for å starte finansdagen. Nå er vi over på en av de viktigste referanserammene, altså. Serien bruker jo byen som en sentral kulisse! For eksempel brukes Bryant Park flere ganger, og denne lille kvartalsparken er verdt et besøk uansett.

Carrie blir dessuten innkalt til jury duty, og da ser vi henne rusle inn her og film-kysse Berger på trappene.

Da Carrie og de andre jentene besøker Staten Island for å overvære en kalenderkåring, tar de en slik ferje. De er ikke spesielt begeistret for hverken farkosten eller øya, men jeg syntes det var en morsom utflukt!

Det finnes også andre måter å krysse vannet på, på andre siden av byen. Brooklyn Bridge er like fin i virkeligheten som på bilder (selv om deler av den ble pusset opp da vi var der), og den krysses best til fots, gjerne i sommerkjole. Om man går i retning byen, møter man det kjente Manhattan-skiltet.

Den neste referansen kommer faktisk fra en blogg. Selveste Glamourbibliotekaren er jevnlig i New York, og jeg tok en titt på tipsene hennes før jeg reiste. Jeg syntes det var morsomt at hun hadde snublet over kaffebaren Oslo i Brooklyn, og selv om jeg ikke merket meg hvor den lå, gjorde vi etterhvert det samme.

Brooklyn og Williamsburg var områder med masse trær, uavhengige småbutikker og morsomme detaljer både inne og ute, akkurat slik jeg hadde håpet. Som i denne grønne gaten og denne fargerike arkaden.

Andre områder i byen har også sine særpreg. New York (og USA forøvrig) er jo kjent for å være en smeltedigel for folk fra en masse ulike nasjoner. Det kommer tydelig frem i bydeler som Chinatown…

Håper dere ikke ble overveldet av denne rundturen! Referanser og opplevelser står i kø i New York!

Jeg vil gjerne vise frem et skjørt som er blitt en favoritt, og som jeg nevnte såvidt tidligere denne uken. Det er et halvlangt, utsvingt midjeskjørt i en fin rustrød farge, som gir meg festlig fasong og sier «svisj» rundt knærne mine. Et kordfløyelsskjørt som min mor sydde til seg selv da hun var omtrent like gammel som jeg er nå. Veldig morsomt at det nå passer til meg! Det kan kombineres med både damete bluser, tykke gensere og – som i går – en litt stor skjorte med nostalgisk trykk. Med blå strømper og leggvarmere ble det et fargerikt og lekent antrekk.

Dessuten vil jeg bare si at jeg setter stor pris på deg. På deg, ja. Jeg har fått så mye koselig oppmerksomhet i det siste, og det gjør meg ordentlig ydmyk og glad. Egentlig er jeg ikke så opptatt av sidevisninger og statistikk og sånt, ettersom jeg skriver og knipser bilder fordi jeg synes det er gøy, men jeg har merket et oppsving i aktivitet i 2012. Jeg har fått mange flotte kommentarer på alle innlegg siden nyttår – det er så hyggelig å høre fra dere! Jeg blir glad for absolutt alle ord dere legger igjen, og for nye følgere (velkommen skal dere være!), og for de som sier fine ting til meg i en ikke-elektronisk sammenheng. Dere er best.

Til hver og en som klikker og leser og følger og skriver, fra Taran og Mikke og meg:

I kveld skal jeg på fest. Jeg skal gå med lørdagsposten i morgen tidlig, så det blir ingen utagerende affære (jeg vil jo uansett få mest mulig ut av søndagen), og å skåle med fine folk er alltid en strålende start på helgen!

God fredagskveld til alle!

…har jeg skaffet to pakker med store stjerneskudd, som jeg skal vifte henrykt med når midnatt nærmer seg.

…ble det kaldere i Oslo, og det gjorde meg glad, for man skal liksom småfryse litt og få røde kinn når man står ute og venter på at klokken slår tolv.

…har jeg planer om å spise fem retter og skåle i sprudlevin med en god gjeng, og så feste med flotte radio-venner.

…kjøpte jeg to bokser med en av mine te-favoritter, den grønne med goji og granateple, og drakk fra Mummikopp.

…har jeg gått med post og levert enkelte forsinkede julehilsener. Bedre sent enn aldri, og koselig uansett!

…spiste jeg knekkebrød med geitost til frokost. Ekte geitost er en sånn juleferie-greie for meg. Nam!

…skal jeg om en stund pynte meg med noe fint jeg fikk til jul.

…overførte jeg litt penger til World Food Programme, med håp om at flere får den maten de trenger i 2012.

…har jeg tenkt tilbake på 2011, og planlagt en liten kavalkade som dukker opp om noen dager.

…vil jeg bare takke, på vegne av begge søstrene, for alle besøk og koselige kommentarer i året som har gått.

…håper jeg at alle får en formidabel feiring av årsskiftet, og ønsker alle alt godt for året vi har foran oss.