Sci-fi at the library

Science fiction / etdrysskanel.com

Nasjonalbiblioteket på Solli er mer enn bare et flott bygg og ei stor boksamling. Her skjer det mye interessant i løpet av året, og for tida pågår arrangementsserien Fantastiske fremtider. Spennende!

Jeg måtte få med meg utstillingen Science fiction – fra Gutenberg-galaksen til cyberspace.

Framtidsvisjonene begynner faktisk allerede i den flotte hovedtrappa, med Per Kroghs dramatiske tolkning av Ragnarok.

Science fiction / etdrysskanel.comDessuten er deler av foajéen blitt innredet som et romskip! Dette vitner om en leken innstilling fra bibliotekets side, det synes jeg er helt topp. Kulissene ble visst brukt i en norsk serie på slutten av 70-tallet.

Science fiction / etdrysskanel.comSelve utstillingen består av ulike framtidsforestillinger, fra bøker (selvfølgelig), tegneserier, film og musikk, både i og utenfor Norge. Utopier, dystopier, visjoner og profetier, alt fra spøk og satire, via naive lengsler, til skarp samfunnskritikk. Det hele er rammet inn på en fin måte; med enkle virkemidler skapes en futuristisk og utenomjordisk stemning.

Science fiction / etdrysskanel.com
Science fiction / etdrysskanel.com
Science fiction / etdrysskanel.com
Science fiction / etdrysskanel.com

Finnes det noe mer sjarmerende enn gamle sci-fi-illustrasjoner? Nei, det gjør nesten ikke det.

Science fiction / etdrysskanel.com
Science fiction / etdrysskanel.com
Science fiction / etdrysskanel.com

Jeg hygget meg veldig med å titte og lese og lytte og rusle omkring her!

Til slutt benyttet jeg anledningen til å ta en liten tur ut i rommet, så klart.

Science fiction / etdrysskanel.comDet er ingen stor utstilling, så man kommer langt med en time. Science fiction – fra Gutenberg-galaksen til cyberspace blir stående fram til 6. april. Vel verdt et besøk!

– – – – –
In other words: There is a science fiction exhibition at the National Library in Oslo these days, which is open until the 6th of April. Very interesting stuff! They have collected visions of the future, from the most hopeful utopias to the grimmest dyspopias, in books and comics and on the screen, within Norway and abroad. It’s not a big exhibit, but they have managed to create a cool atmosphere, and I found it very interesting. I loved the space ship installation! It is made from the set of a Norwegian TV series from the seventies. Fun!

Go here for (veggie) burgers and beer

Hoi! Happy St. Patrick’s Day! Jeg har vært ute og feiret, litt sånn i det små, for det er jo søndag. Nå vil jeg bare tipse om et spiseri og et skjenkested i hovedstaden, som begge var nye for meg inntil ganske nylig.

Oslo / etdrysskanel.comOpland Burger & Steak, som ligger i Østbanehallen. Ikke det første området man tenker på når man skal ut og spise, men det er i det minste sentralt! Deres vegetarburger er blant de beste jeg har fått i Oslo, enkelt og greit.

Brews / etdrysskanel.comBrewgata, i Brugata! Dette er heller ikke noe område jeg frekventerer, men nettopp derfor er det kjekt at det dukker opp nye, visittverdige steder i sånne strøk. Her serverer de skikkelig mye godt øl fra både tappekran og flaske.

Det var alt for i dag! Håper dere får en god start på den nye uka!

– – – – –
In other words: Hey! Happy St. Patrick’s Day! I’ve been out celebrating, but we’ve taken it slow, since it’s Sunday and all. Now I just want to tell you about a good place to get a vegetarian burger and a good place for beer here in Oslo, which were both new to me until relatively recently. That’s all for now! I wish you a great start to the upcoming week!

The geek trip to Germany, day two: Exploring Munich, city surfers, a train ride and a dark walk

Dag to i München begynte med en rusletur fra hotellet, gjennom en park med disig morgenlys.
München / etdrysskanel.comVi hadde ikke så mange dataspill-steder å sjekke ut denne dagen, så vi kunne utforske byens gater i rolig tempo, og for eksempel glede oss over fine skilt.

München / etdrysskanel.com
München / etdrysskanel.com

Pluss fine hus i glade farger, men akkurat dette bildet tok jeg like mye for å få med powerwalk-nonnen i forgrunnen, hoho!

München / etdrysskanel.comVi fant et stort marked midt i sentrum, som het Vitkualienmarkt. Det er noe eget ved grønnsakshandel på kontinentet, altså <3

München / etdrysskanel.com
München / etdrysskanel.com

Byen viste seg fra sin beste side, med spir og fine motiver!

München / etdrysskanel.comVi ruslet forbi mange hyggelige uterserveringer, og kunne slått oss ned nesten hvor som helst.

München / etdrysskanel.comVi hadde riktignok sett oss ut et annet område for lunsj, så vi gikk videre. Vi hadde også lest om en stor, variert park som het Englisher Garten, som vi ville ta en titt på. Der var det veldig frodig og rolig og pent.

München / etdrysskanel.comDet er godt med noen grønne lunger etter å ha gått mye i trafikkerte og folksomme gater.

