Sommerro i svingene

Når man lever i limbo mellom pappesker og plastposer, er det godt og viktig å ta pauser innimellom. Pauser fra å pakke og vaske og dytte og kaste og bære og flytte. Pauser til å børste støvet av skjørtet og massere støle overarmer og snakke om helt andre ting, og til å nyte at sommeren faktisk har kommet tilbake. For å finne roen, midt i kaoset.

Kanskje går man opp på takterrassen, for å se den grønne utsikten en siste gang…

…eller kanskje går man en tur i nabolaget, og passer på å fotografere fine ting som man har gått forbi tusen ganger i løpet av de siste tre årene, som flotte utsmykninger på gamle murbygg…

…og kanskje oppdager man også noe mindre varig, men nesten like fint, som en gjenglemt blomsterbukett.

Kanskje har man på seg fargerike, behagelige espadrilles som man har fått av en venn i utlandet.

Om det regner ute (og det har det sannelig gjort de siste dagene – jeg elsker sånt uforutsett, voldsomt sommerregn!), kan man drikke hjemmelaget iskaffe fra litt støvete glass som har stått innerst i skapet.

Alternativt kan man spise popkorn (både fordi det er godt og fordi kjøkkenhyllene skal tømmes!) og se en episode eller to av en god serie.

Kanskje har alt regnet sørget for fine vekstforhold, slik at rosene i området er penere enn noen gang.
Om man tar seg tid, selv i travle og slitsomme perioder, kan man finne frem til roen og smilet!

På flyttefot

Søstrene Suse flytter ut av leiligheten sin denne uken. Tre år skal pakkes ned i fargerike plastbokser.

Vi har ganske stor leilighet og ganske mange ting, og de skal fordeles mellom oss, for vi flytter hvert til vårt denne sommeren. Det er en både spennende og opprørende prosess. Vi hører på Radioresepsjonen og på god musikk for å gjøre det hyggelig, og vi drikker te og kaffe og spiser boller, og vi mimrer og klemmer og ler og gråter litt om hverandre.

Det blir nok litt mindre aktivitet her inne en stund. Håper alle har det bra!

Fødselsdagsfint

Nå vil jeg gjerne vise frem noe av det jeg fikk til bursdagen min!

Oi! Ikke alt kunne bli med her, men  vi ser blant annet flere typer te, mange spennende bøker, en konsert-DVD, god kosmetikk, et par søte øredobber, en topp med katter på og massevis av postkort jeg kan sende! Dessuten mottok jeg litt bursdagspost selv også (takk til Trine Marie, Bruno, Tine Katrine og Josefine!). Hurra for å være så heldig!

Kjærestegaver er alltid ekstra bra, synes jeg. Jonasflotte ga meg den store boken om Kaizers Orchestra, som jeg elsker (og som jeg forresten så spille på Norwegian Wood i helga!). Videre fikk jeg en eske som inneholdt hundre postkort med klassiske Penguin-forsider, som jeg har ønsket meg siden jeg snublet over den i februar (i den herlige, irske bokhandelen jeg presenterte her). Kortet var dessuten en diskett! Supersjarmerende!

Jeg elsker presanger, altså. Det vet Ine, en av mine beste venninner, som har utnevnt meg til gavesjef i bryllupet sitt. For en ære! Tenk, dette blir mitt første ordentlige bryllup, og jeg får bidra, og jeg har ny kjole, og det hele skjer i morgen. Jonasflotte og jeg reiser til Løten i kveld for å kunne bruke hele Sankthanslørdagen på å feire at Ine og Ståle gifter seg. Jeg kunne ikke gledet meg mer, tror jeg.

God midtsommerhelg, alle sammen!

Retrospektive gleder

I morges fikk jeg beskjed om at minnekortet på kameraet mitt var fullt. Så rart! Det skjer jo stort sett bare på ferie! Jeg hadde ikke med meg noe ekstra kort, så jeg foreviget hvadetnåvar med mobilen i stedet, og sverget på at jeg skulle ta en digital opprydning når jeg kom hjem.

Med fare for å høres ut som en konspirasjonsteoretiker: Dette er ikke tilfeldig. Den siste måneden har vært en virvelvind. Jeg har søkt på studier, lagt ferieplaner og forberedt flytting (det tar vi senere). Jeg har sagt opp én jobb, fullført en annen og tilsynelatende fått to nye. Jeg har vært i opplæring, i utdrikningslag, i Paris, i flere bursdager. På mange hyggelige besøk, på restauranter, på kaféer, på kinoturer, på konserter, på takterrassen, på druen. Enkelte ganger går tiden så fort at man nesten ikke rekker å registrere alt det fine som skjer, og langt mindre dele det.

