Charity

Det banker på døra, og et minutt senere klirrer det i mynt. Innsamlingsaksjonen er i gang, og jeg er hjemme med flokete hår, men jeg glemte å stikke innom minibanken i går. Jeg bruker nesten ikke kontanter lenger. Jeg gir det lille jeg har liggende i lommeboka – 28 kroner. De treffer bunnen i bøssa med hule, triste klunk. Alt er bedre enn ingenting, så klart, og bøssebæreren og jeg deler et varmt smil, men den dårlige samvittigheten tar meg.

Jeg skulle gjerne gitt mer. Gjort mer. Slik er det egentlig alltid, og i alle saker.

Hadde jeg hatt mer penger å avse, skulle jeg kjøpt hver eneste utgave av =Oslo, og ikke bare julebøkene. Da skulle jeg gitt en fast sum til verdens matvareprogram hver måned, i stedet for å bidra kun ved katastrofer. Da skulle jeg blitt Amnesty-fadder igjen.

Hadde jeg ikke fått frilansjobb å gjøre denne søndagen, skulle jeg vært bøssebærer, slik jeg har vært tidligere. Hadde jeg hatt mer tid generelt, skulle jeg gått i tog mot hogst av regnskog, i stedet for bare å skru av alle lysene i forbindelse med Earth Hour. Da skulle jeg tatt opp tråden der jeg slapp som flyktningeguide hos Røde kors.

Det skjer så mye hele tida, det er så mange som trenger og fortjener hjelp og støtte, og jeg skulle så gjerne hatt langt flere timer og kroner å bidra med.

Jeg blir lei av å høre mine egne unnskyldninger inni hodet, men jeg vet at akkurat for øyeblikket, slik livet mitt ser ut nå, er det ikke så mye mer jeg kan gjøre. Min uforutsigbare hverdag og lite imponerende økonomi gir lite rom for øvrig innsats. Jeg har skyldfølelse likevel.

En skal yte etter evne, heter det. Slik mener jeg at det bør være. Jeg prøver så godt jeg kan, og jeg vet at slikt jevner seg ut over tid. En vakker dag, når livet mitt stabiliserer seg og inntekten blir større, skal jeg yte mer. Det er aldri for sent, og jeg ser frem til å bidra i større grad. Jeg gleder meg.

Inntil videre får jeg bare gi hva jeg har og trøste meg med at alle monner drar.

– – – – –

In other words: On feeling guilty because I can’t give more of my time and my money to charity. This weekend the annual national charity collection took place here in Norway, and volunteers knocked on every door in the country collecting money for a good cause. I had forgotten to withdraw money, but I gave them what I had, which was about four euros. They made a sad sound as they hit the bottom of the collection box, and I felt bad, but the girl who held it shared a warm smile with me. I know everything is better than nothing, I just wish I could do and give more. In most cases, to most causes. There are so many people and organisations who need and deserve our support. I’m really looking forward to the day when my life is more stable and my income is bigger. Then my contribution is going to grow. I believe that people should contribute according to their capacity, and I try to do just that. I know these things even themselves out over time, even though right now I have a guilty conscience for not being able to donate more money or volunteer more often. If I had more time, I would protest against rainforest, not just turn off the lights during Earth Hour. If I had more money, I would donate a certain sum to the World Food Programme each month, not just give when a disaster hits.  Right now my freelance days are unpredictable, and my economy is not great, but things will change, and I’m looking forward to doing my part. Until then I take comfort in the notion that every little helps.

Golden

Noen dager og helger blir akkurat slik man ønsker. Dette er i ferd med å bli en slik helg.

Gårsdagen var en strålende solskinnsdag med fredagsfølelse fra morgen til kveld, og det var dessuten bursdagen til Jonasflotte. Vi feiret med klemmer, presanger, egenimportert champagne, gelé med lys og strøssel (haha!) og ikke minst en nydelig middag på restaurant. Det er så fint å gjøre stas på dem man er glad i når de har bursdag.