München / etdrysskanel.comPå den andre siden av parken nærmet vi oss et område der vi hadde fått tips om at det foregikk noe spesielt. Etter en stund så vi en liten gjeng med skuelystne mennesker ved ei bru, og skjønte at vi hadde truffet blink!

München / etdrysskanel.comSurferne holdt på!

München / etdrysskanel.comSer dere jenta på vannet? Her er det altså bysurfere, som har sett seg lei av den lange reiseveien til kysten. I stedet surfer de midt i landet, midt i en stor by, på utløpene til elva, der hvor vannet fosser og gir forhold som minner om bølger. Et veldig godt eksempel på menneskets tilpassingsevne, og en underholdende greie å se på!

Etterpå gikk vi videre, til et rolig område der det ikke var en turist i sikte, og der fant vi ei kneipe hvor vi kunne spise lunsj.

München / etdrysskanel.comBestilte øl først, selvfølgelig.

München / etdrysskanel.comPluss mat, det må man ikke glemme.

München / etdrysskanel.comInne var det så fint! Ei klassisk sørtysk skjenkestue!

München / etdrysskanel.comLokalet var helt folketomt, for klokka var vel kanskje to, men jeg regner med at det fylles opp etter arbeidstid…

På toalettet var det håndkrem, hårspray og deodorant til fri benyttelse, pluss munnskyllevann! Akkurat det har jeg aldri sett noe annet sted – kanskje tyskere er ekstra opptatt av frisk pust?

München / etdrysskanel.comEtter lunsj krysset vi hovedelva, som heter Isar, og gikk over til en annen bydel. Store elver i byer er alltid verdt å oppsøke.

München / etdrysskanel.comHer så vi et flott frihetsmonument.

München / etdrysskanel.comOppe på det brede rekkverket satt en unggutt og spiste, og jeg ble helt nødt til å snikfotografere ham. Sånne dagligsdagse scener er noe av det fineste jeg ser på reise!

München / etdrysskanel.comNå nærmet vi oss dagens to dataspill-mål. En statue av Richard Wagner, hvis operaer står sentralt i Gabriel Knight 2…

München / etdrysskanel.com…og politistasjonen på Prinzregentenplatz, som man besøker i spillet!

München / etdrysskanel.comHerfra kunne vi ta metroen tilbake til området der hotellet vårt lå, for nå var det snart på tide å forlate München for denne gang. Vi hentet bagasjen og bega oss til togstasjonen!

Germany / etdrysskanel.comTogturen vår var drøyt to timer lang og gikk ganske rett sørover, dypere inn i Bayern, forbi mange søte landsbyer.

Germany / etdrysskanel.comVi hygget oss med bok og kaffe underveis, for det er jo så behagelig å ta tog! Dessuten hadde vi kjøpt en diger brezel på deling, for det hører med i Tyskland.

Germany / etdrysskanel.comEtterhvert begynte det å dukke opp alper i det fjerne!

Germany / etdrysskanel.comTil slutt gikk sola ned, over landskapet og de spente toglofferne.

Germany / etdrysskanel.comDa toget stoppet, hoppet vi på en lokal buss, og ti minutter senere var vi på et knøttlite tettsted som heter Schwangau. Vi var de eneste som gikk av på det stoppet, hoho. Klokka var halv åtte om kvelden, og det var bekmørkt og helt stille. Her skulle vi tilbringe ei natt på et lite hotell som het Schlossblick.

Germany / etdrysskanel.comNavnet var selvforklarende så snart vi kom opp på rommet, for vi så rett opp til eventyrslottet, som var målet for utflukten!

Germany / etdrysskanel.comDer oppe i høyden ligger Neuschwanstein, et helt spesielt sted som vi gledet oss til å besøke dagen etter.

Nå var det riktignok tid for middag. Vi gikk ut i mørket igjen, til det eneste stedet som var åpent! Alpenstuben, hoho.

Germany / etdrysskanel.comMaten var helt grei, og stedet var ganske turistifisert, men sånn blir det noen ganger.

De hadde i det minste godt, lokalt øl, oppkalt etter Kong Ludvig, som dataspillet handler om, og som bygget det heftige slottet!

Germany / etdrysskanel.comGaaanske kult at det het «hell» også? Det betyr riktignok bare at det er lyst øl, så man ser det ofte på flasker og glass i Tyskland. Fett likevel, synes jeg.

Vi satt der til klokka ti, og da ble vi forsiktig bedt om å trekke mot utgangen, for da stengte de! Dette tettstedet var jo ikke akkurat noen metropol… Vi ville gjerne ta en siste øl før vi la inn årene for dagen, men det var visst en litt komplisert affære. Det eneste andre serveringsstedet i relativ nærhet holdt åpent i én time til, men det var tjue minutters gange dit, og det var bare jorder og tussmørke og en liten landevei imellom. Hah, ingen sak for to eventyrlystne nordmenn! Vi la ut på vandring.

