15 geeky TV shows I like

Postet den 10. mars 2017 av Synne Cinnamon

Her kommer femten forslag til virkelighetsflukt denne våren!

The IT Crowd
En moderne klassiker! Jeg er veldig glad for at jeg ga denne serien en sjanse, for først trodde jeg at det var «it» som i «it girl», og sånne harry kjendisjenter er jeg veldig lite interessert i. Heldigvis er det IT som i «informasjonsteknologi»! I kjelleren i et stort kontorbygg sitter tre stykker og tar seg av teknikken. Sjenerte og naive Moss, den irritable iren Roy og nykommeren Jen, som ikke aner hva hun driver med. Dette er en sånn serie som bare blir bedre for hver sesong, synes jeg, og som jeg aldri går lei. Did you try turning it off and on again?

Galavant
Ridder Galavant til unnsetning! Hans kjære er blitt bortført, og det skal vise seg lettere sagt enn gjort å ordne opp. Serien foregår i middelalderen, og er en munter blanding av eventyr og musikal. Fengende sanger og bekmørk historie i skjønn forening. Det er akkurat like fjasete som man skulle tro, med masse selvironisk humor og en del kjente fjes. Festlig!

Garth Marenghi’s Dark Place
Denne serien fikk jeg anbefalt av storebroren min da jeg gikk på journalisthøgskolen og lærte å lage TV, og jeg kunne ikke sett den på et bedre tidspunkt. Det er en slags metaproduksjon, en slags mockumentary. Serien er laget for å se gammel og dårlig ut, og er stappfull av klassiske kontinuitetsfeil, dårlig klipping, forsinket stemmepålegging og annet teknisk snop. Dark Place er derfor ekstra morsom for dem som selv har erfaring med TV-produksjon, men den krampeaktige dialogen, de ville historiene og ikke minst den helt håpløse hovedpersonen er like gøy for alle!

Stranger Things
Fjorårets store overraskelse! En eneste stor honnør til åttitallet! Stranger Things handler om en vennegjeng i en søvnig småby som plutselig får livet snudd på hodet, og barneskuespillerne er uovertrufne. Jeg ble så begeistret i stemningen i denne serien – den har en sånn nostalgisk varme. Samtidig er den kjempeskummel! Vi har bad i kjelleren med blinkende lys, altså. Ukult.

Red Dwarf
En absurd fortelling som stadig utvikler seg! Helt siden 1988 har det kommet nye sesonger med ujevne mellomrom. (Jeg har ikke engang sett alle, bare de fire første.) Red Dwarf er navnet på et romskip som har sust rundt mellom stjernene i tre millioner år, og ombord har det aller siste mennesket ligget nedfrosset. Når han våkner, viser det seg at han ikke er alene likevel. Dette er en flåsete, uformell komedie – ingenting er for dumt. Min favorittfigur er katten, som jeg faktisk har tenkt å kle meg ut som på åttitallsfest neste helg!

Misfits
Jeg har trukket fram denne serien tidligere, vet jeg. Jeg oppdaget den da jeg fikk i oppdrag å tekste en episode midt i første sesong, og ble så nysgjerrig at jeg måtte se fra begynnelsen. Dette er et slags sci fi-drama som foregår i vår egen tid, og som omhandler en gruppe ungdommer på skråplanet som møtes til samfunnstjeneste og opplever noe helt spesielt. Intenst, overraskende, spennende og ikke minst velspilt og velskrevet. Skuespillerne er som født til rollene sine, og manuset føles veldig realistisk, så det er lett å la seg rive med!

Dirk Gently’s Holistic Detective Agency
Dette er en serie som er basert på Douglas Adams’ bok ved samme navn, og som er laget av BBC America. Jeg synes møtet mellom britisk humor og amerikansk grandeur er vellykket! Det har kommet bare én sesong foreløpig, og jeg gleder meg til den neste, for her snakker vi høyt tempo, sprø figurer og en herlig infløkt historie som spenner over flere generasjoner. Jeg elsker følelsen av at bitene faller på plass i slutten av et eventyr, og den får man virkelig her, men samtidig er jeg veldig spent på fortsettelsen.

Firefly
Kultklassikeren som ble stoppet etter bare 14 episoder, men som har levd videre i folks hjerter i femten år. En sjarmerende blanding av sci-fi, western og dramakomedie som er akkurat passe amerikansk, og som handler om den brokete besetningen på et romskip 500 år fram i tid. De gjør hva de kan for å holde seg på vingene og i live, og varmen og humoren er veldig typisk Joss Whedon, som står bak. Han fikk dessverre ikke fullføre serien, på grunn av lave seertall, noe som er rart å tenke på når den fortsatt er så populær. Det kom riktignok en film i 2005, Serenity, som endelig ga tilhengerne en fortsettelse og en avslutning på historien. Den er også severdig, hvis serien faller i smak!

