The geek trip to Germany, day two: Exploring Munich, city surfers, a train ride and a dark walk

Postet den 14. mars 2019 av Synne Cinnamon

Dag to i München begynte med en rusletur fra hotellet, gjennom en park med disig morgenlys.
Vi hadde ikke så mange dataspill-steder å sjekke ut denne dagen, så vi kunne utforske byens gater i rolig tempo, og for eksempel glede oss over fine skilt.

Pluss fine hus i glade farger, men akkurat dette bildet tok jeg like mye for å få med powerwalk-nonnen i forgrunnen, hoho!

Vi fant et stort marked midt i sentrum, som het Vitkualienmarkt. Det er noe eget ved grønnsakshandel på kontinentet, altså <3

Byen viste seg fra sin beste side, med spir og fine motiver!

Vi ruslet forbi mange hyggelige uterserveringer, og kunne slått oss ned nesten hvor som helst.

Vi hadde riktignok sett oss ut et annet område for lunsj, så vi gikk videre. Vi hadde også lest om en stor, variert park som het Englisher Garten, som vi ville ta en titt på. Der var det veldig frodig og rolig og pent.

Det er godt med noen grønne lunger etter å ha gått mye i trafikkerte og folksomme gater.

På den andre siden av parken nærmet vi oss et område der vi hadde fått tips om at det foregikk noe spesielt. Etter en stund så vi en liten gjeng med skuelystne mennesker ved ei bru, og skjønte at vi hadde truffet blink!

Surferne holdt på!

Ser dere jenta på vannet? Her er det altså bysurfere, som har sett seg lei av den lange reiseveien til kysten. I stedet surfer de midt i landet, midt i en stor by, på utløpene til elva, der hvor vannet fosser og gir forhold som minner om bølger. Et veldig godt eksempel på menneskets tilpassingsevne, og en underholdende greie å se på!

Etterpå gikk vi videre, til et rolig område der det ikke var en turist i sikte, og der fant vi ei kneipe hvor vi kunne spise lunsj.

Bestilte øl først, selvfølgelig.

Pluss mat, det må man ikke glemme.

Inne var det så fint! Ei klassisk sørtysk skjenkestue!

Lokalet var helt folketomt, for klokka var vel kanskje to, men jeg regner med at det fylles opp etter arbeidstid…

På toalettet var det håndkrem, hårspray og deodorant til fri benyttelse, pluss munnskyllevann! Akkurat det har jeg aldri sett noe annet sted – kanskje tyskere er ekstra opptatt av frisk pust?

Etter lunsj krysset vi hovedelva, som heter Isar, og gikk over til en annen bydel. Store elver i byer er alltid verdt å oppsøke.

Her så vi et flott frihetsmonument.

Oppe på det brede rekkverket satt en unggutt og spiste, og jeg ble helt nødt til å snikfotografere ham. Sånne dagligsdagse scener er noe av det fineste jeg ser på reise!

Nå nærmet vi oss dagens to dataspill-mål. En statue av Richard Wagner, hvis operaer står sentralt i Gabriel Knight 2…

…og politistasjonen på Prinzregentenplatz, som man besøker i spillet!

Herfra kunne vi ta metroen tilbake til området der hotellet vårt lå, for nå var det snart på tide å forlate München for denne gang. Vi hentet bagasjen og bega oss til togstasjonen!

Togturen vår var drøyt to timer lang og gikk ganske rett sørover, dypere inn i Bayern, forbi mange søte landsbyer.

Vi hygget oss med bok og kaffe underveis, for det er jo så behagelig å ta tog! Dessuten hadde vi kjøpt en diger brezel på deling, for det hører med i Tyskland.

Etterhvert begynte det å dukke opp alper i det fjerne!

Til slutt gikk sola ned, over landskapet og de spente toglofferne.

Da toget stoppet, hoppet vi på en lokal buss, og ti minutter senere var vi på et knøttlite tettsted som heter Schwangau. Vi var de eneste som gikk av på det stoppet, hoho. Klokka var halv åtte om kvelden, og det var bekmørkt og helt stille. Her skulle vi tilbringe ei natt på et lite hotell som het Schlossblick.

Navnet var selvforklarende så snart vi kom opp på rommet, for vi så rett opp til eventyrslottet, som var målet for utflukten!

Der oppe i høyden ligger Neuschwanstein, et helt spesielt sted som vi gledet oss til å besøke dagen etter.

