The chocolate gown

Jeg vil gjerne vise dere en ny vintage-venn! Jeg fant den før sommeren, og det er en pen aftenkjole med farge som god, mørk sjokolade.

The chocolate gownJeg liker slike fotside kjoler i lette stoffer som svisjer rundt føttene! Gjerne med røde lepper og runde retrobriller i solskinnet.

Kjolen har så dyp brunfarge at det er vanskelig å se detaljene godt på bilder, så disse nærbildene er litt lysere.

Foran er kjolen fint fasongsydd, og den har såkalte «cape sleeves» som faller pent fra skuldrene, og det brede båndet kan surres to ganger rundt livet før det knytes.

The chocolate gownBak blir ermene til en kort, halvt gjennomsiktig kappe som skaper en stilig effekt.

The chocolate gownJeg hadde på meg denne kjolen i konfirmasjonen til ei kusine, og det var en så fin familiesammenkomst!

(Disse bildene ble forresten tatt da selskapet var over, så kjolen er litt skrukkete, men det gjør jo ikke noe.)

Etterpå valgte vi å sprette noen bobleflasker og spille kubb.

The chocolate gownJeg fikk låne slipset til Jonasflotte da han ble lei av det, og vi spilte, smilte og skålte til sola gikk ned.

The chocolate gownJeg håper å kunne bruke denne kjolen i mange sammenhenger! Den er veldig behagelig å ha på seg, og jeg synes den er elegant, samtidig som den er litt morsom og annerledes. En fin følgesvenn og et godt kjøp for hundreogfemti kroner på Fretex.

– – – – –
In other words: I just want to show you a new vintage dress! I bought it at the beginning of summer, and it is a pretty gown the colour of good, dark chocolate. Actually, the brown is so deep that the detailing doesn’t show well in pictures, so the close-ups are a bit brighter. As you can see, the dress has delicate cape sleeves falling from the shoulders, and in the front there is a broad belt which goes twice around the waist. In the back, the sleeves create a cape with a nice see-through effect. The skirt is long and the fabric is light, and it makes a lovely swishy sound when I walk! I wore this dress to my cousin’s confirmation, and it was such a lovely family gathering. I had red lips and retro sunglasses – two favourites of mine! (These photos were taken after dinner, by the way, and that’s why the dress is a bit creased, but never mind, right?) When the party was over, we decided to open some bottles of bubbly and play outdoor games. I borrowed my boyfriend’s tie when he felt like taking it off, and we spent the rest of the evening with friendly competition and raised glasses. I hope to wear this dress on many occasions. It is so comfortable, and I think it’s elegant, and at the same time it’s different and fun. It’s a good clothing companion and it was only 15 pounds/20 euros/23 dollars at a local thrift shop.

The fifties floral dress

Kjoletid! La oss se nærmere på en vintage-venn som jeg har glemt å vise frem!

Husker dere fugleparken i Kuala Lumpur? Der var Jonasflotte så snill å knipse noen bilder av denne blomstrete favoritten.

Floral

(Sandaler var for øvrig det eneste aktuelle fottøyet i den malaysiske heten, hoho!)

Jeg fant denne skatten på et lite marked i Bangkok i fjor vinter. Markedet var bortgjemt og støvete og lå inni en gammel jernbanehall. Selgeren var ikke interessert i gamle greier, for vintage har ikke fått den samme oppblomstringen i Thailand som det har her. Jeg betalte dermed en femtilapp for dette praktplagget, i perfekt stand, som trolig er fra femtitallet.

Det fantes ikke prøverom i hallen, så jeg måtte kjøpe kjolen uten å vite om den passet, og med en gnagende visshet om at jeg ikke ville kunne gå tilbake og bytte – det fantes jo tross alt bare én, og man får ikke pengene igjen på slike små markeder. Jeg tok kjolen med til hotellrommet og krysset fingre og tær for at den passet, og det gjorde den heldigvis!

