I Irland: Typisk!

Den irske kulturen er rik og mangfoldig og full av tradisjon. Den irske hverdagen er full av små ting som vi i Norge opplever som annerledes og veldig sjarmerende. Man skjønner fort når man er i Irland at veldig mye av det man tror er typisk irsk, virkelig er det!

Jeg tilbragte altså et år i Irland som utvekslingsstudent. Jeg var nysgjerrig på den irske kulturen da jeg flyttet dit, og forelsket i den da jeg flyttet hjem. Man lærer mye om seg selv i løpet av et opphold i utlandet, samtidig som man lærer en ny kultur og et nytt samfunn å kjenne. En uvurderlig erfaring!

La oss begynne med noe av det mest generelle: I Irland regner det mye, og øya er grønn hele året.

Den er også såpass liten at man kan krysse den i buss på fire timer, noe vi gjorde. Vi fikk til og med litt sol!

Landskapet er frodig og flatt, og fullt av steingjerder, sauer og ruiner. På dette bildet tror jeg alt er representert!

Irene vil gjerne beholde den relativt rene naturen sin, og i stedet for utrivelige advarseler om bøter og sånt, setter de opp poetiske skilt som appellerer til medmennesket i oss.

Fine ord er tross alt er viktig del av den irske kulturen. Bare tenk på hvor mange store forfattere som kommer fra denne lille øya! James Joyce, William Yeats, Oscar Wilde, Jonathan Swift… For ikke å snakke om livlige toner! Irsk musikk er populær verden over, elsket for sine kompliserte, springende melodier. Nasjonalinstrumentet er harpen.

Irene har dessuten sitt eget språk, irsk eller gaelic, som skrives først på alle skilt og lever i beste velgående. Det finnes hel-irske radiokanaler og TV-kanaler, og alle barn lærer irsk på skolen. Det irske språket brukes fortsatt som førstespråk til daglig i den delen av landet som kalles Gaeltacht, som jeg bodde i, og jeg kan skrive under på at man ikke forstår et eneste ord! Her står det «tradisjonell musikk», og akkurat det er kanskje ikke så vanskelig å skjønne.

Den irske musikken holdes ikke bare i hevd ved hjelp av CD-spillerne i folks hjem, men på gaten og på pub’en. I små og store byer ser man masser av gatemusikanter, og ingen kveld ute er komplett uten en live-opptreden eller to. Barene er gjerne innredet akkurat som man forventer, med speil og snirkler…

 
…og kanskje med keltiske dekor-detaljer som drager og skip og skjold…
…og her har vi gjengen i hjørnet, ja, som får folk til å trampe takten og smile…
…og mange barer har eksistert i hundrevis av år, ofte drevet av den samme familien på den samme måten. Det merkes på atmosfæren (og noen ganger på lysforholdene, slik at bildene blir uklare, hihi)!

Man skåler selvfølgelig helst i Guinness.
Dessuten kan man besøke barene på dagtid også – for å spise barmat, så klart. På steder med sjakkruter på gulvet, så klart. Fish & chips, please.
Folk maler gjerne husene og butikkfasadene sine med sterke farger…
…og de kjører på feil side av veien i trange gater.
Mange bygninger og vanlige by-elementer får flott utsmykning. Irene er estetikere!

Irene er dessuten et stolt folk. De har sin egen republikk med sine egne regler og sin egen religiøse praksis, og den har de måttet kjempe for. Det synes at de offentlige institusjonene ble opprettet og blir opprettholdt som en feiring av friheten og uavhengigheten deres. For eksempel kan banken se slik ut…

…og postkontoret se slik ut.

Irene har dessuten en variert og levende tradisjon for folkeeventyr, full av spennende sagn og magiske myter. Det overnaturlige møter underverdenen i historier som ofte rommer dramatikk og død, men som også sprer glede og trygghet. Man får fort kjennskap til de sentrale skikkelsene og hendelsene i de mest grunnleggende fortellingene, for familienavn og stedsnavn gjemmer gjerne på referanser. Vi besøkte The National Leprechaun Museum, hvor man blant annet kan se et kart over øya, fullt av markeringer som viser hvordan tradisjonene lever videre. Jeg kjøpte dessuten et kart med meg hjem, som dere får se senere.