Spaced
Denne har jeg også anbefalt før, fordi det er FAVORITTSERIEN MIN. Skal du se én av de tolv på lista, velg denne. Her begynte Simon Pegg og Nick Frost-eventyret, og her boltret de seg i populærkulturelle referanser. I utgangspunktet handler serien om noen unge slitere i kollektiv, men ved hjelp av venner, naboer og fantasi skaper de seg en unik tilværelse. Gjenkjennelsesfaktoren er høy og de snodige sitatene står i kø. Et overskuddsprosjekt, en uforutsigbar, hjertevarm, rufsete og kjempemorsom serie!

Twin Peaks
The owls are not what they seem. Faktisk er nesten ingenting som man tror i denne utrolig anerkjente produksjonen fra superregisøren David Lynch. Ingen skaper dunkle scener og urovekkende stemning som ham! Her er det et drap som skal etterforskes, og med på kjøpet får man herlig retroestetikk, helt rå musikk, en forferdelig skremmende fyr, en hyllest til svart kaffe og en dansende dverg. Bare for a nevne noe. Filmen Fire Walk With Me utbroderer historien, forresten. Det kommer dessuten mer, slik Laura Palmer sa! Denne våren! Jeg er kjempespent!

The Mighty Boosh
Kanskje den rareste TV-serien jeg vet om. Det er liksom ingen grenser for hva som kan dukke opp på skjermen. Samtidig er praten mellom de to hovedpersonene så hverdagslig og naturlig at man får følelsen av at de improviserer alt de sier. Jeg kunne hørt på dem i timevis, der de rusler rundt i dyrehagen. Dette er en skrudd blanding av godlynte fornærmelser, eksotiske dyr og overnaturlige hendelser. Her bør jeg forresten nevne at jeg liker de to første sesongene desidert best, for i den tredje synes jeg at serien tar en negativ vending. Det blir mindre av de kameratslige ordvekslingene som jeg liker så godt, og det legges mer vekt på effekter og ekstreme figurer. Etter fjerde episode i tredje sesong fikk jeg dessuten mareritt (!?) av The Crack Fox, så da sluttet jeg helt å se på, haha.

The Twilight Zone (har ikke noe offisielt nettsted, siden det gikk fra 1959 til 1964, men her er IMDb-siden)
Legendarisk! Denne serien var banebrytende da den kom, og den står seg fortsatt. Det ble laget mer enn 150 episoder fordelt på fem sesonger, som om serieskaperne hadde en nærmest uutømelig kilde til mystiske fenomen og uforklarlige hendelser. Tidsreiser, romvesener, tankelesing og gjengangere; her vet man aldri hva man får. Jeg har ikke sett alt, men jeg er så glad i tonen i denne svart/hvitt-serien – dyster, forvirrende og akkurat passe skummel til tider.

LOST
Denne har jeg også nevnt tidligere, men det gjør ikke noe. Jeg liker litt krevende og utilgjengelige ting, og LOST havner i den kategorien. De aller fleste kjenner til serien, og mange har sett litt, men få har sett alt. Det er en forutsetning, mener jeg, når man har med en så gjennomtenkt og innfløkt historie å gjøre! Det tar lang tid å forklare de kompliserte sammenhengene, men de er desto mer givende å forstå for dem som følger med. Jeg kan fortsatt få frysninger når jeg tenker på denne serien. Herlighet, så stor og voldsom og bra den er.

Classic Doctor Who
La meg begynne med å si at jeg ikke følger med på den nye serien, altså dagens Doctor Who. Jeg har sett noen episoder her og der, men kvaliteten varierer så mye at jeg ikke orker å forplikte meg. Den originale serien, derimot, fra 60-, 70- og 80-tallet, liker jeg godt! (De eldste sesongene er svart/hvite, noe som liksom gjør dem eksotiske i seg selv, men man må være litt forsiktig med hvilke miniserier man begynner på, for nesten 100 episoder har forsvunnet opp gjennom årene.) Doktoren reiser rundt i tidsmaskinen Tardis, og møter mange spennende utfordringer og interessante skapninger på sin ferd. En innovativ og engasjerende serie, som er blitt allemannseie på De britiske øyer. (Jeg får vignetten på hjernen bare jeg tenker på den.) Her begynte det!

Community
En komedie om en tilfeldig sammenrasket og tidvis motvillig gjeng som går på skole sammen. Det virker kanskje ikke så geeky ved første øyekast, men serien er full av referanser til ulike popkulturelle fenomen. Dessuten er Ahbed en herlig spesiell fyr – han synes det er utfordrende å forstå og omgås andre mennesker, så han henter inspirasjon fra filmens verden. Enkelte episoder tar dessuten helt av på ulike måter… Community har både humor, varme og uventede, absurde innslag.

Alle bilder er lånt og linket til kilden / All photos are linked to their sources

Her burde det være noe for enhver smak, hoho!

