Stikkordarkiv: Paris

Café de l’Industrie

Postet den av

I går spiste Jonasflotte og jeg lunsj på Café de l’Industrie, en yndling i bydelen min. Vi hadde vært på rusletur i det fine høstværet blant fargerike løvtrær, og det passet bra å spise en god lunsj før han skulle pakke og begi seg mot flyplassen klokka fire. Jeg benyttet anledningen til å ta ham med hit!

Café de l’Industrie er et sånt sted man kan besøke samme hva man er ute etter – en kaffekopp, et glass vin eller øl, en rask lunsj eller en stor middag – det er liksom kafé, restaurant og bar i ett. Dessuten ligger det tre utgaver av samme sted, med samme navn, i samme veikryss. Om det er fullt i ett lokale, blir man dermed henvist til neste. Et forvirrende, men praktisk konsept! Café de l’Industrie blir gjerne nevnt i bøker og på blogger (nå også her, haha), for de har god plass og morsom innredning, oppmerksomme ansatte, rimelige priser og ganske uslåelig atmosfære.

Det er dette stedet som er det fineste. Gå inn her og se deg rundt!

Knirkende gulvplanker og vevde tepper under føttene. En klassisk vindeltrapp som er det første du ser når du kommer inn. Varmt lys som kommer fra lamper med alle farger og fasonger . På veggene henger tilsynelatende tilfeldig sammenraskede malerier fra alle epoker, sammen med portretter av pene skuespillerinner og enkelte ekle, utstoppede dyr. Her og der står byster, livbøyer eller gamle radioer. Den personlige og ganske absurde innredningen får det til å føles som at man sitter hjemme hos en eksentrisk tante. Sært og sjarmerende!

De serverer nydelig lasange med laks og spinat til ni euro. Optimal lunsj.

Det beste finnes riktignok ikke på menyen, men til venstre i lokalet, nede på gulvet, under en sofa.

Hva er dette et tydelig tegn på, mine venner?

Jaaa, det bor en katt der inne!

Den sitter i vinduet og titter ut, eller smyger seg langs stolbeina, eller krøller seg sammen i et hjørne.

Dette er sjefen, altså. Når det er rolig i lokalet (utenom lunsjtider og middagstider, med andre ord) er kattepusen ganske konsaktsøkende og nysgjerrig, og man får kose med den så mye man vil. Lykke.

En liten anbefaling, bare!

– – – – –

In other words: Yesterday I had lunch at Café de l’Industrie, a favourite in my area. My boyfriend had been strolling around, enjoying the sunny weather and the autumn colours, and needed a good lunch before he left for the airport. This place works no matter what you’re after, being a combined café, restaurant and bar. The interior is an absurd mix of paintings from all periods, All in all, you get the feeling you’re visiting an eccentric aunt. Also, you get a lovely lasagne with salmon and spinach for nine euros. The very best thing, however is not found on the menu. It is found under the sofa to the left, or in the window watching passers-by, or curled up in a corner. Yes, a cat! It lives there, and when there isn’t too much commotion, it is quite curious and social. You can pet it as much as you like. Happiness!

Bakgården

Postet den av

På tide å introdusere litt av mitt nye tilholdssted! Jeg bor ellevte arrondissement, en rolig og hyggelig del av byen. Leiligheten min ligger i en bygård med en bakgård som jeg gjerne vil vise dere.

Slik ser det ut når man kommer inn. Koselig, sant? Typisk fransk med murhus, skodder og mye planteliv. Med en orientalsk vri – jeg vet ikke hvem som har hengt opp papirlyktene, men jeg liker dem!

Jeg liker også høstfargene, selv om ingen mennesker kan ta æren for dem. Eføy, altså.

Flere bygninger deler denne bakgården, og jeg tror vi er ganske mange som bor her! Jeg har ikke hilst på så mange ennå, for vi kommer og går til ulike tider, men de jeg har snakket med, er hyggelige.

Vi har en blå trapp…

…en blå sykkel…

…og et klassisk, blått gateskilt som forteller deg hvor du er i tilfelle du har glemt det.

Rundt omkring finnes andre tilsynelatende tilfeldige detaljer. Sjarmerende!

Jeg vet ikke hvem som har donert disse styggsøte figurene heller, men de holder vakt når alle sover.

Borti den ene enden er muren så overgrodd at det blir litt mørkt og mystisk. Det liker jeg!