I dag arrangerer vi fest til bursdagsbarnets ære, så nå er det kakebakst og kjolevalg og pynting på planen. Ballonger, bobler og gode venner – det finnes jo ikke finere planer for lørdagskvelden!

Oktober er en gullkantet måned i utgangspunktet, synes jeg. Store tekopper og tente lys inne, lav høstsol og gule blader ute. Lange rusleturer med roser i kinnene. Jeg nyter denne årstida.

CIMG0163

En fortsatt god, gylden helg til alle!

– – – – –
In other words: This weekend is golden. Yesterday was my boyfriend’s birthday, and we celebrated with presents and champagne and dinner at a lovely restaurant. Today we host a party in his honour, so now I’m baking a cake, picking out a dress and decorating the apartment. Bubbles, balloons and good friends – there is no better way to spend a Saturday evening, in my opinion! October is a month lined with gold. Big tea cups and lit candles indoors, a low autumn sun and yellow leaves outdoors. I love this time of year. I wish everyone a great, golden weekend!

Night at the Museum

En torsdag i måneden har Teknisk Museum kveldsåpent. Teknisk Museum ligger på Kjelsås i Oslo og er en oase for alle som er nysgjerrige og lekne, uansett alder. Kveldskonseptet deres kalles SENT og fungerer utmerket for å gjøre stedet tilgjengelig for et annet publikum enn skoleklasser og barnefamilier – vi er jo mange unge voksne som egentlig har kjempelyst til å leke oss med eksperimenter og apparater, men som kanskje ville få rare blikk og tilsnakk om vi stilte oss i kø sammen med seksåringene på dagtid. Derfor er det supert når kvelden kommer, aldersgrensen heves til 18 år, museet velger seg et tema og setter opp ulike arrangement, og dessuten selger øl. Full klaff!

Jonasflotte og jeg var på forrige utgave av SENT. Da var temaet sci-fi (perfekt!), og fascinasjonen begynte allerede på disken i resepsjonen. Tesla, du er og blir en favoritt.

CIMG9922

Vi fikk billetter i form av klistremerker. Det hører med!

CIMG9887

Først tok vi en liten runde. Det er så mye spennende, morsomt og sjarmerende å se på der!

CIMG9890
CIMG9875
CIMG9886

Ett rom inneholdt en fotoutstilling med gamle faksimiler og håndkolorerte lysbilder…

CIMG9913

…og en annen utstilling viste impulser fra Østen – jeg er glad krydderet kom vår vei!

CIMG9879

Det var helt spesielt å drikke øl inne på museet, blant montere og informasjonsplakater og klenodier! Jeg følte meg som et rampete barn, så det smakte ekstra godt, hoho.

CIMG9876

Temaet sci-fi ble utforsket på ulike måter. Vi fikk ikke med oss alt, men det var mye interessant på planen. En glad fantast holdt foredrag om bevegelsen og stilen som kalles Steampunk. Kult!

CIMG9885

Et snodig band spilte futuristisk musikk.

CIMG9903

Folk tenkte så det knaket rundt quiz-bordene.

CIMG9925

Det ble vist gamle, sære, fremtidsvisjonære filmer på storkjerm.

CIMG9904

På toppen av det hele møtte vi to Storm Troopers! De bare gikk rundt og var fine og fete! Jeg ble overbegeistret og måtte selvfølgelig avbildes sammen med ondskapen.

CIMG9870

Til slutt måtte vi innom butikken, som også hadde kveldsåpent. Duppeditter og dingsebomser av alle slag, som har glade farger og festlige funksjoner og som man i tillegg kan lære noe av – det er min type sortiment, altså.

CIMG9926

Jonasflotte klarte ikke dy seg, så to penner med usynllig blekk og ultrafiolett lys ble med hjem. Man blir aldri for gammel for hemmelige beskjeder og kludring med avisbilder, faktisk.