Bonus for dem som ser flere av disse seriene: Mange skuespillere går igjen, særlig i de britiske produksjonene! Jeg blir så glad av å tenke på at de ringer hverandre når de har noe nytt på gang. En fin krets av flinke, festlige folk.

Jeg tar imot tips med glede, om dere har lignende ting å anbefale! Hurra for god underholdning!

– – – – –
In other words: Pretty self-explanatory, this one. These are 14 geeky TV programmes I like! Watch them to find out why!

Made me smile # 13

Postet den 9. februar 2017 av Synne Cinnamon

Jeg er egentlig på vei ut døra, for jeg skal på vinsmaking og så på kino i kveld (hardt liv), men her kommer litt småplukk som har fått meg til å smile i det siste!

Denne lille gjenforeningsfesten med LotR-skuespillere! Herlighet, jeg er fortsatt så glad i dem.

På snakk om Ringenes herre: Dette er det søteste… Og i samme kategori: Denne saken, selv om den er gammel.

Disse bildene, tatt ved hjelp av droner. Planeten vår er litt av et sted.

Photo: XyYohung/Skypixel via CNTraveler

Dette historiske øyeblikket. (Jeg måtte skrive den setningen sååå mange ganger da jeg lærte kalligrafi i kunsttimene på skolen i Irland!)

Idris Elba på damejakt til inntekt for et veldedig formål.

Radio Garden! Superfascinerende å kunne klikke seg rundt på hele kloden, og høre på ulike språk og musikkstiler.

Ha en fin dag, alle sammen!

– – – – –
In other words: These are some things I’ve liked lately! This little LotR reunion. Gosh, I still love those guys so much. Two confused and cute elderly people: This woman (speaking of LotR…) and this man, even though it’s old. Aaaaw. These photos, taken by drones. Our planet is amazing. This historic moment. I had to write that sentence SO MANY TIMES when learning calligraphy in art class when I lived in Ireland. Idris Elba looking for a Valentine to raise money for charity. Radio Garden, which lets you listen to radio channels all over the globe. Have a good one, people!

My February

Postet den 2. februar 2017 av Synne Cinnamon

Årets første måned føltes eksepsjonelt lang for meg i år, ikke på en sånn «tar det aldri slutt?»-måte, men på en sånn «så digg at det fortsatt er ei uke igjen»-måte. Med andre ord har det skjedd mye, stort sett med positivt fortegn, og jeg er godt fornøyd med starten på året!

Nå er jeg klar til å ta fatt på den andre måneden. Kom igjen, februar!

Blant annet skal jeg…

– Delta på Oslo Vinfestival, allerede nå i helga. I fjor var vi jo ikke i landet på dette tidspunktet, men slik så det ut i 2014! I år skal jeg ikke bare være med på vintog, jeg skal være konduktør! Jonasflotte og jeg er dessuten blitt påspandert hotellrom av snille familiemedlemmer, så på toppen av det hele kan vi spise to hotellfrokoster i helga. Dette blir så bra!

– Eksperimentere med KitchenAid-maskinen. Jeg fikk gratis-kokeboka i posten i dag, og den er stor og fin og inspirerende!

– Spille Stardew Valley i ei uke eller to til, og så ta fatt på noe nytt. Stardew Valley er et såkalt «open-ended»-spill, så man kan holde på så lenge man vil, men nå har jeg snart oppnådd alt jeg hadde håpet på, og dermed føler jeg at jeg har rundet det likevel. Vil gjerne understreke hvor bra jeg synes dette spillet er – har snart brukt 100 timer på det! – og anbefale det nok en gang.

– Dra på hyttetur med en jentegjeng. Hyttetur er liksom en helt egen greie, sant? Gleder meg til å drikke øl og spille brettspill foran peisen.

– Besøke cocktailbaren Himkok i Oslo! Den åpnet ikke så lenge før vi flyttet til London, så det ble ikke til at vi besøkte stedet den sommeren. For noen dager siden så jeg på Instagram at min mor var der, og det føles ærlig talt ganske rart at hun har vært der og ikke jeg, så her må jeg visst ta tak!

– Begynne på ei bok jeg har fått av Aschehoug, som heter Harpiks og som ble kåret til beste nordiske spenningsroman i fjor. Det blir… Ja, nettopp, spennende!

– Bestille frisørtime. Hver gang jeg får litt lengde på håret, tenker jeg at jeg skal være flink til å sette det opp og prøve nye ting, men jeg ender alltid opp med å veksle mellom fire, fem frisyrer. Jeg er rett og slett ikke særlig opptatt av hår, og vil helst at det bare skal se bra ut helt av seg selv, hoho.

– Spise fastelavnsboller til den store gullmedaljen, og prøve meg på en av disse variantene.