Irene tror selvfølgelig ikke bare på småfolk og denslags. Den katolske kristendommen ligger som et teppe under hele samfunnet, og det finnes kirker og katedraler over alt. Over alt! Jonas og jeg holdt tellingen på bussen, og vi så trettifire kirker i løpet av to timers kjøring. De er flotte og brukes flittig av stort sett hele befolkningen.

Irer oppfattes gjerne som joviale og åpne. Det er de også, stort sett! I de små byene er det fortsatt slik at fremmede hilser på hverandre, noe som er kjempekoselig. Jeg ble glad da jeg kom tilbake til min tidligere hjemby, lille Tuam langt vest, og folk hilste i vei på gaten. Jeg hilste tilbake, så klart, med min irske aksent, og var hjemme.
Det kommer mer fra Irland etterhvert! Nå skal jeg på konsert med fete Kvelertak. God fredag til alle!

Ventebilder

Huhei, hvor det går! Jonasflotte og jeg kom hjem sent i går kveld etter fire formidable dager i Irland. Takk for alle hyggelige hilsener siden sist!

I morges var hverdagen tilbake, så jeg sto opp klokka sju og dro på jobb, og nå har jeg nettopp spist deilig pastamiddag sammen med Taran i det koselige kveldsmørket. Nå kan jeg slå meg ned og drikke te, og bruke aftenen til å vaske klær og sortere bilder og inntrykk fra Irlandsturen.

I mellomtiden tenkte jeg at vi kunne titte litt på bilder fra et annet land, nemlig Russland. Derfra kommer designeren Ulyana Sergeenko (Ульяны Сергеенко), som jeg oppdaget i forrige uke. Jeg innser at jeg ligger mange måneder etter, for dedut-kolleksjonen hennes kom i september, men jeg må vise den frem likevel. Jeg må dele den med dere. I tilfelle noen av dere ikke kjenner til den, liksom. Om du har sett den før, så håper jeg at du ikke har noe imot en liten reprise, for jeg synes dette er utrolig inspirerende! Jeg får assosiasjoner til eventyret om Askepott og til gamledagers feminine, men fornuftige hverdagsklær, med komfortabel og nedtonet glamour!

Alle bildene er lånt fra denne siden, og der finnes også resten av kolleksjonen, som er så fin at jeg nesten får pustevansker. Klikk dere inn for litt ekstra onsdagsglede!

Som i televisjonen, altså: Noen ventebilder.

Herlighet. Når debuten ser slik ut, tror jeg vi har mye å glede oss til fra denne damen.

Forresten: Kan dere ikke fortelle meg noe fint som har skjedd i det siste?
Jeg begynner: På lørdag kjøpte jeg en helt nybakt scone på et lite bakeri som heter The Oven Door, og så ruslet jeg rundt i brosteinsbelagte gater med en varm scone i den ene hånden og Jonasflotte sin hånd i den andre.
Din tur! Jeg vil gjerne høre hvordan dere har hatt det!

Sitrus på sjokoladens dag

I kveld spiser jeg en appelsin som Taran har kjøpt til meg. Det er ingen hvilken som helst appelsin, men en laget av sjokolade. Hun vet at dette er en av mine favoritter, og i dag er International Chocolate Day, så det passer ekstra godt!

Jeg husker at da denne kom, gikk det TV-reklamer der folk kranglet om den og kastet den rundt, og jeg ble så nysgjerrig på å finne ut om den var verdt å kjempe for. Det var den, for jeg husker også at da den forsvant fra helårsmarkedet, skrev jeg brev til Freia sammen med en venninne, fordi vi syntes det var så trist. Jeg pleier å unne meg en når de dukker opp i butikkene igjen i julen og i påsken. Det vet Taran, så hun fant en julerest til meg!