CIMG9929

Jeg er så glad i slike arrangement som tar studenter og andre unge vokse på alvor, samtidig som de gir rom for å leke, lære og gå litt i barndommen. Honnør til Teknisk Museum!

Best av alt, dere: Denne månedens SENT er i kveld, og nå er det dessuten legofestival på museet! Jeg har vært på festivalen flere ganger før, og det er såååå gøy å være omgitt av flere hundre kilo lego, og ikke minst av andre legobyggere som du kan sammenligne fargevalg og veltesannsynlighet med! I kveld har jeg andre planer, men jeg oppfordrer alle nysgjerrige og lekne sjeler i Oslo-området til å kjenne sin besøkelsestid i aften. Programmet ligger her!

– – – – –

In other words: The Museum of Science and Technology in Oslo is open late once a month. It is such a fun and interesting place, and this late night concept is great for those of us who still love to play and explore as young adults.  They raise the age limit to eighteen, find some cool theme, invite bands and speakers and even sell beer! My boyfriend and I went to the latest late night, which had a sci-fi theme – perfect! I was hooked from the arrival, when there was a plasma ball on the reception desk – you rock, Tesla. The museum had all kinds of fascinating things to discover, as always, and there were also talks and concerts and screenings of old, futuristic films. Drinking beer in the middle of the expos felt very strange and quite naughty, which made the beer tastes even better, haha. On top of everything we met two storm troopers! I was overjoyed! Before leaving we stopped by the gift shop, which is full of exciting stuff, and bought two pens with invisible ink and ultraviolet lights (one is never too old to write secret messages or mess with people’s portraits in the paper, you know). I love this kind of event!

Gala girl

Tre ganger i året tar jeg på meg det peneste jeg har. Deretter går jeg på ball eller galla. I fotside kjoler, høyhælte sko, lange hansker og glitrende smykker. Jeg tilbringer tre kvelder i noe som føles som en parallell virkelighet, hvor alle er feststemte og stivpyntede.

Disse arrangementene blir et alternativt univers hvor hverdagen faller vekk. Hvor pensumlesing, tidlige morgener, trikker man ikke rekker, sjokoladeflekker på skjørtet, veiarbeid utenfor vinduet og andre trivialiteter ikke eksisterer. Hvor alt er elegant og avslappet. Hvor det bare handler om å kose seg og føle seg fin sammen med de andre festdeltakerne.

Det er noe eget ved disse antrekkene. På galla og ball er det spesielle kleskoder som gjelder, som krever at man ikler seg noe utenom det vanlige. Noe ekstra flott. Noe som føles uvant upraktisk og særs staselig. Det hører liksom med – man skal ta den helt ut. Jeg dykker inn i skapet og henter frem kjoler som ellers ikke brukes så ofte. Enkelte kan kanskje bli med i bryllup, men noen av dem er for fine selv til denslags. For overdådige. De må brukes i selskap med andre lignende kjoler. De må brukes på ball eller galla, når alle rundt en er iført noe like ekstravagant.

Sarte, skinnende stoffer som føles kjølige mot huden og blafrer rundt føttene når man går. Smale stropper, florlette lag, dekadente detaljer. Stive underskjørt som rasler når man setter seg, tettvevde sjal til å drapere rundt skuldrene, tunge øredobber som glitrer. Svarte, silkemyke hansker som smyger seg opp til albuene. Kjoler og tilbehør man må bære med verdighet, forventninger og stort smil.

CIMG4962
CIMG2353
CIMG8066

Gjennom hele kvelden gjelder også en annen kode – reglene for tekkelig adferd, så klart! Skikk og bruk er viktig når man sitter til bords i slike samlinger, og man får vanligvis utdelt et humoristisk hefte hvor kveldens retningslinjer er forklart.

CIMG2343

Herrene er også upåklagelig antrukket, selvfølgelig – i smoking, kjole og hvitt eller eventuelt mørke dresser. Med sløyfer, snipper, belter og sjarm. Medaljer og utmerkelser vitner om tidligere deltakelse på lignende arrangement.