Nå var det riktignok tid for middag. Vi gikk ut i mørket igjen, til det eneste stedet som var åpent! Alpenstuben, hoho.

Maten var helt grei, og stedet var ganske turistifisert, men sånn blir det noen ganger.

De hadde i det minste godt, lokalt øl, oppkalt etter Kong Ludvig, som dataspillet handler om, og som bygget det heftige slottet!

Gaaanske kult at det het «hell» også? Det betyr riktignok bare at det er lyst øl, så man ser det ofte på flasker og glass i Tyskland. Fett likevel, synes jeg.

Vi satt der til klokka ti, og da ble vi forsiktig bedt om å trekke mot utgangen, for da stengte de! Dette tettstedet var jo ikke akkurat noen metropol… Vi ville gjerne ta en siste øl før vi la inn årene for dagen, men det var visst en litt komplisert affære. Det eneste andre serveringsstedet i relativ nærhet holdt åpent i én time til, men det var tjue minutters gange dit, og det var bare jorder og tussmørke og en liten landevei imellom. Hah, ingen sak for to eventyrlystne nordmenn! Vi la ut på vandring.

Det var altså så mørkt og så stille, dere. Vi kunne nesten ikke se hvor vi satte føttene, det eneste som lyste opp var stjernene på himmelen. Veien hadde ingen lyktestolper, og ble etterhvert så smal og dårlig at det var mer som en sti. Den eneste lyden vi hørte kom fra beitende sauer på jordene ved siden av oss, de gresset og breket et lite stykke unna, men vi så dem ikke. Lufta var kjølig og fuktig, og det fantes ingen bolighus eller andre lyskilder i området. Kameraet mitt hadde så lite lys å jobbe med at det var heeeelt umulig å ta skarpe bilder, selv om jeg prøvde å forevige slottet som glødet bak oss i det fjerne, blant alpetoppene, under stjernene.

Magisk! Denne gåturen kommer jeg alltid til å huske!

Til slutt kom vi fram og ble belønnet med synet av bryggekjeler. Her laget de sitt eget øl, og vi rakk å ta en hver!

Så godt har det nesten aldri smakt.

Det var så verdt det, om så bare for opplevelsen!

Etterpå gikk vi samme vei tilbake, over jordene, hjem til hotellet, og sovnet med det samme hodet traff puta.

Det var vår andre dag i Tyskland!

– – – – –
In other words: Our second day in Germany began with a nice walk in the city streets, in the mellow morning light. We didn’t have as many game locations to see, so we just strolled about, looking at nice signs, power walking nuns, a vegetable market and lots of impressive buildings. After a while we headed to a park, Englisher Garten, which was supposed to be very pretty. It was! Then we headed down towards the river, and we spotted something we’d been told was worth checking out: The city surfers! They grew tired of the long way to the coast, so they surf in the middle of the country, in the middle of the city, on the river water, where it comes out under bridges and acts almost like waves. A good example of the human entrepreneurial spirit, and good fun to watch! After the surfing session it was time for lunch. We found the most quaint little place in a quiet residential street, a kind of traditional south German pub. We had beer and hearty food, and in the ladies’ there was hand lotion, hair spray and deodorant at your disposal – plus mouthwash, which I’ve never seen before in a public bathroom! Maybe the Germans are extra into fresh breath? Anyway, after lunch we we crossed the river proper. It is called Isar and was very pretty! On the other side we checked out a famous freedom monument, and spotted a local lad eating his lunch – I had to take a sneaky photo, because I love everyday scenes like that when I travel! Then we checked out the two last game references in Munich for now; a statue of Richard Wagner, whose operas are important in Gabriel Knight 2, and the police station at Prinzregentenplatz, which is a location in the game! From there we took the metro back to the hotel, because it was time to leave the city. We picked up our luggage, headed to the train station and was soon on our way south, deeper into Bavaria. Our two hour train ride was very pleasant, and we had coffee and brezel, and we passed many cute villages. After a while we could see alps popping up in the distance! Then the sun set over the German countryside, and our train ride came to an end. We then took a local bus for ten minutes, and when we disembarked (being the only ones that did) we were in a tiny town called Schwangau. This was was around seven thirty in the evening, and it was so dark and quiet! We found our little hotel, called Schlossblick, which roughly translates to castle glance. When we got to our room, we were definitely not disappointed with the view – we could see right up to the fairy tale castle, which was the goal of our outing! This castle plays an important part in the game, and we were going to visit the next day, but now it was dinner time. The only place that was open was called Alpenstube, and it was a quite touristy place, and the food was only okay. Oh well, that’s life. They had a local beer which was really good, though, named after King Ludwig, who is an important person in the game, and who built the castle! It was called Hell as well, and that was awesome for obvious reasons, (even though it just means light or bright in German, so you see it on bottles and glasses now and then). Now, we sat until ten o’clock, and then we were politely asked to leave, because they were closing for the night. Remember, this was just a sleepy little town! We wanted one more beer, but it wasn’t going to be easy – the only other place was one for just one more hour, and it was a twenty minute walk away, and there was nothing but fields and darkness and a little dirt road between us. We didn’t mind, we were ready for a little excursion! We set out on our walk, and I tell you, it was such an eerie experience. The silence and the darkness was almost complete, save for the sound of sheep grazing on the fields – we could not see them – and the stars above us. The road had no streetlights, and it became ever narrower and more uneven, until it was really just a path. We could hardly see where we put our feet. The air around us was cool and humid, and there were no houses in sight, it was just us and the stars. My camera got so little light that it was simply impossible to take a photo the wasn’t blurry, but I wanted to show you how the fairy tale castle was glowing in the distance behind us, between the alpen peaks and below the starry sky. Magical! After what felt like forever we reached the other place, and we were greeted by the sight of beer kettles. The brewed their own stuff, and it was so good, especially after our walk! It was all so worth it, the whole experience. When we’d had our pints, this place also closed for the day, and we walked back across the fields to our hotel, where we fell asleep as soon as our heads hit the pillows. It was a great second day in Germany!