Man kan titte over i en annen båkgård gjennom et hull i muren. Det er så rart å tenke på at overalt er det folk som lever livene sine, akkurat som meg, og som noen ganger henger klær til tørk i vinduet.

Et annet sted er det til gjengjeld mye lys som slipper inn, slik at bladene får bade i sol og bli gyldne.

Jeg trives godt i bakgården!

– – – – – –

In other words: Time to show ye part of my new living quarters! This is the back yard I share with my neighbours. I believe the overgrown stone walls with window shades are quite typically Parisian. However someone has given our yard an oriental touch with some pretty lanterns. I also like the blue stairs, the blue bike and the classic, blue street sign. Furthermore I like the charming, seemingly random details. I’m not a fan of the ugly figurines (I don’t know who donated those either), but they keep watch at night. In one corner there is so much ivy and so high walls that almost no light comes in – delightfully dark and mystical! On the other hand there is another place where the sun barges in and makes the leaves turn golden. I really like the back yard!

Kunst og klær

Postet den av

La oss begynne med begynnelsen:

Hele den første måneden av studiet dreide seg om mote. Vi går gjennom ulike temaer som belyser viktige sider ved det franske samfunnet, og først ut var altså la mode. Så herlig typisk fransk! Personlig gir jeg helt og holdent blaffen i hvorvidt det jeg har på meg er in eller ikke, og det har jeg stort sett alltid gjort, men jeg synes mote som fenomen er interessant. Det synes franskmenn, og særlig parisere, også! Denne stereotypien kan jeg altså bekrefte så til de grader.

Neste tema i undervisingen: Kunst. Ja, så klart! I denne byen ligger det muséer, gallerier og atelierer absolutt over alt. Kunsten lever, liksom. Utstillingene er så mange at man ikke har sjans til å få med seg alle, og det henger kunstreklame på alle tenkelige steder, og folk bruker gjerne helgene til å oppleve diverse nye samlinger og fremvisninger. Inspirerende! Nok en stereotypi i boks!

Nå slår vi dem sammen. Disse to temaene, altså. Er du klar?

Voilà. Utstillingen L’impressionisme et la mode på Musée d’Orsay. Her møtes min favorittepoke innen malerkunsten, impresjonismen (som har sitt utspring her i Paris), og moten som rådet da den vokste frem på sent 1800-tall og tidlig 1900-tall (les: KJOLER!). For en perfekt kombinasjon!

Jeg gledet meg sånn til å se denne utstillingen, for Musée d’Orsay er et alldeles nydelig museum som jeg har besøkt flere ganger før, og impresjonistisk kunst gjør meg så glad. Jeg ble imidlertid overrasket over hvor mye kjolene hadde å si – jeg trodde først og fremst at det var en samling malerier som viser klærne godt. Det viste seg at de ikke bare viste frem maleriene, men også kjolene som var avbildet! Jeg trodde ikke mine egne øyne da jeg gikk inn i det første rommet (det første av mange, hurra!) hvor det sto hundreogfemti år gamle kjoler på rekke og rad. Elegante, forseggjorte kreasjoner med lukseriøse stoffer og delikate detaljer, iscenesatt på morsomt vis med farger og lys. I ett av rommene var det rød løper og stoler med navn langs veggene, som om vi var på en motevisning, og i et annet var det blåmalte vegger og «gress» på gulvet, for der viste verkene utendørsscener. I tillegg fantes gamle fotografier (også de mer enn hundre år gamle), og dessuten diverse tilbehør som sko, hansker, hatter, paraplyer og parfymeflasker. Nydelige klær og andre eiendeler bevart for ettertiden, slik at en nysgjerrig norvégienne kunne beundre dem over et århundre etterpå. Overveldende!

På Musée d’Orsay er det fotoforbud (åååh, noe så irriterende), så jeg har lånt noen bilder fra litt mer profesjonelle fotografer som som har fått lov til å knipse likevel. Bildene er linket, selvfølgelig!

Hva annet kan jeg si? Anbefales.

