Literary love

Postet den 30. januar 2014 av Synne Cinnamon

Denne uka fikk jeg en bok jeg har ønsket meg. Den kom i posten. Pakkepost og gode bøker er to av tingene jeg liker aller best, og dette var attpåtil en overraskelse fra kjæresten min, så det sier seg selv at jeg ble kjempeglad!

Nå ligger boka på nattbordet mitt, når jeg ikke går rundt med den i veska eller sitter med den oppslått i lenestolen, på trikken eller på kafé. Jeg leser stort sett alltid på et eller annet, og føler meg liksom ensom uten en litterær følgesvenn.

Jeg snublet over et gammelt intervju med en av mine yndlingsforfattere. Det var The Guardian som publiserte saken, men det var barn som stilte spørsmålene. Man kan lese hele hyggeligheten her, men jeg har klippet ut det jeg synes er aller finest, fordi jeg ville dele det med dere.

Luke, 13: Why do you think it’s so important that young people read?

Philip Pullman: For the same reason that I think it’s important that they breathe, eat, drink, sleep, run about, fool around, and have people who love and look after them. It’s part of what makes us fully human. Some people manage to get through life without reading; but I know that if I’d had to do that, an enormous part of my mind, or my soul if you like, would be missing. No one should be without the chance to let their soul grow.

Fint, sant? Jeg kunne ikke vært mer enig. Jeg synes forsåvidt at det gjelder uansett alder, alt sammen! Lesing er en kilde til underholdning, inspirasjon, kunnskap, refleksjon og virkelighetsflukt om hverandre. Det har vi så godt av. Store og små leseropplevelser tilfører oss noe viktig.

Jeg er så glad for at jeg leste masse som barn, og jeg er så glad for at jeg har holdt fast ved fantasien og lesegleden, og jeg kommer til å fortsette å kose meg med god litteratur så lenge jeg lever.

Var bare det, dere.

– – – – –

In other words: I recently received a book in the post. I love books as much as I love post, and I had been wanting to read it for some time, and it was a surprise from my boyfriend – obviously I was thrilled! Now the book sits on my nightstand, or hangs out in my handbag, or makes me smile while I read it in the armchair, on the tram or in cafés. I pretty much always have a book on hand, and it feels kind of lonely when I don’t have a literary companion. I love this extract from an old interview with one of my favourite authors, Philip Pullman. I could not agree more! If anything, I think this applies to all ages. Reading is a source of inspiration, entertainment, enlightenment and reflection, as well as an escape from reality. We need it. It is so rewarding. I’m so glad I read loads as a child, and I’m so happy that I’ve kept my imagination and my joy of reading. I intend to continue enjoying good literature for as long as I live. That’s all I wanted to share with ye today.

Galeries d’Anatomie comparée et de Paléontologie

Postet den 25. januar 2014 av Synne Cinnamon

Jeg klarer ikke begrense meg. Jeg tror det er grunnen til at det har tatt meg mer enn et halvt år å dele disse bildene, selv om jeg har gledet meg til å vise dem til dere, fordi jeg egentlig kanskje burde halvert mengden. Noen ting er bare for fete til at man kan utelate noe særlig.

La oss gå på museum i Paris igjen! Vi har jo utforsket flere slike sammen tidligere, som her og her. Nå har turen kommet til mitt absolutte favorittmuseum. En supersamling som ligger i Botanisk hage.

Vi besøker Galeries d’Anatomie comparée et de Paléontologie, altså galleriet for sammenlignende anatomi og paleontologi. Muséet er blitt en bloggfavoritt (for eksempel har Elsa, Sandra og Louise vist det frem), og det er ikke rart, for tøffere omgivelser må man lete lenge etter.

Hvis du ikke er så glad i døde ting, skal du få slippe å være med. Jeg, derimot, som liker sånt som er mørkt og mystisk og skrudd, synes dette stedet er supert. Et morbid skattkammer!

Man kommer inn i et enorm, lys sal med fine art nouveau-detaljer, og det er fint i seg selv, men i tillegg er det fyllt til randen av skjeletter. Hvite knokler så langt du ser. Alskens vesener er representert, og de stirrer på deg med tomme øyehuler fra alle kanter av rommet.

Man kan bruke lang tid på å studere de forhenværende dyrene og se hvordan de er satt sammen.

