I kveld spiser jeg en appelsin som Taran har kjøpt til meg. Det er ingen hvilken som helst appelsin, men en laget av sjokolade. Hun vet at dette er en av mine favoritter, og i dag er International Chocolate Day, så det passer ekstra godt!

Jeg husker at da denne kom, gikk det TV-reklamer der folk kranglet om den og kastet den rundt, og jeg ble så nysgjerrig på å finne ut om den var verdt å kjempe for. Det var den, for jeg husker også at da den forsvant fra helårsmarkedet, skrev jeg brev til Freia sammen med en venninne, fordi vi syntes det var så trist. Jeg pleier å unne meg en når de dukker opp i butikkene igjen i julen og i påsken. Det vet Taran, så hun fant en julerest til meg!

Det er ikke alltid at slipp-den-elegant-og-se-den-åpne-seg-teknikken fungerer; noen ganger blir det mer slå-den-i-bordet-til-den-tvinges-opp-teknikken. Stilig er det likevel, synes jeg, at den er inndelt i båter.

Egentlig er det underlig at jeg synes denne er gå god, for jeg spiser stort sett ikke melkesjokolade lenger – jeg vil ha mye høyere kakaoinnhold. Denne, derimot, er mer enn godkjent. Det må være den syrlige sitrussmaken.

Små gleder, vet dere! Gratulerer med dagen, alle sjokovenner!

Forrige helg var Mor og jeg på vårmesse for å hente inspirasjon og impulser. Hvert år i januar samles gave- og interiørbransjen til fagdager på Norges Varemesse i Lillestrøm, og ettersom Suse-foreldrene pleide å drive en liten butikk, får vi billetter. Vi gikk rundt i timevis, for messen har en utstrekning på mer en femten tusen kvadratmeter, og vi trakk til oss atmosfære og inntrykk. Fra gulv til tak fantes fine farger, gode idéer og masse kreativitet.

Utstillerne viser frem alt fra enorme oppsatser…

…til små smykkedetaljer.

Fra bugnende blomstervegger…

…til silkebånd i alle regnbuens farger. Til å bli tummelumsk av!

Interiørstands hadde ulike stiler, fra erkeamerikansk diner-stil med logoskilt, sjakkruter og røde, runde former…

…via sobre farger og stødig tre i industriell stil (legg merke til knappeknaggene!)…

…og orientalsk stil med fargesterk keramikk, vevde tekstiler og smidde lamper…

…til frodig, franskinspirert landhandel-stil og shabby chic med søtsaker, prikker og pastellfarger.

Etterhvert kom tiden for å utforske Mummi-standen, som Mor hadde tipset meg om og som jeg hadde gledet meg til å besøke i ukevis. Mange tablåer var satt sammen og skapte en egen liten verden. Himmelen besto av røde paraplyer.

…og utstillerne viste frem noen av de mange tusen produktene som lages med Mummi-lisens. Det finnes fire hundre lisenstakere i Finland, som alle lager innredning med inspirasjon fra Mummidalen! Til svale soverom…

…og lekne barnerom…

…og til kjøkken, som kanskje er det rommet hvor flest Mummifigurer har flyttet inn i norske hjem.

På en av de største veggene var et stort tegneserietrykk fra en av de søteste Tove Jansson-fortellingene, og jeg synes det er så hyggelig at historiene hennes fortsatt gleder små og store i mange land.

Moralen er at dersom noen byr på billetter til gave- og interiørmessen på en kald januardag, så blir man med.

Februar er godt i gang, og med den kom vinterkulden, men jeg synes man kan spise iskrem likevel. Særlig om man har en kopp kakao ved siden av, og særlig om iskremen kommer i små blomsterformer og smaker av barndom!

Denne uken har hatt høyt tempo, og da er det ekstra viktig å senke skuldrene innimellom. Dessuten kan man unne seg noe godt med god samvittighet, synes jeg, når man virkelig har gjort seg fortjent til det. Hele denne helgen skal brukes på å arrangere kurs på radiojobben, så i går kveld hentet jeg frem litt torsdagskos fra fryserboksen.

Man skal spare sjokoladen i bunnen til slutt, om noen lurer, og vippe den ut av fordypningene ved hjelp av skjeen.

Husker dere disse? Når jeg spiser en slik er jeg åtte år igjen, og tilbake på kjøkkenet til Mormor og Morfar.

I går var jeg forresten også på et annet koselig sted, nemlig på Le Palais des Thés, på Ina sin VIP-kveld. Jeg gleder meg til å vise dere bilder både derfra og fra messe-Mummi-moro i helga, så jeg kommer sterkere tilbake når jobben har roet seg litt. Det er forresten veldig fint å tenke på at jeg reiser til Irland med Jonasflotte om en drøy uke.

God fredag og god helg til alle! Husk å hygge dere!

