Te-treffet og min nye forelskelse

I forrige uke inviterte tøffe og trivelige Ina til VIP-kveld på en av mine favorittforretninger, nemlig tebutikken Le Palais des Thés. Hennes venninne Roscoe hadde brygget masse god te og funnet frem fristende tilbehør, så vi smakte oss rundt i butikken. Jeg traff både Maren, som jeg har vært så heldig å få lage radio og drikke te med i årevis allerede, og Josefine, et nytt bekjentskap som kommer fra samme lille sted som meg. Dessuten hilste jeg på stilsikre Rakel, og det var også veldig hyggelig. Gode smaker og godt selskap er oppskriften på en koselig kveld!

Kameraet mitt likte ikke lyssettingen i butikken, så jeg tok ikke så mange bilder (dessuten var jeg opptatt med å drikke te og spise sjokkis, muaha!), men de fargerike omgivelsene og folkene fortjener litt uklar oppmerksomhet.

Langs veggene i butikken står søte skåler, små kanner og annet fint utstyr. I vinduene finnes fine utstillinger, for øyeblikket fulle av hjerter med tanke på Morsdag og Valentinsdag. Roscoe og hennes kollega ga de fremmøtte en liten innføring i de ulike te-typene, og oppfordret oss til å spise og drikke i vei, så vi tok dem på ordet.

Teen drakk vi fra små, runde kopper. De var som glassbobler, og denne er full av grønn glede.

Bak kassen ser man hele det overveldende utvalget av te, og folk smakte og skålte og smilte over alt.

Takk for en fin aften, alle sammen! Ina sin rapport fra kvelden finner du her, forresten, og der er bildene bedre!

Ettersom de besøkende fikk rabatt på alle varer, benyttet jeg anledningen til å kjøpe med meg noe hjem. I tillegg fikk alle en goodie bag med smaksprøver i. Jeg var glad for å ha denne posen i svingende i den ene hånden da jeg gikk.

Esken inneholder noe helt, helt supert. Noe helt, helt meg. Noe jeg vil se og stryke på hele tiden, egentlig.

gif maker at gickr.com

Dette er en pu-erh, en lagret, kinesisk årgangste som er full av spesiell smak og spennende historie. I en boks som er laget av – hold deg fast, kjære venn – kanel. Bark fra kaneltreet, liksom. Boksen er laget av kanel. Av KANEL.

Jeg er glad pu-erh, og jeg er enda mer glad i kanel, og jeg er veldig begeistret for denne boksen.

Snart kommer Jonasflotte på besøk (jeg byr på te, så klart!), og vi skal planlegge helgens Irland-tur.
God onsdagskveld til deg der ute!

I New York: Referans-o-rama

Vet dere hva, jeg snublet over et innlegg som jeg trodde var blitt publisert, men som det viste seg at var blitt glemt i mylderet. Det er nå et halvt år siden jeg var i New York med Jonasflotte, men egentlig var det fint å finne tilbake til disse bildene nå, ettersom det er ganske mye mørkere og kaldere her enn det var der! Bli med en tur over havet!

For de som er nysgjerrige på andre sider ved turen: De tidligere New York-innleggene mine er et overblikk, en matrapport, en kjolepresentasjon, en kulturell oppsummering og en hyllest til hovedbiblioteket. Noen ting fra de innleggene kunne med fordel vært med her også, men dette blir langt nok i utgangspunktet – gjør dere klare!

New York må være referansebyen fremfor noen. Så mange filmer og serier utspiller seg i denne byen at det føles som at man kjenner den før man har satt side ben på Manhattan. I tillegg kommer låttekster, beskrivelser i bøker, kjente fotografier… Alt slikt former jo det mentale bildet vårt. Jeg forventet selvfølgelig skyskrapere og Starbuck’s-filialer i fleng, samt travle forretningsfolk, nummererte gater og gule drosjebiler. Alle disse brikkene falt på plass, og flere til. Times Square var like glorete som jeg hadde trodd, og the Chrysler Building like majestetisk.

Dessuten var Central Park enda større enn jeg hadde forestilt meg, og mange steder virket kjente. På ett område kunne jeg liksom se Phoebe og Rachel i Friends jogge (løpe!) rundt, og et annet var fra scenen der de to Alene hjemme-skurkene drar med seg Kevin inn blant trærne. Parken var ikke like skummel i strålende sollys, da.