Jeg er egentlig ikke spesielt glad i blomstrete stoff, men denne skjønnheten måtte bli med meg hjem likevel, og den gir meg mye glede.

Kjolen er laget av lett, tettvevd bomull. Den har knapper i ryggen, hele veien ned, og stort skjørt.

Floral

Sømmen i midjen har en liten fordypning foran, såkalt basque-form. Tidstypisk og veldig fint, synes jeg!

Floral

Kjolen er fin å kombinere med den røde ringen min, som jeg fikk i gave da jeg bodde i Irland, og med perler. (I plast, haha!)

Floral

Omgivelsene sto også godt til antrekket! Det var så fint og frodig i parken!

Floral

Dessuten var det intenst varmt og fuktig, så etter å ha tatt disse bildene fulgte vi oppfordringen på et skilt og kjølte oss ned med is.

Floral

Fine kjoler, reiser og is er tre av mine favoritter, altså!

– – – – –
In other words: Frock time! This vintage beauty came home with me from Bangkok, but these photos were taken in the Kuala Lumpur a few months after. I had totally forgotten about them, but I do want to share this delightful dress with ye! I found it at a little market and bought it very cheaply (as the seller didn’t care about old stuff, although it is probably from the fifties and in perfect condition) without trying it on (as there were no dressing rooms). I was so anxious to see if it fit me when I returned to my hotel room, and luckily it did! It is made from light cotton and has buttons all the way down the back, and the front has that classic basque shape waistline. I’m not a fan of florals, normally, but this dress still had to come home with me, and I love it! I wore it with sandals (no other options in the Malasian heat!), with a red ring I was given when I lived in Ireland, and with a pearl bracelet (which is totally plastic, haha.) The surroundings were also a great match – the bird park was beautiful! Not to mention intensely hot and humid, so after snapping these photos my boyfriend and I were encouraged by a sign and cooled down with some popsickles. Sweet treats, travels and pretty dresses are all high up on my list of favourite things!

Encore: Frokostkjolen

Jo, jeg er på ferie, men da passer det bra å finne et innlegg fra den forrige bloggen som jeg vil dele på nytt!

For tre år siden viste jeg frem en kjole som jeg er veldig glad i. Det gjorde jeg i forbindelse med at Jonasflotte og jeg besøkte New York. Vi var der på dette tidspunktet i 2011, for å feire kjærestebursdagen vår. Det er jo samme grunn til at vi nå befinner oss i Skottland, tre år senere!

Jeg husker hvordan det var da vi skulle knipse bildene til dette innlegget. Vi var begge litt pinlig berørt i begynnelsen, men den følelsen forsvant når forbipasserende ga oss hyggelige kommentarer og vitende smil.

Til glede for nye lesere, som man gjerne sier, og forhåpentlig også for gamle.

– – – – –

Frokostkjolen

Da min mor var 22 år gammel, sydde hun en blå og blomstrete kjole til seg selv. Det var i 1980. Kjolen var et eksamensprosjekt på Husflidskolen (hihi!), og oppgaven gikk ut på å lage noe nytt med utgangspunkt i noe gammelt. Min mor fikk et forkle av sin mor, og hun tok symaskinen fatt, og mer enn tredve år senere er resultatet like fint.

I mellomtida er jeg blitt 24 år gammel. Nå passer kjolen til meg.

Den har stort skjørt med små blomster på og blå bord nederst…

Breakfast dress…og skrå søm i overgangen fra livet til skjørtet…

Breakfast dress…og et smalt midjebelte i samme blåblomstrete stoff, som man kan knyte i ryggen…

Breakfast dress…og mange fine, hvite knapper.

Breakfast dressKjolen fikk være med til New York i sommer. Jeg hadde nemlig bestemt at jeg skulle føle meg fin hele ferien igjennom, og jeg føler meg nesten aldri så fin som når jeg har på meg denne! Dessuten hadde jeg en plan for denne kjolen, for at den skulle komme til sin rett.

