Denne uken har jeg…

…endelig gått i gang med å se Gilmore Girls, sånn systematisk og ordentlig, sammen med Taran. Takk for lånet av første sesong, Ine! Vi gleder oss til all kosen som venter!

…hatt tre fransk-forelesninger. Ikke alle var like spennende.

…sett filmen 500 Days of Summer og likt den godt. Det er forfriskende å få servert uvanlige kjærlighetshistorier på film!

…besøkt Smak-messen på Lillestrøm. Fem timer med fråtsing. Fint med kontakter i hotellbransjen, altså.

…bakt grove kjeks med kaffe, mandler og mørk sjokolade.

…begynt å forberede meg så smått på å reise til Tyrkia på tirsdag, ved å sjekke vær, vaske klær og skrive lister.

…fått flere fine blogg-kommentarer enn noen gang – så snille dere er, det er virkelig kjempekoselig med tilbakemelding!

I kveld skal jeg ut og pilse litt med Posten, og i morgen skal jeg ha Sorgenfri-sending og tilbringe tid med kjæresten min. Blir bra!

Har dere hatt en fin uke?

Hos Deichman

I Oslo finnes en rekke bibliotek som bærer navnet til Carl Deichman. Han var en velgjører som donerte en stor boksamling til byen Christiania sent på 1700-tallet. Det er jeg glad for!

Hovedbiblioteket ligger på Hammersborg og er enormt og grønt. Inne ser det slik ut:

Søyler både ute og inne skaper ganske storslagen stemning.

Bøker fra gulv til tak, og tak av glass, og sitteplasser midt i det hele.

Jeg pleier å besøke biblioteket omtrent en gang i uken, både for å låne bøker og for å lese pensum. Motivasjonen blir ikke bedre enn på et bibliotek! Det finnes nå 18 ulike Deichman-avdelinger rundt om i byen, tror jeg. Vanligvis sitter jeg her, på Scous Plass-filialen.

Det er et lite og gammelt bygg med ugler over døren.

Inne er det trepanel på veggene, slitte bord og store vinduer.

Koselige kroker og søte lamper lyser opp franskstudiene.

Mange kaféer og kiosker i nærheten gjør det enkelt å skaffe seg påfyll av energi. For eksempel i form av grønne tekopper og overprisede cupcakes.

Er man riktig heldig, har man også en fin Ine ved sin side, som man kan skjære grimaser til og skrive lapper med! Studiesmil!

I 2. etasje ligger en av byens største skatter: SERIETEKET.

Her er det fine farger og tegneserier som gjelder. Nerdelykke!

Tenk så heldige vi er som har tilgang til bibliotek. Blide bibliotekarer tar imot oss og hjelper oss med å finne det vi vil ha, og vi kan lese på stedet eller ta bøkene med oss hjem, og alt man trenger er et lånekort. Noe av det hyggeligste er gamle bøker som mange før deg har lest og likt, som kanskje har kaffeflekker og eselører etter mange sene timer i sofakroker og hengekøyer. Er du riktig heldig, får du en av de bøkene som fortsatt har en liten lomme på innsiden av permen, med kortet som bibliotekarene pleide å stemple innleveringsfristen på. Åh, nostalgien.

Forresten: Om du ikke kjenner bloggen til Glamourbibliotekaren, så vil jeg si at jeg synes den er fin å følge, og her kan du lese hennes bibliotek-hyllest fra forrige uke.

Ha en flott fredag, alle sammen!

Tilt

Vinteren har tatt tak igjen! Denne uken har det lavet ned i Oslo i flere omganger. Selv om det noen ganger frister mest å være inne i snøstorm, så tok jeg turen ut på lørdagskvelden. Jeg hadde nemlig hørt rykter om et stilig sted som het Tilt, som spesialiserte seg på gammeldagse flipperspill. Så herlig snevert og nostalgisk! Jeg spurte kjæresten min om han ville ta en øl og tilte litt med meg, og han var ikke vond å be. Det ble en knallbra kveld!

Tilt har mørke lokaler, slik at lyset fra spillene skal komme til sin rett. Jeg har gått fordi stedet sikkert femti ganger, for det ligger i samme bygg som Rockefeller, men fordi det er så mørkt og fordi inngangspartiet er så anonymt, har jeg aldri lagt merke til at det ligger der. Ikke la deg lure, dette er en perle!

Det er ikke så lett å se det på disse bildene, men på veggene henger glorete reklameplakater for gamle spill, og flere av bordene har arkadespill nedfelt i bordplatene. Hoho!

Baren har et stort utvalg velkjent importøl, i tillegg til en masse morsom øl fra ulike mikrobryggerier. Vi testet blant annet en øltype fra Brew Dog, som vi mente smakte av ingefær. Nam!

Inne i selve spillehallen er det høyt under det buede taket, og en salig blanding av lyd og lys fra de mange maskinene. I midten står et shuffleboard, som det hele kvelden var kø for å få bruke. Jeg har spilt shuffleboard i stor størrelse, utendørs i USA, men aldri på bord. Kanskje neste gang, hvis vi er tidlig ute?

Mine favorittspill var definitivt Star Wars, Indiana Jones og The Addams Family. De spilte den velkjente musikken og viste små sekvenser fra de flotte filmene. Nerdelykke!