Når vi er innom Kevin: Det var fint å se Rockefeller Center, hvor han og moren gjenforenes helt til slutt i film nummer to. Foran byens største juletre. Det sto naturlig nok ikke der i juni, men man kjenner igjen hagen.

En annen figur som har mistet foreldrene sine: Penny i Disneyfilmen Bernhard og Bianca (The Rescuers). Hun bor på barnehjemmet Morningside, så denne gaten vekket gode filmminner fra barndommen.

Foruten Broadway, Fifth Avenue og en del av de andre kjempekjente gatenavnene, var det også morsomt å rusle på Fashion Avenue. Der satt en skredderstatue som jobbet iherdig, og der sto en stor nål og en enda større knapp utenfor The Fashion Center, og der fantes en egen Walk of Fame for moteskapere. 


Forresten, før Disney-referansene og gateskiltene slipper unna: Vi var på Waverly Place, hvor en gjeng magikere bor, som gjerne surrer og går på TV-skjermen i bakgrunnen når jeg spiser helgefrokost…

…og selv de som ikke kjenner serien The Wizards of Waverly Place, drar sannsynligvis kjensel på denne karen.

Kaptein Krok fra Peter Pan passet på inne i Disney Store (som jeg alltid besøker når jeg har sjansen, uansett hvor jeg er i verden), og det er altså tilrettelagt for både sjørøvere og trollmenn i New York. Og for sjakkspillere:
Ikke bare viser dette bildet en hverdagslig og hyggelig scene som man gjerne ser i mange store byer, men det er tatt i Washington Square Park, den parken hvor Rory treffer Jess i slutten av Gilmore Girls‘ andre sesong. Jeg så ikke den episoden før etter at jeg hadde kommet hjem, men jeg synes likevel at det er gøy å vite.

En annen seriereferanse, og en som vi faktisk oppsøkte aktivt, var denne:

Det er fasaden fra Seinfeld! Det er her de alltid spiser og snakker om problemene sine! Restauranten har fått stå undret frem til i dag, og interiøret er også kjempetypisk diner. Vi drakk milkshake, så klart.

Jeg er veldig begeistret for Tom Waits, som noen av dere kanskje husker. De som kjenner og liker albumet Rain Dogs, vet at en av låtene heter Union Square. Derfor var det kult å ta turen dit! I am a rain dog too.

En annen musikkreferanse som Jonasflotte hadde: 53rd and 3rd er navnet på en Ramones-låt, så han passet på å finne og forevige det krysset.
Ikke langt unna Union Square ligger et av de underligste og mest fotograferte byggene i byen. The Flatiron Building, «strykejernet». Et smalt, triangelformet hus, så høyt at jeg ikke fikk bunn og topp inn i ett bilde. Fascinerende!


Når det gjelder høye bygninger med morsom arkitektur, ble jeg veldig positivt overrasket da vi besøkte Empire State Building. Jeg forventet egentlig bare et utkikkspunkt i toppen av et kontorbygg, men så viste det seg at akkurat dette kontobygget var en art deco-drøm! Innredningen var fargerik og flott over alt!
Dessuten er utsikten i en klasse for seg. Man går i kø for å se den, men det er verdt det, selv på en litt disig dag.

Det blåste forresten noe voldsomt der oppe, slik at kjolen min ble en blomstrete ballong.

På et annet kjent sted var utsiktet en annen og mye mindre morsom. Ground Zero var fortsatt et hull i bakken da vi besøkte New York i juli, selv om deler av reisverket til de nye tårnene var på plass. Det er uvirkelig å tenke på hva som skjedde der, og hvordan det påvirket byen og landet og egentlig hele verden.

Når livets harde realiteter blir litt for mye, søker jeg tilflukt i nerdete filmer og spill og bøker. Det kan være helt nødvendig å drømme seg vekk iblant, og unngå de virkelig store spørsmålene. De andre av dere som kjenner Douglas Adams, vil ganske sikkert forstå at denne metrostasjonen har svaret.

