Den irske kulturen er rik og mangfoldig og full av tradisjon. Den irske hverdagen er full av små ting som vi i Norge opplever som annerledes og veldig sjarmerende. Man skjønner fort når man er i Irland at veldig mye av det man tror er typisk irsk, virkelig er det!
Jeg tilbragte altså et år i Irland som utvekslingsstudent. Jeg var nysgjerrig på den irske kulturen da jeg flyttet dit, og forelsket i den da jeg flyttet hjem. Man lærer mye om seg selv i løpet av et opphold i utlandet, samtidig som man lærer en ny kultur og et nytt samfunn å kjenne. En uvurderlig erfaring!
La oss begynne med noe av det mest generelle: I Irland regner det mye, og øya er grønn hele året.

Den er også såpass liten at man kan krysse den i buss på fire timer, noe vi gjorde. Vi fikk til og med litt sol!

Landskapet er frodig og flatt, og fullt av steingjerder, sauer og ruiner. På dette bildet tror jeg alt er representert!


Fine ord er tross alt er viktig del av den irske kulturen. Bare tenk på hvor mange store forfattere som kommer fra denne lille øya! James Joyce, William Yeats, Oscar Wilde, Jonathan Swift… For ikke å snakke om livlige toner! Irsk musikk er populær verden over, elsket for sine kompliserte, springende melodier. Nasjonalinstrumentet er harpen.

Irene har dessuten sitt eget språk, irsk eller gaelic, som skrives først på alle skilt og lever i beste velgående. Det finnes hel-irske radiokanaler og TV-kanaler, og alle barn lærer irsk på skolen. Det irske språket brukes fortsatt som førstespråk til daglig i den delen av landet som kalles Gaeltacht, som jeg bodde i, og jeg kan skrive under på at man ikke forstår et eneste ord! Her står det «tradisjonell musikk», og akkurat det er kanskje ikke så vanskelig å skjønne.

Den irske musikken holdes ikke bare i hevd ved hjelp av CD-spillerne i folks hjem, men på gaten og på pub’en. I små og store byer ser man masser av gatemusikanter, og ingen kveld ute er komplett uten en live-opptreden eller to. Barene er gjerne innredet akkurat som man forventer, med speil og snirkler…










Irene er dessuten et stolt folk. De har sin egen republikk med sine egne regler og sin egen religiøse praksis, og den har de måttet kjempe for. Det synes at de offentlige institusjonene ble opprettet og blir opprettholdt som en feiring av friheten og uavhengigheten deres. For eksempel kan banken se slik ut…

…og postkontoret se slik ut.


Irene tror selvfølgelig ikke bare på småfolk og denslags. Den katolske kristendommen ligger som et teppe under hele samfunnet, og det finnes kirker og katedraler over alt. Over alt! Jonas og jeg holdt tellingen på bussen, og vi så trettifire kirker i løpet av to timers kjøring. De er flotte og brukes flittig av stort sett hele befolkningen.






