Det var altså så mørkt og så stille, dere. Vi kunne nesten ikke se hvor vi satte føttene, det eneste som lyste opp var stjernene på himmelen. Veien hadde ingen lyktestolper, og ble etterhvert så smal og dårlig at det var mer som en sti. Den eneste lyden vi hørte kom fra beitende sauer på jordene ved siden av oss, de gresset og breket et lite stykke unna, men vi så dem ikke. Lufta var kjølig og fuktig, og det fantes ingen bolighus eller andre lyskilder i området. Kameraet mitt hadde så lite lys å jobbe med at det var heeeelt umulig å ta skarpe bilder, selv om jeg prøvde å forevige slottet som glødet bak oss i det fjerne, blant alpetoppene, under stjernene.

Germany / etdrysskanel.comMagisk! Denne gåturen kommer jeg alltid til å huske!

Til slutt kom vi fram og ble belønnet med synet av bryggekjeler. Her laget de sitt eget øl, og vi rakk å ta en hver!

Germany / etdrysskanel.comSå godt har det nesten aldri smakt.

Germany / etdrysskanel.comDet var så verdt det, om så bare for opplevelsen!

Etterpå gikk vi samme vei tilbake, over jordene, hjem til hotellet, og sovnet med det samme hodet traff puta.

Det var vår andre dag i Tyskland!

– – – – –
In other words: Our second day in Germany began with a nice walk in the city streets, in the mellow morning light. We didn’t have as many game locations to see, so we just strolled about, looking at nice signs, power walking nuns, a vegetable market and lots of impressive buildings. After a while we headed to a park, Englisher Garten, which was supposed to be very pretty. It was! Then we headed down towards the river, and we spotted something we’d been told was worth checking out: The city surfers! They grew tired of the long way to the coast, so they surf in the middle of the country, in the middle of the city, on the river water, where it comes out under bridges and acts almost like waves. A good example of the human entrepreneurial spirit, and good fun to watch! After the surfing session it was time for lunch. We found the most quaint little place in a quiet residential street, a kind of traditional south German pub. We had beer and hearty food, and in the ladies’ there was hand lotion, hair spray and deodorant at your disposal – plus mouthwash, which I’ve never seen before in a public bathroom! Maybe the Germans are extra into fresh breath? Anyway, after lunch we we crossed the river proper. It is called Isar and was very pretty! On the other side we checked out a famous freedom monument, and spotted a local lad eating his lunch – I had to take a sneaky photo, because I love everyday scenes like that when I travel! Then we checked out the two last game references in Munich for now; a statue of Richard Wagner, whose operas are important in Gabriel Knight 2, and the police station at Prinzregentenplatz, which is a location in the game! From there we took the metro back to the hotel, because it was time to leave the city. We picked up our luggage, headed to the train station and was soon on our way south, deeper into Bavaria. Our two hour train ride was very pleasant, and we had coffee and brezel, and we passed many cute villages. After a while we could see alps popping up in the distance! Then the sun set over the German countryside, and our train ride came to an end. We then took a local bus for ten minutes, and when we disembarked (being the only ones that did) we were in a tiny town called Schwangau. This was was around seven thirty in the evening, and it was so dark and quiet! We found our little hotel, called Schlossblick, which roughly translates to castle glance. When we got to our room, we were definitely not disappointed with the view – we could see right up to the fairy tale castle, which was the goal of our outing! This castle plays an important part in the game, and we were going to visit the next day, but now it was dinner time. The only place that was open was called Alpenstube, and it was a quite touristy place, and the food was only okay. Oh well, that’s life. They had a local beer which was really good, though, named after King Ludwig, who is an important person in the game, and who built the castle! It was called Hell as well, and that was awesome for obvious reasons, (even though it just means light or bright in German, so you see it on bottles and glasses now and then). Now, we sat until ten o’clock, and then we were politely asked to leave, because they were closing for the night. Remember, this was just a sleepy little town! We wanted one more beer, but it wasn’t going to be easy – the only other place was one for just one more hour, and it was a twenty minute walk away, and there was nothing but fields and darkness and a little dirt road between us. We didn’t mind, we were ready for a little excursion! We set out on our walk, and I tell you, it was such an eerie experience. The silence and the darkness was almost complete, save for the sound of sheep grazing on the fields – we could not see them – and the stars above us. The road had no streetlights, and it became ever narrower and more uneven, until it was really just a path. We could hardly see where we put our feet. The air around us was cool and humid, and there were no houses in sight, it was just us and the stars. My camera got so little light that it was simply impossible to take a photo the wasn’t blurry, but I wanted to show you how the fairy tale castle was glowing in the distance behind us, between the alpen peaks and below the starry sky. Magical! After what felt like forever we reached the other place, and we were greeted by the sight of beer kettles. The brewed their own stuff, and it was so good, especially after our walk! It was all so worth it, the whole experience. When we’d had our pints, this place also closed for the day, and we walked back across the fields to our hotel, where we fell asleep as soon as our heads hit the pillows. It was a great second day in Germany!

Made me smile # 20

Aller først må jeg si at det er DERE som får meg til å smile mest for tida. Tusen takk for alle gratulasjoner og gode ord som har ramlet inn i løpet av de siste dagene, i alle kanaler, i forbindelse med ringen og forlovelsen. Tenk at det er mange der ute som vil oss vel, liksom? Det får meg til å føle meg veldig heldig!