Det er ikke alltid at slipp-den-elegant-og-se-den-åpne-seg-teknikken fungerer; noen ganger blir det mer slå-den-i-bordet-til-den-tvinges-opp-teknikken. Stilig er det likevel, synes jeg, at den er inndelt i båter.

Taran er ikke glad i appelsinsjokolade, så jeg får ha disse herlighetene helt for meg selv, og fordeler dem gjerne utover fire dager. Fem båter hver dag, det passer bra. Jeg starter i kveld, i anledning merkedagen, hoho.

Egentlig er det underlig at jeg synes denne er gå god, for jeg spiser stort sett ikke melkesjokolade lenger – jeg vil ha mye høyere kakaoinnhold. Denne, derimot, er mer enn godkjent. Det må være den syrlige sitrussmaken.

Små gleder, vet dere! Gratulerer med dagen, alle sjokovenner!

Te-treffet og min nye forelskelse

I forrige uke inviterte tøffe og trivelige Ina til VIP-kveld på en av mine favorittforretninger, nemlig tebutikken Le Palais des Thés. Hennes venninne Roscoe hadde brygget masse god te og funnet frem fristende tilbehør, så vi smakte oss rundt i butikken. Jeg traff både Maren, som jeg har vært så heldig å få lage radio og drikke te med i årevis allerede, og Josefine, et nytt bekjentskap som kommer fra samme lille sted som meg. Dessuten hilste jeg på stilsikre Rakel, og det var også veldig hyggelig. Gode smaker og godt selskap er oppskriften på en koselig kveld!

Kameraet mitt likte ikke lyssettingen i butikken, så jeg tok ikke så mange bilder (dessuten var jeg opptatt med å drikke te og spise sjokkis, muaha!), men de fargerike omgivelsene og folkene fortjener litt uklar oppmerksomhet.

Langs veggene i butikken står søte skåler, små kanner og annet fint utstyr. I vinduene finnes fine utstillinger, for øyeblikket fulle av hjerter med tanke på Morsdag og Valentinsdag. Roscoe og hennes kollega ga de fremmøtte en liten innføring i de ulike te-typene, og oppfordret oss til å spise og drikke i vei, så vi tok dem på ordet.

Teen drakk vi fra små, runde kopper. De var som glassbobler, og denne er full av grønn glede.

Bak kassen ser man hele det overveldende utvalget av te, og folk smakte og skålte og smilte over alt.

Takk for en fin aften, alle sammen! Ina sin rapport fra kvelden finner du her, forresten, og der er bildene bedre!

Ettersom de besøkende fikk rabatt på alle varer, benyttet jeg anledningen til å kjøpe med meg noe hjem. I tillegg fikk alle en goodie bag med smaksprøver i. Jeg var glad for å ha denne posen i svingende i den ene hånden da jeg gikk.

Esken inneholder noe helt, helt supert. Noe helt, helt meg. Noe jeg vil se og stryke på hele tiden, egentlig.

gif maker at gickr.com

Dette er en pu-erh, en lagret, kinesisk årgangste som er full av spesiell smak og spennende historie. I en boks som er laget av – hold deg fast, kjære venn – kanel. Bark fra kaneltreet, liksom. Boksen er laget av kanel. Av KANEL.

Jeg er glad pu-erh, og jeg er enda mer glad i kanel, og jeg er veldig begeistret for denne boksen.

Snart kommer Jonasflotte på besøk (jeg byr på te, så klart!), og vi skal planlegge helgens Irland-tur.
God onsdagskveld til deg der ute!