Noen gleder har riktignok havnet her med én gang, og andre etter en stund, men enkelte har ikke dukket opp i det hele tatt. Nå tenkte jeg at vi kunne se litt tilbake, for å lette på samvittigheten og minnekortet.

Såh. Fine ting jeg egentlig ville dele da, men som jeg deler nå:

– Sommeravslutning for studentpolitikere på Universitetet. Kveldssol, grillmat, vin i plastglass og sofaer på plenen.

 – VIP-kveld på Lush. Flotte Ina inviterte, og jeg kom innom etter jobb, og kunne klemme både på vertinnen og på stilige Rakel. Snacks og konkurranse sto på planen, og jeg kjøpte sjampo med øl og cognac i til Jonasflotte.

– En trappeoppgang jeg forelsket meg i. Den hadde kikkehull, brevsprekk og skittent glass i taket.

– Jobbmiddager i form av pasta med spinat, cherrytomater og to typer ost, samt nyplukkede syriner ved siden av.

– Skjult, barnlig glede over at noen har hatt såpe i fontenen ved Nationaltheatret. Det sies at sånt kan ødelegge rørsystemet, men det er jo litt morsomt likevel! Jeg tok bildet og ristet på hodet, men smilte innvendig.

– Utdrikking av Ine med prikkete kjoler og store klemmer. Samt rebusløp, salsakurs, sommermat og sprudlevin…

…og med mimring og middag etterfulgt av masse dansing på Ryes, byens kanskje beste femtitallsbar.

– Magien i synet av at lakristeen sprer seg i bunnen av koppen. Dette slutter nok aldri å fascinere meg.

– Fine blomster ved veien, og langs hele den pudderrosa veggen; verdt å stoppe for selv i regnvær.

– Visitt hos Ragni i Lillestrøm. Kaffe, cupcakes og hyggelige detaljer inne…

…og en rusletur langs elven i nabolaget som avslørte morsomme detaljer der også.

– Sommerlige fristelser som friske bær til frokosten…

…og til desserten.

Noen ganger må man innse at det ikke finnes nok timer i døgnet eller dager i måneden, og utsette ting litt. Så kan man se tilbake på små gleder i en litt rotete vår, før man blir enda mer klar for en super sommer!

Pastaverksted

I begynnelsen av juni gikk jeg på besøk til kjæresten min med to ting stikkende opp av vesken.

En flaske cava og et kjevle gir deg en del muligheter. Jeg kunne drukket meg kjempefull og banket løs på Jonasflotte, men ettersom vi skulle feire månedsdagen vår, falt valget på noe annet. Helt siden vi så den sære og søte koreanske filmen Castaway on the Moon på kino i fjor, har vi villet forsøke å lage nudler fra bunnen. Hovedpersonen i filmen gjør nemlig det, og vi lot oss inspirere. Endelig var dagen kommet! Tidligere har vi hatt pannekakeverksted, og nå var det altså klart for pastaverksted. Vi fant en oppskrift på nettet og begynte med å blande mel, salt, egg og vann.

Etter en del røring og elting fikk vi en fin deig.

Den skulle pakkes inn i et fuktig kjøkkenhåndkle (!) og hvile i en time…

…så vi benyttet anledningen til å se en episode Sopranos, sprette cavaflasken og skåle for oss selv. Jeg hadde dessuten fått roser, som den heldiggrisen jeg er.

how to make a gif

Da deigen var «uthvilt», ble den «utkjevlet». Vi endte opp med å kjevle i to omganger og kom ned i et par millimeters tykkelse. Vi var litt nervøse for at det ikke skulle bli tynt nok, men brukte masse mel, og det gikk kjempefint.

Deretter brettet vi deigen tre ganger og skar den opp i strimler. Nå begynte det å ligne noe!

Da vi forsiktig trakk strimlene fra hverandre, hadde vi laget nudler. Litt ujevne, men det er en del av sjarmen!

Så kunne de kokes i et par minutter…

…og wok’es i noen minutter til, sammen med vannkastanjer, gulrot, purre, paprika, sukkererter og laksebiter.

Litt saus til slutt, og maten var servert.