Langs veggene står glasskap med mindre skapninger og skjøre hodeskaller.

De ulike artene er merket med latinske navn, skrevet på gulnede lapper med sirlig håndskrift.

Noen eksemplarer skiller seg ut, slik at de ikke er helt sikre på hva det har vært!

I andre skap står alle slags organer som er lagt på sprit. Hjerner på glass er ikke hverdagskost.

Katter! Jeg liker dem best i live, men lar meg likevel fascinere av disse groteske versjonene.

Tenk å jobbe her, da. Jeg tipper man blir ganske miljøskadd av å skjære katter og mennesker i to.

I den ene enden av salen finnes et utvalg anatomiske sjeldenheter, som de ganske enkelt kaller monstre. For eksempel kan man se en enøyd katt og en kalv med to sammenvokste hoder.

Jeg synes likevel at det er aller mest interessant å bare vandre omkring og ta meg god tid til å betrakte de ulike dyrene, de helt vanlige utgavene, for de er mer enn fascinerende nok i seg selv.

Elefant.

Elg.

Slange. Se på det stilige skjelettet!

Hval.

For et lekeland, dere!

Det er flere etasjer i bygget, og nå er det på tide å gå fra første til andre. Trappa mellom dem kunne vært hentet rett ut av huset til The Addams Family. Slike detaljer er alltid en bonus.

Fra andre etasje får man fin utsikt…

…og så kan man gå inn i et rom med et overveldende antall skuffer med håndskrevne etiketter.

Her oppe finner vi den prehistoriske avdelingen, med mammuter og sabeltanntigre og annet kult.

Samt dinosaurer!

DINOSAURER, dere.

Vi ser oss litt rundt! Jeg hviner og hopper litt innimellom, men det er bare fordi jeg er opprømt.

At det går an! Noe så fett.

Blir man litt overveldet, kan man slå seg ned på en benk for å fordøye inntrykkene.

Jeg tok med dinosaurkjeks til oss, for her i Paris er de fortsatt i handelen.

Passende proviant er prikken over i’en på et vellykket museumsbesøk, hoho.

Håper dere liker dette stedet nesten like godt som hva jeg gjør!

Jeg er glad for å kunne dele det med dere!

– – – – –

In other words: We have visited several Parisian museums together already (here and here, for instance), and now it’s time to explore my absolute favourite. The Galeries d’Anatomie comparée et de Paléontologie is a wonderful place filled with skeletons. Delightfully morbid and incredibly interesting! All kinds of creatures are represented; their white knuckles gleam in the light from the huge windows, and their empty eye sockets stare at you from every corner of the big room. Glass cabinets hold little animals and delicate skulls. Jars contain brains and other organs. Imagine working here, I bet you can develop some odd traits if you get used to cutting kittens and human heads in half… There are some anatomical rarities on display, like a one-eyed cat and a two-headed calf. Still I think the ordinary skeletons are the most fascinating, it’s just so cool to see how animals are constructed. Now, when we’ve had a good look around on the ground floor, we walk up the stairs that look like they came from the Addams Family home. (Details like these are always a bonus.) On the first floor there are prehistoric animals, like mammoths and sable tooth tigers. And dinosaurs. DINOSAURS! Let’s look around among these extinct giants! I can’t contain my excitement up there, I’m all giggly. Oh, and I brought dino biscuits for us. I hope you like this place almost as much as I do!

Lovely lately

Postet den 16. januar 2014 av Synne Cinnamon

Selv om man noen ganger får litt lyst til å gå i dvale om vinteren, slik bjørner og mummitroll gjør, er jeg aller mest glad i å være sosial og aktiv og rundt omkring også på denne tiden av året. Det er fort gjort å tenke at dagen tar slutt når mørket faller, men slik er det jo heldigvis ikke! Jeg synes det er viktig å unne seg små og store ting i hverdagen, både hjemme og ute, og å få noe fint ut av hver eneste dag.

Sånt som har fått meg til å smile i det siste:

– Mange og hyggelige kommentarer her inne. Jeg blir så glad når dere legger igjen spor!

– Forsinket julebord med Radio Nova.

– Tilbud på mango (to for ti kroner!) på min lokale matbutikk. Åh, mango er så godt.