I lommene ligger blanke lommeur, morsomme lommelerker eller gammeldagse sigarettetuier, alt ettersom hva man ønsker å tilby sine meddeltakere. (Jeg takker nei til sigarettene, men er ikke fremmed for en liten slurk fra «the fun flask»!)

CIMG8088
CIMG8090
CIMG0481

Har man flaks, foregår festlighetene i ekstra fine omgivelser. Det var tilfellet tidligere denne måneden, da Det Norske Studentersamfund fylte hele 200 år. Denslags anledning må naturligvis markeres på et passende sted! Jeg synes det er helt surrealistisk at vi viderefører en to hundre år gammel tradisjon, og at tidligere «formænd» i DNS inkluderer folk som Bjørnstjerne Bjørnson og Arnulf Øverland. Dagens studenter ser med stolthet på fortiden og med håp og innsatsvilje på fremtiden!

Jubileumsfeiringen var tredelt. Vi begynte nede på Universitetsplassen, inne i aulaen i den eldste delen av Universitetet. Der er det søyler, prismer i taket og Munch-malerier på veggene.

CIMG0286
CIMG0275

På galleriet sto et orkester som spilte alt fra klassiske symfonier til Star Wars-musikk (haha!), og vi satt i salen i finstasen vår, og leste om historien og planene i programbladet.

CIMG0268

Arrangementet kalles «grisefest» fordi Studentersamfundets maskot, symbol og høye beskytter er en gylden gris. Majesteten har sin egen hjemmeside, og høstens galla er til ære for ham. Du ser ham såvidt på bildet under, i den røde bærestolen sin, foran koret og Solen.

CIMG0276

Den høytidelige seremonien i aulaen besto av flere kortesjer, fine taler, musikalske innslag og ikke minst en ordenspromosjon der noen heldige ble slått til riddere av Grisens orden. Den begynte egentlig som en parodi på St. Olavs orden, men det følger en del prestisje med utmerkelsene likevel! Blant andre ble kjente politikere som Espen Barth Eide og Trine Schei Grande slått til riddere, og det var hyggelig å se at de følte seg beæret.

Etter seremonien gikk hele festfølget i tog til Gamle Logen, hvor andre del skulle foregå.

CIMG0291

Vi var mer enn tre hundre stykker, og det tok litt tid før alle fant plassene sine rundt langbordene. I mellomtiden fikk vi en velkomstdrink og knipset noen bilder. Instagram må til, hihi.

Let_s_go_gala__A_jubilee_and_a_jolly_good_time.__DNS200__DNS_1813

Dessuten var det fotografer på stedet, så Jonasflotte og jeg ble foreviget sammen.

10187549863_e855b615b5_h

Inne i salen på Logen er det aldeles nydelig. Jeg har bare vært der et par ganger før, og må alltid se meg godt om for å trekke til meg den historiske og storslagne atmosfæren!

CIMG0313
CIMG0316

Vi satte oss til bords og fikk nydelig mat med god vin til.

CIMG0311
CIMG0320

Måltidet, talene, sangene, skålene og jubelen ville ingen ende ta, så vi satt helt frem til midnatt.

CIMG0321

Da begynte tredje del av kvelden, for klokka tolv begynte det å gå busser i skyttel mellom Logen og Chateau Neuf, som er Studentersamfundets tilholdssted på Majorstua.

Der oppe ble det dans, mingling og mer skåling, langt ut i de små timer, slik seg hør og bør.

CIMG0335
CIMG0343

Nok en innholdsrik, stivpyntet og intenst hyggelig kveld i galla-universet! Som jeg koste meg!

Flere bilder fra Grisefesten – tatt med ordentlige kamera av flinke fotografer –  finnes her.

