ROGGBIF

…nesten, i hvert fall!

Jeg bruker bare skjørt og kjoler, vet dere. Det er gjerne ekstra morsomt å velge ut dagens skjørt, for med ulike strømper og topper til, blir kombinasjonsmulighetene tilnærmet uendelige!

Dette er jo ikke akkurat noen «dagens outfit»-blogg, men klær er gøy, og iblant er det morsomt å dele.

Her kommer sju hverdagslige april-antrekk med ulike farger. Selv om de ikke ligger i regnbuens rekkefølge, er alle fargene representert på en eller annen måte!

CIMG4596

CIMG4965

CIMG4403

CIMG5787

CIMG4400

CIMG4623

CIMG4223

Jeg liker farger og variasjon! (Dessuten liker jeg visst å legge én arm bak ryggen, haha.)

Jeg er ekstremt glad i kjoler også, da. De gir en egen følelse! Deg blir glad av både å ha dem på og av å se på dem… Den blå kjolen fikk være med på det nederste bildet, men for øyeblikket er det et annet pent plagg som har får æren av å pryde veggen (slik dere så her, i presentasjonen av den lille leiligheten jeg bor i).

For øyeblikket har jeg forresten besøk av en fin frøken, og vi ser på vintagekjoler og spiser sitronterte og promenerer i parken og snakker om alt mellom himmel og jord. Føles bra. Hun tok riktignok ikke ROGGBIF-referansen, så for dere som lurer: Det er en huskeregel fra barneskolen som hjalp oss å holde styr på fargene i regnbuen og rekkefølgen de ligger i.

Det var morsomt å gi dere et lite innblikk i hverdagsstilen min! Ha en fin start på uka!

– – – –

In other words: I only wear skirts and dresses. I particularly like how skirts give you lots of choices – the combinations with different tops and tights are practically endless! Here are seven everyday outfits, in which every colour of the rainbow is represented in one way or another. Not in the proper ROYGBIV order, though! I like colours and variations. (I also I like putting one hand behind my back, apparently!) I love dresses, too. They give you a certain feeling, don’t they? I enjoy looking at them as well as wearing them. The blue dress on the last photo has now been replaced with another good-looking garment. I had fun sharing some of my day-to-day style with ye!

Along the rails and on the road

La oss se på hvordan ferieturen vår begynte forrige helg! Har du billetten klar?

Jonasflotte og jeg sto opp tidlig og bega oss mot Gare d’Austerlitz, hvor vi skulle ta høyhastighetstoget til Toulouse. En søvnig morgensol skinte inn gjennom taket – jeg elsker sånne gamle stasjonsbygg!

CIMG5899

Vi tok plass i en seksmannskupé som fikk meg til å tenke på Hogwarts Express, hvor det satt en ung mann og rettet matteprøver. Vi forsikret oss om at det gikk greit at vi snakket sammen på norsk – vi hadde jo mye å si til hverandre etter en måned i hvert vårt land – og det var heldigvis helt i orden. Det var god plass der inne, og setene var myke og vinduet stort. Vi gledet oss til å titte ut gjennom den litt skitne ruta og følge med på utsikten.

CIMG5913

Vi la Paris og forstedene bak oss. Steinhus har sånn sjarm for oss nordmenn!

CIMG5909

Vi hadde med ogg frukt og kjeks og sjokolade, og konduktøren solgte kaffe.

CIMG5932

Vi tøffet gjennom hele landet, fra nord til sør.

Landskapet var frodig og variert, med tettsteder og skoger og fine bruer…

CIMG5935

…og det vekslende været ga gjerne en dramatisk effekt.

CIMG5939

Vi kjørte gjennom småbyer med kirketårn og markedsplasser…

CIMG5924

…og forbi bolighus som likegjerne hadde tårn, de også.

CIMG5944

Vi stoppet på seks, sju stasjoner på veien, tror jeg, og de var gjerne fine.

CIMG5961

Det beste av alt var kanskje at det var blomstrende frukttrær overalt og gamle slott på enhver knaus!