– Awesome Games Done Quick, en slags dataspillfestival som pågikk døgnet rundt i hele forrige uke. Jeg koblet PC’en til TV’en og fylte stua med spillglede, rekorder og nostalgi.

– Å besøke Reiselivsmessen sammen med en super trio og få masse inspirasjon til fremtidige turer.

– Bursdagsfeiring hos herlige Ina.

– Å kunne bruke de pene ullskjørtene som er for varme ellers i året.

– Øl på Mekken for å feire en fin fyr med en herlig gjeng.

– Evernote. Det er så tilfredsstillende å lage lister og kunne huke av for sånt man har gjort, også når man ikke har penn og papir innen rekkevidde.

– Fin himmel over Youngstorget.

– Et nytt etui til mobiltelefonen (jeg mistet visst det gamle) som har polkaprikker på.

– Å møte Åshild og Kristina på retrobaren Bettola og drikke vin på en helt vanlig mandag.

– Kino (Frozen!) og påfølgende overnattingsbesøk. Nesten ingenting er koseligere enn å ha gode venner sovende på luftmadrass i stua!

– Å sende fine postkort til fine folk.

– Filmkveld med fine Maren, mye sjokolade, grønn te og ikke minst Hercules i Disney-drakt.

– Øl med gode venner på Rebell, en åttitallsinspirert bar – legg merke til arkademaskinen!

– Lunsj og kaffe med flotte Karoline.

– Å få gratisbilletter til Hellbillies-konsert sammen med foreldrene mine og lillesøsteren min.

– Beta-versjonen av det nye og aldeles nydelige eventyrspillet Broken Age, nå tilgjengelig for oss som har støttet utviklingsprosessen. (Om en stund er det fritt frem for alle!)

– Januarshopping med Jonasflotte, blant annet i en butikk med en søyle laget av bøker.

– Å bake eple- og kanelmuffins på en kjølig kveld, og kjenne lukta bre seg i hele leiligheten.

– At jeg nettopp har bestilt mitt nye kamera! Jeg kan nesten ikke vente til jeg endelig holder det mellom hendene. Faktisk har jeg drømt om det øyeblikket flere netter denne uka, haha.

Håper hverdagen deres er full av små og store vintergleder!

– – – – –

In other words: I like being out and about in winter, although sometimes the darkness makes us want to hibernate, like the Moomins. When the daylight disappears, it might feel like the day is over – luckily, that’s not the case! I try to treat myself and make the most of every day. These are some things that have made me smile lately: Comments from ye guys. It makes me so happy to hear from you! The belated Christmas party with the student radio. The mango offer at my local grocery shop – it’s just so good! Wearing beautiful skirts that are too warm for the rest of the year. Awesome Games Done Quick, a kind of video game festival which took place last week (I connected my PC to the TV and filled our living room with gaming greatness and nostalgia). Celebrating birthdays by eating cake at colourful parties or drinking beer at fun bars. Sending pretty postcards. The app Evernote – I love crossing out things on lists, even when I don’t have pen and paper on hand. Going to the cinema to see Frozen with a good friend who later spent the night – there is something so great about having someone you love sleeping on the living room floor! Meeting two lovely ladies at a retro bar to have a glass of wine on an ordinary Monday. Bright, golden skies. Lunches and Disney dates with friends. Free tickets to go to a concert with my parents and my sister. The beta version of the beautiful adventure game Broken Age, which is now accessible to those of us who have backed the development process (and soon it will be available to everyone!). Going shopping with my boyfriend in a shop which has a pillar made of books. The lovely smell that spreads in the apartment when I’m baking apple and cinnamon muffins. The fact that I’ve just ordered my new camera! I can’t wait to hold it in my hands. I hope your everyday life is full of wintery joys!

Brasserie France

Postet den 10. januar 2014 av Synne Cinnamon

God mat er noe av det beste jeg vet. Så enkelt er det.

Et bedre måltid gjør meg ordentlig glad, og jeg synes det er fint å feire store og små begivenheter ved å gå ut og spise. Det er jo ikke alltid man har penger å avse til denslags, og jeg har like stor glede av å lage gode middager hjemme, men det er noe eget ved å spise på restaurant! Jonasflotte og jeg prøver å være flinke til å unne oss noen utemiddager med jevne mellomrom.