Her kommer noen andre greier som også har gjort meg glad i det siste, foruten det nyyyydelige vårvinterværet:

March / etdrysskanel.comDenne lista med gratis eller billige ting man gjøre, fra Flora og hennes lesere. Fint med noen påminnelser! (Den minner for øvrig om et innlegg jeg selv skrev for noen år siden, med 50 ting man kan finne på. Hurra for hverdagsgleden!)

En oversikt over klimasmarte, gjenbrukbare ting, fra A Beautiful Mess. (Denne er jo i slekt med min egen liste fra forrige måned, men her er det enda flere greier, og noen ting jeg ikke engang hadde tenkt på!)

Denne kavalkaden med morsomme og rare tweets, som Sandra har plukket ut. Jeg er en ujevn bruker av Twitter; jeg glemmer noen ganger at det finnes, og så kan jeg være aktiv en stund, og så blir det litt bortglemt igjen. Det dukker opp noen skikkelige godbiter der iblant, blant mye fjas, men det er vel litt av sjarmen. Uansett, hvem hadde trodd at sporvogner kunne være så søte?

En side med miljølyd fra New York i 1920-årene, slik livet i byen kan ha hørtes ut. Når man tenker over det, er det ganske mye lyd som har gått tapt i historiens løp, rett og slett fordi det gikk lang tid før det ble mulig og vanlig å fange lyd! I dette tilfellet har en gruppe forskere tatt utgangspunkt i gamle, sjeldne lyd- og videoklipp, avisartikler og klager på bråk (haha) for å sette sammen ei tidslinje og et lydlandskap. Her var det interessant å klikke seg rundt og lese mer, synes jeg!

Dette reflekterte innlegget rundt miljøbevisst reise, hos superkvinnen Emma Sundh. Her tror jeg vi er mange som kan kjenne oss igjen, og som kan finne motivasjon og inspirasjon. (Emma har forresten fått seg katt! Åååh, jeg vil kose på den.)

Håper dere får ei fin uke, mine venner!

– – – – –
In other words: Let me start my saying that YOU GUYS have really made me smile lately. Thank you ever so much for all the lovely words I’ve received, on different social media platforms, since sharing the news of our engagement! To think that there are many people out there who are happy for us? It makes me feel so fortunate.
Apart from this and the beautiful almost-spring-weather, these links have brought a smile to my face. Only two are in English this time: – This clever list of reusable things from A Beautiful Mess. Iit is kind of related to my own post from a wee while back, but here they have more products lined up, and some which I had not even thought about! – This cool site with a soundscape from 1920s New York, the way the city might have sounded back then. It is strange to think about that lots of souds from history is lost, quite simply because we did not have the means to record them until relatively recently, so I found this site – with a timeline and lots of info about where the different sounds came from – interesting.
Have a great week, my friends!

The ring that should not be

I årevis har jeg tenkt «…og så tar jeg den grønne ringen», når jeg har satt sammen et antrekk i hodet. Problemet var bare at jeg aldri har hatt noen ring med grønn sten. Jeg, som er så glad i ringer og så glad i grønt! Jeg har gått rundt og ønsket meg en sånn i så lang tid, og sett den så tydelig for meg i hodet, at jeg endte opp med å tro at jeg faktisk hadde en.

Selvfølgelig skulle jeg ha en grønn ring. Etter mange år tok jeg tak, for sånn kunne det ikke fortsette. Om morgenen 1. januar sa jeg det høyt for første gang, til Jonasflotte, at jeg ville kjøpe meg en smaragd. Det skulle være en belønning til meg selv, for hardt arbeid og standhaftighet i 2018. Endelig var tida inne.

(Dette har altså opptatt meg siden nyttår, men jeg har ikke vært åpen om det, fordi jeg har vært så usikker på om det i det hele tatt ville bli noe av. Her kommer derfor en gjenfortelling av hele hendelsesforløpet, som jeg så gjerne skulle delt med omverdenen underveis! De som bare er middels interessert i nervepirrende kjøpsprosesser, kan hoppe ned til bildene, om de vil.)

Selvfølgelig gjorde jeg litt research, for jeg visste ingenting om smaragder fra før. Jeg gikk til en juvelér og spurte meg for. Jeg lærte at smaragder er sjeldne og skjøre. En stor andel blir faktisk knust når vanlige gullsmeder behandler dem uten å vite nok om dem! Jeg fikk høre at stenen burde komme fra Colombia, for der har de høyest kvalitet. Jeg ble fortalt at noen metaller, som sølv, er for myke til å brukes i smykker med smaragder – stenene må sitte godt fast, i et hardt og solid materiale. Med denne kunnskapen begynte jeg å lete.

Selvfølgelig måtte ringen være brukt. Jeg vil jo helst ikke ha noe nytt lenger i det hele tatt. Da jeg spurte meg for hos noen forhandlere av brukte smykker her i Oslo, fikk jeg høre at smaragder ikke har vært spesielt vanlige i Norge. De få som fantes for salg, var ofte veldig små, og jeg ville ha en sten med en viss størrelse. Ikke så stor at den blir upraktisk eller at den ser ut som juggel, men stor nok til at den gjør litt ut av seg. Dessuten ville jeg helst ikke ha en firkantet smaragd, selv om det er den tradisjonelle slipingen for akkurat denne edelstenen – jeg synes diamantfasongen er finere. Apropos diamant: Det ville jeg heller ikke ha. Veldig mange klassiske smaragdringer består av én smaragd omkranset av diamanter, men jeg ville bare ha selve smaragden. Den skulle altså helst både ha riktig størrelse og riktig form, og hele ringen, selv om den skulle være brukt, måtte naturligvis være i god stand. Jeg gjorde det ikke lett for meg.