CIMG5948

CIMG5956

Etter mange behagelige timer på toget kom vi frem til Toulouse, hvor det sto en leiebil og ventet på oss i toppen av parkeringshuset, som lå rett ved siden av jernbanestasjonen. Praktisk!

CIMG5966

Toulouse viste seg å være en by med kanaler og bruer og båter og sånt! Bonus!

CIMG5968

Vi manøvrerte oss ut av byen og la oss godt til rette på motorveien østover.

CIMG5982

Den stadig skiftende himmelen var spennende å følge med på.

CIMG5976

Landskapet i sør var akkuat som i filmene – flate sletter, runde åser, bølgende åkre og små steinhus.

CIMG6012

Samt vinranker så langt øyet kunne se, så klart!

CIMG6009

Noen ganger fikk vi utsikt…

CIMG5994

…og andre ganger kjørte vi gjennom små, søvnige landsbyer.

CIMG5988

Innimellom var veien flankert av staselige trær på begge sider…

CIMG6008

…og i Limoux traff vi på en herlig rundkjøring…

CIMG6014

…og i en av småbyene var det tilfeldigvis veteranbiltreff da vi kjørte gjennom!

CIMG6031

Etter halvannen times kjøring ble terrenget mer kupert. Mørke berg betød at vi snart var fremme.

CIMG6017

I ettermiddagssola ankom vi den lille landsbyen vi bodde i, som dere skal få bli med til etterhvert. Første del av turen vår var koselig og komfortabel, og jeg gleder meg til å vise dere neste etappe.

Helt malapropos: Happy Star Wars Day og god helg!

– – – – –

In other words: This is how out trip to the countryside started last weekend. My boyfriend and I took the high speed train from Gare d’Austerlitz early in the morning, through almost all of France, to Toulouse in the South. The landscape was very pretty, with lots of villages, bridges, blooming trees and abandoned castles. In Toulouse -which turned out to have canals! – we had a rental car waiting. We drove through little villages, vineyards and rolling hills and saw pretty trees, cute stone houses, fun roundabouts and antique cars. After an hour and a half we arrived at our destination along with the afternoon sun, and soon I’ll share the next stage with ye. Happy Star Wars Day, by the way!

Chez moi

Hei, dere! Mai måned er et faktum, og jeg er nå tilbake i Paris etter et avslappende og inspirerende avbrekk på den franske landsbygda. Jeg skal sortere inntrykk og bilder og vise dere litt av hvor fint jeg har hatt det, men nå tenkte jeg at vi kunne ta en titt på leiligheten min!

Innledningsvis: Dere vet at dere kan si ifra når jeg glemmer ting, sant? Vi har jo allerede sett på den koselige bakgården i bygården jeg bor i, og det er mange måneder siden jeg sa at jeg skulle dele leiligheten min med dere, og så har dette innlegget bare forsvunnet i mylderet. Beklager! Jeg kan være ganske distré, hoho – ikke vær redde for å minne meg på sånt!

Jeg bor for meg selv i en appartement studio, altså en ettromsleilighet, på tjue kvadratmeter. Det er liksom akkurat tilstrekkelig med plass for én person i ett studieår! Det er veldig vanskelig å finne husrom i denne byen, så jeg er godt fornøyd med mitt sjarmskranglete krypinn. Man kan jo ikke gjøre de helt store endringene når man leier, men gjennom nye tekstiler og diverse småting på veggene, har jeg fått stedet til å føles mer som mitt eget.

Det sier seg selv at en omvisning ikke er noe enormt prosjekt, men la oss begynne med sofakroken ved vinduet! Dette er det første man ser når man kommer inn døra og snur seg til høyre.

CIMG5679

Det er kjekt med et stort vindu som slipper inn mye lys, og sofaen kan gjøres om til seng for én eller to personer. Jeg synes det er verdt å slå den sammen til sofa igjen hver morgen, for da er leiligheten så mye hyggeligere og mer harmonisk å komme hjem til!

På veggen varierer jeg kjolen og bokstavene etter anledning og humør, og jeg liker å skifte ut putevarene og kjøpe blomster i ulike farger for å forandre hele uttrykket. Det er så lite som skal til!