Om noen velger vanlig tog fremfor metro i New York, skjer det via Grand Central Terminal. De enorme vinduene, det firesidede uret og de flotte lysekronene gjør dessuten denne stasjonen til en severdighet i seg selv.

En lignende firesidet klokke sto forresten utenfor Trump Tower på Fifth Avenue. (Det ligger ikke langt fra Tiffany’s, som jeg hadde gledet meg til å se, og som blir behandlet i det nevnte kjoleinnlegget.) Forretningstårnet var innredet med masse glass, gull og åttitallsglamour, og var blitt ganske harry, men det hørte med likevel.

Om vi holder fast ved åttitallet: Dere har sett Wall Street, sant? En klassiker! Det gjelder jo egentlig både filmen og gaten som filmen er oppkalt etter. Selve gaten viste seg å være smal og lite storslått, men midtveis treffer man på børsen, som er et digert marmorbygg med masse stolthet og innflytelse murt inn i veggene.

Carrie fra Sex and the City er jo på børsen i en episode, og får ringe med klokkene for å starte finansdagen. Nå er vi over på en av de viktigste referanserammene, altså. Serien bruker jo byen som en sentral kulisse! For eksempel brukes Bryant Park flere ganger, og denne lille kvartalsparken er verdt et besøk uansett.

Carrie blir dessuten innkalt til jury duty, og da ser vi henne rusle inn her og film-kysse Berger på trappene.

Da Carrie og de andre jentene besøker Staten Island for å overvære en kalenderkåring, tar de en slik ferje. De er ikke spesielt begeistret for hverken farkosten eller øya, men jeg syntes det var en morsom utflukt!

Det finnes også andre måter å krysse vannet på, på andre siden av byen. Brooklyn Bridge er like fin i virkeligheten som på bilder (selv om deler av den ble pusset opp da vi var der), og den krysses best til fots, gjerne i sommerkjole. Om man går i retning byen, møter man det kjente Manhattan-skiltet.

Den neste referansen kommer faktisk fra en blogg. Selveste Glamourbibliotekaren er jevnlig i New York, og jeg tok en titt på tipsene hennes før jeg reiste. Jeg syntes det var morsomt at hun hadde snublet over kaffebaren Oslo i Brooklyn, og selv om jeg ikke merket meg hvor den lå, gjorde vi etterhvert det samme.

Brooklyn og Williamsburg var områder med masse trær, uavhengige småbutikker og morsomme detaljer både inne og ute, akkurat slik jeg hadde håpet. Som i denne grønne gaten og denne fargerike arkaden.

Andre områder i byen har også sine særpreg. New York (og USA forøvrig) er jo kjent for å være en smeltedigel for folk fra en masse ulike nasjoner. Det kommer tydelig frem i bydeler som Chinatown…

…og Little Italy. Her følte vi oss som en del av Sopranos-settet!

Store deler av byen ser riktignok ut akkurat som man tror, som en endeløs labyrint av latterlig høye hus, krydret med masse reklameplakater og store mengder folk. Erkeamerikansk og akkurat som man forventer. Mulighetenes by.

Håper dere ikke ble overveldet av denne rundturen! Referanser og opplevelser står i kø i New York!

Et kjært skjørt og en takksigelse

Jeg vil gjerne vise frem et skjørt som er blitt en favoritt, og som jeg nevnte såvidt tidligere denne uken. Det er et halvlangt, utsvingt midjeskjørt i en fin rustrød farge, som gir meg festlig fasong og sier «svisj» rundt knærne mine. Et kordfløyelsskjørt som min mor sydde til seg selv da hun var omtrent like gammel som jeg er nå. Veldig morsomt at det nå passer til meg! Det kan kombineres med både damete bluser, tykke gensere og – som i går – en litt stor skjorte med nostalgisk trykk. Med blå strømper og leggvarmere ble det et fargerikt og lekent antrekk.