I mai er det tid for Grunnlovsgalla på Studentersamfundet (om høsten feirer man altså Grisen, og om våren feirer man Grunnloven). I mellomtiden skal jeg på ball med juristforeningen til Jonasflotte i november, så om ikke lenge skal jeg kle meg opp igjen. Disse tre høydepunktene har vært en del av kalenderåret mitt siden 2009. Jeg føler meg heldig!

Det fineste er kanskje at hvem som helst kan bli med på dette. Hvis man liker slike tilstelninger eller vil oppleve noe nytt, er det fritt frem. Man trenger ikke bo i Oslo, og man trenger ikke studere. Alle kan vel enes om at den akademiske kulturen spiller en viktig rolle i samfunnet vårt, og alle som vil, kan være med på å feire den. Med pomp og prakt, med parodi og humor, med glitter og stas, med mat og drikke, med smil og lite selvhøytidelighet, med et nesten uvirkelig avbrekk.

Jeg gleder meg allerede til neste feiring!

– – – – –

In other words: Three times a year I step into an alternative reality by putting on my most glamorous dresses and going to galas or balls. In this parallel world there are no early mornings, no noisy road works outside your window, no tests to study for and no buses to run after. There are only long gowns made from sleek fabrics that feel cool on your skin, with skirts that rustle around your feet when you walk, with sheer layers and delicate details. They are combined with high heels, heavy shawls to drape around your shoulders, heavy jewellery that sparkles when you move and smooth gloves going all the way up to your elbows. This is the kind of outfit you have to wear with grace, great expectations and your biggest smile. The gentlemen wear tuxedos or tailsuits and often carry medals, pocket watches, fancy cigarette cases and «fun flasks». (I never smoke, but I don’t mind a sip!) When everyone is wearing their finest clothes, the atmosphere changes, and you enter this different and delightful world! It also holds etiquette and tradition, dinners and dancing, old songs and toasts and late, legendary after-parties. The last part of this post is from the jubilee gala when the Norwegian Student Association celebrated its 200th anniversary earlier this month. I am proud to be part of a movement that started two centuries ago! The celebration had three parts – a formal, yet humorous ceremony in a big hall in the oldest university building, a lovely dinner in a very classy venue and then further festivities after midnight in the Student Association’s own house. It was such a beautiful soirée! I’m already looking forward to the next time I get to go gala!

On top of the town

Man behøver ikke alltid reise langt for å få et avbrekk og kjenne feriefølelsen bre seg i kroppen. I sommer tilbragte jeg en helg på hotell med Jonasflotte, midt i Oslo, og var turist i egen by. Vi prøver å være flinke til å nyte godt av alt Tigerstaden har å by på, for det er ikke lite! Vi pleier å ta noen netter på hotell med jevne mellomrom, ettersom det koster lite og man får mye igjen.

Som om ikke gode senger og hotellfrokost er supert nok, fikk vi denne gangen et ekstra flott rom. Vi overnattet på Clarion Hotel Royal Christiania, hvor min kjære søster Taran tilfeldigvis jobber, og hun trakk i noen tråder og skaffet oss spektakulær utsikt. Bonus!

Allerede da vi gikk ut av heisen i fjortende etasje, ble det klart at vi ville få litt å kikke på.

CIMG8613

Vi låste oss inn på et lyst og luftig værelse med minimalistisk og elegant innredning.

CIMG8606
CIMG8607

Ja, takk til myke morgenkåper!

CIMG8642

Utsikten gjorde seg gjeldende allerede på badet. Ikke for de blyge.

CIMG8608

Finest var den fra balkongen, så klart. Vi gikk ut i vinden og trakk den godt inn.

CIMG8610

Hei, Oslo! Du er fin.

Vi brukte dagen i byen, og da vi kom tilbake om kvelden, hadde bildet forandret seg ganske markant. Vi skålte i god vin høyt over hustakene, de mørke gatene og de mange lysene.