En bukett og et hyggelig bilde bor alltid på stuebordet.

CIMG5682

Ved siden av sofaen står klesskapet mitt, og døra går inn til badet.

CIMG5685

Noen fine karikaturer av fjonge parisere og litt annen veggpryd får henge i dette hjørnet.

CIMG5686

Her er kjøkkenkroken! Jeg mangler bare stekeovn (og skal bake MYE når jeg flytter tilbake til Norge).

CIMG0450

Denne lille plakaten ba jeg pent om å få etter vinsirkuset i november, og den trives på kjøkkenveggen.

CIMG5688

En salig blanding av tre, metall, fliser og farger føles akkurat passe rufsete og kontinentalt.

CIMG0475

Dette kjøkkenhåndkleet fikk jeg forresten av Ina, og det passer meg perfekt!

CIMG0476

Over det lille kjøkkenbordet har jeg hengt opp noen spisebrikker som jeg fant i skapet da jeg flyttet inn. Når jeg ikke legger dem på bordet, kan jeg jo bruke dem som pynt!

CIMG0451

Som regel ligger det en søt duk på bordet, men jeg sølte grapefruktjuice på den forleden… Fort gjort!

På det lille badet henger en sånn småharry sol som får meg til å tenke på Villa Medusa – er det noen som husker den serien? Disse flisene får jeg jo ikke gjort noe med, men jeg liker å sette en blomst i et eggeglass på servanten.

CIMG0867

Den andre badeveggen har jeg tapetsert med tegneserier. Jeg gikk til en bruktbokhandel og fant et tilfeldig hefte som hadde riktige farger, og fikk både lesestoff og nerdete dekor for ti kroner.

CIMG0868

Slik ser det siste hjørnet ut, med leseplass, TV og trofast datamaskin. Her sitter jeg i skrivende stund!

CIMG0455

Da jeg fant en tapeholder med form som en snegle, kunne jeg ikke annet enn slå til.

CIMG0487

Bokhylla over pulten er såvidt stor nok for et kort opphold som mitt, og jeg gjør mitt beste for ikke å kjøpe nye bøker, filmer og spill, men noen ordbøker og litt underholdning er likevel uunnværlig!

CIMG0481

Oppå hylla står noen kjøkkenting og småsnakker. På veggen henger et lite trykk med bakerimotiv og en papirpose jeg ble sjeleglad for å få av bokhandelen da jeg kjøpte studielitteratur.

CIMG1617

Slik bor jeg altså for øyeblikket! Denne leiligheten er ikke noe palass, akkurat, men jeg synes den har sjarm, og jeg kommer nok til å savne den litt når jeg flytter hjem til Norge i sommer.

Takk for besøket!

– – – – –

In other words: Hey, it’s May, and I’m back in Paris after a relaxing and inspiring break in the French countryside. I’m going to sort through all the impressions and all the photos, and soon I’ll share some of the trip highlights with ye, but for now let’s have a little look at my humble home! (I know, I’m sorry, I promised I’d show ye months ago – feel free to remind me when things slip my mind like this!) I live in a twenty square metres studio apartment, which is just big enough for one person for one year. It’s quaint and quite charming, I think. Finding a place to live in this city is no easy task, so I’m very happy I found this little studio. There is only so much you can do when you rent, of course, but I bought new textiles when I moved in and put some things up on the walls to make it feel more like me. I have a sofa which folds out to become a bed (I turn it back into a sofa each morning, and by changing the dress, the flowers and the pillowcases I can transform the look and feel of this area), a colourful kitchen corner (which has no stove, so I’m definitely getting baking busy when I move!), a bathroom which I’ve decorated with cartoons and a desk with books and entertainment. The geeky details here and there should come as no surprise, haha. I’m very happy in this little place – it’s no palace, but for the moment it’s my home, and I’m probably going to miss it a little when I move back to Norway this summer. Thanks for visiting!