 «They’re creepy and they’re kooky, mysterious and spooky, they’re altogether ooky, the Addams Family»…

For mer om Tilt, de som driver stedet og visjonen bak, se morgendagens utgave av A-magasinet.

Anbefales for alle som liker godt øl og gammeldags moro!

Sett på runden: Former og farger

På lørdagens postrunde var det geometriske former og glade farger over alt. Det var ganske lite lørdagspost, så jeg var tidlig ferdig, men jeg så mye på de fire timene jeg ruslet rundt på isen.

På St. Hanshaugen står et studenthus med fargerike firkanter på…

…og litt lenger ned i veien troner et annet studenthus som har bare én farge, men som til gjengjeld har en ganske sær form:

I de byggene der det ikke bor studenter, men etablerte folk med bil, leverte jeg ganske mange brev om bilforsikring. Med sin knalloransje farge og trekantform skilte disse seg ut!

I Pilestredet Park finnes mange skulpturer og andre dekorative elementer (husker dere dragen?), blant annet disse tre firkantene:
I én oppgang er det runde vinduer…
…og i andre er det fin geometri på gulvet.

I Pilestredet ligger en butikk som heter Tulip & Tatamo, som designer søte kjoler, og som jeg går forbi hver lørdag. De har alltid hyggelige utstillingsvinduer, og denne uken var det sommerlige blomster og prikkete kofferter som holdt kjolene med selskap.

Det er til å bli glad av! Hvem bryr seg om at lørdagen er litt grå, når man får dele ut post og oppdage morsomme ting?

Ikke kroken på døra, men…

.

…boken på døra!

Hihi, jeg blir så glad av slike detaljer. De er over alt i bybildet!

I neste uke begynner Mammutsalget, forresten. Da er Søstrene Suse utenlands, så det blir opp til dere andre å finne frem til de beste bokkuppene. Jeg skulle gjerne sikret meg litt spennende skjønnlitteratur til spottpris, og kanskje noen nye ordbøker.
Hva vil du helst finne med 80% avslag?

Husk at man alltids kan forhåndsbestille, så kanskje skal jeg likevel få boltret meg i billige bøker. Jeg er flink til å oppdage morsomme detaljer på bygninger, da.

Vi slår et slag for lesegleden!

Vakre Violeta

Jeg tenkte dere skulle få ta en titt på det nye Kaizers Orchestra-albumet, som jeg har hørt minst tre ganger om dagen den siste drøye uken, og som jeg blir mer og mer glad i. Det kom i posten forrige fredag, og litt om bakgrunnen og ventingen kan du lese her.

Konvolutten var adressert for hånd…

…og stemplet med «Constanze», et kjent navn i Kaizers-universet.

Inni lå denne skjønnheten…

…som kan brettes ut i to omganger og beundres masse.

CD’en huser et utrolig stemningsfullt album…

…med låttitler som disse.

Denne platen er Kaizers’ femte ordinære utgivelse. Den utgjør første del av en trilogi, og heter Violeta, Violeta Volum 1. Dette er et konseptalbum, i likhet med alt Kaizers har gjort tidligere, og det forteller historien om Violeta og hennes foreldre Kenneth og Beatrice. Kenneth stikker av med Violeta når hun er sju år gammel, og moren Beatrice er apatisk av sorg og sjokk i sju år, før hun til slutt legger ut på leting. Dramatiske melodier og en desperat følelse preger hele albumet.
Jeg synes dette er den mest utilgjengelige Kaizers-utgivelsen hittil, og det er ment som et kompliment. Jeg har fulgt bandet slavisk siden deres første plate i 2001, og mener at de makter å fornye seg hver gang de begynner å jobbe med noe nytt. Likevel klarer de å holde fast på sjarmen og de sære, sammensatte tekstene og tonene. Lydbildet på denne platen er stadig skranglete, og melodiene er så uforutsigbare at jeg ikke kunne nynne med på dem alle før jeg hadde hørt hele albumet kanskje ti ganger. Da er det desto mer tilfredsstillende når alle låtene etterhvert sitter som et skudd, når du kan kjenne igjen og glede deg over ethvert krumspring, men likevel oppdager nye detaljer ved nesten hver gjennomlytting.
Violeta, Violeta Volum 1 er en vemodig og spennende begynnelse på en voldsom historie og et ambisiøst prosjekt. En gjennomtenkt og gjennomført plate som gir mye tilbake om du gir den litt tid.
Kaizers Orchestra, altså. De beholder kontrollen på kontinentet, for å si det slik. Ha en fin og musikalsk mandag!

Herlig ærlig

Søstrene Suse er glade i melkeprodukter som setter en spiss på søndagsmiddagen. På Tine-boksene er det små kokkefjes som forteller deg hva innholdet i boksen ikke bør brukes til. «Kan ikke vispes», «kan ikke kokes», og så videre.

Når det gjelder crème fraîche, finnes det bare én begrensning:

Haha! Vær advart! (Vi spiser og koser oss med god samvittighet.)

I aften skal jeg se den nye Disney-filmen og høre på radio, hoho! Det blir en fin avslutning på helgen.

Fortsatt god søndagskveld!