Selvfølgelig var det Etsy som ble redningen! Der fant jeg en nydelig vintage-ring med én colombiansk smaragd på en hel karat, med flott fasong og klar farge. Den var satt i platina, altså ikke i gult eller hvitt gull. (Dermed ble det litt research på platina også, for det visste jeg heller ikke noe om. Det viser seg å være et edelt metall som er sjeldnere, tyngre, tettere og mer holdbart enn gull, så det var jo bare en bonus!) Den var akkurat slik jeg ville ha den, og det var noe eget ved denne ringen. Jeg kjente det i magen da jeg så på bildene. Jeg sjekket at det var returmuligheter ved kjøp, og forsikret meg om at selgeren var en seriøs aktør. Han holder til i USA, kjøper brukte smykker på estate sales over hele landet og får en gemolog til å vurdere alle varene sine. Han bor i staten Ohio og byen Dayton – som passende nok har kallenavnet Gem City. En edelsten fra Gem City, sånn måtte det bli!

Selvfølgelig var det en annen person som også ville kjøpe ringen, når den etterhvert skulle betales. På skjermen dukket det plutselig opp en advarsel i rød skrift: Én unik ring lå i to personers handlekurver! Jeg holdt på å få panikk, men beholdt roen i stor nok grad til at den havnet hos meg, ikke hos den andre personen. (Jeg håper virkelig at vedkommende fant noe annet.)

Selvfølgelig tok det flere dager før betalingen gikk gjennom. Jeg var så redd for at selgeren skulle miste tålmodigheten og velge å gi ringen til den andre kjøperen i stedet! Til slutt kom pengene fram, og ringen var offisielt min.

Selvfølgelig fungerte ikke sporingen av pakken på veien over havet, så i to uker ante jeg ikke hvor den var. Jeg er vanligvis ikke en person som bekymrer meg, men i denne perioden var jeg et nervevrak.

Selvfølgelig ble det rot i tollen, noe som førte til ytterligere en ukes forsinkelse, frustrerte telefonsamtaler og en altfor stor sum som måtte betales ved henting på postkontoret. (De tusenlappene kom heldigvis i retur fra Tolletaten, ettersom avgiften var beregnet på helt feil grunnlag.) Da jeg gikk hjem med pakka i veska, tenkte jeg: Hva om ringen er ødelagt? Falsk? Borte?

Selvfølgelig kom den altså fram til sist, mot slutten av februar, nesten en måned etter at jeg hadde funnet den og falt for den. Endelig var den hos meg! Den kom i en anonym, brun bobleplastkonvolutt.

The ring that should not be / etdrysskanel.comOppi den lå det en liten eske, og oppi den lå det et etui. (Kan noen høre Yzma si «og så legger jeg den esken i en annen eske, og så poster jeg den esken til meg selv»? Det var naturligvis det jeg tenkte!)

The ring that should not be / etdrysskanel.comInni etuiet var den, min nye forelskelse og følgesvenn. Smaragd og platina og en drøm som har gått i oppfyllelse.

The ring that should not be / etdrysskanel.comSelvfølgelig synes jeg at den er det fineste som finnes. Enkel, klassisk, tidløs.

Jeg tok den med tilbake til den samme juveléren, som bekreftet at det var skikkelige saker, og som tilpasset størrelsen for meg. Nå sitter ringen på fingeren min, og den funkler i lyset, og den gjør meg så intenst glad!

The ring that should not be / etdrysskanel.comVet dere hva som er det aller drøyeste ved denne ringen? La oss spole tilbake til den 1. januar, da jeg fortalte Jonasflotte om planen min. Da kom det fram at vi begge faktisk hadde tenkt visse tanker om ringer og sånt som de kan symbolisere. Det var overraskende, og jeg hadde ikke trodd at slike tanker skulle dukke opp hos meg. Samtidig har vi snart vært kjærester i ti år, så dette er nok sånt som kan skje, selv hos individualister. Det endte med at vi gikk gjennom den ovennevnte prosessen sammen (det var godt å være to om det!) og at når ringen endelig kom fram, ble den brukt til å stille et spørsmål. Jeg svarte ja på det spørsmålet, og nå er vi forlovet!

Det hele er ganske stort og litt skummelt og veldig surrealistisk, men når jeg kjenner etter, og tenker på at vi liksom har valgt hverandre, føles det også ganske… selvfølgelig.