– – – – – –

In other words: A few French stereotypes were confirmed at an early stage of my stay. In class we work with major themes that are important know in order to understand the French culture, and first up was fashion. Yup, the French (and especially the Parisians) are just as obsessed with fashion as you think. Personally I couldn’t care less about whether what I wear is considered fashionable, and I really never have, but fashion as a phenomenon is still interesting. After a whole month learning about la mode it was time for the second theme: Art. Of course! This is also something that the French are passionate about, just as the films and books would have you believe. Paris is brimming with museums and galleries which host more exhibitions that one can ever hope to visit. Inspiring! Now, let’s combine the two. Fashion and art. Ready? Voilà. The exhibition L’impressionisme et la mode at the Musée d’Orsay. It mixes my favourite art movement with my favourite kind of clothing, namely dresses! I was so excited to visit this exhibition, and the Musée d’Orsay is such a lovely place. However they do not allow photography (arrgh, how annoying), so I’ve borrowed some photos (they are linked to their sources, of course). The exhibition had lots and lots of beautiful paintings, paired with the dresses they represent. Seeing perfectly preserved gowns that are more than 150 years old was quite a kick! There were also ancient photographs and a selection of accessories such as shoes, gloves, hats, umbrellas and perfume – all from the late 19th and early 20th century. Overwhelming!

Min første måned i Paris

Postet den av

…er over i dag. Det har gått skremmende fort! Jeg skal feire månedsdagen – og høstferien, som nå ligger foran meg og er full av muligheter – ved å ta et glass vin med klassekameratene mine i kveld.

26. september 2012 handlet om en enveisbillett og to kofferter. Siden da har jeg gradvis bygget opp en ny hverdag på et nytt språk i en ny by i et nytt land, og det finnes jo ikke noe mer spennende! Jeg trives godt på universitetet, i klassen, i bydelen, i nabolaget, i leiligheten… Jeg trives, rett og slett.

Paris er riktignok en nyansert by. På den ene siden kan den føles overfladisk, motehysterisk og lite fleksibel (alt du har hørt om det franske byråkratiet er sant, og sannsynligvis underdrevet), men på den andre siden er den full av sjarm, historie, kunst og kultur, mat og vin, pene parker, flotte hus og alt det andre man forventer. Paris skuffer ikke, liksom. Man må bare være forberedt på det meste.

Noen dager regner det så mye at det trekker gjennom paraplyen din på få minutter, og bilistene fosser forbi fortauet og spruter deg ned med sølevann, og du blir nødt til å legge om ettermiddagsplanene fordi du må hjem og skifte.

Andre dager skinner sola så sterkt at du burde hatt faktor i slutten av oktober, og du sitter på en trapp og drikker iste og tar av deg skoene, og bruker klær du trodde du ikke ville se igjen før om et halvt år.

Noen dager ser man en unggutt bli tatt for tyveri i matbutikken, eller en eldre mann som urinerer på busskuret klokka tre om ettermiddagen, eller en fyr i hettegenser som jobber iherdig med å bryte opp en brusautomat. Noen dager skulle man ønske at man hadde penger å gi til enhver forkommen sjel som sover i telefonkioskene.

Andre dager ser man folk gråte av gjensynsglede utenfor jernbanestasjonen, og hører obo-øving fra et vindu i nabohuset (i tillegg til pianotrillene jeg har hørt tidligere), og så fører man en helfransk samtale nesten uten nøling, og den mørke sjokoladen som fulgte med kaffekoppen er den beste du har smakt på lenge.

Noen dager føler man seg stor og stygg. Med mine 181 cm på strømpelesten er jeg et hode høyere enn de fleste franske damer, men klær og sko er gjerne tilpasset perfekt proposjonerte, kontinentale kropper. Kjolene som ser fine ut på stativet og på den søte ekspeditrisen, blir korte og totalt ubrukelige på meg.

Andre dager tar folk bilde av deg på gata (det har skjedd meg flere ganger – hva i all verden?!), eller sier at smilet ditt lyser opp lokalet du befinner deg i, eller stopper deg på metroen for å fortelle deg at du er très belle (etterpå gjorde jeg to ting: kløp meg i armen og sjekket at lommeboka fortsatt var der).

Det skjer noe hele tiden. Det er folk over alt. Paris er en levende by, og så mange mennesker lever livene sine her. I dag har jeg vært en av dem i én måned. Det føles formidabelt.

God helg!

