Jeg måtte hvine og hoppe litt da jeg sto opp i morges, for snøen er tilbake i Oslo. Den gjør byen lysere og lunere, og den gjør meg gladere og roligere. Det foregår mye fælt ute i verden for tida, og når jeg blir altfor bekymret og sint og trist, er det godt å ha snøen. Jeg beundrer de intrikate krystallene på utsiden av vinduet. Jeg går ut og trekker pusten dypt, omgitt av glitrende flak som danser i lufta. Da blir alt bra for en liten stund.

Å, som jeg elsker snø.

– – – – –
In other words: I had to jump around a little when I got out of bed this morning, because the snow has returned to Oslo. It makes the city brighter and even more beautiful, and it makes me feel happier and calmer. There are awful things going on in the world at the moment, and when I get too anxious or angry or sad, it’s good to have the snow. I admire the intricate crystals on the outside of my window pane. I go out and take deep breaths while glittering flakes fill the air around me. That makes everything better for a little while. Oh, how I love snow.