– – – – –
In other words: For years I have thought «…and I’ll wear the green ring» when I’ve put together an outfit in my head. The only problem has been that I’ve never actually had a ring with a green stone. Me, who loves rings and loves green! I have wanted one for so long, and seen it so clearly in my head, that I started believing I really had one! This could not go on.
Naturally, something had to be done, and I decided to get a green ring. On the 1st of January I said it out loud, I told my fellow that I was going to buy an emerald, as a reward for my hard work and perseverance in 2018. It was finally time.
(This has been on my mind since the very beginning of the year, but I didn’t want to share for fear that it wouldn’t actually happen. Therefore, here’s the whole story! If you’re not really into detailed accounts of nervous purchase processes, haha, you can just skip to the end.)
Naturally, I had to do some research. I knew nothing about emeralds, so I went to a jeweler to learn a little about these precious stones. It turns out that they are rare and fragile. Apparently a large amount of emeralds are shattered by goldsmiths, who handle them without knowing what they are doing! The jeweler said that the stone should come from Colombia, because that’s where the best quality emeralds are found. I was also told that some metals, like silver, are too soft to properly protect emeralds, so the band had to be made of something hard and sturdy. With this knowledge I started looking.
Naturally, it had to be a pre-loved ring. I hardly buy anything new anymore. I asked around at some shops selling used jewellery here in Oslo, but they told me that there aren’t really a lot of emeralds in circulation in Norway. The ones I found were often very small, and I wanted a stone of a certain size. Not too big, so that is would be impractical or look tacky, but big enough. What’s more, I didn’t want a square stone, although that is the traditional emerald cut. I just like the diamond cut better. Speaking of diamonds, I also did not want that. Many typical emerald rings have one emerald surrounded by several diamonds, and I just wanted the one stone. Which had to have the right size and cut. I wasn’t making it easy.
Naturally, the solution was Etsy! I found a beautiful vintage ring which ticked all the boxes – it had a single, Colombian emerald of one whole carat, with the right cut and a beautiful, clear colour. It was set in platinum, not yellow or white gold. (I had to do some research again, because I knew nothing about platinum either. It turns out that this noble metal is rarer, heavier, denser and more durable than gold, which was a nice bonus!) This ring was exactly what I wanted, and there was something special about it, I could feel it in my stomach when I looked at it. I checked that there was a return policy, just in case, and that it was offered by a serious seller. He is an American, who buys vintage jewellery at estate sales all over the U.S. and has all his wares checked by a gemologist. He lives in Ohio, in the town of Dayton, which has the nickname Gem City! A precious stone from Gem City, that was clearly it.
Naturally, there was another person who also wanted the ring. When I was ready to pay for it, a warning in red popped up on my screen: There is only one of this unique item, but it’s in two people’s shopping carts! I totally panicked, but luckily I was able to keep my cool sufficiently to actually complete the purchase before the other person. (I do hope they found something else.)
Naturally, the payment took several days to go through. I was so afraid that the seller would run out of patience and give it to the other buyer instead! Luckily the money reached their destination at last, and the ring was officially mine.
Naturally, the tracking of the package didn’t work. For two weeks when it crossed the sea, I had no idea where it was. I’m not normally a person who worries, but during those weeks I was a wreck.
Naturally, there was trouble in customs, resulting in another week of waiting, frustrated phone calls and a huge sum of money having to be paid. (Luckily, that money soon came in return, since the toll fee was calculated on a wildly wrong basis.)
Naturally, it did arrive at last. At the end of February, almost a month after I’d found it and fallen for it. When I walked home from picking it up at the post office, I kept thinking: What if it’s broken? Fake? Gone? I had to open the package to find out. It came in a regular brown envelope, with a box inside, with another box inside (can you hear Yzma? I could!), and then there it was. My ring, my new crush and companion. Emerald and platinum and a dream come true.

Naturally, I think it’s the most beautiful thing ever. Simple, classic, timeless. I brought it back to the same jeweler, who confirmed that it was the real deal, and adjusted it to fit me. Now it sits on my finger, glittering in the light, making me so happy!
Do you know what the craziest thing is about this ring? Let’s go back to the first of January, when I told Jonas about my plans. Something surfaced then, some thoughts it turned out we’d both had about rings and what they can symbolise. It was surprising, I didn’t think these thoughts would come to me. The again, we’ve been a couple for almost ten years! It happens, I guess, even to individualists. We ended up going through this entire process together (thank goodness), and when the ring finally came, it was used to ask a question. I answered yes to that question, and now we’re engaged!
This whole thing feels huge and kind of scary and very surreal, but when I think about it, the fact that we’ve chosen each other, it also feels quite… natural.

The geek trip to Germany, day one: Munich game locations, a dragon and a weinstube

I høst var vi i Tyskland! Her kommer det første av fem reisebrev derfra!

Vi dro nedover av to grunner: For å feire bursdagen hans, og for å gjenta denne suksessen fra sør-Frankrike, der vi besøkte steder fra et dataspill. Nå var turen kommet til et nytt spill i samme serie, og til et nytt land!

Det dreier seg om det andre spillet om Gabriel Knight, det som heter The Beast Within. Serien tar for seg ulike overnaturlige, småskumle fenomen og vever dem sammen med faktiske steder og historiske hendelser. I dette tilfellet handler det om varulver, og om kong Ludvig av Bayern, som styrte i denne regionen på en sær og mystisk måte på slutten av 1800-tallet. Det hele foregår altså i Tyskland, og vi la opp ei rute for å besøke flest mulig av stedene fra spillet! Det er så fjernt å oppsøke slike omgivelser i virkeligheten, når man liksom har vært der før, men via en skjerm og en figur! Nå gledet vi oss til å se dem med egne øyne, og til å få et fem dagers avbrekk og masse kvalitetstid sammen i samme slengen.