Dessuten vil jeg bare si at jeg setter stor pris på deg. På deg, ja. Jeg har fått så mye koselig oppmerksomhet i det siste, og det gjør meg ordentlig ydmyk og glad. Egentlig er jeg ikke så opptatt av sidevisninger og statistikk og sånt, ettersom jeg skriver og knipser bilder fordi jeg synes det er gøy, men jeg har merket et oppsving i aktivitet i 2012. Jeg har fått mange flotte kommentarer på alle innlegg siden nyttår – det er så hyggelig å høre fra dere! Jeg blir glad for absolutt alle ord dere legger igjen, og for nye følgere (velkommen skal dere være!), og for de som sier fine ting til meg i en ikke-elektronisk sammenheng. Dere er best.

Til hver og en som klikker og leser og følger og skriver, fra Taran og Mikke og meg:

I kveld skal jeg på fest. Jeg skal gå med lørdagsposten i morgen tidlig, så det blir ingen utagerende affære (jeg vil jo uansett få mest mulig ut av søndagen), og å skåle med fine folk er alltid en strålende start på helgen!

God fredagskveld til alle!

På den aller siste dagen i dette året

…har jeg skaffet to pakker med store stjerneskudd, som jeg skal vifte henrykt med når midnatt nærmer seg.

…ble det kaldere i Oslo, og det gjorde meg glad, for man skal liksom småfryse litt og få røde kinn når man står ute og venter på at klokken slår tolv.

…har jeg planer om å spise fem retter og skåle i sprudlevin med en god gjeng, og så feste med flotte radio-venner.

…kjøpte jeg to bokser med en av mine te-favoritter, den grønne med goji og granateple, og drakk fra Mummikopp.

…har jeg gått med post og levert enkelte forsinkede julehilsener. Bedre sent enn aldri, og koselig uansett!

…spiste jeg knekkebrød med geitost til frokost. Ekte geitost er en sånn juleferie-greie for meg. Nam!

…skal jeg om en stund pynte meg med noe fint jeg fikk til jul.

…overførte jeg litt penger til World Food Programme, med håp om at flere får den maten de trenger i 2012.

…har jeg tenkt tilbake på 2011, og planlagt en liten kavalkade som dukker opp om noen dager.

…vil jeg bare takke, på vegne av begge søstrene, for alle besøk og koselige kommentarer i året som har gått.

…håper jeg at alle får en formidabel feiring av årsskiftet, og ønsker alle alt godt for året vi har foran oss.

Vi snakkes i 2012!

Ekstra fine arbeidsdager

I dag tidlig skjedde noe på jobb som fikk meg til endelig å skrive dette innlegget. Jeg har hatt noen bilder liggende den siste uken, og tenkt at «nå må jeg snart følge opp denne, og vise frem hvor fint det er å jobbe for Radio Nova«.

Nå som november snart er over, og alle begynner å glede seg til jul, er det høy klem- og klemetinfaktor i våre lokaler. Koselig! Det er så viktig å trives der man er, spesielt når man er der åtte timer hver dag. Det gjør jeg!

Den kjedelige glassdøren inn til kontorplassen min har fått hjertepynt. Det fine papiret fulgte med Klassekampen, som er en av de mange avisene vi abonnerer på for å holde oss selv og andre oppdatert. Bonus!

En vegg får smykke seg med noen av de mange musikkprøvene vi finner i postkassen vår.

Jeg er en periodeperson. Nå er jeg litt inne i en sånn leke-med-tråd-på-fingrene-periode, og har gjerne hyssing rundt håndleddet i tilfelle jeg får ånden over meg. Husker dere hvordan man sto i skolegården og laget motiv av tråden?

Mange møter er en del av min arbeidshverdag, og noen ganger dukker det opp dyr på sakspapirene mine…

…og ved middagsbordet. Når det er møter på kveldstid, blir det gjerne middag i Glassbaren, spisestedet på Det norske studentersamfund. Man får papirskilt med nummer på, og i forrige uke hadde skiltet blitt mitt favorittdyr!

Kjøligggrønne strømper og søte sko er fint for å rusle opp og ned i korridorer og snurre på en kontorstol.

Over pulten min har jeg en hylle, og der bor det to selskapsglade Kinderegg-skapninger som jeg fikk av kolleger.

Sist, men ikke minst: I morges sto det en candy grabber, en sånn godtekran, på redigeringsrommet vårt. En av våre beste har vært på tur, og hadde tatt med seg en mumsemaskin hjem til oss.