Blomster, bakst og Mummitroll

Forrige helg var Mor og jeg på vårmesse for å hente inspirasjon og impulser. Hvert år i januar samles gave- og interiørbransjen til fagdager på Norges Varemesse i Lillestrøm, og ettersom Suse-foreldrene pleide å drive en liten butikk, får vi billetter. Vi gikk rundt i timevis, for messen har en utstrekning på mer en femten tusen kvadratmeter, og vi trakk til oss atmosfære og inntrykk. Fra gulv til tak fantes fine farger, gode idéer og masse kreativitet.

Utstillerne viser frem alt fra enorme oppsatser…

…til små smykkedetaljer.

Fra bugnende blomstervegger…

…til silkebånd i alle regnbuens farger. Til å bli tummelumsk av!

Mange kjente butikker og merker var representert med egne stands, hvor de viste frem produktene og idéene sine. Hos Cakas fantes flere typer muffinformer enn noen kunne tenke seg (akutt bakelyst!)…

…og hos Blafre fantes drøssevis av fine ting med deres karakteristiske, morsomme motiver på…

…og hos Tulip&Tatamo kunne man titte på fargerike, feminine klær. Jeg passerer butikken deres i Pilestredet hver gang jeg går med lørdagsposten, og de har så mange søte skjørt, kjoler og kåper!

Interiørstands hadde ulike stiler, fra erkeamerikansk diner-stil med logoskilt, sjakkruter og røde, runde former…

…via sobre farger og stødig tre i industriell stil (legg merke til knappeknaggene!)…

…og orientalsk stil med fargesterk keramikk, vevde tekstiler og smidde lamper…

…til frodig, franskinspirert landhandel-stil og shabby chic med søtsaker, prikker og pastellfarger.

Etterhvert kom tiden for å utforske Mummi-standen, som Mor hadde tipset meg om og som jeg hadde gledet meg til å besøke i ukevis. Mange tablåer var satt sammen og skapte en egen liten verden. Himmelen besto av røde paraplyer.

Utstillingen het Fairytale meets Reality. Veggene var dekorert med hyggelige familiebilder og fine sitater…

…og utstillerne viste frem noen av de mange tusen produktene som lages med Mummi-lisens. Det finnes fire hundre lisenstakere i Finland, som alle lager innredning med inspirasjon fra Mummidalen! Til svale soverom…

…og yndige ungpikeværelser…

…og lekne barnerom…

…og til kjøkken, som kanskje er det rommet hvor flest Mummifigurer har flyttet inn i norske hjem.

På en av de største veggene var et stort tegneserietrykk fra en av de søteste Tove Jansson-fortellingene, og jeg synes det er så hyggelig at historiene hennes fortsatt gleder små og store i mange land.

Moralen er at dersom noen byr på billetter til gave- og interiørmessen på en kald januardag, så blir man med.

Iskrem med minner i

Februar er godt i gang, og med den kom vinterkulden, men jeg synes man kan spise iskrem likevel. Særlig om man har en kopp kakao ved siden av, og særlig om iskremen kommer i små blomsterformer og smaker av barndom!

Denne uken har hatt høyt tempo, og da er det ekstra viktig å senke skuldrene innimellom. Dessuten kan man unne seg noe godt med god samvittighet, synes jeg, når man virkelig har gjort seg fortjent til det. Hele denne helgen skal brukes på å arrangere kurs på radiojobben, så i går kveld hentet jeg frem litt torsdagskos fra fryserboksen.

Man skal spare sjokoladen i bunnen til slutt, om noen lurer, og vippe den ut av fordypningene ved hjelp av skjeen.

Husker dere disse? Når jeg spiser en slik er jeg åtte år igjen, og tilbake på kjøkkenet til Mormor og Morfar.

I går var jeg forresten også på et annet koselig sted, nemlig på Le Palais des Thés, på Ina sin VIP-kveld. Jeg gleder meg til å vise dere bilder både derfra og fra messe-Mummi-moro i helga, så jeg kommer sterkere tilbake når jobben har roet seg litt. Det er forresten veldig fint å tenke på at jeg reiser til Irland med Jonasflotte om en drøy uke.

God fredag og god helg til alle! Husk å hygge dere!