Det er 13. januar, og i følge den norske tradisjonen er 20. juledag den definitive slutten på jula. Jeg har pakket bort det lille jeg hadde av dekor i leiligheten min, men jeg rakk aldri å vise frem Paris-pynten før jul – jeg var for opptatt med eksamener og sånt. Da tar jeg det nå, for å markere slutten på en ordentlig måte!
Er du klar? Dette er et billedtungt innlegg, altså. Finn en julesang å nynne på, så tar vi en siste titt.
Jeg liker julelys langs gatene. Dette er en gate i nabolaget mitt, og andre så for eksempel slik ut.
Den mest brukte grantypen heter visst «Nordmann»!
Pariserne var ikke redde for å pynte dem på utradisjonelt vis…
…eller for å gi dem grelle farger.
Blått skulle vise seg å være en gjenganger. Jeg er egentlig ingen tilhenger av denne kitchy typen pynt, men det er i det minste annerledes, haha. Har ikke sett så mye sånt i Norge:
Noen valgte mer nøytrale lys, og brukte dem til å pakke inn trær med…
…eller til å sette sløyfe på hele BHV og la båndet slynge seg bortover bygget.
De har ingen skikkelig nissetradisjon i Frankrike, tror jeg. Jeg liker de norske husnissene, som er mer naturlige og mer uforutsigbare enn Coca Cola-nissen! I Paris dukket det opp noen nisser hist og her, med det var stort sett ekle representanter for den amerikansierte versjonen. En butikk som selger skandinavisk design prøvde seg på en slags mellomting.
Mange tegnet småharry greier på vinduene sine. På den andre siden av denne uteserveringen var det bilde av en svært lettkledd nissejente, som sannsynligvis bare oppfylte en spesifikk type ønsker.
En butikk ved universitetet veide opp, for de satte opp en postkasse hvor barn kunne legge brev!
Såh. Nå kommer alvoret. Det er nemlig to stormagasiner i Paris som hvert år konkurrerer om å lage de flotteste juleutstillingene. Disse to eksklusive varehusene – Galeries Lafayette og Printemps – har begge lange tradisjoner og nærmest ubegrensede midler, og de ligger rett ved siden av hverandre! De jobber i månedsvis, bak lukkede dører og sammen med store navn, for så å avsløre utstillingene omtrent på samme tid. Resultatet er ofte overdådig. Jeg har bare fått med meg to førjulstider i Paris, men dette er virkelig spektakulære saker!
Først: Se for deg at alt blinker og begever seg, samt at skjulte høyttalere spiller musikk som hører til. Det ligger mye arbeid i detaljene! Dessuten må du ta på deg votter, for det er mange vinduer å se på!
Vi begynner med å ta en titt på Galeries Lafayette. Årets samarbeidspartner: Louis Vuitton.
Denne utstillingen var uventet og interessant. Psykedeliske farger, speil, korps og dyr.
Sært, sant? Ikke utpreget julete, men morsomt. I noen vinduer var det også ball-scener, hvor dyr og mennesker danset sammen. Her kan man trekke paralleller til konkurrentens utstilling, som vi snart skal se. Kanskje en av de ansatte drakk seg full og forsnakket seg?
Nå rusler vi noen hundre meter bortover, og titter inn i vinduene hos Printemps. Denne utstillingen slo mer an hos tilskuerne, så vi må være tålmodige for å komme helt borttil.
Årets samarbeidspartner: Dior. Nok en mote-gigant, med andre ord.
Dette var en mer klassisk, publikumsvennlig utstilling med dans, tivoli, ballonger og feminine farger.
Her sto det mange mennesker, både barn og voksne, som drømte seg bort i de fine scenene. Et veldig stemningsfull og tidsriktig tema! Printemps hadde dessuten lys og luftballonger på fasaden sin.
Det var lignende pynt hos konkurrenten også, men da jeg var her for å utforske disse utstillingene, fungerte ikke lysene på utsiden av Galeries Lafayette. Altså så bygget ut som vanlig, og det var jo kjedelig i sammenligning! Minupoeng, må vite.
Så, dere. Da Galeries Lafayette var i ferd med å blekne ved siden av Printemps, rundet jeg et hjørne på vei tilbake mot metroen. Der var det nok en vegg med uttillingsvinduer, med et tema til! Enda godt at jeg oppdaget dem, for det var ikke et hvilket som helst tema: Disney-tema.
Hei, Snøhvit! Perfekte epler skal du holde deg unna.
Kjære Tornerose, hvor har du kjøpt den kjolen? Digger dragen, forresten!
Uttrykket «Belle of the Ball» har vel aldri passet bedre enn i Skjønnheten og udyret.