– Skrive på et ønskeinnlegg om frilansing og økonomi. Jeg vet ikke helt hva jeg har å bidra med på den fronten, men jeg deler gjerne tankene mine om temaet. Det er forresten gøy med ønsker, så si gjerne ifra om det er noe dere er nysgjerrige på! Jeg kan ikke love å skrive egne innlegg om alt, men jeg tar imot innspill med glede!

– Gå på kino for å se The Arrival og Vaiana.

– Bruke min nye, enkle, svarte bomullsgenser, som jeg har slitt for å få tak i. Den jeg hadde var utslitt og måtte byttes ut, og jeg endte opp med å tråle ni ulike butikker før jeg fant en jeg syntes var fin, og som dessuten passet. Herlighet, så vanskelig det er å finne vanlige klær blant alle rare moteplagg? Høres skikkelig gammel og kjip ut når jeg klager min nød på dette feltet, haha.

– Låne bort stemmen min til noen animasjonsserier! Ingenting er morsommere!

– Krysse fingrene for mer snø, slik at det blir lysere og penere ute, og nyte at sola blir litt lenger for hver dag som går.

Ja, dette blir bra! Hva ser du fram til i februar?

– – – – –
In other words: Hi there, February! Let’s do this! This month I’m going to…
– Attend a wine festival. Fun! – Experiment with my KitchenAid mixer. The free cookbook arrived in the post today, and it’s big and heavy and inspiring! – Play Stardew Valley for another week or so, and then probably begin playing a new game. Stardew Valley is open-ended, so you can keep playing as long as you like, but at this point I’ve done most of the things I wanted to, so I feel like I’ve beat it anyway. Let me repeat how much I like it and recommend it, though! I’ve spent almost 100 hours on that gem of a game! – Go on a cabin trip with a group of girls. This is a whole thing, a Scandinavian concept of its own, and I’m really looking forward to playing board games and drinking beer by the fire. – Start reading a new book, which is supposed to be a real thriller. – Book an appointment at the hairdresser’s. My locks are getting too long. – Go to the cinema to see The Arrival and Vaiana. – Use my new, simple black cotton jumper, which I has major trouble finding. I had to work my way through nine shops before I located something I actually liked and that fit my body. I feel so old and grumpy saying this, but it’s so difficult to find normal clothes among all the weird fashion, haha. – Lend my voice to some animated characters in children’s series. Nothing is more fun! – Cross my fingers for more snow, to make the world brighter and prettier, and enjoy the fact that the sun stays up for a little longer every day.
I’m excited! What are you looking forward to this month?

Good books: A Series of Unfortunate Events

Postet den 16. januar 2017 av Synne Cinnamon

Nå som den nye serien er blitt tilgjengelig på Netflix, vil jeg slå et slag for disse enestående bøkene. Har du vurdert å lese dem, så gjør det! Da kan du se serien etterpå og glede deg over alle referansene (det kommer visst to sesonger til, så du har god tid), og så får du en stor leseropplevelse.

Da jeg fikk denne samleboksen – The Complete Wreck – i julegave av søsknene mine for noen år siden, begynte jeg å gråte av glede. Så mye betyr disse bøkene for meg. A Series of Unfortunate Events består av 13 bøker og er skrevet av Lemony Snicket. De er egentlig myntet på barn (målgruppa er visstnok mellom åtte og tolv år), men har vel så mye å tilby oss som er litt eldre! Jeg vet at noen er for kule til å lese barnebøker, og det er selvfølgelig deres problem. Jeg var 17 da jeg leste serien første gang, og siden da har jeg lest den to ganger til.

Disse bøkene ligner ikke på noe annet jeg har lest. Jeg vil ikke avsløre for mye, men det hele begynner med at tre barn mister hjemmet sitt og foreldrene sine i en brann. Hovedpersonene Violet, Klaus og Sunny Baudelaire står plutselig på bar bakke. De blir sendt til en verge, Count Olaf, som visstnok skal være en fjern slektning. Han viser seg å være like grisk og ondskapsfull som han er selvopptatt og teatralsk. Han bryr seg ikke om barna i det hele tatt, han bryr seg bare om den digre formuen som foreldrene deres etterlot seg. Dermed er vi i gang. Den ene forferdelige hendelsen følger den andre. Man skulle tro at det ikke skulle bli stort verre når man nettopp er blitt foreldreløs, men i disse bøkene blir det alltid verre. Alltid.

Det høres kanskje ikke særlig muntert ut, og det er det heller ikke. Det er faktisk ganske grusomt, og det er både trist og frustrerende å lese, for det finnes nesten ikke grenser for hva de lett karikerte figurene i denne serien kan få seg til å si eller gjøre. Samtidig føles det veldig forfriskende. Sorg, sinne, galgenhumor og følelsen av at alt går til helvete er ikke hverdagskost, særlig ikke i barnebøker. Det er nok like greit, men det trenger ikke gå bra til slutt i hver eneste fortelling. Noen ganger går det bare galt, igjen og igjen. Slik er livet, og slik er A Series of Unfortunate Events.