CIMG8628
CIMG8623
CIMG8640
CIMG8632
CIMG8627

Jeg tror en fin utsikt er noe som taler til oss mennesker på et veldig primitivt plan. Jeg tror vi til alle tider har søkt opp i høyden, i fjell og i trær og i hus, for å kunne snu oss og se nedover og utover. Vi vil se byen, skogen, slettene, havet, horisonten.

Ut, opp og avgårde!

– – – – –
In other words: I spent a couple of days at a hotel with my boyfriend, right here in Oslo. Who says you have to go far away to get a break? Certainly not me. We stay in hotels quite regularly, because this city has a lot to offer, and it’s a reasonable way to get that lovely holiday feeling. There’s nothing like starting the day with a big breakfast buffet! This latest stay was enriched by the view from our room. My dear sister works at the hotel, so she pulled some strings and got us a spectacular vue – what a bonus! It could be enjoyed from the bathroom – not for the timid! – or from the balcony. By day and by night, it was a real treat. I think a nice view is something that speaks to us humans on a very primitive level – I think we’ve always climbed mountains and trees, just to be able to turn around and look down and out. We want to see the city, the forest, the plains, the sea, the horizon. Out, up and away!

Books and dust and dear old friends

Et godt stykke oppe på Grünerløkka, i en del av Markveien som ikke er så trafikkert eller besøkt av andre enn de som bor der, ligger butikken Spøk og spenning. En liten, uavhengig bruktbokhandel i et gammelt lokale med rosett og stukkatur. Bak disken står en skjeggete fyr som ikke nødvendigvis er så glad i å småprate, men som er veldig kunnskapsrik og hjelpsom. Han er heller ikke redd for å gi deg en god pris på det du vil ha med deg hjem – og her er det mye man vil ha med seg hjem!

Her er vinylplater, VHS-kassetter og utgaver av «Norsk dameblad» fra 1942. Her er duppedittene du bare har sett maken til på markeder i utlandet eller i rotete kasser på mørke loft. Her er alle bøkene du leste som liten, her er bladene du sparte opp ukepenger for å kjøpe hver måned gjennom hele ungdomsskolen, her er filmene du så med vennene dine på pysjamasfest. Her er alle figurene du er glad i, samlet på ett sted, fra gulv til tak. Her kan man tilbringe mye tid.

CIMG9776

Reol på reol og haug på haug med lektyre; tegneserier, skjønnlitteratur, prosa og alt derimellom.

CIMG9775

Morsomme portrettbilder, fine forsider og nips til pynt.

CIMG9777

Skrivemaskiner, samlefigurer og sjeldne album i skjønn forening.

CIMG9780

Gamle, gulnede barnebøker med nydelige, naivistiske omslag.

CIMG9781

Stappfulle hyller med hundrevs av fargerike bokrygger, lukta av blekk og papir… Blir det bedre?

CIMG9774

Praktbøker, puslespill, kosedyr og kakebokser – her er det rom for alt.

CIMG9778

Spøk og spenning er en litt bortgjemt godbit i hovedstaden. Et sjarmtroll og en skattekiste!

– – – – –

In other words: In short, this little treasure chest is called Spøk og spenning (which translates to something like «amusement and suspense»), and it’s one of my favourite shops in Oslo!

Parc de Monceau

Min favorittpark i Paris! Med skulpturer, vann og karusell, og med lov til å gå på gresset.

Altfor mange franske parker består av støvete stier og perfekte plener med hekker eller gjerder rundt, som det ikke er lov til å tråkke over. Hva er da poenget med en park? Joda, man kan gå dit for å se på blomster og statuer, og krysse fingrene for at det er ledig plass på en av benkene – men det er ikke så ofte man kjenner gress under føttene midt i Paris. Enten må man ta metroen litt ut av sentrum, eller så må man oppsøke en av parkene som faktisk gir de besøkende lov til å boltre seg.