Ikke så vanskelig eller så tidkrevende som vi trodde, og skikkelig godt!

 

Om man setter av to timer (hvorav én til deigens hvile) kan man lage sine egne ramennudler. Anbefales!

Fargefunn: Blå

I ettermiddag og i kveld har jeg veldig lyst på blå himmel i stedet for grå himmel, ettersom radioen arrangerer utendørs sommerfest, så denne gangen vil jeg vise frem noen blå fargefunn. Blå er uansett en flott farge!

Om du er usikker på hvordan Fargefunn foregår, så ta en titt her!

Blått kan symbolisere så mangt, fra ro og frihet til melankoli og kongelige aner. Blått brukes i mange flagg og logoer, fordi det gjerne oppfattes som en sannferdig og stabil farge. Blå er en primærfarge, og kan dermed blandes med andre for å skape nye farger; den er full av muligheter! Den finnes i mange forskjellige nyanser, fra den mørkeste marineblå til den lyseste, mest håpefulle himmelblå. Blått er flott, for å si det enkelt og tabloid.

Jeg fikk 1,805,650 treff etter mitt søk på «blue» blant CC-lisensierte bilder hos Flickr. Her er mine fem første favoritter.

Alle bilder er lånt og linket, så klart.

Åh, jeg får lyst til å spise kunsterisk utført marsipankake inne på et mørkt og mystisk slott som overvåkes av en blå måne. Jeg elsker hvordan partikler i atmosfæren kan få månen til å se blå ut! Utenfor slottet, under spir og trekroner, kan det ligge en velholdt hage hvor en katt holder orden med blått blikk. Om det skyer over, vet man at «bak skyene er himmelen alltid blå», så til de grader, og himmelen er aldri mer enn en flytur unna. Overskyet vær gjør det dessuten lettere å ta gode bilder, om man vil snike seg rundt i hagen og fotografere sommerfuglene, som leker i finstasen sin.

Sist, men ikke minst: Jeg vil ha en blå ballong, hihi.

God fredag!

I Paris: Gøy på gaten

Tid for noen nye bilder fra siste tur! Nå er det omlag to uker siden jeg kom hjem fra mine fire franske dager.

Paris er en stor og tett befolket by (jeg bommet grovt da jeg skulle tippe på innbyggertallet – det viser seg at de er femten millioner mennesker der!). Mange liker å sette sitt preg på gatebildet, og jeg liker som kjent sånt.

Jeg gledet meg over blant annet trafikkskilt med tilføyelser…

…kjøresperrer som har fått personlighet…

…og mystiske sitater på tilsynelatende tilfeldige vegger.

«Hvem åpner døren til mitt gravkammer? Jeg sa at ingen fikk komme inn. Hvem du nå er, ha deg vekk.»

En del metrostasjoner er også utstyrt med fine dekorasjoner. Alt fra enkle border i taket og fik mosaikk på gulvet til store figurer på veggene. Denne blomsterdamen finnes på Bastille.

Noen ganger er det fint og fargerikt inne på selve togene også! For en bonus!

Mange gatehjørner får pikselpynt. Herlig data-nostalgi!

Gatenavn er for øvrig et kapittel for seg selv. De karakteristiske skiltene gjør en ekstra bevisst på dem, og det dukker opp så mye interessant! På forrige tur oppdaget jeg Rue Nicolas Flamel, og ble Harry Potter-euforisk. Denne gangen lot jeg meg begeistre mest av en stor poet og et hyggelig bilde fra dyreverdenen.

«Gaten til katten som fisker»

Passende nok hadde noen plassert en fiskestim på en vegg ikke så langt unna!

Mange andre dyr var også å se. Noen finnes i trærne…

…og noen finnes bare hvis man velger å tro at de gjør det (selv er jeg ikke i tvil)…

…noen byr deg noe å drikke…

…og noen er stolte av å ha utrettet noe stort.

Vårens presidentvalg i Frankrike førte visst med seg et eget motiv, som hadde blitt plassert rundt omkring i hele byen. Selv om budskapet kanskje er dystert, blir nerden i meg glad.

En annen ting som gjør meg glad: Vandring i stripete sommerkjole under blå himmel og grønne trær.

Det er visst noe med solskinn som filtreres gjennom grønne trekroner som aldri slutter å fascinere…

Forrige innlegg finner dere her, forresten.

Man får mye igjen for å se ekstra godt på omgivelsene i en by som Paris!