Play / Pause

Jeg er ute på eventyr. Dette er et sånt magisk innlegg som jeg gjorde klart på forhånd. Kansje nyter jeg utsikten fra en bergknaus for øyeblikket, eller kanskje drikker jeg kaffe under et mandeltre, eller kanskje sitter jeg og leser med hodet på skulderen til Jonasflotte. Jeg koser meg på miniferie i Sør-Frankrike, det tror jeg vi kan si for sikkert.

Man kan selvfølgelig reise til den franske landsbygda utelukkende for å roe ned og være livsnyter, men vår tur har en ekstra dimensjon. En herlig nerdete dimensjon. Vi virkeliggjør noe virtuelt.

De som kjenner meg eller som har fulgt denne bloggen en stund, vet at jeg liker tegneserier og dataspill og science fiction og fantasy og annet snacks som mange forbinder med bleke, bebrillede tenåringsgutter. Denslags stereotypier får være andres greie, hihi, for jeg har god kontakt med barnet i meg, og er så glad i virkelighetsflukt og underholdning som stimulerer fantasien! Flere av disse kulturuttrykkene er langt mer anerkjent som kunstformer i andre land enn Norge (for eksempel her i Frankrike, hvor det ligger tre rendyrkede tegneseriebutikker bare innen fem hundre meter fra leiligheten min!). Det gjør det ekstra morsomt å treffe andre med de samme interessene, og selv om Jonasflotte ikke er like nerdete som meg, hadde vi mye å snakke om da vi møttes. Han introduserte meg for en serie dataspill i min favorittsjanger, point-and-click adventure, som heter Gabriel Knight. De handler om overtro og overnaturlige fenomener, og handlingen i det ene spillet finner sted i Frankrike. Nærmere bestemt sør i landet, i nærheten av Toulouse, hvor vi befinner oss nå. Det utspiller seg i en knøttliten landsby som faktisk eksisterer: Rennes-le-Château, som vi skal utforske i virkeligheten!

Ja, dette tar av. Da vi spilte spillet på hver vår kant, visste vi ikke at stedet fantes. Da jeg flyttet hit, ble vi oppmerksomme på at det gjør det. I februar la vi planene våre, og nå er tida kommet. Vi har begge tilbragt maaaange timer på dette lille stedet, men på en skjerm, i en spillverden. Nå opplever vi altså originalen, i den virkelige verden, som det viser seg at spillselskapet hadde besøkt og beundret, så mange deler av landsbyen ble gjengitt i detalj!

Jeg fant et eksempel å vise dere. Vi kan stikke opp i et tårn for å få oversikt, slik man gjør i spillet…

towergame

…og så ser det slik ut i virkeligheten.

tower

Dette er bare ett av mange tilfeller, og et lånt bilde, men det blir gøy å se likhetene med egne øyne!

Den lille landsbyen er dessuten kjent for et mysterium. En abbed som het Saunière sies å ha funnet en stor skatt sent på 1800-tallet, og han slo seg ned i landsbyen og brukte sin nyvunne rikdom til å bygge blant annet en kirke og et tårn (det som er avbildet ovenfor!). Kirkebygget skal etter sigende være fullt av symbolske detaljer og hint, og ettersom ingen vet hva som skjedde med resten av skatten da Saunière døde, har mange tusen lykkejegere prøvd å følge «sporene» og finne den i årenes løp.

sauniere

Som om ikke dette var nok, hevder mange historikere og konspirasjonsteoretikere at det ikke var snakk om en hvilken som helst skatt, men et riktig historisk og religiøst klenodium: Den hellige gral. Eldgamle dokumenter hvisker visstnok at den sagnomsuste hemmeligheten ligger gjemt i dette området. Kanskje var det nettopp denne skatten abbeden snublet over? Hvor har han i så fall gjemt den?

Dette mysteriet har fascinert folk over hele verden i flere århundrer, og det dukker altså fortsatt opp i populærkulturen. (Dataspillet vi har spilt blander forresten inn vampyrer, som om det hele ikke var drøyt nok fra før.) Da Dan Brown skrev DaVinci-koden, bygget han historien sin på kjente teorier rundt Rennes-le-Château, og han kalte like gjerne en av figurene i boka for Saunière!