The geek trip to Germany, day one: Munich game locations, a dragon and a weinstube

Postet den 4. mars 2019 av Synne Cinnamon

I høst var vi i Tyskland! Her kommer det første av fem reisebrev derfra!

Vi dro nedover av to grunner: For å feire bursdagen hans, og for å gjenta denne suksessen fra sør-Frankrike, der vi besøkte steder fra et dataspill. Nå var turen kommet til et nytt spill i samme serie, og til et nytt land!

Det dreier seg om det andre spillet om Gabriel Knight, det som heter The Beast Within. Serien tar for seg ulike overnaturlige, småskumle fenomen og vever dem sammen med faktiske steder og historiske hendelser. I dette tilfellet handler det om varulver, og om kong Ludvig av Bayern, som styrte i denne regionen på en sær og mystisk måte på slutten av 1800-tallet. Det hele foregår altså i Tyskland, og vi la opp ei rute for å besøke flest mulig av stedene fra spillet! Det er så fjernt å oppsøke slike omgivelser i virkeligheten, når man liksom har vært der før, men via en skjerm og en figur! Nå gledet vi oss til å se dem med egne øyne, og til å få et fem dagers avbrekk og masse kvalitetstid sammen i samme slengen.

Vi fløy til lufthavna utenfor Munchen, og begynte oppholdet med den første av mange togturer, fra flyplassen og inn til byen.

Jeg var glad for å være på eventyr igjen, og drømte meg vekk i det frodige landskapet underveis…

…og vi planla transporten videre.

Vi ankom sentrum av München, fant hotellet og satte fra oss bagasjen. Deretter var det bare å begi seg ut i byen, blant en masse fine bygg, under en knallblå oktoberhimmel!

Det var blitt lunstid, og vi fant oss ei sånn supertradisjonell kneipe med eget bryggeri, for sånne liker vi.

Det ble ekstremt kortreist øl og typisk tyske retter på uterserveringen, hoho!

Veldig mettende mat og salat på en tallerken ved siden av, det er klassisk. Etter måltidet hadde vi den energien vi trengte til å gå videre til det første stoppet på lista vår, altså det første stedet fra spillet! Det var Marienplatz, et kjent torg midt i München.

Torget, t-banestasjonen, statuen midt på og bygningene rundt, og ikke minst rådhuset med blomsterkassene og det flotte klokketårnet, ser akkurat ut som i spillet! Helt ned til den gule plaketten på høyre side av inngangen.

Vi tok oss tid til å se klokkespillet da uret slo, for det er veldig berømt, og så snopet vi rundt og så på alskens fine detaljer. Inne var det flotte glassmalerier.

Min favoritt var denne dragen på hushjørnet <3

Legg forresten merke til at gata til venstre heter Weinstrasse, altså vingata! I denne delen av Tyskland lages det mye god vin, selv om landet kanskje er mest kjent for digg øl.