Den spiser små plastpoletter, og når man putter dem på, spiller den tivolimusikk. Det er veldig vanskelig å få tak i noe, men folk prøver stadig, og andre ender gjerne opp med å stå rundt og komme med oppmuntrende tilrop og høylydte utbrudd. Godtekranmaskinen er min nye forelskelse! (Og ja, det er en ballong i bakgrunnen. Jeg får eufori-anfall.)

Ikke rart man gleder seg til å gå på jobb under slike omstendigheter og i slike omgivelser, vel.

Forresten, til de av dere som lurer: Jeg er nå å høre på radioen en time i uken, mellom 12.00 og 13.00 hver tirsdag.

Hurra for å få lov til å gjøre noe man elsker å holde på med!

Bakgrunnsbilder til glede

Jeg er ordentlig travel for tiden, men jeg koser meg sånn! For en luksus at de to tingene går hånd i hånd i hverdagen! Ettersom jeg har jobbet flere tolvtimersdager denne uken, og ettersom PC’en min synger på siste verset, er det litt vanskelig å skrive jevnlig. I går la det imidlertid en hentelapp i postkassen min, så i dag skal jeg gå hjem litt tidlig for å hente min nye maskin! Oioioi!

I mellomtiden tenkte jeg å vise dere noen fine bakgrunnsbilder som våre venner i Disney har laget til oss. En ny serie fargerike og naive illustrasjoner har nemlig dukket opp på Disney Parks-bloggen. Vi tar en titt!

Den siste tapeten dukket opp i forbindelse med Hallowe’en, og tar utgangspunkt i filmen The Haunted House. Spøkelseshuset i Walt Disney World er nok det største og mest stemningsfulle – og skumleste! – jeg har besøkt!

En annen Disney World-favoritt er Expedition Everest, en berg-og-dalbane med brå svinger, høye fall og stilig fjell-tema. Denne attraksjonen har også fått sitt eget bakgrunnsbilde, som passer for de eventylystne!

En kjent og kjær scene fra Pirates of the Caribbean er også blitt datamaskin-tapet. «Here, boy

Søtest av alle er riktignok Dumbo. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har sett denne perlen av en film, men det er mange, og jeg går aldri lei av humoren, dramatikken, stemningen og musikken. Hei, min kjære.

Bakgrunnsbildene er alle å finne i forskjellige størrelser her, slik at man kan tilpasse dem datamaskin eller mobiltelefon etter ønske. Det har også dukket opp noen supersjarmerende, klassiske portretter av Mikke, Minnie og Pluto. De er i en annen stil, så de fikk ikke bli med hit, men de er også veldig fine!

Litt nostalgi og barnlig glede på en grå torsdag. Det liker jeg.

En familie på femti

Siste: Skulle du ha sett, nå er vi førtini igjen. Haha! Jeg lar innlegget ligge likevel. Jeg beholder denne lille oppdateringen også, selv om tallet kanskje stiger igjen, så fortsetter kommentarene å gi mening!

Vi er nå femti i Suse-familien. Et pent og rundt tall som er lite i den store sammenhengen, men som jeg synes er verdt å nevne likevel. Femti Bloglovin’-følgere, som vil vite hva som foregår her inne hos oss. Så veldig hyggelig!

Jeg vil bare takke for at dere leser, også dere som ikke bruker Bloglovin’ og som ikke er så glade i å kommentere. Både dere som er innom hver gang det dukker opp noe nytt, og dere som titter innom iblant. Dere som sier hyggelige ting om bloggen når vi treffes, og dere jeg aldri har møtt. Takk! Dere gjør meg så glad!

Når vi kombinerer dette lille jubileet med de fine faktum at det er spådd sol og tjue grader i Oslo i dag, at jeg nettopp har kjøpt billett til ny Kaizers Orchestra-konsert og at jeg skal besøke Høstutstillingen denne torsdagen, så blir dette usedvanlig god stemning her inne. Jeg synes det er tid for et dryss konfetti…

…og et ballongslipp…

…og en drage-drage!

Bildene er lånt og linket, og jeg håper at alle kan se opp og kanskje oppdage noe fargerikt og fint i dag.

Forresten så er det er alltid plass til flere i familien vår! Hurra for oss alle! Riktig god torsdag, flottinger!