————

In other words: Today I have lived in Paris for one month. I like it here so much! The 26th of Setember 2012 was all about a one-way ticket and two suitcases. I am very content with the life I’ve built for myself here since then, in a new language and a new place. Those processes are so exciting, and this has been such a contradictory experience! On the one hand, Paris can feel superficial, fashion-obsessed and rigid (everything you’ve heard about the French bureaucracy is not only true, but probably understated), but on the other hand it has everything you’ve ever wished for in terms of charm, history, art, food, wine, pretty parks, beautiful buildings… You just have to be ready for a few surprises. Some days you see a boy getting caught for shoplifting, or an old man urinating on a bus shed at three o’clock in the afternoon, or someone breaking into an automat. The next day you might see a couple embracing eachother outside the train station, or overhear a piano lesson or an obo rehearsal when you pass by a window, or have an entire French conversation almost without hesitation. Then again, some days I feel freakishly tall compared to the petit French women, and no shoes or clothes fit me. Other days people take my picture on the street (that has happened twice – what the…?), or tell me that my smile lights up the room I’m in, or stop me on the metro to tell me I’m très belle (after that particular encounter I did two things: pinched my arm and made sure I still had my wallet). There is something happening all the time, and the are people everywhere. Paris is a vibrant city, and so many live their lives here. It feels formidable to be one of them.

La promenade plantée

Postet den av

Jeg var ute på tur forleden. På rusletur. Paris er en utmerket by å vandre omkring i, for det dukker opp fine ting å se på hele tiden! Enkelte steder er dessuten spesielt tilrettelagt for bedagelige spaserturer, som La promenade plantée. Det er en lang strekning med trær og busker og blomster, som ligger oppå en mur med søyler og buer, høyt over bakken. Best av alt: Den starter tilfeldigvis i nærområdet mitt. Den dukker opp fra ingensteds. Plutselig ser man en vegg og en trapp.

Går man opp trappa, ser det slik ut på toppen. Overgrodde buer og en sti som slynger seg ut av syne.

Jeg fikk Alice i Eventyrland-følelse av å følge stien rundt mang en grønn sving! Den er visst nesten to kilometer lang. Det står store trær både på fortauet nedenfor og oppe på muren, som sammen gir en underlig følelse av å flyte i løvet.

Man får god oversikt over omgivelsene, og det er et hyggelig område man går gjennom. Brede boulevarder strekker seg fra ett stort knutepunkt til et annet, klare for ettermiddagens storinnrykk av biler med pendlere i…

…og smalere, grønnere gater vitner om det lokale hverdagslivet.

De klassiske parisiske fasadene tar seg så godt ut når man kommer litt opp i høyden!

Langs noen deler av stien står det busker med bær…

…og på andre steder er det tett, hemmelighetsfull bumbusskog som omgir en. Morsom variasjon!

Nå har mange av løvtrærne fått høstfarger, og det er ekstra flott mot en blekblå himmel.

Her oppe går det folk i avslappet tempo, i begge retninger, tilsynelatende bare for å kose seg. Så fint!

Et pent og rolig og ganske perfekt sted å promenere, når man føler for det.

Ha en god start på uka, alle sammen!

——–

In other words: I went for a walk the other day. Paris has places which are specially designed for pleasant strolls, like La promenade plantée. It is a path surrounded by trees and bushes, on top of a long wall, almost two kilometres in length. It gives you a good look at the surroundings and a free, green feeling. The broad boulevards, narrow streets and pretty apartment buildings are nice sights, and there are berry bushes, bamboo thickets and autumn colours along the pathway. The perfect place for a promenade!

La Nuit Blanche

Postet den av

I helga var det enda flere mennesker enn vanlig i denne byen. La Nuit Blanche er franskmennenes årlige kulturnatt, og trekker visstnok halvannen million turister til Paris hver høst. Hundrevis av arrangører går sammen for å skape en variert begivenhet som alle kan ta del i. Offentlige muséer og gallerier holder nattåpent og har gratis inngang, og mange flotte bygg åpnes og pyntes og lyses opp for anledningen, og rundt omkring både innendørs og utendørs arrangeres omvisninger, filmvisninger, konserter og annet snacks. Kulturbonanza!

Årets utgave gikk altså av stabelen denne helga, nærmere bestemt mellom lørdag og søndag, og jeg var så heldig å ha to lokale venner som kunne geleide meg litt rundt. (Som nykommer er det nok fort gjort å bli overveldet eller havne i veldig lange køer – det er greit med litt kunnskap om hva man faktisk bør prioritere, og hva det er like greit å betale litt for å se på i ro og mak ved en annen anledning.) Vi begynte med å spise, slik at vi fikk energi til å holde det gående en stund, og så bar det ut på eventyr i kveldsmørke og duskregn.

