Siste fredag før jul sto jeg opp skrekkelig tidlig. Månen hang fortsatt over taket på Oslo S.

Jeg møtte søsteren min, og vi satte oss på toget. Jeg hadde sjokolade og lesestoff i veska, og hun hadde kjøpt kaffe og boller, og toget begynte å tøffe nordover.

Først kjørte vi gjennom søvnige forsteder, og så gjennom snødekte jordbrukslandskap, og så oppover langs Mjøsa. På Hamar kom moren vår ombord, med klemmer og klementiner, og alle tre snakket i munnen på hverandre for å fortelle hva som hadde skjedd siden sist. Så fortsatte toget videre langs det stille vannet, og først da begynte dagen å gry.

Endelig steg sola opp over horisonten, og lyste opp et dalføre fullt av rimfrost, og turistene holdt på å besvime.

Så fulgte en etappe med bratte fjell på begge sider, og frosne fossefall rundt hver sving.

Jeg tok pauser fra sightseeingen og passet på å få i meg noen c-vitaminer underveis.

Vi passerte sjarmerende stasjonsbygg som kunne passet godt inn i en Wes Anderson-film…

…og oppe i høyden var det gnistrende klart og kaldt.

Om ettermiddagen, etter seks og en halv times togtur, var vi framme i Trondheim!

Her skulle vi tilbringe to døgn, og den eneste planen vår var å fylle dagene med førjulskos!

Vi gikk rett til hotellet, Grand Olav, som bød på kongeblå fløyel på rommet og gratis kaffe og pannekaker i lobbyen. Score.

Jeg hadde lyseblå genser, vintage-skjørt og snøflak i ørene, og var skikkelig fornøyd med å være framme.

Vi satte fra oss bagasjen, spiste litt og gikk ut i skumringen for å ta en runde i byen. Den var like fin som den pleier å være – kanskje ekstra fin, faktisk, med snø på bakken og opplyste landemerker.

Nidarosdomen lå skjult bak trær og gatelykter, men var like spektakulær som alltid.

Alle tre hadde vært i Trondheim flere ganger før, så vi hadde ikke noe stort behov for å utforske. Vi hadde besluttet å besøke julemarkedet dagen etter, så denne kvelden bare ruslet vi gatelangs. Da vi snublet over et sted der det jobber en bekjent av mor, stakk vi innom for å ta et glass vin.

Etterpå satte vi kursen tilbake til hotellet, gjennom sjarmerende smug…

..og avsluttet kvelden med rotgull og øl. (Egentlig hadde vi kjøpt ei flaske med sprudlevin, men den var ikke noe god, så det ble pils i vinglass i stedet.)

Dagen etter lå himmelen hvit over de fargerike husene ved Nidelva.

Vi gledet oss over dagslys og fjasete pynt.

Det begynte å snø, og vi krysset brua til Bakklandet, og hele bydelen så selvfølgelig ut som et julekort.

Her hadde vi en hyggelig avtale på Antikvariatet, som jeg hadde fått tips om av en snill bloggleser! Vi skulle treffe noen venner, og dette var et veldig fint sted å ta en kopp og et kakestykke, blant bøker og symaskiner og kirkestoler og alskens gamle greier!

Etterpå gikk vi videre, og lyset begynte å svinne igjen. Ny dag, nye forhold, nytt bilde av Domen.

Nå var det på tide å besøke julemarkedet på torget. Det store juletreet, hestetransporten og lukta av gløgg lovet godt.

Vi tittet på smått og stort og vått og tørt mellom bodene.

Etterpå var vi småkalde og øltørste, så vi fant oss et sted med peis og lokalt julebrygg. Perfekt.

Deretter tittet vi litt i butikker også (i hvert fall noen av oss – undertegnede er jo i ferd med å bli ganske snever på handlefronten, hoho).

Til slutt var det på tide å rusle mot hotellet enda en gang, blant fine bygg og lysslynger…

…og avslutte nok en kveld med beina høyt på hver vår seng. Denne gangen med en musserende vin (som faktisk var god) i glassene, og så en film på skjermen. Hurra for hoteller med gratis utlån i resepsjonen!

Hurra for hotellfrokost også, sånn på generelt grunnlag. God tid og flere retter, takk… Sånn kunne jeg startet enhver morgen.

Den siste dagen ble det sol!

Vi hadde ikke så mange timer til rådighet før vi skulle ta toget sørover igjen, men vi gikk tilbake til Bakklandet. Like fint nå.

Målet vårt var dette sjarmerende stedet…

…og denne spesifikke fristelsen, som den samme bloggleseren hadde anbefalt meg. Takk for gode tips!

Det var like digg som jeg hadde håpet!

Vi drakk opp hele kanna, og utforsket kriker og kroker inne på skydsstationen, og vurderte å ta med oss ei bok fra kurven i hjørnet (i hvert fall jeg).

Så takket vi for oss, og da var sola på vei ned igjen.

Det var ikke bare dagen som gikk mot slutten, men hele oppholdet, og vi hadde rukket alt vi hadde snakket om på forhånd.

Nå var det bare snakk om å hente bagasjen, rusle til stasjonen og sette seg på toget igjen.

Turen tilbake til Tigerstaden var mørk og rolig (særlig fordi at dårlig dekning over fjellet stakk kjepper i hjulene til dem som prøvde å se på håndballfinalen på diverse skjermer). Jeg leste til Kunnskapsprøven, som jeg tok – og besto, puh! – dagen etter, og det var bare ei uke igjen til jul.

Det gjorde godt med et avbrekk da desember var på sitt travleste, og tre frøkner sa seg storfornøyde med utflukten.

Takk for denne gang, Trondheim! Du er flott!

– – – – –
In other words: My mother and my sister and I spent the lest weekend before the holidays in Trondheim, one of the largest cities in Norway, which is six and a half hours north of Oslo by train. The ride there is just beautiful, especially in the winter! The city itself is compact and charming, as you can see. We spent two days just strolling about in the streets, meeting up with friends, having wine and coffee and hot chocolate, plus checking out the Christmas market. It was a very relaxed trip, and the perfect way to rewind when December was at its most hectic. Trondheim is really worth a visit, any time of year!