I Øvre Slottsgate i Oslo ligger et mat-og vinhus som heter Brasserie France. Dit gikk vi rett etter nyttår for å feire oss selv og våre fire og et halvt års kjæresterier. Jeg gledet meg, for dette stedet sies å være byens mest autentiske franske restaurant, og selvfølgelig savner jeg restaurantkulturen i Paris!

Jeg ble ikke skuffet; skilt og menyer sto på fransk (med norsk og engelsk i tillegg, så klart), kelneren fulgte opp da jeg hilste ham med et bonsoir, og lokalet hadde fine detaljer som ikke føltes overdrevne.

Vi hadde reservert bord, og vi slo oss ned og kjente at vi var skikkelig sultne. Perfekt.

På spisekartet fantes et utvalg klassiske ujålete franske retter. Det var ingen enorm meny, men det var likevel vanskelig å velge! Til slutt ble det fisk på oss begge.

Da vi ventet på maten tok vi en nærmere titt på bordplaten, som var dekorert med billetter og avisutklipp og denslags. På en papirlapp sto det også noen anbefalinger av spiserier i Paris, blant annet ett som ligger rett ved metrostoppet mitt, bare hundre meter unna leiligheten jeg bodde i!

Forresten fikk vi også utdelt hvert vårt postkort, som betjeningen tilbød seg å frankere og sende hvis vi ville skrive til til noen. Det ville vi selvfølgelig. For et morsomt tilbud!

Så kom fisken vår svømmende. Jeg spiste ishavsrøye med smørstekt sopp, rotgrønnsaker, erter og kremet saus. Det var virkelig voldsomt godt, og vinen som kelneren anbefalte passet perfekt til.

Jonasflotte spiste steinbit og var også storfornøyd med både maten og vinen.

Han hadde dessuten retrofine mansjettknapper som jeg passende nok har kjøpt til ham i Paris.

Jeg hadde forresten på meg en nygammel kjole som jeg kjøpte i Bangkok, og Jonasflotte sa at han syntes jeg var fin, og det gjør meg like glad nå som det gjorde for fire og et halvt år siden.

Vi spiste og snakket og hygget oss en god stund. Blant annet mimret vi tilbake til den første gangen vi gikk ut sammen, sommeren 2009, for å drikke kaffe på Mono. Vi var forventningsfulle og forlegne og nervøse, og sånt er så morsomt å tenke på nå!

Dessuten snakket vi om året mitt i Paris, og alle de fine tingene vi gjorde sammen da Jonasflotte var på besøk, og hvordan lokalet fikk det til å føles litt som at vi var tilbake der.

Så, mine venner, var det tid for dessert. Her toppet det seg.

På Brasserie France har de dessertvogn. Man kan betale 145 kroner for å få tilgang til den, og så peker man på alt man vil ha og forsyner seg så mange ganger man vil. For et konsept!

Smilet mitt var stort som et vikingskip da jeg hørte vogna komme rullende og klirrende gjennom lokalet. Den stoppet ved bordet vårt, og så var det fritt frem. Der var kanelkjeks, marshmallows, bakkels, sjokoladekonfekt, makroner, crème brulée, bærblanding og fruktkompott, fløteis og sorbet, sjokolademousse, sitronterte… Det var bare å velge og vrake!

Jeg forsynte meg tre ganger, om jeg husker riktig, og smakte på nesten alt. Denne siste delen av måltidet er innhyllet i en slags lykkelig sukkertåke i minnet mitt, haha. Jeg har stor appetitt på dessert – det er alltid plass! – og her kastet jeg alle hemninger over bord. Åh, så mye godt.

En optimal avslutning på en veldig koselig kveld!

Hit går jeg gjerne igjen når Parissavnet er for stort eller sukkernivået for lavt. Jeg kan ikke annet enn anbefale dette stedet til alle som liker god mat, god vin og ikke minst god dessert!