Mest sannsynlig er det hele et eneste stort lureri. Det ligger nok ingen skatt her, men mennesker er nysgjerrige av natur, og hvis vi får sjansen til å mistenke at noe mystisk foregår, vil gjerne fantasien vår gripe den. Noen skal ha ønsket å skape blest om stedet og plantet falske spor, og andre skal ha fulgt dem og tolket dem i uante retninger, og atter andre skal ha blandet inn sine egne ting og overdrevet litt her og der, og ingen vet med sikkerhet hva som egentlig foregikk i Rennes-le-Château.

Det vi vet er at landsbyen ligger der fortsatt, og at byggene etter Saunière stadig står der, og jeg har gledet meg sånn til å utforske stedet i virkeligheten! Jeg kan ikke si jeg håper på å snuble over løsningen på mysteriet eller restene av skatten – men hvis vi er riktig heldige, støter vi kanskje på en svart katt, som i spillet?

GabrielCat

Vi bor forresten på et hotell i nabolandsbyen, men den siste natta skal vi tilbringe her:

chateau

Ja, det er et gammelt slott. Herlighet, liksom.

Alle bilder er lånt og linket!

Jeg tar altså en liten bloggpause frem til onsdag, ettersom jeg skal fortsette å nyte den nerdete miniferien med kjæresterier og dataspill som blir virkelighet. I mellomtida kan du jo spille litt, du også, hvis du har lyst? Jeg vil gjerne tipse om en liten godbit blant gamere, et enkelt og veldig stemningsfullt spill som finnes på nett, og som man kan spille en del av helt gratis. Det heter Machinarium, og handler om en liten robot som spiser alt han kommer over. Det har rolig musikk, fin animasjon og er skikkelig sært og søtt: Klikk her for å prøve! Om man liker demoen så godt at man vil spille hele spillet, koster det koster seksti små kroner (ti dollar) å kjøpe det. En god investering!

Håper dere har det bra! Det var spådd dårlig vær her nede disse dagene, så kanskje må jeg bruke paraply i stedet for solbriller når vi går på oppdagelsesferd – men at jeg har det bra likevel, det trenger dere ikke å lure på.

– – – – –

In other words: This is one os those magical posts that I prepared in advance. I am in the South of France right now, maybe having coffee under the brances of an almond tree or reading with my head resting on my boyfriend’s shoulder. I’m probably very content, and needless to say, you don’t need a specific reason to go the th French countryside. You can do it just to enjoy the peace and live life. Then again, my boyfriend and I have added another dimension to our trip. A deliciously nerdy dimension. If you’ve read my blog for a while, you know that I like all kinds of geeky stuff. If sci-fi, fantasy, comic books and computer games make you think of pale teenage boys, I don’t care – I love culture and art and entertainment that lets me escape from reality! When I met my boyfriend, we had a lot to talk about. He introduced me to a series of computer games within my favourite genre, point-and-click adventure: the Gabriel Knight series. The third game takes place in France, more specifically in the south of the country, not far from Toulouse. Where we are now. In fact, the whole is set to a little village called Rennes-le-Château, which we are going to explore in real life! Indeed, this is almost too much. We’ve both spent hours and hours in this place, but a virtual version, and now we are here to see the real version. It turns out that the place not only exists, it looks just like in the game! Look how alike the two towers are! This is just one of many examples, and I’m so excited I get to see the simularities with my own eyes.

There is another thing; this village is supposed to hold a big secret. Late in the 18th century, an abbot called Saunière is said to have found a treasure here, and with his newfound wealth he added to the village a church and a tower (the one in the photo!), among other things. The church is allegedly full of symbolism and clues, and because no one knows what happened to the rest of Saunières riches when he died, thousands of people have through the years been searching for the rest of his treasure.