Parc de Monceau er en av dem, og den er derfor full av folk som bedriver yoga eller leser på et pledd, av glade barn som spiller ball og av flørtende par som ruller rundt på plenen og putter gress i hverandres lommer. Den føles folkelig og livlig, i motsetning til mange av de upersonlige parkanleggene som bare er til pynt.

Bli med på en park-promenade, da vel!

Vi begynner ved den snirklete porten og det runde, staselige bygget ved inngangen.

CIMG7301

Vi finner oss en sti å følge, og forsvinner inn i det grønne.

CIMG7334

Karusellen dukker opp ganske tidlig, til glede for store og små.

CIMG7306

Se deg godt om, det er fine detaljer å se overalt! Som bekker og bruer…

CIMG7313

…eller hydranter og pyramider…

CIMG7319

…eller hva nå dette egentlig er for noe.

CIMG7346

På noen steder sitter ensomme, forsteinede menn som skuer mot takene i horisonten.

CIMG7320

Andre menn får pyntehjelp av damene.

CIMG7350

Kjenner du blomsterlukta? Vi går forbi busker og trær som er gule, rosa og hvite.

CIMG7365
CIMG7328
CIMG7354

Som om ikke de mange nyansene av grønt er nydelige nok i seg selv, hihi.

CIMG7355

Rundt parken ligger dessuten flotte hus og hager…

CIMG7338

…og noen av veggene har hemmelighetsfulle porter…

CIMG7337

…og på noen steder kan man se inn i herskapelige bakgårder med hvite hagemøbler.

CIMG7348

La oss gå denne veien! Jeg vil vise deg noe rundt svingen, om jeg ikke slår hodet i den lave greina.

CIMG7322

Denne stien er oppkalt etter historiens første fallskjermhopper!

CIMG7341
CIMG7345

Monsieur Garnerin landet her. Jeg elsker sånne kuriøse detaljer, altså.

Dessuten liker jeg enorme trær som brer seg ut og beskytter søte småjenter…

CIMG7335

…og steinportaler som tilsynelatende har dukket opp fra ingensteds…

CIMG7356

…og små hus midt i parken med tårn, runde vinduer og ukjent funksjon.

CIMG7330

Parc de Monceau er kanskje aller mest kjent for sin søylebue.

CIMG7300

Den krummer seg rundt en dam som rammes inn av iris-blomster…

CIMG7362
CIMG7363

…og på en øy i vannet står Bestemor Piletre og passer på.

CIMG7359

Nå begynner jeg å få lyst på en kaffekopp. Hva om vi begir oss tilbake mot inngangen?

På veien kan vi glede oss over blomsterbed som gløder når sola stikker frem…

CIMG7373

…og sverge på å komme tilbake til denne parken når kirsebærtrærne blomstrer til våren.

Hurra for parkliv og oppdagelsesferd! Takk for turen!

– – – – –

In other words: This is my favourite park in Paris. I love how varied it is! It has water and a carousel, and people are allowed to walk on the grass. Many Parisian parks are just a collection of dusty tracks with perfect lawns and trimmed hedges where you cannot tread on the grass, and then what’s the point of going to the park? Sure, they are pleasing to look at, and if you’re lucky you might find a bench, but feeling the grass under your bare feet is not a given in central Paris. You can take the metro out of the city centre, or you need to know which parks allow you to step on to the green. This one does, and as a result it’s full of people doing yoga or reading on the lawns, and happy children playing soccer, and flirting couples rolling around filling eachothers’ pockets with grass. Parc de Monceau feels so much more friendly and authentic than many of the parks that are obviously just for show. Let’s go for a walk, shall we? Do look around – there are bridges, sculptures, flowers and other nice details everywhere. The flowers have pretty much every colour, and the trees and bushes have every possible nuance of green! One of the roads is named after the first parachutist in history, and the park is lined with beautiful buildings and secretive gardens. It is also well known for its arch of columns which curves around the water. The iris flowers by the pond are really pretty, and Grandmother Willow looks after everyone from her little island. I absolutely love exploring this park! Thanks for joining me!