– – – – –

In other words: Good food is really good. It’s that simple. A great meal makes me happy. I like celebrating things by going out to eat (which is quite costly here in Norway, so for most of us it’s not an everyday thing). I love experimenting in the kitchen and preparing delicious meals at home, but there is something special about going to a restaurant. There is a place here in Oslo called Brasserie France, which is said to be the most authentic French bistro in town. When my I boyfriend had been together for four and a half year, we went there to mark the occasion. I have missed the Parisian restaurants since I moved home, and I wasn’t disappointed! The signs and menu were in French, and the waiter answered accordingly when I greeted him with a bonsoir, and the place had a nice French touch to it which wasn’t exaggerated. We both ordered fish, and while we waited we looked at the list of recommended eateries in Paris. One of the places was right in my old neighbourhood, just a few hundred yards from my metro and my apartment! We were also given postcards, and if we wanted to send them to someone, the restaurant would treat us to the stamps. What a fun surprise! Then the food came and was scrumptious, and our waiter gave us each a glass of great wine to go perfectly with our dish. We really enjoyed the meal, the atmosphere and eachother’s company. It was a fun coincidence that my boyfriend wore geeky cuff links I gave him, from Paris! I wore a new, yet old dress bought in Bangkok, and when Jonas told me I looked nice, it made me as happy now as it did four and a half years ago. When it was time for dessert and the dessert trolley came rolling through the room, my smile was the size of a Viking ship. At Brasserie France you can order the trolley and pick whatever you want and be served as many times as you like! There were biscuits, puff pastries, chocolate, marshmallows, macaroons, crème brulée, fruit and berries, ice cream and sorbet, chocolate mousse, lemon tart… It was a dream. I tasted almost everything and had three servings. I think. This part of the meal is draped in a sugar sweet fog in my mind, haha. I threw all inhibitions overboard! It was the perfect ending to a lovely evening. I recommend this place if you’re ever in Oslo!

Challenge: My 2013

Postet den 8. januar 2014 av Synne Cinnamon

Min kjære Ida utfordret meg før jul, og jeg har vært så opptatt (?) i ferien at jeg følger opp først nå.
Her er en liste som danner et lite resymé av året vi legger bak oss!

Beskriv 2013 med ett ord.

Todelt. Jeg bodde i Paris frem til 15. juni, og det siste halvåret har jeg bodd i Tigerstaden. Det er virkelig snakk om to helt forskjellige hverdager! Det var veldig fint å komme hjem til Jonasflotte og alle de andre jeg er glad i, men jeg savner selvfølgelig Lysets by og de fine folka jeg ble kjent med der. Håper på en tur tilbake i løpet av dette året!

CIMG4550
CIMG9462

Hva er det beste minnet fra 2013?

Thailand-turen havner høyt oppe på lista, og det samme gjør ferien i Sør-Frankrike i april. Reising er tross alt noe av det jeg liker aller, aller best! Hjemkomsten i sommer, da familien og kjæresten min møtte meg og flyttelasset på Gardermoen, var også et sterkt og lykkelig øyeblikk.

Og det verste?

2013 var stort sett et godt år for meg og mine, og det er jeg inderlig glad for. Jeg følte meg noen ganger litt bortkommen og maktesløs da jeg bodde i Paris og gikk glipp av store ting her hjemme. Jeg skulle gjerne tatt del i bursdagsfeiringer da noen hadde jubileum, gått på sykebesøk til de som var uheldige og trøstet dem som mistet noen eller hadde kjærlighetssorg. Heldigvis kan man minne folk på at man tenker på dem, selv om man er et stykke unna… Dessuten savnet jeg kjæresten min så det gjorde fysisk vondt innimellom. Denne våren gikk vi nesten ni uker uten å se hverandre, det lengste noensinne, og det ønsker jeg ikke å gjenta. Ellers har det vært et år uten store nedturer, og jeg føler meg heldig på så mange måter.

Hvilke steder har du reist?

Dette har vært et år med lite reising til meg å være. Jeg var i Sør-Frankrike på ferie med Jonasflotte i april, og det var en helt annerledes og utrolig morsom tur. Da jeg flyttet jeg hjem til Norge i sommer hadde Paris spist opp alle pengene mine, så jeg jobbet og var hjemme hele høstsemesteret, foruten en liten tur til Danmark i november. Så holdt jeg ikke ut lenger og dro til Thailand i desember, hihi.

CIMG6167
Frederikshavn
A hint of Bangkok

Hva gjorde du som du aldri har gjort før?