Først gikk vi på konsert i et gammelt undervisningskloster. En fremadstormende pianist spilte moderne klavérkomposisjoner i fem timer! Vi var bare innom i en halvtimes tid, men det var veldig stemningsfullt. Folk satt langs veggene og trakk inn de flotte omgivelsene, eller lå på gulvet med lukkede øyne og bare lyttet. Samtidsmusikk møtte arkitektur fra 1200-tallet, og det var riktig fint å overvære.

Etterpå fikk vi med oss en liten del av en performance-opptreden. Den foregikk under åpen himmel, inni gårdsrommet i en kirke. Man gikk altså først inn, men så kom man ut i fine bueganger som dannet en firkant, og i midten var det lys, lydeffekter og ekspressiv bevegelse. Det var vanskelig å se, og det lille jeg så var heller ikke så veldig spennende, men jeg likte i det minste de blå draperiene som danset i vinden under buene.

Neste stopp var noe vi bare snublet over, og jeg har sjeldent vært så glad for å oppdage noe ved en tilfeldighet. Vi tittet inn i en bakgård da vi gikk forbi, og noe svevde rundt der inne, opplyst av store lyskastere på bakken. Det var hundrevis, tusenvis, kanskje millioner av små …etellerannet som virvlet omkring. Vi svingte inn og så nærmere etter, og jeg ble euforisk. DET VAR SÅPEBOBLER. Det var enorme mengder små og store såpebobler i glitrende regnbuefarger som reflekterte lyset og fløt i lufta og slo inn i hverandre og landet på bakken og ble tatt av vinden og føk forbi og brast på nesetippen og la seg i håret. Jeg er begeistret for bobler sånn i utgangspunktet, men det var så mange av dem, og de var absolutt overalt! «Kanskje dette er det nærmeste jeg kommer snø denne vinteren», tenkte jeg, og svinset rundt med utstrakte armer, stort smil og tårer i øynene. Det var magisk.

Såh. Etter å ha prøvd å forklare mitt barnlige vesen og mitt emosjonelle forhold til snø for mine franske venner, begynte det å nærme seg leggetid. Vi forlot den herrrrrlige bakgården og gikk videre gjennom gatene, som var fulle av andre nattevandrere. På Bastille-plassen var det enda mer lys og musikk enn til vanlig, og tivolibodene tjente sikkert penger for flere uker, og alle var glade.

Så kom jeg hjem til min lille leilighet, og La Nuit Blanche var over for min del. For denne gang.

Anbefales! En atmosfærisk og ufoutsigbar opplevelse!

———

In other words: This weekend was a luminous and varied cultural experience, as this year’s Nuit Blanche (White Night) took place in Paris. All over the city the museums were open all night and had free admission, and there were concerts, film screenings and pretty lights and decorations in the streets. I went to a lovely piano concert in an old teaching convent, and to an art performance in a church (which wasn’t all that,but at least I liked the blue drapes). Then euphoria struck me as my friends and I stumbled upon a yard filled with bubbles. They were everywhere! On my way home I walked past Place de la Bastille, which was even brighter and more merry than usual. I am very happy with how my White Night turned out!

Tourisme classique

Postet den av

Før jeg flyttet til Paris, hadde jeg vært her fire ganger. Det var jeg glad for da jeg endelig kom frem i forrige uke, for jeg visste hvor jeg skulle og hvordan jeg kunne komme meg dit. På mine fire turer, av ulik lengde og til ulike tider, rakk jeg å gjøre meg litt i enkelte områder og få følelsen av byen. Særlig fordi at de to siste besøkene kom med bare et par måneders mellomrom, slik at da jeg var her siste gang i september, var det fortsatt en del ting som «hang igjen» etter vårens visitt. På den annen side reiste jeg sammen med Mor, som aldri hadde vært i Paris før, og dermed var det naturlig å gjøre og se noen av de klassiske turisttingene. Jeg hadde vært på slik sightseeing før, men det var greit med en repetisjon – og det er jo ikke sikkert at alle som leser har besøkt Paris noen gang, så jeg tenkte å vise dere litt likevel. Så er vi ferdige med det, haha. Vi tar en titt!