Jeg sto opp tidlig en morgen og fant frem strykejernet på hotellrommet.

Breakfast dressSå tok jeg på meg søte pulsvanter og leppestift, og så kjøpte jeg frokost i papirpose og kaffe i hvit ta-med-kopp.

Breakfast dressSkjønner dere hvor jeg er på vei? Eller rettere sagt, hvor veien gikk?

Til den glamorøse drømmen på Fifth Avenue!

Breakfast dress
Breakfast dress

Foran fasjonable Tiffany’s, midt på Manhattan, i morgensola. Der var vi fine og glade sammen, kjolen og jeg.

Breakfast dressFor de som ikke har sett klassikeren Breakfast at Tiffany’s med udødelige Audrey Hepburn – åpningsscenen er slik:

Man kan ikke besøke New York første gang uten å spise frokost utenfor Tiffany’s. I hvert fall kunne ikke jeg det!
Heldigvis var Jonasflotte snill nok til å bli med, og til å ta bilder og bære over med meg der jeg svinset rundt og hvinte.

Kjæresten min er omtrent like bra som frokostkjolen er fin. Det sier sitt, synes jeg.

– – – – –

Jeg bruker denne kjolen hver sommer, og den ble med i kofferten til Skottland. Jeg er fortsatt like glad i både kjolen og gutten!

– – – – –

In other words: I am on vacation in Scotland, but that gives me a perfect opportunity to share this three-year-old post again, originally published on my former blog. The summer of 2011 my boyfriend and I went to New York together, to celebrate our anniversary – which is exactly the reason why we are in Scotland at this time, three years after! Anyway, none of us had been to the Big Apple before, and we had a list of things we wanted to do, just because. Mine said, among other things, «have breakfast at Tiffany’s». You’ve seen the legendary film, right? Starring the every enchanting Audrey Hepburn? I’ve invluded the opening scene, which is when we see her having breakfast while admiring the jewellery. I did the same thing one day, and I wore one of my dearest dresses, which was made by my mum – for herself – in 1980. She took one of her mother’s aprons and made it into this beautiful dress with buttons and a belt and a light, summery feel. I think it’s gorgeous, and I love wearing something that my mum has made with her own two hands and a sewing machine. Something with history and personality. For me it was the perfect thing to wear for a fun reenactment of the film scene! My boyfriend was so understanding and kind when he took these photos, with passers-by smiling knowingly at us. He’s the best, just like this dress. Now they are both in Scotland with me!

The Pondarosa dress

Husker dere Bonanza? Som liten tilbragte jeg mang en rolig lørdagsformiddag foran TV’en sammen med den barske familien Cartwright. De bor på farmen Pondarosa, og jeg tror at om jeg hadde vokst opp der, ville klesskapet mitt vært fullt av lange, landlige kjoler.

Jeg endte altså opp med en likevel, som ble med meg hjem til Oslo! Den har både ruter, blomster, blonder og belte, og den er vintage, og jeg betalte fem euro (!) for den på et rufsete friperie i Paris.

CIMG8236
CIMG8239

Disse bildene er tatt i Paris, noen dager før jeg flyttet, og dagen før jeg var hos frisøren. Med andre ord er både omgivelsene og håret litt annerledes nå, men jeg ville vise frem kjolen likevel!

Er den ikke morsom?

– – – – –

In other words: Who remembers Bonanza? The Cartwright family had all sorts of challenges knocking on their door at the farm Pondarosa. If I had grown up there, I would have had this dress in my closet. Now I do, even if I didn’t. It’s vintage, but it only cost me five euros at a thrift shop in Paris. I’m going to miss the friperies! These photos were taken a few days before I moved back to Oslo (I took the dress with me of course), and the day before I went to the hairdresser’s. My surroundings and my ‘do are a little different now, but I still wanted to share this dress with ye! Isn’t it fun?