As if this wasn’t enough: Historians and conspirational theorists claimed it was no ordinary treasure that Saunière had discovered, but the one and only Holy Grail. Ancien documents supposedly say that this religious relic rests in the area. Could it be that Saunière found the treasure of treasures? In that case, where did he hide the rest of it? This mystery has fascinated people all over the world for centuries, and still shows up in popular culture now and then. (Our computer game added vampires to the mix, as if everything wasn’t sufficiently far out already.) When Dan Brown wrote the DaVinci Code, he based his story on theories concerning Rennes-le-Château, and he even named one of the characters Saunière!

Chances are it is all one big hoax. At this point it is quite certain that there is no treasure in the area, of one kind of another, but we humans are curious and adventurous by nature. If someone wants us to think there is something going on, we’ll jump at the chance to get to the bottom of it. Someone fabricates a little clue, another finds it and interprets it in an unexpected manner, yet another adds something else and exaggerates a bit… We can’t know for sure exactly what happened it Rennes-le-Château. What we know is that the place is still there, as are Saunières buildings, and I am so excited to explore the area! I’m not looking to find a treasure or solve a mysery, but maybe if I’m lucky I’ll encounter a black cat, like in the game? By the way, we’re going to spend the last night in the pictured little shed, here. Yup, it’s a castle from the 1600th century. I don’t even…

All images are borrowed and linked – thanks!

So, until Wednesday I’m going to take a blog break to focus on my nerdy mini-vacation with my boyfriend and our shared real-life computer game adventure. In the meantime I invite you to play a little, too! I’m going to let you in on a real treat which is well known in gaming circles, which is simple and ambient and is found online, and you can play the first part for free. It is called Machinarium, and tells the tale ofa little robot who eats everything. It has calm music and pretty animation, and it’s very quirky and cute. Try it out here! The whole thing costs a mere ten dollars if you like it, and that’s a good little investment. I wish you all a lovely few days until I’m back! The weather report wasn’t very promising, but even if I’m exploring with my umbrella instead of my sunglasses, I’m probably very happy. I hope you are too!

The Explosion and the Plan

For omtrent en uke siden smalt det i Paris. På best tenkelige måte.

Det begynte med noen blader og knopper hist og her, og nå står hele byen i flor. Selv på dager med grå himmel kan man liksom sole seg i lyset fra fargerike blomsterbed, og en busk man aldri har tenkt over er plutselig blitt rød eller gul eller blå eller lilla. Trærne er enten stappfulle av rosa og lilla blomster eller så intenst og inderlig grønne at det nesten ikke går an. (Grønn er jo min favorittfarge, og jeg har lengtet sånn etter utsprungne blader…) Vinden har fått ny lyd nå som den har friskt løv å rasle i, og den bærer med seg lukta av alskens blomster og løfter om mye glede.

Endelig er våren her for fullt, etter en ekstra lang vinter, som dessuten visstnok har vært den kaldeste på noe sånt som hundre år. Jeg har gledet meg til våren helt siden jeg flyttet hit i september, for det sies at den er så fin i Paris. Det er den, og jeg er så glad for å kunne rusle rundt her nå.

Håper dere er klare for en bildebombe med blader og blomster!

CIMG5584

CIMG5597

CIMG5791

CIMG5796

CIMG5821

CIMG5601

CIMG5701

CIMG5852

CIMG5599

CIMG5718

CIMG5606

CIMG5615

CIMG5789

CIMG5611

CIMG5828

CIMG5826

CIMG5700

CIMG5659

CIMG5835

CIMG5797

CIMG5709

CIMG5662

CIMG5671

CIMG5736

CIMG5722

CIMG5865

CIMG5720

CIMG5765

CIMG5833

Våren i Paris er akkurat like herlig som jeg hadde håpet.

Det føles nesten ille å skulle reise fra byen nå, særlig fordi det er spådd dårlig vær i Sør-Frankrike i helga – men i morgen kommer Jonasflotte (hurra!), og vi skal reise sørover på eventyr. Jeg har nemlig forelesningfri i neste uke, og vi har planlagt en ekskursjon.