Skal vi se… Jeg begynte å skrive for nettmagasinet Oh Chérie. Det var i februar. Jeg skrev også et teaterstykke (!) på fransk som en del av studiet mitt i Paris. Det ble ferdig i mai, og nå føles det egentlig helt absurd å ha produsert noe sånt. I juli ble jeg tilkallingsvikar i Kulturnytt og Dagsnytt 18 på NRK P2. Hurra! I november spiste jeg frokost i gallakjole på Grand Hotel klokka sju om morgenen, etter å ha holdt det gående på nachspiel hele natta siden jussballet kvelden før. Små og store prestasjoner, haha.

Hva har engasjert deg i 2013?

Hverdagsdiskriminering av kvinner, fremmedfrykt og fordommer rettet mot flyktninger og innvandrere, sløseri og overforbruk, blåblått flertall, dårlig språk, fransk byråkrati. På den andre og morsommere siden: Bøker jeg har lest, filmer jeg har sett, musikk og radio jeg har lyttet til, spill jeg har spilt, gode samtaler jeg har hatt, ting jeg har hørt eller observert… Jeg lar meg lett engasjere, både av ting jeg misliker og av ting jeg liker!

Hvilket er det fineste bildet som har blitt tatt av deg i 2013?

Jeg liker bildet oppe til høyre her på bloggen, for der er jeg så glad. Dessuten liker jeg dette, som ble tatt av min gode venn Dag Robert da han besøkte meg i Paris i februar.

72660_10152633766355341_1377222347_n

Jeg er veldig trøtt, men veldig fornøyd. Særlig med bakgrunnen. Mario og meg! <3

Om du kunne gi en ekstra klem til noen, som et takk for alt i 2013, hvem ville fått den?

Den ville gått til familien min, tror jeg. Jeg er så glad for at de støtter meg i alt jeg gjør, og så takknemlig for alt de gir og tilfører meg, og jeg gleder meg til å kunne tilbringe mer tid med dem i 2014.

Hvem/hva ville du gitt et sviende bitchslap til?

Haha, jeg har ikke noen konkrete ørefiker å dele ut, men egoister fortjener gjerne en smekk.

Om du kunne tatt med deg noe/noen fra 2013 inn i det nye året, hva/hvem ville det være?

Fransken min. Jeg lærte så mye i løpet av Paris-året, og vil gjerne holde fast på kunnskapen som best jeg kan! Derfor har jeg gjerne franskspråklig TV og radio på i bakgrunnen, og jeg snakker med meg selv på fransk som en annen raring. Slik håper jeg å kunne holde språket ved like utover 2014. Heldigvis tar jeg også med meg venner, kjæreste og familie – menneskene er jo det viktigste!

Jeg syntes det var fint å kunne oppsummere fjoråret litt på denne måten, så jeg sender utfordringen videre til tre fine frøkner: Karoline, Tine Katrine og Johanne.

Samt til dere som leser, men i miniformat: Hva er deres beste minne fra 2013?

– – – – –

In other words: I was challenged by the lovely Ida to sum up last year by answering these questions. Describe 2013 using one word. My little word doesn’t translate very well, so in English I’ll have to replace it with the expression «made up by two distinctly different halves». I lived in Paris until the 15th of June, and then I moved home to Oslo. Two very separate everyday lives! I love being closer to my friends, my boyfriend and my family, but I do miss the City of Lights and my friends there. What is your best memory from this past year? My trip to Thailand and to the South of France are high up on my list. Then there’s seeing my family and my boyfriend waiting for me at the airport when I moved home. That was a very emotional and happy moment. How about the worst one? Luckily, me and my loved ones have been spared from big problems or tragic incidents this year. I did feel a little lost and helpless at times while living in Paris, when big things happened at home: I missed a birthday jubilee, I couldn’t do hospital visits, I wanted to hug those who had lost someone or who were suffering from heart ache… That’s the price you pay for living abroad. Thankfully there are ways to let people know that you are thinking of them! I might also mention that I missed my boyfriend terribly this spring. We were apart for almost nine weeks, the longest so far in our relationship, and I don’t ever want to do that again. Otherwise I’ve had a very good year, and I feel truly privileged. Where did you travel in 2013? I travelled very little compared to what I usually do. I went to the South of France with my boyfriend in April, and took a little trip to Denmark in November. Then I couldn’t stand it any longer and went to Thailand in December! What fired you up in 2013? Discrimination against women, xenophobia and judgement towards immigrants, the waste and greed of consumerism, the right-wing government change here in Norway, bad spelling and grammar, French bureaucracy. Also, on the more fun side: Books, music, films, games, conversations and observations. I’m easily intrigued by things I like! What did you do that you had never done before? I stared writing for an online magazine. I wrote a play (!) in French s a part of my studies in Paris. I started making radio for the Norwegian national broadcaster. I managed to stay up all night after a What’s the nicest photo taken of you in 2013? I like the one I use on the top right of the blog, and the one above, taken by a good friend visiting me in Paris in February. I look tired, but happy, and I’m in such great company. Mario and me! If you were to give an extra hug to someone, as a thank you for everything in 2013, who would it be? My loving family, for always supporting me. I’m so thankful for everything they give me, and I’m looking forward to spending more time with them in 2014. A bitchslap, on the other hand? Haha, I don’t really feel the need to slap anyone in specific, but selfish people could often use a little wake-up call. If you could take something with you into 2014, what would it be? My French – I’ learned so much during my year in Paris, and I’m trying to keep the language alive. Also, luckily, my family and friends and boyfriends are joining me in the new year. People matter the most!