Dette lørdagspostbudet går visst aldri lei av å rusle rundt med tralle for å dele ut post og glede til folk i hovedstaden. Denne helgens runde ble lys og lun, ettersom snøen ligger trygt i Oslo for øyeblikket. Fin utsikt fra St.Hanshaugen:

Fargerike hus synes ekstra godt mot den hvite snøen, som her ved Damstredet, sett fra gravlunden.

…og i det samme området står en skulptur som sannsynligvis var blitt oppdatert så sent som natten før.

Adding insult to injury når man stjeler en stereo? Fælt, spør du meg, men fuglen virket fornøyd med hatten.

Langt hyggeligere var det at noen hadde plassert et lite lekefly på postkassestativet i en oppgang.

På et annet sett postkasser sto en boks, og teksten hadde tilfeldigvis samme farge som kassene. Sånt liker jeg.

Vi leverer ikke reklame på lørdager, og det synes jeg er fint. Det er ikke på langt nær like hyggelig å dele ut noe man vet at folk ikke har bedt om og mange egentlig ikke vil ha. Mange reserverer seg ved å sette lapper på postkassene sine, og det er bra, så kan vi postbud spare tid og dessuten skåne miljøet. Enkelte avvisninger er litt annerledes.

Hadde jeg hatt en liten gaupe, skulle jeg vurdert å legge den oppi her! Min favoritt er likevel denne:

WALL-E er en nydelig Disneyfilm med et klart miljøvernbudskap, og søte Eve takker nei til papirreklame.

Litt mindre inspirerende: Postkasser som ikke blir tømt.

Her var det ikke plass til mer, så jeg måtte ta med en pakke tilbake til postkontoret. Det er faktisk skikkelig demotiverende å bære rundt på store pakker som man gleder seg til å dele ut, for så å åpne en kasse hvor det ikke er plass. Som om mottakeren ikke bryr seg om posten de får eller jobben man gjør. Om du skal på ferie, så få noen til å ta inn posten din. Kanskje har glemt at du har bestilt noe som vil ta mye plass i postkassen? Om ikke for din egen, så for postbudets skyld, er det viktig å tømme kassen med jevne mellomrom.

Med pekefingeren hevet vender jeg oppmerksomheten mot Frustrerte Fruer. En fin tirsdagstradisjon! God kveld!

Åh, søndag. Denne uken har vært travel og full av tanker, og det er så godt å kunne vie en hel dag til hygge!

I kveld blir det søndagsmiddag, så klart, og denne gangen er det jeg som inviterer og kokkelerer. Før den tid skal Mor og jeg ut til gave- og interiørmessen på Lillestrøm, en årlig og inspirerende tradisjon, og der finnes det etter sigende en stor Mummiavdeling som jeg gleder meg til å utforske. I den forbindelse kom jeg på at jeg har glemt å vise dere noe!

Den ultimate katt-og-kopp-kombinasjonen, hoho! Dette lommespeilet beundret jeg i et halvt år før jeg kjøpte det. Plutselig var det nedsatt med førti prosent, og dermed havnet prisen under bruke-på-seg-selv-smertegrensen, og min materialistiske lykke var stor. Samme dag fant jeg dessuten Mummipappa til halv pris, og han hadde jeg også ønsket meg lenge, så pusen og pappaen ble min julegave til meg selv. Det er lov, vet dere, å belønne seg selv innimellom.

Når man har et ærend på et sted man ikke har vært før, er det lurt å være ute i god tid. Når man er ute i god tid, og det viser seg å være lett å finne frem dit man skal, får man noen minutter til overs. Når man har noen minutter til overs, og tilfeldigvis befinner seg i en arkade, kan man gå på oppdagelsesferd.

Kanskje begynner man med å legge hodet bakover og glede seg over følelsen av å være inne og ute samtidig…

…eller med å se på noen søte kjoler i et vindu.

Videre kan det hende at man ser en kjent logo inni et utstillingsvindu, ved siden av en mystisk trapp, som sannsynligvis kommer ut av en kinosal (en sal som jeg ikke har vært i, for dette visste jeg ikke om!).

I andre vinduer står det kanskje stilige torsomodeller og en kasse full av gammeldagse sjarmsaker.

Når man går inn i en av oppgangene, har den kanskje en heis, og heisen har kanskje fin ramme i tre…

 

…men dørene er muligens enda finere, hver av dem en liten labyrint!

Lampene på veggene kan se ut som noe futuristisk man finner på havbunnen…

Jeg blir aldri lei av å utforske nye deler av Oslo, både store og små, både ute og inne! Hverdagseventyr!

I morgen skal jeg se The Descendants, forresten, den Golden Globe-belønnede og Oscar-nominerte nye filmen med George Clooney i hovedrollen. Har noen sett den? Jeg gleder meg! Det er fint med eventyr i kinomørket også!