Vi skal ta høyhastighetstoget til Toulouse (det er så koselig å toge sammen – jeg gleder meg til å småsnakke og lese og spise kjeks og holde hender), og der står en leiebil og venter på oss (det blir også bra, for når man biler kan man spille høy musikk og le av rare stedsnavn og stoppe når man vil ha kaffe), og så skal vi tilbringe fire dager på den sør-franske landsbygda. Det er så spennende å reise til områder man ikke kjenner og som ikke er spesielt turistifiserte, og det er så deilig med et fredelig avbrekk når man bor i en travel millionby! Vi skal spise god mat, drikke lokal vin, gå rolige turer, se på fin utsikt og nyte hverandre selskap. Dessuten skal vi utforske en knøttliten og mystisk landsby som heter Rennes-le-Château, som jeg skal fortelle mer om etterhvert. Den siste natta skal vi forresten ikke sove på samme hotell som de foregående nettene, men bo på et gammelt slott! Jeg gleder meg så jeg nesten går i stykker.

Bare en muntlig evalueringsprøve står mellom meg og vår lille ferie! Jeg går til parken og pugger der.

– – – – –
In other words: Last week Paris exploded in the best possible way. It started with a few leaves and some buds here and there, and suddenly spring was all around. The whole city is in bloom! Even on grey days there is colour everywhere! Green is my favourite, and the green of freshly sprung trees is almost impossibly vibrant and beautiful. The wind sounds different now that it has leaves to brush through, and it carries the smell of flowers and promises of good things. This winter has been very long and cold (supposedly the coldest in a decade or something), and I have been looking forward to spring ever since I moved here in September, because everyone says it’s so wonderful here in Paris. It is. It really is, and I am so happy to be here right now.

It almost feels wrong to leave this pretty place at the moment, especially because the weather in Southern France is supposed to be awful this weekend, but nevertheless my boyfriend and I are going on a little trip. He arrives tomorrow! We’re going to take the high-speed train to Toulouse (I like the train – I’m looking forward to chatting and reading and eating biscuits and holding hands), where a rental car awaits us (driving is also nice, as it allows us to play our favourite music as loud as we want and to laugh at odd village names and to stop for coffee whenever we want), and then we’re going to spend four days in the countryside in Southern France. I love visiting new places, and it’s such a treat to go somewhere calm when you live in a big, busy city. We’re going to enjoy eachother’s company, scenic walks, great views, good food and local wine. We’re also planning to explore a tiny, mysterious village called Rennes-le-Château, which I’ll tell ye more about soon, and we’re going to spend the last night not in the same hotel as the preceding nights, but in an old castle! I’m so excited I just might break.

Now there’s just one last oral evaluation standing between me and this little vacation! I think I’ll do my revision on a bench in the park.

Sights and smiles

I siste del av forrige uke hadde jeg en av mine eldste og nærmeste venninner på besøk. Vi har kjent hverandre så lenge jeg kan huske! Den slags vennskap, om man tar vare på det, forandrer seg aldri. Det blir noe som ligger i bunnen hele tida, liksom, uavhengig av hvor man bor og hvor lang tid det går mellom hver gang man ser hverandre. Jeg er så heldig å ha en hel del slike venner – venner som alltid har vært der og som alltid vil være der. Dessuten har jeg jo fått mange nye venner på veien til 2013, fordelt på ulike miljøer, som på forskjellige måter beriker livet mitt. Jeg blir glad av å tenke på dem.

Gode venner er virkelig noe av det beste som finnes, og å være langt unna dem er virkelig noe av det verste ved å bo i utlandet. Derfor er det så superkoselig når venner kommer på visitt!

Når jeg får besøkende som ikke har vært i Paris før, slik tilfellet var denne gangen, er det enkelte utflukter og aktiviteter som blir selvfølgelige. Han eller hun bør jo få følelsen av at de faktisk er i Paris, men uten at man må gå i kø blant turistfellene. Jeg synes vi fant en fin balanse mellom typiske ting og mer autentiske, hverdagslige sysler.

Venninnebesøk kan bety…

– Å fjase som småjenter på metroen, og se at folk sender rare blikk, og ikke bry seg det grann.

– Å snakke om ALT, fra de store og tunge tingene til de små smilegrunnene i hverdagen.