Her vil jeg komme med en anmodning av sterkeste sort. Les serien på engelsk. Den er stappfull av språklige krumspring som ikke lar seg oversette! (Dessuten er den lettlest, så selv de som vanligvis ikke leser bøker på engelsk, vil sannsynligvis kunne lese disse uten større problemer.) Forfatteren Lemony Snicket har en helt spesiell stil. Bøkene er skrevet på en intelligent og innovativ måte, med innstikk, referanser, avbrytelser og digresjoner. Med en herlig blanding av hjertevarme og iskald kysnisme. Med så mye humor, til tross for at det skjer så mye fælt. Det er mørkt, morbid og morsomt. Disse bøkene får meg både til å gråte på sengekanten og le høyt på bussen.

Denne serien kan kategoriseres både som tragedie og komedie, som gotisk litteratur og som et mysterium. Det ligger nemlig noe i bakgrunnen hele tida, noe stort og komplisert, og som leser får man den herlige følelsen av at forfatteren vet nøyaktig hvor han vil. En bisetning her, en biperson der. Veldig Finurlige Detaljer. Alt henger sammen. Det finnes dessuten flere tilleggsbøker (og ei helt herlig plate!) som utbroderer ytterligere, men selv om jeg har lest flere av dem, er det fortsatt enkelte brikker som ikke har falt på plass. Jeg tror jeg kunne undre meg og glede meg over disse bøkene nærmest til evig tid, og jeg er så inderlig glad for å ha dem i bokhylla, slik at jeg kan lese dem på nytt når behovet melder seg igjen.

A Series of Unfortunate Events anbefales på aller varmeste vis!

– – – – –
In other words: Now that the Netflix series has become available, allow me to recommend A Series of Unfortunate Events, the books by Lemony Snicket. (Apparently they’re planning three seasons of the television series, so you’ll have plenty of time to read the 13 books before watching it all, and then you can enjoy the lovely references!) These novels were written for children, apparently aged eight to twelve or something, but I actually think they have more to offer an older reader. I know some people feel too cool to read children’s books, and that’s their problem, but I was 17 when I first read this series, and since then I’ve read it two more times. When I was given all the books – The Complete Wreck – as a Christmas present from my two siblings, I cried with joy. That’s how much this series means to me.
These books are unlike anything else I’ve ever read. I don’t want to give too much away, but it all begins when three children lose their home and their parents in a fire. Violet, Klaus and Sunny Baudelaire are left with nothing and placed in the care of a legal guardian, a man who calls himself Count Olaf. He turns out to be as self-centered and theatrical as he is greedy and evil. He doesn’t care about the children, only about the huge fortune that their parents left behind. And then it’s on. One awful incident after another. You’d think it couldn’t get much worse when you were just orphaned, but it these books it always gets worse. Always.
This might not sound particularly merry, and it isn’t. It is quite gruesome, actually, and it is saddening and frustrating to read, because there’s almost no end to the terrible things that the slightly caricatured people in this series will say and do. At the same time, though, it is really refreshing. Sorrow, anger, gallows’ humour and the feeling that everything is going to hell is not common, especially not in children’s literature. That’s probably just as well, but not every story has to end well. Sometimes things go wrong, again and again. That’s true in life, and in A Series of Unfortunate Events.
The actual writing is unique. These books are full of linguistic shenanigans! Lemony Snicket has his very own style – intelligent and innovative, with interruptions, homages and digressions. With a warm heart and ice-cold cynicism. With such a lot of humour, even though so many horrible things happen. It is dark and morbid, yet very amusing. These books make me cry, but they also make me laugh out loud on the bus.
This series could be categorised as tragedy, comedy, gothic literature and mystery. There is something in the background at all times, something large and complex, and you get the lovely feeling that the author knows exactly what he’s doing when where he’s going. A sentence here, a supporting character there. Very Fine Details. It’s all connected. There are even several extra books (and an amazing record!) that tell you more, but even after reading two of them, there are still a couple of pieces that I have trouble placing in the puzzle. I think I could keep pondering and enjoying these book for ever, and I’m so happy they’re right here in my bookshelf, ready for when I feel the need to read them again.
Recommended in the strongest way!

My January

Postet den 2. januar 2017 av Synne Cinnamon

Godt nytt år, kjære dere! Tenk at vi har hele 2017 foran oss, og at vi kan fylle det med hva vi vil! Jeg er så glad i den forfriskende følelsen ved årsskiftet. Kanskje er det en klisjé, men når man bytter kalender og må øve seg på å skrive et nytt årstall, synes jeg at en viss forventning og tiltakslyst følger med.

Jeg har tatt meg fri i dag, for å skape en myk start på året. Jeg er fast bestemt på å gjøre dette året til et bedre år enn 2016 – selvfølgelig kan man ikke påvirke store, internasjonale hendelser, men i huset og i hodet skal jeg gjøre hva jeg kan for å trives og ha det bra.