Patchwork: December

Postet den 4. januar 2014 av Synne Cinnamon

Nå tar vi en titt på desember, slik den gikk for seg på Instagram. Det siste lappeteppet fra 2013!

Fjorårets tolvte måned besto av to deler: Jeg tilbragte én halvpart (den første) i Thailand og én i Norge. Jeg er så veldig glad for at jeg benyttet anledningen til å besøke Smilets land, og jeg gleder meg til å dele flere opplevelser derfra med dere etterhvert!

(Første innlegg finnes her, dersom dere gikk glipp av det før jul: A hint of Bangkok.)

Jeg rakk å skrive og sende alle julekortene mine før vi reiste. Så, den 2. desember, pakket Jonasflotte og jeg hver vår digre ryggsekk og satte kursen østover. Jeg hadde håndbok og nerdete sovemaske med meg på flyet, hihi.

Vel fremme utforsket vi Bangkok i tre dager, og jeg viste frem et overdådig tempeområde. Deretter dro vi til kysten og lot en fin trebåt frakte oss til øyene. Det var herlig å kjenne sol og bris mot huden igjen!

Vi fant oss godt til rette på den lille øya Koh Mak. Der bodde vi i slike stråhytter et steinkast fra stranda, og solnedgangen var praktfull. Etter fem dager med livsnyteri dro vi tilbake til Bangkok, hvor jeg lot meg sjarmere av livet langs kanalene, og jeg fikk servert en bamse laget av ris.

I Bangkok kjørte jeg tuk-tuk, som seg hør og bør, og det siste bildet fra Thailand er tatt i en bar på byens tak. I 64. etasje, med uovertruffen utsikt og en fyr som spilte flygel under åpen himmel. Stilig!

Så tok eventyret slutt for denne gang, og tilbake i Oslo viste jeg frem fangsten min: Tre kjoler hadde fått bli med hjem i ryggsekken. Den helt til venstre var helt uten lapper, for den var sydd på det lille markedet der jeg kjøpte den, og den gikk i stykker etter første gangs bruk. Sånn kan det gå! Den kostet ikke mer enn førti kroner, da, så det var en grei pris for å føle seg fin en dag, og jeg synes likevel at det er koselig å støtte opp om små, lokale foretak når jeg er på reise. De to andre kjolene er begge vintage, og jeg håper å få glede av dem i årevis!

Kort tid etter hjemkomsten gikk Jonasflotte og jeg til Schouskjelleren for å drikke juleøl med gode venner. Jeg var ganske desorientert, men godt brygg og godt selskap i en ølhall under bakken hjelper mot jetlag, høhø.

Jeg var på julebord med kollegene mine i Kulturnytt, og jeg var begeistret over lyset i Den blå timen. Det var likevel vanskelig for meg å forstå at vi var over halvveis i desember, og at jula var rett rundt hjørnet! Bakgården på Bare Jazz gjorde det litt lettere, og så dro jeg endelig hjem til jul. Der hjalp jeg til med forberedelsene ved å røre tyttebær. Nam!

