Ikke alle der ute har prøvd å svinge en kølfkølle eller besøkt en golfbane. Noen har inntrykk av golfen som en snobbete og utilgjengelig idrett, i stedet for en folkelig, sosial og utrolig inspirerende aktivitet. Jeg tenkte å vise dere noen bilder fra golfbanene i Tyrkia, hvor vi har boltret oss i uken som gikk, og hvor de små gledene og de store smilene dukker opp hele tiden.

Golfkøllene bor i en bag som man bærer eller triller med seg. Vår venninne Anne, som var med på turen, har en prikke-Mikke-bag!

Mikke går også igjen på Taran sin bag, i form av et kølle-cover.

Det er viktig å ta vare på utstyret sitt, men det er ingen grunn til at bagen skal se kjedelig ut! Jeg har en koalabjørn som cover, men han er trofast og ganske slitt, så han ville helst ikke fotograferes. Min bag er sort og helt ordinær, men har noen fine detaljer.

Banene er fulle av utfordringer, slik at man må tenke nøye igjennom hvert golfslag. For eksempel finnes sandbunkere og vannhindrere som man kan havne oppi. De er fine å se på, men ellers ikke særlig morsomme!

I vannet finnes gjerne fisk…

…og i trærne bor det kanskje sjeldne fugler i rare fuglekasser…

…og avhengig av hvor man er i verden, kan man også se for eksempel salamandere, slanger, skilpadder, ekorn, kaniner, katter og alligatorer i løpet av en golfrunde.

Så rusler man altså rundt i det grønne, sammen med folk man er glad i, blant morsomme dyr og fine blomster og sitrontrær…

…og blir man litt sliten, kan man slå seg ned på et benk, og så har man kanskje på seg skjørt, og så kan man drikke juice fra knøttsmå bokser og føle seg fem år gammel.

Det er ingen grunn til å skue hunden på hårene når det er snakk om golf. Bli i stedet kjent med hunden! Det passer selvfølgelig ikke for alle, for det er det ikkeno’ som gjør, men de aller fleste kan trives godt og more seg stort på en golfbane.

Hvem kan vel motstå sol og gress og frukttrær og kattepuser?
Ikke Søstrene Suse, det er sikkert.

Når klokken viser mindre enn fire, og man står opp, så er det ikke morgen, det er natt. Likevel er det alltid verdt det når man skal ut på tur. Jeg har skrevet litt om det før, da jeg dro til Paris i høst, om reisegleden. Det føles så bra å være i bevegelse, å være på vei til et annet sted; det kjennes så riktig å reise.

Tyrkia-turen var ikke noe unntak. Vi pakket og gledet oss og stilte vekkerklokkene våre. Taran fikset fjeset sitt på flytoget.

Vi tok en shot fra Nespresso-vidunderet før vi gikk hjemmefra, men det var likevel uvanlig godt med en kaffekopp da vi hadde funnet oss til rette ombord i flyet.

Vi var nok ikke alene om å være trøtte: Korrekturleseren hos Norwegian hadde visst blundet litt, hun også.

I flymagasinet var det passende nok artikler både om min favorittby London og om mitt elskede Irland…

Det er rart at man aldri blir lei av å se skylaget fra oversiden og snøkrystaller på utsiden av vinduet. Jeg blir aldri lei, i alle fall.

Jeg er ikke så glad i melkesjokolade lenger (jo mørkere, jo bedre!), men jeg tok en liten Stratos-sjokkis med meg da vi skulle ut og fly i forrige uke. «Det ligger i luften», som reklamen sier. Jeg er så enig, og jeg gleder meg allerede til neste flytur!

Så kom tirsdagen igjen, og vips! så var Søstrene Suse tilbake i Heimdalsgata. Nå er leiligheten preget av klær og kofferter, og vi har bare vært hjemme et par timers tid. Denne uken har jeg faktisk savnet å skrive; det blir fint å fortelle dere mer om turen i løpet av den kommende uken. Vi er nå vel hjemme, og vi har hatt det supert på golfferie i Tyrkia, og det er det viktigste!

Jeg skal ikke legge skjul på at det er ganske mye mørkere og kaldere i Oslo enn i Belek. Likevel er det fint å se snø og å kjenne klar og kald luft mot kinnene; jeg er jo vinter-entusiast.

Nå skal jeg finne frem et tulipanformet glass. Jeg tar meg et glass vin på tirsdager, det har jeg gjort de siste fem årene, og jeg skåler i selskap med enten legene i Seattle eller damene i Fairview (altså mens jeg ser på enten Grey’s Anatomy eller Desperate Housewives). Denne tirsdagskvelden blir ikke noe unntak, og etter en dag i transit smaker det ekstra godt med litt god vin.

Ha en fin tirsdagskveld, alle sammen!