Nå tar jeg tak i januar! Denne måneden skal jeg blant annet…

– Jobbe meg gjennom restene av julesnopet. For en tragisk skjebne.

– Glede meg over stadig lengre og lysere dager.

– Spille inn podcast igjen. Gleder meg! (Forresten så tar jeg gjerne imot forslag til temaer, om det er noe dere er nysgjerrige på eller vil høre om!)

– Feire bursdagen til Ina. Alltid en hyggelig merkedag i starten av året!

– Bruke et gavekort jeg fikk til jul på noe jeg egentlig ikke trenger, men har skikkelig lyst på. Slike ting kjøper jeg omtrent aldri, men man skal unne seg noen ufornuftige gleder iblant.

– Vise dere hvor fint vi hadde det i Roma.

– Se Rogue One på kino. Tror jeg. Har faktisk ikke sett prequel-trilogien (gisp! avsløring!), og denne filmen foregår vel etter Revenge of the Sith, men må man ha sett den for å få utbytte av denne? Noen som har innspill?

– Male et kott i kjelleren. Det er ganske kjedelig, men det blir lyst og fint.

– Ringe og bruke Skype. Jeg glemmer iblant at man kan snakke med folk selv om de er langt unna, og har som mål å bli flinkere til å telefonere og skype i år! Det er så fint å høre folks stemmer og se folks ansikter!

– Spise pizza på Lofthus Samvirkelag. Omnomnom.

– Se den nye sesongen av Sherlock som nettopp har dukket opp på Netflix.

– Kjøpe flybilletter til London. Vi skal i 30-årslag der i mars, og det blir første gang Jonasflotte og jeg drar hjem dit sammen etter at vi flyttet derfra i august. Gleder meg noe veldig!

– Krysse fingrene for snø. Jeg vil ha det lyst og mykt og pent igjen, takk.

– Kose meg med Awesome Games Done Quick, det ukeslange dataspill-maratonet som alltid finner sted i januar. En herlig geeky og intenst underholdende start på året!

– Prøve å huske å ta tran og sanasol hver dag. Typisk at den vanen svinner i ferien.

– Bruke et nytt skjørt jeg fikk til jul og en ny vintage-kjole som jeg kjøpte til meg selv i julegave. Sistnevnte skal jeg også dele med dere etterhvert!

– Gjøre mitt beste for å holde julestjerna i live utover året. De blir så fine når de røde bladene erstattes av grønne, synes jeg.

– Besøke nye steder i Oslo. Jeg er så klar for kaffekopper, vinglass og halvlitere i godt selskap!

– Lese ut boka mi og begynne på en ny. Håper på mange gode leseopplevelser i 2017, hoho.

Dette blir en god måned, spør du meg! Januar kan føles lang og mørk, men da er det ekstra fint å ha ting å glede seg til!

Hva er deres planer?

– – – – –
In other words: Happy New Year, my dear! It might be a cliché, but I always feel so refreshed and excited this time of year. Let’s make 2017 a really great one! I want to feel better this year, and I’m going to start by filling January with nice and fun things, for instance…
– Work my way through leftover holiday treats. Oh, the pain. – Enjoy the fact that every day is a little longer and birhgter than the last. – Use some gift cards I was given for Christmas on something I don’t need, but really want. I hardly every buy those things, but it’s good to treat yourself now and then! – Share photos from our trip to Rome. – Go to the cinema to watch Rogue One. – Use the phone and Skype. I sometimes forget that you can actually talk with people who are far away! – Do some painting in the basement. It’s boring, but it’s turning out nice. – Watch the new Sherlock season that just popped up on Netflix. – Go out for pizza. Always the right thing to do. – Buy plane tickets to London for a trip in March. I’m excited already! – Wish for more snow. I love how it makes the world like a brighter, better place. – Watch Awesome Games Done Quick, a week-long video game marathon that is always a great, geeky start to the year. – Wearing a new skirt I was given and a vintage dress I bought for myself; two Christmas presents that spruce up my wardrobe! – Do my best to keep the plants alive. We’ve got some new ones, and I never learn how much water they want. – Explore new bars in Oslo. – Finish my book and start a new one. I’m ready for lots of good reads in 2017!
This is going to be a lovely month, I think. January might feel long and dark (especially here in the North), but it really helps to have things to look forward to! What are your plans?

Made me smile – Christmas edition

Postet den 27. desember 2016 av Synne Cinnamon

God romjulstid, dere!
Nå er jeg hjemme hos foreldrene mine, og hittil i dag har jeg bare tuslet rundt i morgenkåpe, drukket litt kaffe og spist ei pepperkake. Senere skal vi i den årlige juletrefesten med storfamilien – mer god mat i godt selskap, det passer meg utmerket.