Rathaus (rådhus) og ratskeller (rådhuskjeller) høres så bra ut når man tenker engelsk, haha. Sånne stilige skilt er det mange av i München! Ble glad av det.

Etterhvert var det på tide å rusle videre, mellom fargerike hus og overdådige bygg, mens det skumret rundt oss. Det å bare vandre slik, på måfå, hånd i hånd, i en ukjent by, er virkelig noe av det beste jeg vet.

Vi fant forresten en annen vei og en spesifikk adresse som også er med i spillet! (Det stedet var bare ikke så billedskjønt som torget og rådhuset.) Pluss flere fine skilt!

Sola forsvant, og vi begynte å bli mette på inntrykk og slitne i beina. Vi hadde hørt at det lå en klassisk weinstube (vinbar) i nærheten av hotellet, så vi siktet mot den. Det viste seg å være et gammeldags og stemningsfullt sted.

Vi satt i baren og tok et glass bobler hver, for det passer seg når man skal skåle for at man har hatt en fin første dag på reise. Valget falt på en rosa sekt, som var riktig god.

Legg forresten merke til kryssordet! Det lå vin-kryssord på alle plasser, som kan kunne more seg med å løse hvis man ville. Det ville vi, jeg elsker jo kryssord! (Som om nerdefaktoren i dette innlegget ikke var høy nok fra før, muaha.) Jeg syntes dette var en genial idé, så jeg vil la meg inspirere og lage noe lignende til vinbaren jeg jobber på her i Oslo. Gøy!

Nå var det blitt sent, og vi hadde helt glemt å spise middag, fordi vi hadde spist en så stor lunsj. Amatørmessig opplegg. Vi kjøpte med oss noe sushi og smoothie til hotellrommet, og sånn fikk det bli den første kvelden, og sånn endte den første dagen. Uansett var vi veldig fornøyde med starten på turen!

– – – – –
In other words: This autumn we visited Germany, and this is what the first of five days looked like! We went for two reasons, to celebrate my fellow’s birthday and to visit locations from a computer game. Geek tourism is the best! We’ve done this once before, in southern France. Now it was time to take on a new game (the second one in the Gabriel Knight series, called The Beast Within) and a new country! This game is about werewolves, and weaves a fictional story together with true stories about King Ludwig of Bavaria, who ruled in his own whimsical and mysterious way in the late 1800s.
So, off we went to Germany! We flew to Munich, and on the train ride – the first of many during our stay – from the airport to the city I was daydreaming about what lay ahead. When we got to the city centre, we dumped our luggage at the hotel and set off exploring under the brilliant blue sky. We needed some lunch, so we found a traditional bar, because we love those. We had a classic German meal and some beers brewed on site. Perfect! Then it was time to check out the first of many game locations, Marienplatz! This is a square in the middle of Munich, and it has been faithfully copied in the game. The tube station in the corner, the statue in the middle, the beautiful town hall with the flowers and the clock tower, even the yellow plaque on the wall, everything looks the same! Very cool! We spent some time exploring the area and taking in the many lovely details. The dragon on the corner was my favourite <3 Also note the name of the street to the left in that photo; Weinstrasse! This part of Germany makes great wine, not only beer! We’ll get back to the wine later. For now, let’s enjoy that town hall is «rathaus» in German, hahahahah. Anyway, after this bit of sight-seeing we just went for a walk, among colourful houses and impressive buildings and pretty signs. Wandering about, handing in hand, at random, in a foreign city, is easily one of my favourite things to do! We did find another game location as well, a street address, but it wasn’t as picturesque as the Marienplatz. At this point the sun was setting, and we were tired after a long day, and we’d heard there was a good weinstube (wine bar) near our hotel. It turned out to be old fashioned and charming, and it hat wine-themed crossword puzzles on the tables! Such a great idea, it inspired me to make my own for the wine bar where I work here in Oslo! After a nice glass of bubbly – a pink sekt which was very tasty – and a toast to our first day, we headed back to the hotel. We didn’t actually have dinner this evening, since we were very full from the big lunch – rookies mistake! Well, we did at least get some sushi and some smoothies to bring back to the hotel room, so we ate a little before heading to bed, and that was that. Great start to our adventure!

My March

Postet den 1. mars 2019 av Synne Cinnamon

Februar gikk veldig fort, som alltid, og plutselig skriver vi mars! Denne måneden har jeg blant annet planer om å…

– Lage flere frokostpannekaker av typen på bildet, for de blir så gode! Jeg har delt framgangsmåten her, på Instagram!