Triumfbuen er ordentlig flott. Det er verdt å gå opp Champs-Elysées (som er en kommersialisert og bråkete trafikkmaskin, sånn i praksis) for å ta en ordentlig titt på den, for den er enorm og har nydelig utsmykning. Jeg har aldri vært i toppen, for utsikten er visst ikke all verden, men man kan med fordel gå den underjordiske gangen for å se nærmere på buen og på minnesmerket under den.

Notre Dame. Hun er spektakulær, det kommer man ikke utenom.

De gamle, tradisjonsrike stormagasinene Galeries Lafayette og Printemps er sånne steder hvor man kan se på klær og tilbehør fra de store motehusene. De ligger i digre, stilige lokaler og har hver sin flotte kuppel i taket. Verdt et besøk for å måpe og knipse, men ikke nødvendigvis for å handle!

Louvre er en drøm. Det er så ekstremt stort og variert, og selve bygningene skinner om kapp med kunstverkene de beskytter, og man kan bruke voldsomme menger tid her. Om man vil se de mest kjente tingene, for eksempel Mona Lisa, kan man finne et kart og legge opp en rute. Jeg har besøkt Louvre to ganger, og fikk mye mer ut av det nå sist, for jeg var der første gang som fjortenåring. Man klarer ikke helt å ta det inn på det tidspunktet, tror jeg! Dette stedet er verdens største kunstmuseum, og det er overveldende. Sist gang brukte Mor og jeg fire timer på vårt besøk, og vi så det meste av det vi hadde satt oss fore, og var fulle av inntrykk og inspirasjon da vi gikk. Det er andre museer og gallerier i denne byen som jeg liker enda bedre, fordi de er mer spesifikke og mindre utmattende, men Louvre er helt klart noe for seg selv.

The Mona Lisa

(For de av dere som også blogger på WordPress-plattformen, kan jeg opplyse om at det føltes bra å faktisk kunne bruke deres foreslåtte, masete «alternative text» da jeg lastet opp dette bildet!)

På toppen av Montmarte-åsen ligger kirken Sacre Coeur. Den er bygget i hvit stein som reflekterer sollyset, og den ligger på et sted med oversikt over store deler av byen. Man kan ta en taubane opp, men det er hyggeligere å gå, for området er veldig koselig. Verdt å se!

Sist, men absolutt ikke minst: Selve symbolet på Paris. Eiffeltårnet.

Om man først skal være turist, hører dette med. Det er bare snakk om å stå tidlig opp, for er man på plass klokka ni, er det nesten ikke kø. Det var i hvert fall ikke det da Mor og jeg troppet opp og tok fatt på trappene. Ja, for man går jo trappene! Det blåste, og kjolen min levde sitt eget liv på veien opp.

Makronringen min følte seg hjemme.

Det er verdt det å betale litt ekstra for å få komme helt opp i toppen. Det siste stykket må man ta heis (og det føles bare bra etter å ha gått sju hundre trappetrinn). Utsikten fra det øverste nivået er ganske uovertruffen – det eneste man ikke ser, er Eiffeltårnet selv!

Tenk at dette er min nye hjemby. Det føles fortsatt uvirkelig. Den er så fin.

Nå som vi har sett litt på den veleksponerte siden av Paris, kan jeg fortsette å fokusere på det mer hverdagslige og autentiske. Det er enda mer spennende, spør du meg!

Det måtte til, dere! Nå har vi vært klassiske Paris-turister sammen. God helg!

——

In other words: Here are some classic Paris sights, in case some of ye have not visited this city. I had been to Paris four times before I moved here, so I’ve seen and done most of the typical tourist things. Champs-Élysées is really just a noisy highway, but it leads up to Arc de la Triomphe, wihich is beautiful. The Notre Dame cathedral is spectacular. The who department stores Galeries Lafayette and Printemps have all the latest fashion and a gorgeous dome each, although the prices scare people away. The Louvre is enormous and exhausting, but absolutely incredible. Seeing the Mona Lisa feels surreal! Sacre Coeur is a pretty church on top of the Montmartre hill, which reflects light and is worth a visit on a sunny day. Last but not least, the Eiffel tower gives you an unrivaled view, and I recommend taking the stairs as far as possible – it’s part of the fun! There we go, classic and slightly superficial sightseeing. Still, it feels right to share some of them with ye, if only to have them out of the way, so that I can keep focusing on the more authentic, everyday things!