For noen er det arbeidsdag i dag, og for mange andre er det utfartsdag, og butikkene er åpne igjen, og det blåser fortsatt kraftig utenfor vinduet etter julestormen Urd. Med andre ord passer det bra med noen godbiter fra verdensveven, tenker jeg!

Dette er sånt som har fått meg til å smile i det siste, og som kan passe ekstra godt akkurat nå:

LudovicoEinaudiArcticGreenpeacePedroArmestre

Foto: Pedro Armestre, Greenpeace

Flygelmusikk i Arktis. Et klipp fra en Greenpeace-kampanje tidligere i år, hvor pianisten Ludovico Einaudi spiller et spesialkomponert stykke på ei flåte i isødet. Fint og vemodig samtidig.

En moderne juleklassiker hos meg: Tidligere kolleger fra Radio Nova sjekker om man kan gjennomføre den velkjente Grevinnen og Hovmesteren-middagen med faktisk alkohol i glassene. Det er ikke pent.

Radioresepsjonen som snakker om juleøl i halv hastighet – det låter som at de er fulle, høye eller begge deler. Uforholdsmessig morsomt!

I disse George Michael-sørgetider: James Corden, lenge før han ble stor stjerne i Statene (mens han fortsatt spilte figuren Smithy i den herlige britiske serien Gavin & Stacey), hadde George Michael som aller første Carpool Karaoke-passasjer i 2011. Konseptet er jo blitt kjempestort siden, men her startet det hele, med Corden i rollen som Smithy hele veien.

Neil Gaiman som leser A Christmas Carol slik Dickens selv ville gjort det, i podcasten til New York Public Library.

Kos dere videre, alle sammen!

– – – – –
In other words: I hope you’re all full and happy these days – I know I am! Here are some links I like at the moment. Two of them are in Norwegian, I’m afraid, but the other three are this video where Ludovico Einaudi plays the grand piano in the Arctic for Greenpeace, a charity clip from years before James Corden became a huge star overseas, when he still played Smithy in the lovely British series Gavin & Stacey, with the late George Michael as the very first Carpool Karaoke passenger, and Neil Gaiman reading A Christmas Carol the way Dickens himself would have in the New York City Library podcast. May your days be merry and bright, my friends.

My Christmas on my own

Postet den 18. desember 2016 av Synne Cinnamon

I fjor feiret jeg jul i London, helt alene, helt frivillig. Det ble en annerledes og veldig fin opplevelse, og foregikk som følger!

Jeg hadde skrevet litt om det på forhånd, og jeg gledet meg. Jeg hadde egentlig ingen kvaler – dette var en erfaring jeg hadde lyst på. Mange syntes det var rart, eller at det hørtes trist ut, men for meg føltes det helt riktig. Jeg hadde aldri feiret jul på egenhånd før, og dette var en god anledning til å prøve! Jeg er jo en nysgjerrig sjel, så i utgangspunktet har jeg lyst til å oppleve alt som er nytt, hihi. Min individualistiske karakter har jeg jo skrevet om her.

Jeg sto opp klokka ni på julaften, og utenfor vinduet var det sol, for dagslyset kommer jo tidligere noen timer sør for Norge. Jeg iførte meg en juletopp med pepperkakemenn på og satte opp håret i en messy bun, og så var jeg klar for avslapning på høyt nivå.

Første post på programmet var frokost og Tre nøtter til Askepott, selvfølgelig! Jeg hadde filmen med meg fra Norge da vi flyttet til London i september, så planene om å feire jul der lå i bakhodet mitt allerede da, og nå var det tid for å spille den av på laptop’en. Jeg hadde julesnop innen rekkevidde gjennom hele filmen – det hører med.

Etterpå kunne jeg bare kose meg! Jeg leste julehefter (som jeg hadde fått av moren og søsteren min da de var på førjulsbesøk tidligere i desember), så på juleepisoder av gode serier, spilte Maniac mansion (et gammelt dataspill som jeg i ettertid har blitt sittende helt fast i, haha) og spiste klementiner.

Utover ettermiddagen hørte jeg på Radio Nova, for der satt det venner i studioet og lagde stemning i en direktesendt julespesial, og vi sendte hilsener til hverandre over eteren, og jeg fikk ei ønskelåt på lufta. (Denne!)

Jeg tok en rusletur i nabolaget, slik jeg gjerne gjør på julaften, for å få litt luft og litt lys midt på dagen. Ute var det grønt gress og blomster i bedene, og varmt nok til at jeg kunne gå med knestrømper. Så uvant!

Da jeg kom inn igjen, var det tid for å ta en kaffekopp og sette over julegrøten! Den hadde også blitt importert fra Norge i en koffert tidligere på høsten, hoho.

Jeg hadde glemt å kjøpe mandler, så jeg brukte ei valnøtt i stedet. Den var lettere å se, men det gjorde ingenting, ettersom jeg visste at det var jeg som ville få den likevel!