– Ikke la meg overraske eller irritere om det kommer mer snø, men samtidig glede meg over vårvinteren. Nå varmer det i solveggen, nå drypper det fra tak, nå lysner det utenfor vinduet klokka sju om morgenen. Noe så herlig!

– Markere Kvinnedagen, som seg hør og bør.

– Lese i Lord of the Flies, en klassiker jeg nå har begynt på, og som jeg ikke har lest før. Velskrevet og engasjerende.

– Sjekke gradestokken om morgenen og driste meg til å bruke noe vårligere antrekk, og bytte ut de varmeste vinterstøvlettene med noen litt lettere.

– Feire ettårsdagen til min lille niese. Hun vet hvor nesa di er.

– Høre på vår-melodiene fra Stardew Valley. Musikken fra det spillet er så fin og stemningsfull!

– Bli bedre kjent med min nye mobiltelefon, en Samsung S8+, som jeg har fått arve av min snille svoger. Nå kan jeg laste ned apper som tidligere ikke har vært kompatible med min eldre modell, for eksempel Smakeappen, og ta skarpere bilder!

– Arrangere en ny pub til pub-runde i en ny bydel. Gøy!

– Lage pai på Pi Day, 14. mars.

– Reise til California! Jonas og jeg ga hverandre dette eventyret i julegave, og nå er det bare noen uker igjen. Kan nesten ikke vente!
(Jeg vet at flyturer begynner å bli omstridt, sett fra et miljøperspektiv, og jeg tenker følgende: 1) Det er stor forskjell på å fly når man ikke må, altså når det finnes mer miljøvennlige transportalternativer, og å fly til steder som ligger såpass langt unna. 2) Dette er ingen helgetur for å shoppe, og det er heller ingen svipptur for å sitte i et møte i to timer. Vi blir borte i 15 dager når vi først drar, og vi har snakket om denne reisen i åtte år! 3) Jeg har kjøpt klimakvote for å veie opp for CO2-utslippet fra flyturen, slik jeg nå gjør hver gang jeg flyr. 4) Jeg lever over gjennomsnittet miljøvennlig ellers, og prøver å oppfordre andre til for eksempel å kjøpe mer brukt og kaste mindre plast, og benytter dessuten anledningen til å skrive om nettopp dette, nettopp nå. Det er viktig at vi heldiggriser her i vesten får et mer reflektert forhold til det å reise med fly, fordi at «fotavtrykket» vårt blir veldig stort så fort beina våre forlater landjorda. Dette er noe jeg er klar over og noe jeg tar på alvor, og jeg velger å reise med relativt god samvittighet.)

– Feire St. Patrick’s Day med grønn øl og savn, slik jeg gjør hvert år.

– Markere Earth Hour. (Jeg håper i hvert fall at vi får det til, ettersom vi er i California på det tidspunktet.)

– Drikke petit chablis! Det er smaken av vårvinter for meg.

– Vise fram noe fint her på bloggen, noe som nylig har kommet meg i hende, og som gir meg mye glede.

Dette blir nok bra! Om du har noen gøyale planer for mars måned, vil jeg gjerne høre!

Nå skal jeg få på meg fillene og sette kursen mot vinbaren! Det er alltid hyggelig å jobbe på fredager, når helgefølelsen fyller lokalet. Når jeg er ferdig klokka ti i kveld, skal jeg ta meg et glass selv også, tenker jeg.
Riktig god fredag og god helg, dere!

– – – –
In other words: Oh dear, I’m running out of time, I have to get ready for work. These are my plans for March. Please use the translation tool on the right, and have a lovely day and weekend!

A beer and a book each

Postet den 21. februar 2019 av Synne Cinnamon

Jeg har nevnt det før, men jeg vil bare gjenta at det å lese sammen er noe av det fineste jeg vet.

Det krever ikke stort, det fungerer alltid, uansett ukedag, tidspunkt og energinivå. Det er kjekt å ha noen slike aktiviteter å ty til på kvelder når det er mørkt ute og man egentlig er litt sliten, men har lyst til å finne på noe likevel!

Iblant går vi ut med hver vår bok under armen og tar en kopp eller et glass, på en kafé eller en bar, og sitter og leser en stund. Denne gangen falt valget på Oslo Mekaniske Verksted, et sjarmerende sted på Grønland. Der er det varmt og koselig, og veggene er fulle av plansjer og bokhyller, så der kan man til og med låne ei bok, om man ikke har sin egen.

Et par øl og et par kapitler i godt selskap. Hverdagslykke.