Vi fløy til lufthavna utenfor Munchen, og begynte oppholdet med den første av mange togturer, fra flyplassen og inn til byen.

München / etdrysskanel.comJeg var glad for å være på eventyr igjen, og drømte meg vekk i det frodige landskapet underveis…

München / etdrysskanel.com…og vi planla transporten videre.

München / etdrysskanel.comVi ankom sentrum av München, fant hotellet og satte fra oss bagasjen. Deretter var det bare å begi seg ut i byen, blant en masse fine bygg, under en knallblå oktoberhimmel!

München / etdrysskanel.comDet var blitt lunstid, og vi fant oss ei sånn supertradisjonell kneipe med eget bryggeri, for sånne liker vi.

München / etdrysskanel.comDet ble ekstremt kortreist øl og typisk tyske retter på uterserveringen, hoho!

München / etdrysskanel.comVeldig mettende mat og salat på en tallerken ved siden av, det er klassisk. Etter måltidet hadde vi den energien vi trengte til å gå videre til det første stoppet på lista vår, altså det første stedet fra spillet! Det var Marienplatz, et kjent torg midt i München.

München / etdrysskanel.comTorget, t-banestasjonen, statuen midt på og bygningene rundt, og ikke minst rådhuset med blomsterkassene og det flotte klokketårnet, ser akkurat ut som i spillet! Helt ned til den gule plaketten på høyre side av inngangen.

München / etdrysskanel.comVi tok oss tid til å se klokkespillet da uret slo, for det er veldig berømt, og så snopet vi rundt og så på alskens fine detaljer. Inne var det flotte glassmalerier.

München / etdrysskanel.comMin favoritt var denne dragen på hushjørnet <3

München / etdrysskanel.comLegg forresten merke til at gata til venstre heter Weinstrasse, altså vingata! I denne delen av Tyskland lages det mye god vin, selv om landet kanskje er mest kjent for digg øl.

Rathaus (rådhus) og ratskeller (rådhuskjeller) høres så bra ut når man tenker engelsk, haha. Sånne stilige skilt er det mange av i München! Ble glad av det.

München / etdrysskanel.comEtterhvert var det på tide å rusle videre, mellom fargerike hus og overdådige bygg, mens det skumret rundt oss. Det å bare vandre slik, på måfå, hånd i hånd, i en ukjent by, er virkelig noe av det beste jeg vet.

München / etdrysskanel.com
München / etdrysskanel.com

Vi fant forresten en annen vei og en spesifikk adresse som også er med i spillet! (Det stedet var bare ikke så billedskjønt som torget og rådhuset.) Pluss flere fine skilt!

München / etdrysskanel.comSola forsvant, og vi begynte å bli mette på inntrykk og slitne i beina. Vi hadde hørt at det lå en klassisk weinstube (vinbar) i nærheten av hotellet, så vi siktet mot den. Det viste seg å være et gammeldags og stemningsfullt sted.

München / etdrysskanel.com
München / etdrysskanel.com

Vi satt i baren og tok et glass bobler hver, for det passer seg når man skal skåle for at man har hatt en fin første dag på reise. Valget falt på en rosa sekt, som var riktig god.

München / etdrysskanel.comLegg forresten merke til kryssordet! Det lå vin-kryssord på alle plasser, som kan kunne more seg med å løse hvis man ville. Det ville vi, jeg elsker jo kryssord! (Som om nerdefaktoren i dette innlegget ikke var høy nok fra før, muaha.) Jeg syntes dette var en genial idé, så jeg vil la meg inspirere og lage noe lignende til vinbaren jeg jobber på her i Oslo. Gøy!

Nå var det blitt sent, og vi hadde helt glemt å spise middag, fordi vi hadde spist en så stor lunsj. Amatørmessig opplegg. Vi kjøpte med oss noe sushi og smoothie til hotellrommet, og sånn fikk det bli den første kvelden, og sånn endte den første dagen. Uansett var vi veldig fornøyde med starten på turen!