Gjennom hele dagen utvekslet jeg tekstmeldinger med venner hjemme i Norge. Det var litt rart å ikke skulle se dem i jula, så klart, men det er så hyggelig å vite at alle koser seg, rundt omkring i de tusen hjem, på en dag som julaften.

Etter grøten satte jeg på julespillelista mi og gjorde meg fin for kvelden. Det ble julerød vintage-kjole og arvet perlekjede!

Her sitter jeg ved gavehaugen (folk hadde sendt presanger!) med et glass champagne i hånda. Ingen dum situasjon.

Da klokka ble fire i London, var klokka fem hjemme i Norge. Da visste jeg at familien min ville skåle i champagne, for det pleier vi alltid å gjøre, for liksom å ringe inn jula på vår egen måte. Jeg hadde alliert meg med broren min, og rigget meg til i sofaen med glass og skjerm, og skulle være med via Skype! Det var ikke foreldrene mine forberedt på, og ansiksuttrykkene deres da jeg ble båret inn på kjøkkenet var helt ubetalelige. Vi lo og tørket rørte tårer og snakket og skålte, og det var et så fint øyeblikk.

Etterpå kunne jeg fortsette å nyte champagnen – salig er den som har ei flaske helt for seg selv – og beundre julekortene jeg hadde fått. I fjor mottok jeg flere kort enn noensinne, for søsteren min hadde oppfordret venner og familie til å skrive til meg og gitt dem adressen vår i London, uten at jeg visste om det. Utrolig koselig og omtenksomt!

Jeg skypet med Jonasflotte også, for han feiret i Norge med familien sin, og det var selvfølgelig kjempekoselig å se ham og snakke med ham. Vi hadde begge finstasen på og var begge juleglade! Vi savnet hverandre, så klart, men han skulle komme hjem til London i romjula, og vi skulle feire nyttår sammen, så det gikk helt fint.

Nå hadde det mørknet, og utsikten fra leiligheten vår så slik ut.

Etter noen flere juleepisoder og julehefter var det blitt middagstid! Jeg hadde sett fram til dette måltidet i flere dager!

Min vegetariske julemiddag besto av nøttestek med potetstappe, rødvinssaus, broccoli og edamame-bønner, rødkål, hummus og lefse. Jeg drakk øl og juleakevitt til, som seg hør og bør, og til dessert spiste jeg selvfølgelig klassisk britisk Christmas pudding. Omnomnom!

Lefsa og akevitten hadde også funnet veien fra Norge – folk var så snille!

Det sies jo gjerne at folk som feirer jul alene spiser Grandiosa på julaften. Det er sannsynligvis bare en myte? Det finnes i hvert fall ingen grunn til ikke å spise akkurat det man helst vil, synes jeg, selv om man tilfeldigvis er den eneste ved bordet. God mat er en av livets store gleder, og det smaker godt enten man har selskap eller ikke! Om noen faktisk velger å spise Grandiosa på julaften, håper jeg virkelig at det er det aller beste de vet.

Etter middagen var det på tide å angripe gavene! Igjen – folk var så snille! Jeg følte meg så heldig! Jeg var helt alene, men veldig takknemlig for alle de fine menneskene i livet mitt.

Jeg pakket opp og hvinte og la alle gavene utover gulvet og gledet meg over hver og én av dem, og sendte takkemeldinger til alle giverne, og så sjenket jeg opp mer champagne. (På dette tidspunktet var jeg blitt litt fnisete, hihi.)

Det begynte å bli sent, men jeg ville se et par juleepisoder til mens jeg tømte flaska, og jeg avsluttet kvelden i sofaen med ekstra feststemt potetgull fra Waitrose – med smak av sprudlevin og røde bær, og pyntet med gullstjerner! Fint skal det være.

Ute var kveldshimmelen helt klar, og månen var stor, så jeg tuslet ut for å ta et siste bilde.

Jeg pustet dypt i den kjølige lufta og kjente på forventningene som lå som et teppe over omgivelsene – nå hadde britiske barn lagt seg med et smil om munnen, for i morgen var det deres tur til å feire jul! Jeg tenkte gjennom min egen feiring, som hadde vært så hyggelig og så meg fra ende til annen, og kom fram til at den ikke kunne vært stort bedre.

Min jul alene ble altså ganske annerledes og veldig, veldig fin. <3

– – – – –
In other words: I celebrated Christmas all alone last year, and it was totally voluntary and exactly how I wanted it to be. I had chosen to stay behind in London when my boyfriend headed back to Norway to celebrate with his family, because I wanted to experience a Christmas on my own. I filled the entire day with treats and activities, and I had a delicious vegetarian dinner, and I drank a whole bottle of champagne without having to share with anybody, and I Skyped with my family and my boyfriend and exchanged texts with my friends, and I wore a red vintage dress, and I enjoyed myself immensely. It was a very different and very good Christmas.

Et dryss kanel

A Sprinkle of Cinnamon

Kategoriarkiv: Geeky