Denne måneden gikk årets utgave av Oslo vinfestival av stabelen på Aker brygge! Sånt er gøy for den som er litt ekstra glad i vin.

Venner var kommet til byen for å få med seg moroa, og vi åpnet ballet med prosecco og jordbær på hotellrommet deres.

Bobler ved lunsjtider betyr at man har en god lørdag i vente.

Det var strålende sol over Oslofjorden!
Vårt første stopp var Louise, rett ved vannkanten. Der skulle vi delta på Amarone-smaking i Skipperstuen.

Sebastian Bredal presenterte fire forskjellige viner. Et veldig lærerikt og velsmakende arrangement.

Deretter bar det ut på eventyr. Vi hadde billetter til et vintog! Man går sammen i grupper og får bånd rundt håndleddet, og så følger man en «konduktør» fra sted til sted, som på en slags pub til pub-runde. På hvert sted får man lære om og smake på en vin. Gøyalt konsept!

Nå kom det flere venner til, og vi var klare til avgang.

På dette tidspunktet sto sola lavt på himmelen, og ettermiddagslyset var nydelig.

Togets første stopp var Bølgen & Moi, som hadde pyntet lokalene sine med gul enke-ballonger i anledning festivalen!

Der fikk vi servert en rund og god Salmos fra Torres.

Vi fikk også presentert en skikkelig perle fra vinkjelleren. Bare se, ikke røre!

Deretter ruslet vi videre mot et nytt sted, mens siste rest av sol speilet seg i glassrutene rundt oss.

Neste stopp var Sjømagasinet, som serverte en forglemmelig aglianico, men hadde stilig vinflaskevegg.

Etterpå gikk vi til Onda, som ligger i stilige lokaler helt ute i havnebassenget. Vi fikk servert amarone og vellagret italiensk pecorio.
(Her var jeg så opptatt av å spise og drikke og smile at jeg glemte å ta bilder av godsakene – alltid et godt tegn, hoho!)

Det siste stoppet lå inne blant murhusene på baksiden. Vi gikk under lysende pærer og en stadig mørkere himmel…

…til den nyåpnede vinbaren Verité!

Her fikk vi servert champagne. Av selveste Sigurd Wongraven, frontfigur i metalbandet Satyricon. (Vi var flere i følget som likte mørk musikk, så vi ble litt starstruck og måtte få en liten autograf på vinkortet, hihi.) Boblene smakte dessuten riktig bra!

Dette var altså vintogets siste stasjon, men vi bestemte å bli en stund til for å smake på en riesling. Den var skikkelig god.

Helt til slutt gikk vi til Felix, hvor det var vinmesse, og der var det gratis inngang for alle som hadde vært med på vintog.
Vi lot oss ikke be to ganger – jeg benyttet anledningen til å smake på ytterligere tre typer champagne før dørene stengte for kvelden.

Her var klokka blitt åtte, og jeg tok trikken ved Rådhuset og dro videre på bursdagsfest.

Superlørdag! Så mye godt og spennende i glasset!

(Pssst! Forresten: Om du liker å lese om vin, vil du kanskje også like min nye nettside, vinogvegetar.no!)

– – – – –
In other words: The annual Oslo Wine Festival was earlier this month, and I spent a Saturday tasting lots of different wines! Friends of mine came to town for the occasion, and we began by sharing a bottle of prosecco and a carton of strawberries. When you’re drinking bubbly at noon, you know it’s going to be a good day. The festival took place down by the edge of the Oslofjord, and the weather was beautifully sunny. First we went to an amarone tasting, which was very interesting. Then we joined a «wine train», which was kind of like a pub-to-pub; a group of people were given a «conductor» which lead us to four different «stations», different wine bars where we were given one specific wine to taste. So fun! The first place was decorated with Veuve Cliquot balloons for the festival, and we were given a nice Salmos Torres wine, and our guide showed us a real gem from the backroom. Then we walked on in the low, golden light to a different place where the aglianoci wine wasn’t much, but the wall of bottles looked cool. The third place had fun interior design and served an amarone with some Italian cheese, and both were so good that I forgot to photograph them! Lastly, we visited a newly opened wine bar where we were given champagne. By Sigurd Wongraven, who happens to be the front man of the metal band Satyricon. We were several metal heads in our little group, and we were quite start struck, and Wongraven kindly agreed to sign our wine cards. This was the last stop of the wine train, but we decided to stay a while and taste a riesling, which was lovely. Then we attended a wine fair, because the train gave you free access – they didn’t have to tell us twice, and we managed to taste four more champagnes before the doors closed. Then I took a tram into the night, which continued with a birthday party. Such a great Saturday!