– – – – –
In other words: I know I’ve mentioned this before, but reading together is one of my favourite things. It works no matter the day or time, and your energy level doesn’t have to be sky high, so it’s a good activity for those dark evenings where you’re kind of tired, but you want to go out. Bringing a book each and having a cup or a glass of something, and then just enjoying each other’s company in silence, is a real treat.

Dionysus

Postet den 1. februar 2019 av Synne Cinnamon

Hei i snøværet! Jeg skal snart pakke meg inn og stikke ut, men først vil jeg bare dele noe jeg liker godt. Som i gamle dager, hihi!

Jeg har nettopp oppdaget bandet The Magnetic Fields. Jeg gjenkjente stemmen til Stephin Merrit med det samme. Jeg har hørt myyye på The Gothic Archies-albumet The Tragic Treasury (som henger sammen med A Series of Unfortunate Events!), og det er hans prosjekt. Lurer på hvorfor det aldri har falt meg inn å se nærmere på de andre tingene han har laget? Vel, bedre sent enn aldri!

Stephen Merritt viser seg å være et oppkomme av gode idéer, en multiinstrumentalist, et unikum. En utrolig innsiktsfull og produktiv fyr, som altså bruker bandet The Magnetic Fields som sitt musikalske talerør. Hans dype bassvokal og underfundige tekster, samt et særegent lydbilde med dramatiske melodier (det beste jeg vet!) og mange instrumenter og effekter, kjennetegner musikken deres. Så spesielt og spennende!

Det nyeste albumet fra The Magnetic Fields heter 50 Song Memoir, og består av én sang for hvert av Merrits 50 leveår. Genialt! En svært personlig og helt spesiell plate. Her finner vi låta A Cat Called Dionysis, om katten han hadde som barn! Både tematikken, melodien og videoen er heeeeelt meg, hoho.

Med dette vil jeg ønske dere ei riktig god helg!

– – – – –
In other words: Hi, friends! Today I just want to share something I like, the way we did in the old days, haha. You see, I’ve recently discovered The Magnetic Fields. I recognised Stephin Merrits voice right away, because I know and love an album called The Tragic Treasury by The Gothic Archies, which is linked to A Series of Unfortunate Events. Why haven’t I checked out his other stuff until now? Well, better late than never! Stephin Merrit turns out to be a multi instrumentalist, a unique songwriter, an amazingly talented and productive guy. The Magnetic Fields is his band. His deep bass and profound lyrics, plus dramatic melodies (my favourite thing!) and lots of instruments and sounds effects, make their music something very special. Their latest album is called 50 Song Memoir, and consists of one song for each of Merrit’s 50 years on Earth. Genius! Among them is this track, about his childhood pet. It’s sooo me, haha. With that I just want to wish you a lvely weekend!

My January

Postet den 6. januar 2019 av Synne Cinnamon

Hei, dere! Godt nytt år igjen! Jeg synes ikke det er for sent å si det nå, jeg sier det med glede i hele januar, om jeg støter på noen jeg ikke har sett siden i fjor.

Denne uka har jeg hatt fri – her i huset valgte vi å forlenge juleferien ut uka, for å kunne senke skuldrene ordentlig etter å ha reist litt hit og dit i romjula og deretter arrangert nyttårsmiddag. Veldig godt med noen sånne dager, helt uten planer, når man bare gjør det som faller en inn! Det er virkelig ferie for meg. Nå føler jeg meg klar for å ta fatt på arbeidet igjen, og på det nye året!

Jeg tror januar kan bli en veldig god start på 2019, og jeg har i hvert fall tenkt å gjøre hva jeg kan! Blant annet har jeg planer om å…

…ikke kjøpe tulipaner og begynne å mase om vår. Ja, dette er et lite spark til en del bloggere og instagrammere, hihi. Vinteren er lang i dette landet, og den er fin i seg selv. Nå er den langt fra over, og det hjelper ikke å klage og syte i tre måneder. (Oppdatering: Omtrent en time etter å ha publisert dette innlegget fikk jeg tulipaner av naboen, så nå har jeg noen selv også, haha!)

…komme meg ut en tur i dagslys når jeg kan, og nyte fattigmannssola som titter inn i stua vår på solskinnsdager. Vi får også litt direkte sol hver dag, gjennom kjøkkenvinduet om ettermiddagen, og den setter jeg stor pris på.

