Kanskje er noen av dere lei av snø og vinter, og jeg skal være ærlig: Det bryr jeg meg ikkeno’ om. Jeg er euforisk etter snøfallet i Paris! Det skjer visst ikke hvert år, så jeg har vært heldig. Da jeg våknet på lørdag, lå et tre centimenter tykt teppe over hele byen. Det har vært snø i lufta et par ganger tidligere, sånn at jeg har kunnet gå ut og lukte og kjenne flakene smelte på kinnene mine, men de har ikke lagt seg på bakken… Nå var det altså tid for ordentlig vinterfølelse, for første gang!

Lyst, lunt og pent overalt. Åh, som jeg elsker snø.

Parisernes reaksjoner har vært både positive og negative. Bilkaoset var et faktum fra begynnelsen, så klart, og det er slitsomt for alle. Det gikk INGEN busser i hele helga, og mange tog ble også forsinket eller innstilt. Metroen gikk heldigvis traust og trofast under bakken, og det er jo bra! En del parisere valgte også å ta beina fatt, med vekslende hell. Om man ikke har passende fottøy, tar det jo ikke lang tid før man blir kald og våt, og mange faller og slår seg fordi de ikke er vant til å gå på glatt underlag. Jeg vil ikke være nedlatende – men det er jo litt søtt, da! Enda søtere er alle barna som løper rundt i ekstase. Mange har aldri opplevd snø før! I helga kunne man se barnefamilier som bygde snømenn i parkene, og glade vennegjenger som kastet snøballer på hverandre, og flørtende par som dyttet snø ned i den andres jakkelommer. Kaféene var fulle av folk som varmet hendene på kakaokopper og hadde roser i kinnene. Det var vinter, rett og slett. Noe så herlig!

Det begynte å snø fredag kveld. Jeg gikk av metroen på Place de la Concorde, for å nyte.

Masse snø i lufta!

Så begynte det å legge seg på den kalde steinen…

…og blåse rundt på bakken i stedet for å forsvinne.

Jeg smilte mot Narnia-lampene og øynet et lite håp.

Det la seg på bilvinduene også, men man så fortsatt et fint speilbilde…

…av pariserhjulet!

Det snødde stadig tettere, og hjulet virvlet flakene med seg rundt.

Obelisken og Eiffeltårnet var med på moroa.

Jeg dro hjemover og krysset fingre og tær for at det ville være hvitt da jeg våknet.

Det var det! Iiiih!

Bakgården var en fin blanding av grønn og hvit, og lanternene hadde fått hatter.

Ved metroen var det også grønt og hvitt, og pikselfiguren virket pigg.

Jeg dro ut på oppdagelsesferd. Hus, hager og skilt hadde fått vinterdrakt.

I Rue de Rivoli lagde varmeanlegget fine mønstre på bakken.

Ved Carousel du Lovre var det fredelig…

…og buen tok seg som vanlig godt ut.

Inne i Jardin des Tuileries var det som om tiden hadde stoppet. Solstolene og stauene frøs.

Denne fyren var misfornøyd med det meste, så det ut til.

Jeg, derimot, var kjempeglad!

Jeg ruslet videre gjennom byen.

På Champ de Mars så jeg flere fine snøkreasjoner.

Og én litt større og mer kjent kreasjon, nå omgitt av hvitt.

Det grønne holdt riktignok stand her også! Rundt kantene sto nemlig de staselige husene med hager og hekker. De virket overrasket, men fornøyde. Blomster og snø er ingen vanlig kombinasjon i Norge!

Nakne trær er vi vant til, da. Naturlig eleganse.

Snø i Paris, mine venner. Hvilken lykke.

– – – – –

In other words: I know some people wish for the winter to get lost, but I don’t care. When the snow finally fell – and stayed on the ground – in Paris this weekend, I was euphoric. The Parisians’ reactions were mixed – the car chaos broke out at one, and there wasn’t one single bus in circulation all weekend, and the trains also had trouble. The metro, on the other hand, ran trustfully and on time underground. Some people chose to get wherever they were going on foot, but few had the appropriate footwear, and many fell because they are not used to walking on icy pavements. On the other hand, I witnessed many laughing children (many of whom had never seen snow before), and families building snowmen, and youths throwing snowballs in the streets, and flirting couples stuffing eachothers’ pockets with snow. Not to mention that the cafés were full of rosy-cheeked people drinking hot chocolate. Winter is wonderful! It started snowing on Friday evening, and I left the metro at Place de la Concorde to watch the snowflakes dance in the light of the Narnia-esque lamp post and the ferris wheel. (Fun fact: In Norwegian they are actually called «Paris wheels»!) I noticed that the snow was beginning to gather on the ground, instead of melting instantly like before. I went to bed I  with my fingers crossed, and when I woke up the next day, the world was white! Oh, and green. That is a rare combination in Norway – most of the green plants die during the fall, but here you even see flowers in the snow. I walked around enjoying the sight of houses, gardens and signs in their winter coat. In Jardin des Tuileries the world was quiet, and the statues seemed cold and miserable – whereas I was ecstatic. I went on to Champs de Mars, where I came across several cute snow creations. There was also one bigger and more famous creation, now surrounded by white. Snow in Paris, people. What a delight.