– – – – –
In other words: This autumn we visited Germany, and this is what the first of five days looked like! We went for two reasons, to celebrate my fellow’s birthday and to visit locations from a computer game. Geek tourism is the best! We’ve done this once before, in southern France. Now it was time to take on a new game (the second one in the Gabriel Knight series, called The Beast Within) and a new country! This game is about werewolves, and weaves a fictional story together with true stories about King Ludwig of Bavaria, who ruled in his own whimsical and mysterious way in the late 1800s.
So, off we went to Germany! We flew to Munich, and on the train ride – the first of many during our stay – from the airport to the city I was daydreaming about what lay ahead. When we got to the city centre, we dumped our luggage at the hotel and set off exploring under the brilliant blue sky. We needed some lunch, so we found a traditional bar, because we love those. We had a classic German meal and some beers brewed on site. Perfect! Then it was time to check out the first of many game locations, Marienplatz! This is a square in the middle of Munich, and it has been faithfully copied in the game. The tube station in the corner, the statue in the middle, the beautiful town hall with the flowers and the clock tower, even the yellow plaque on the wall, everything looks the same! Very cool! We spent some time exploring the area and taking in the many lovely details. The dragon on the corner was my favourite <3 Also note the name of the street to the left in that photo; Weinstrasse! This part of Germany makes great wine, not only beer! We’ll get back to the wine later. For now, let’s enjoy that town hall is «rathaus» in German, hahahahah. Anyway, after this bit of sight-seeing we just went for a walk, among colourful houses and impressive buildings and pretty signs. Wandering about, handing in hand, at random, in a foreign city, is easily one of my favourite things to do! We did find another game location as well, a street address, but it wasn’t as picturesque as the Marienplatz. At this point the sun was setting, and we were tired after a long day, and we’d heard there was a good weinstube (wine bar) near our hotel. It turned out to be old fashioned and charming, and it hat wine-themed crossword puzzles on the tables! Such a great idea, it inspired me to make my own for the wine bar where I work here in Oslo! After a nice glass of bubbly – a pink sekt which was very tasty – and a toast to our first day, we headed back to the hotel. We didn’t actually have dinner this evening, since we were very full from the big lunch – rookies mistake! Well, we did at least get some sushi and some smoothies to bring back to the hotel room, so we ate a little before heading to bed, and that was that. Great start to our adventure!

My March

March / etdrysskanel.com
March / etdrysskanel.com
March / etdrysskanel.com

Februar gikk veldig fort, som alltid, og plutselig skriver vi mars! Denne måneden har jeg blant annet planer om å…

– Lage flere frokostpannekaker av typen på bildet, for de blir så gode! Jeg har delt framgangsmåten her, på Instagram!

– Ikke la meg overraske eller irritere om det kommer mer snø, men samtidig glede meg over vårvinteren. Nå varmer det i solveggen, nå drypper det fra tak, nå lysner det utenfor vinduet klokka sju om morgenen. Noe så herlig!

– Markere Kvinnedagen, som seg hør og bør.

– Lese i Lord of the Flies, en klassiker jeg nå har begynt på, og som jeg ikke har lest før. Velskrevet og engasjerende.

– Sjekke gradestokken om morgenen og driste meg til å bruke noe vårligere antrekk, og bytte ut de varmeste vinterstøvlettene med noen litt lettere.

– Feire ettårsdagen til min lille niese. Hun vet hvor nesa di er.

– Høre på vår-melodiene fra Stardew Valley. Musikken fra det spillet er så fin og stemningsfull!

– Bli bedre kjent med min nye mobiltelefon, en Samsung S8+, som jeg har fått arve av min snille svoger. Nå kan jeg laste ned apper som tidligere ikke har vært kompatible med min eldre modell, for eksempel Smakeappen, og ta skarpere bilder!

– Arrangere en ny pub til pub-runde i en ny bydel. Gøy!

– Lage pai på Pi Day, 14. mars.

– Reise til California! Jonas og jeg ga hverandre dette eventyret i julegave, og nå er det bare noen uker igjen. Kan nesten ikke vente!
(Jeg vet at flyturer begynner å bli omstridt, sett fra et miljøperspektiv, og jeg tenker følgende: 1) Det er stor forskjell på å fly når man ikke må, altså når det finnes mer miljøvennlige transportalternativer, og å fly til steder som ligger såpass langt unna. 2) Dette er ingen helgetur for å shoppe, og det er heller ingen svipptur for å sitte i et møte i to timer. Vi blir borte i 15 dager når vi først drar, og vi har snakket om denne reisen i åtte år! 3) Jeg har kjøpt klimakvote for å veie opp for CO2-utslippet fra flyturen, slik jeg nå gjør hver gang jeg flyr. 4) Jeg lever over gjennomsnittet miljøvennlig ellers, og prøver å oppfordre andre til for eksempel å kjøpe mer brukt og kaste mindre plast, og benytter dessuten anledningen til å skrive om nettopp dette, nettopp nå. Det er viktig at vi heldiggriser her i vesten får et mer reflektert forhold til det å reise med fly, fordi at «fotavtrykket» vårt blir veldig stort så fort beina våre forlater landjorda. Dette er noe jeg er klar over og noe jeg tar på alvor, og jeg velger å reise med relativt god samvittighet.)

– Feire St. Patrick’s Day med grønn øl og savn, slik jeg gjør hvert år.

– Markere Earth Hour. (Jeg håper i hvert fall at vi får det til, ettersom vi er i California på det tidspunktet.)

– Drikke petit chablis! Det er smaken av vårvinter for meg.

– Vise fram noe fint her på bloggen, noe som nylig har kommet meg i hende, og som gir meg mye glede.

Dette blir nok bra! Om du har noen gøyale planer for mars måned, vil jeg gjerne høre!

Nå skal jeg få på meg fillene og sette kursen mot vinbaren! Det er alltid hyggelig å jobbe på fredager, når helgefølelsen fyller lokalet. Når jeg er ferdig klokka ti i kveld, skal jeg ta meg et glass selv også, tenker jeg.
Riktig god fredag og god helg, dere!

– – – –
In other words: Oh dear, I’m running out of time, I have to get ready for work. These are my plans for March. Please use the translation tool on the right, and have a lovely day and weekend!