…drikke varm sjokolade fra Cocoa, kakaobaren her i Oslo. Nå har jeg fylt ut et sånt «kjøp x antall kopper og få den neste gratis»-kort, så jeg har en bonuskopp jeg kan belønne meg selv med på en ekstra kald dag.

…kose meg med julegavene jeg fikk! Blant annet kan jeg bygge på en lego-bil, legge Zelda-puslespill, se utover Oslofjorden med kikkert, lære mer om søm (fikk denne boka!) og brygge Mummi-kaffe! Heldiggrisen.

…gå i gang med tekstejobben og vinbarjobben igjen, fra og med i morgen. Jeg er godt fornøyd med balansen mellom de to, og gleder meg til å fortsette med begge.

…tilbringe litt tid ved symaskinen hver uke. Mitt mål for året er at jeg skal kunne gå med et plagg jeg har laget selv! Jeg må bli myyye flinkere for at det skal være mulig.

…spille videre i The Longest Journey. Nå tar det helt av, og det er altså sååå bra!

…skaffe turistvisum til USA, ettersom Jonasflotte og jeg drar til California i mars! Det var vår julegave til hverandre i år, siden det er lenge siden vi var på langtur sammen sist. Fy søren, det blir megaspennende.

…prøve å rekke en kopp eller et glass på Den franske sal før Nasjonalmuseet stenger om ei uke.

…se den siste sesongen av A Series of Unfortunate Events, som nå har dukket opp på Netflix. Jeg har jo lest bøkene, så jeg vet hva som venter, og det blir nok flere tårer.

…sitte på pub med bok og øl og min yndlingsperson.

…beundre min nye Edward Gorey-kalender! Jeg er så glad i illustrasjonene og historiene hans, og har ønsket meg en kalender med Gorey-motiver i flere år. Nå fant jeg en! På beste Tronsmo bokhandel, så klart.

…skaffe time hos frisøren og hos optikeren. Jeg føler meg ganske sikker på at synet mitt er blitt dårligere siden jeg begynte med briller, men tror det er relativt vanlig, ettersom øynene liksom slipper å anstrenge seg mer? Vi får se, høhø!

…rydde ut jula for i år, i løpet av dagen i dag, og hygge meg med den prosessen. (Juletreet måtte vi flytte ut på balkongen allerede for noen dager siden, for det drysset og hang så mye at pynten falt ned av seg selv, haha. Det sto riktignok i tolv dager, og ga oss så mye glede med sin herlige lukt og sitt vakre åsyn. Vårt første juletre ble altså en ubetinget suksess, og jeg gleder meg faktisk allerede til å gjenta det hele!) Stjernene i vinduene får forresten henge ut måneden, minst. (Nå har vi to stykker, én i stua og én på kjøkkenet, etter at jeg fikk en av foreldrene mine nå i ferien. De fikk den visst av min mormor da de selv bodde i Oslo, før vi barna ble født – og etter mange år i barndomshjemmet mitt i Løten er den nå tilbake i Tigerstaden, hos oss!) Vi trenger alt lyset vi kan få for tida, særlig nå som mildværet har smeltet mesteparten av snøen.

…krysse fingrene for mer snø.

…se på Awesome Games Done Quick, dataspillmaratonet, hele den kommende uka! Det begynner i kveld, og jeg er så klar!

Sånn, ja. Ikke verst for årets første og kanskje dølleste måned, hoho. Hva er deres planer for januar?