På julaften skålte vi i champagne, og jeg beundret juletreet, og brikkene falt endelig på plass etter en uvanlig adventstid med manglende julestemning. Juledagene var akkurat slik de skulle være! I romjula viste jeg frem en Mummi-refleks jeg fikk av min kjære lillesøster, og så kom Jonasflotte på besøk, og vi gikk på rusletur langs isete stier i skumringen. Så var det tid for å heve glasset igjen. På nyttårsaften bar jeg en retrokjole og et stort smil, og plutselig var både måneden og året over.

Jeg heter Synnebollen på Instagram, hvis dere har lyst til å følge med der!

– – – –

In other words: This is what my December looked like on Instagram! It was quite a confusing month, as I spent the first half of it in Thailand. I’m so glad I took the opportunity to visit The Land of Smiles, and I’m looking forward to sharing more of my travel experiences with ye soon! Some photos are from Bangkok, and some are from the islands. Then, back in Oslo, I tried to get my head around the fact that the holidays were just around the corner. When I went home for Christmas with my family, all the pieces finally fell into place. I raised my glass on New Year’s Eve, and then the month and the year was over. For more thorough explanations of the squares that make up this patchwork, look me up on Instagram (I’m Synnebollen!), where all my captions are in English.

Patchwork: November

Postet den 4. desember 2013 av Synne Cinnamon

Desember er her, og selv om jeg er et annet sted (nærmere bestemt i Thailand),
tenkte jeg at vi kunne ta en titt på hvordan november artet seg på min Instagram-profil.

Her er månedens lappeteppe!

November begynte med solskinn og sterke høstfarger. Det er alltid litt trist når løvet faller!

Den første lørdagen var jeg på ball i min aller fineste kjole, og vi klarte den bragden jeg tidligere bare hadde hørt rykter om; vi holdt festen gående hele natta, og spiste frokost på Grand Hotell morgenen etter, fortsatt iført finstasen! Da klokka passerte sju var vi en liten gjeng som hadde festet i femten timer, og vi var slitne og stolte, og rådhusklokkene spilte Grieg sin Morgenstemning da vi gikk ned Karl Johan. Det var helt uvirkelig. Et minne for livet!

Jeg fulgte opp med noen litt mer hverdagslige matbilder – grønne middagsforberedelser og banankake (å spise rørerestene i bollen er en svært viktig del av bakeprosessen, så klart).

En fredagskveld var jeg ute på Crow Bar i godt selskap, og vi smakte oss gjennom hele ølkartet. Tjue typer brygg på én kveld – nam! Dagen etter var jeg ute og drakk kaffe med en god venn i strålende solskinn. Jeg så en katt i et vindu, og så smakte jeg på årets Beaujolais Nouveau, tradisjonen tro.

Jeg var på fredagsfika med fine folk på et fint sted, og så var jeg på byttekveld med gode NRK-kolleger. Vi var åtte jenter som drakk vin og prøvde hverandres klær; det var intenst hyggelig og morsomt, og jeg kom hjem med tre «nye» skjørt!

Ikke lenge etter dro jeg på svipptur til Frederikshavn, og jeg fant zebraroser på butikken.

Forrige helg var jeg på hyttetur i Nordmarka, og istapper pyntet opp rusleturen tilbake til sivilasjonen. Noen dager senere traff jeg ei fin frøken over en kaffekopp og en scone. Jeg jobbet hjemmefra på onsdag, og disse perlede Pacman-spøkelsene holdt meg med selskap.

Det siste bildet er tatt på fredag, da jeg hadde den lille sorte på og var ferdig med en spennende arbeidsdag i Dagsnytt 18; helgefølelsen hadde senket seg, og det begynte å snø da jeg gikk hjem fra jobb. Iiiiih, jeg ble så glad! Et euforisk smil som innledning på helga, hihi.

Jeg heter Synnebollen på Instagram! Sees der!

– – – – –

In other words: December is here, and although I am away (in Thailand) I thought we should have a look at the patchwork of photos from the month that just ended. These are my squared memories from the month of November! It was such a fun and varied one! My Instagram username is Synnebollen, by the way, and all my captions are in English.

Et dryss kanel

A Sprinkle of Cinnamon

Kategoriarkiv: Geeky

Literary love

Galeries d’Anatomie comparée et de Paléontologie

Lovely lately

Brasserie France

Challenge: My 2013

Patchwork: December

Patchwork: November