– Å trenge seg sammen i prøverom for å hjelpe hverandre med gildelåsen (hun fant fire kjoler!).

– Å smake på den mest spennende isen på den beste isbaren på den fineste øya.

CIMG5744

– Å ta en titt på Notre Dame og snakke om Disney-filmen og høre de nye klokkene ringe.

– Å dele drømmer og fundere på hvor vi ender opp i framtida.

– Å ha pyntet veggen med en nygammel kjole som har ruter og knapper, og med vårglede.

CIMG5677

– Å spise store lunsjer, med både vin og dessert, og bli sittende leeeeenge.

– Å glede seg sammen over blomstring og fint vær.

CIMG5760

– Å savne hver sin kjæreste, og være enige om hvor heldige man er som får mulighet til det.

– Å drikke utepils i sola på en tilfeldig fortauskafé langs en tilfeldig boulevard.

CIMG5733

– Å dele en stor crêpe med Nutella.

– Å stikke bortom tårnet når skumringen begynner og folk slapper av på plenen.

CIMG5738

– Å bli liggende og småsnakke etter at man har slukket lyset om kvelden.

– Å rusle oppover Champs-Élysées for å se på Trimfbuen og spise makroner på veien.

CIMG5727

– Å bruke en litt sliten kveld på å vise hverandre sine fineste kjoler og drikke rødvin til.

– Å rusle rundt på måfå i pene nabolag.

CIMG5741

– Å gå til et fromagerie og smake seg fram til de beste ostene hun kan kjøpe med seg hjem.

– Å avslutte besøket med å nyte utsikten over byen fra trappa på toppen av Montmartre.

CIMG5746

– Å ha stort underskudd på søvn og stort overskudd på klemmer når visitten er over.

– Å føle at man egentlig ikke fikk nok tid sammen, og glede seg allerede nå til man sees igjen.

For øyeblikket føles leiligheten min litt tom og stille, som alltid etter at jeg har hatt besøk, men heldigvis får jeg selskap igjen allerede på fredag. Da kommer den flotte kjæresten min, og vi skal faktisk ut på en liten ferietur! Det kommer jeg snart tilbake til.

Håper dere har hatt en fin start på uka!

– – – – –
In other words: One of my oldest and best friends came to visit me! We have been friends for as long as I can remember. That kind of friendship, if you take care of it, never fades. It lies underneath everyday life, no matter how far apart you live and how many months fly by between each time you meet. I love that. I am lucky enough to have quite a few friends of this kind, which have always been there and always will, and of course I’ve met lots of new friends over the years. They enrich my life, and just thinking about them makes me happy! Not seeing your friends is one of the worst parts of living abroad, but that makes it all the more magical when they come to see you. I got to spend this weekend with one of the best girls I know. She had never been to Paris before, so we had to do some classic tourist things, but I think we managed to balance it out with more authentic stuff. Our three days together included, among other nice things, the following: Talking about absolutely everything, laughing out loud and receiving strange looks on the metro, helping eachother with the zipper in tiny dressing rooms (she found no less than four dresses, and I had put one of my new, old ones up on my wall), having the best ice cream in town on the island in the river, hearing the new bells of Notre Dame announce the time, missing one boyfriend each and feeling lucky to do so, having big lunches with wine and dessert and staying at the table for hours, blossoming trees and sunshine, pints of beer in the sun at random sidewalk cafés, walking up the Champs-Élysées to see l’Arc de Triomphe and buy macaroons on the way, staying up talking for too long after we turned out the lights at night, sharing a huge crêpe with Nutella, strolling aroung in pretty parts of town, dropping by to say «hi» to the tower in the twilight, staying in one evening to try on dresses and drink red wine, visiting the fromagerie to taste cheeses for her to take home, enjoying the view from the stairs at Montmartre. I’m already looking forward to seeing her again this summer! At the moment my apartment feels a little empty, like it always does when I’ve had someone staying with me. As luck would have it I get more company on Friday! My beloved boyfriend comes to see me, and we are actually going to take a little trip together, which I’ll tell ye more about soon.