– – – – –
In other words: Hi there! Happy new year again! I don’t think it’s too late to say it, do you? Anyway, this week has been a calm one, since we chose to prolong our holidays a bit and take some extra time off. I start work again tomorrow, as does my fellow, and so it feels like 2019 starts properly now! I’m ready for January, and I think it will be a good start to the year. Among other things I plan to…
– Not start buying tulips and longing for spring. Yes, this is directed at bloggers and instagrammers who will moan about this from now on, haha. It is still winter in Norway, very much so, and it will be for several months yet. – Spend some time outside in daylight when I can, and enjoy the poor man’s sun (which is what we call reflected sunlight) in our living room on sunny days. We also get a bit of direct sun, ithrough our kitchen window in the afternoons, which I really appreciate. – Drink hot chocolate at a local cocoa bar on a chilly day. – Have fun with my presents! I can build a Lego car, start a Zelda jigsaw puzzle, read more about sewing (I was given this book!), watch the sea through binoculars or brew Moomin coffee, to name a few. Lucky me! – Start work again, with subtitling and shifts and the wine bar. I like the balance I’ve achieved between the two, and I’m looking forward to go back to both jobs. – Spend some time with my sewing machine every week. My goal for this year is to be able to wear a piece of clothing that I’ve made myself, and I need an awful lot of practise for that to happen. – Continue playing The Longest Journey. The story is really taking off now, and it’s just so good. – Apply for a tourist visa for the US, since my fellow and I are going to California in March! It was our holiday present to one another, and I’m so excited! – Watch the last season of A Series of Unfortunate Events, which just came to Netflix here I’v read the books, so I know what’s coming, and I’m sure there will be plenty of tears. – Sit at a pub with a beer and a book and my favourite person. – Admire my new Edward Gorey wall calendar. I love his stories and illustrations! – Get appointments at the hairdresser’s and the optician’s. I feel like my eyesight is getting poorer, but I think that might be normal when you’ve started wearing glasses relatively recently, since your eyes kind of relax? I guess we’ll see, haha. – Take down the yuletide decorations for now, later today. Our tree had to be taken out earlier this week, but it has given us such joy that I’m already looking forward to repeating the process next year! Anyway, I’m going to leave the window stars up, since we need all the light we can get. The mild weather has melted most of the snow on the ground, so I’m also going to… – Cross my fingers for more white, bright, beautiful snow. – Watch Awesome Games Done Quick, the video game marathon, which starts today and lasts all of next week! I’m so so stoked!
There we go, not bad for the first and often dullest month of the year, haha. What are your plans for January?

Our first tree

Postet den 23. desember 2018 av Synne Cinnamon

Dette føles stort, dere. Man kjenner granlukta så fort man kommer inn i leiligheten!

Vi kjøpte et pent tre av en blid danske med nisseskjegg, og tok det med oss hjem på bussen, og lot det stå i boden natta over. Neste dag flyttet vi det opp i leiligheten, inn i hjørnet i stua, borte ved gulvklokka. Foten og brikken viste seg å fungere kjempefint, og selv om det drysset litt i starten, etter tumultene, så virker treet nå å ha funnet seg til rette. På selveste solsnudagen delte vi ei flaske champagne og dekorerte det med lys, glitter og kuler. En ganske absurd greie, når man tenker etter? Uansett har vi endelig kunnet ta i bruk pynten vi har samlet på oss i årenes løp, som blant annet gjenspeiler hvor vi har bodd og hva vi liker. Hvem vi er. Jeg klarte selvfølgelig ikke holde tårene tilbake, jeg smilte og skålte og gråt av glede, for det kjentes så riktig. Nå står vårt aller første juletre i all sin prakt i stua vår, og gir meg så inderlig mye glede.

Vi tar en nærmere titt, sant?

Blant annet er London, Paris, Nintendo, Bones Brigade, Disney, bruktfunn, eventyrslott og ugler representert. Som seg hør og bør i vårt hjem, hihi. Nå kan vi ønske oss nerdete juletrepynt i all framtid!

Nå tar jeg tatt juleferie så til de grader. Jeg har pakket inn gavene, pakket sekken og reist til årets julehus. Nå skal jeg snart se på Grevinnen og hovmesteren sammen med min kjæreste, bror, søster, svoger og niese. Resten av gjengen ankommer i morgen, på selveste julaften, og jeg akter å ligge i sofaen og spise marsipan og klementiner fram til det skjer. Føler meg så heldig.

Med dette vil jeg ønske de som titter innom ei herlig juletid! Alt godt herfra, for dagene som kommer – måtte de bli akkurat slik hver og én helst vil. GOD JUL, kjære dere!

– – – – –
In other words: This is huge, people. You can smell the fresh spruce as soon as you enter our flat! We bought a beautiful tree from a smiling Dane with a white beard, and brought it home on the bus, and left it overnight in the basement, and then placed it in our apartment, in the corner next to the grandfather clock. I’m so in love with it! On winter solstice day we decorated it with lights, tinsel, thrifted baubles and the ornaments we’ve amassed over the years, that we now finally had a place and a use for. They show where we’ve lived, what we like, who we are. I couldn’t fight the tears when we were all done, it just felt so right, and our very first tree makes me so very happy. Now work is out and hygge is in, we’ve wrapped our presents and packed our bags and are spending the next days at my sister’s. I’m so ready, and I feel so fortunate. Now I just want to wish you all a wonderful holiday season. May the coming days be exactly how you want them to be, my friends. As we say in Norway: GOD JUL!

Et dryss kanel

A Sprinkle of Cinnamon

Kategoriarkiv: Geeky