Sleng ned lokkene, Rapunzel! Får jeg hilse på Pascal?
Askepott, jeg tror du bør skynde deg hjem.
Her ble jeg stående lenge og beundre kjolene, bøkene og de andre detaljene. Denne delen av utstillingene ble min definitive favoritt. Jeg tror nok at Galeries Lafayette har jobbet tett med Disneyland for å gjøre disse vinduene så fine. Og så, på innsiden av døra, sto plutselig gresskarvognen og tok pusten fra en.
Den var stor nok til at man kunne sette seg inn i den! For en drøm!
Som om ikke dette var nok, har Galeries Lafayette en årlig avtale med Swarovski, som skaffer juletre til hovedrommet med kuppelen. Det var enormt og overveldende, så klart.
For en måte å slå tilbake på, Galeries Lafayette! Dere utropes herved som julevinner 2012, for å ha mot til å lage noe uventet og samtidig gjøre stas på den fine koblingen mellom julefeiring og Disney-klassikere. Gratulerer! Jeg gleder meg allerede til å se hva disse to stormagasinene finner på i 2013.
Da jeg fløy hjem, var denne pynten det siste jeg så på flyplassen. En storby-snøkule!
Jeg har vært i mange forskjellige byer og land før jul, og det føles alltid forskjellig. Pynt og tradisjoner er så spennende! Lurer på hvor jeg knipser pyntebilder i 2013?
Nå er det ett år til neste gang, folkens! Vel overstått!
– – – – – –
In other words: The Norwegian Christmas traditions dictate that on the 20th day of Christmas – which is today – it is officially over. I take the opportunity to publish the photos of the Parisian decorations which I never found the time to share before Christmas, as I was too busy with my exams. This is a heavy post, but I invite you to hum your favourite Christmas tune and have a look. The streets were often hung with lights, which I like a lot. There were a lot of spruce trees, and the most commond kind was called «Nordmann», which means «Norwegian» in Norwegian! Some had striking colours – blue seemed to be a popular choice of lighting, too, although I must say I’m not a fan. I prefer the more neutral bulbs, and the big bow was certainly to my taste! Also, I like the natural and unpredictable Norwegian Nisse, which differs from the American Santa Claus. In Paris there weren’t many santas, but I saw a few American ones. One shop near my university put up a box where children could leave their letters for Father Christmas! Now, let’s turn to serious matters. There are two department stores who compete each year to see which one of them can make the most spectacular Christmas window decorations. Printemps and Galeries Lafayette have an almost unlimited budget and cooperate with different designers. They work on their windows in secret for months, and then unveil them at arund the same time. This year the two themes were very different! Galeries Lafayette is presented first, and their partner was Louis Vuitton. They went with a psychedelic display of neutral colours, cheerleaders and marching bands, mirrors and animals. Unexpected and interesting, yet not very christmassy. Next up was Printemps, which teamed up with Dior to create a more whimsical and feminine display with ballroom dancing, balloons, dresses and carousels. This was the most popular of the two themes. Very pretty and in vogue! However, Galeries Lafayette had an ace up their sleeve. I turned a corner, and there was another row of windows, with Disney decorations! That tipped the scale in their favour. They were so beautiful and detailed, and by the door your coud see a life-sized version of Cinderella’s carriage hich took my breath away. Not to mention that the gigantic Swarowski tree was a treat. All in all, Galeries Lafayette was my favourite – they dared to do something unexpected, but they also honoured the lovely link between Christmas and the Disney classics. When I left Paris to go home for Christmas, the last thing I saw was this big city snow globe. I have visited many cities and countries before Christmas, and I love seeing the different decorations. I wonder where I’ll be taking snaps next year?
I forrige uke tok Jonasflotte og jeg en tur til Bjørvika, for vi hadde ikke vært der siden i fjor sommer.
Vi satte oss ved vannkanten nedenfor Operaen og tittet på rosa bygg og grønnhodede ender.
Jeg var svært fornøydmed forholdene, og jeg hadde runde retrobriller og rød prikkekjole.
Etterpå gikk vi videre langs vannet…
…for å drikke iskaffe hos Evita på Sørenga.
Etter noen timer ved vannet var det tid for å stikke hjem og spise middag. Etterpå måtte vi ut igjen, for vi ville ikke at dagen skulle ta slutt!
Rosévin, takk. Med dyprosa farge og gjenspeilinger i.
Den perfekte avslutningen på den første skikkelig varme og solfylte vårdagen!
Slik satt vi til sola gikk ned over byen.
Så gikk noen videre ut på bar, men vi ruslet hjem, forbi skumringshus med fine spir.
Flere nydelige dager fulgte, med sommervarme og massevis av blomster, men det kommer vi tilbake til!