Aaaaah. Ferie. Søstrene Suse er i Tyrkia med familie og venner. Sol og varme og vin, det er greia. Golf, gözleme, hummous og hamam!*

Vi sto opp klokka 03.30 natt til tirsdag og satte kursen mot Belek, en golfdestinasjon langt sør i Tyrkia. Først nå begynner vi å bli uthvilte, etter lange dager på golfbanen. Frisk luft og mosjon i seks timer daglig er godt for kropp og sjel og nattesøvn.

Det blir ikke mye blogging herfra, for internett-tilgangen er dårlig, og bilder får dere se senere. Vi bor i alle fall her…

…og vi golfer her. Fore!

Her skal vi fortsette å kose oss frem til tirsdag. Tjue varmegrader og strålende sol er en morsom avveksling fra ti minusgrader og snø. En forsmak på sommeren, rett og slett.

Jeg kom forresten til å tenke på at det ikke bare er vi som setter kursen mot Norge snart, men at to kjente og kjære merkevarer etterhvert vil etablere seg i Vikingriket. Jeg snakker selvfølgelig om Ben&Jerry’s iskrem og Starbucks kaffe, som kan varme oss opp og kjøle oss ned etter behov. Jeg sier «ja, takk, begge deler». Er man glad i iskrem, er det vanskelig ikke å elske Ben og Jerry, som i 30 år har delt sin galskap og glede med isspisere over hele verden. Nå er det vår tur, de åpner egen isbar på Paléet! Hva Starbucks angår, vil mange si at deres inntog er en trussel mot de små kaféene. Det skjer nok ikke før i 2012, men de har holdt på i førti år allerede, og man er ikke så populær over så lang tid om man ikke tilbyr god kaffe! God kaffe som er etisk dyrket og riktig tilberedt og som gjerne serveres med noe godt ved siden av (utvalget er uovertruffent!). Jeg håper Oslos baristaer tar utfordringen.

Inntil videre skal jeg fortsette å kose meg med de få Ben&Jerry’s-variantene som allerede importeres, som man kan få kjøpt hos DeliDeLuca og 7/11, og som gjør enhver dag til en festdag. Dessuten får man kjøpt Starbucks-ikaffe på de samme stedene. Nam!

Nå: Mer mat. Mer søvn. Mer kos. Mer ferie.

Fornøyde Tyrkia-klemmer fra Taran og Synne og resten av reisefølget. Storebror Gaute er den eneste som mangler. Vi savner deg!

Hva skjer hjemme? Har dere det fint?
God helg, alle sammen!

*Ordforklaring (hihi):
Gözleme – Tyrkisk lefse med ost eller annet fyll
Hummous – Kikertpuré med olje, hvitløk og sitron
Hamam – Tyrkisk bad

Det er Valentinsdag, enten man vil eller ikke. Jeg klarer ikke helt å bestemme meg for hva jeg synes om denne dagen. Kanskje er det et ekkelt påskudd som handelsstanden fyrer oppunder for å få forelskede mennesker til å kjøpe kort og sjokolade (og for å få alle andre til å kjøpe bare sjokolade), eller kanskje er det fint at man minnes en mann som avsluttet sine forbudte kjærlighetsbrev med «din Valentin». Uansett så føler jeg ikke at jeg behøver en spesiell dag for å gi oppmerksomhet til kjæresten min eller andre jeg er glad i. Likevel: Det forventes etterhvert at man markerer denne dagen på et eller annet vis. På Blindern kunne man kjøpe kjærleiksbrownies i dag. Jeg falt for fristelsen, høhø.

Jeg har ikke tid til å se Jonas min på mandager, og i hvert fall ikke denne mandagen, ettersom Søstrene Suse reiser til Tyrkia i natt. Derfor feiret vi på forskudd og i liten skala i går kveld.

Litt rødt papir og en hjerteklype gjør seg i slike sammenhenger…

…og Lovehearts er en klassiker, men hva har skjedd med teksten på dem? Romantikk er visst ikke hva det en gang var!

Jonas og jeg lagde og spiste middag, drakk vin og så film i går. Det ble en fin kveld, som like gjerne kunne vært en hvilken som helst annen kveld, men som liksom var Valentinsdagen vår.

Vi så Julie&Julia, som jeg lenge har villet se, en annerledes og overraskende film om ambisjoner, rastløshet, kjærlighet og smør. Den viste seg å være verdens kanskje koseligste. «Feel good»-faktoren slo inn etter omtrent 20 sekunder og varte hele filmen igjennom.

For de av dere som tar et glass vin på søndagskvelden, og for alle som liker livsglade og festlige feiringer: Reis til Frankrike i november. Tredje torsdag i november kommer årets Beaujolais Nouveau, årets ferske vin, og jeg var tilfeldigvis i Paris under fjorårets slipp. Alle restauranter og utsalgssteder med respekt for seg selv hadde egne oppslag, og alle hjerter gledet seg.

Min venn Marius og jeg gikk hele dagen og gledet oss, og selv om franskmennene ikke var særlig fornøyde med årets utgave, så var vi ganske fornøyde når vi kunne slå oss ned og ta del i feiringen.